Foto:Forsvaret

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

Side 8 av 14 FrsteFrste ... 678910 ... SisteSiste
Viser resultatene 281 til 320 av 529

Trd: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

  1. #281
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Pancho Villa-ekspedisjonen

    Pancho Villa-ekspedisjonen og general Pershing.

    Mexico har vrt herjet av revolusjon og perioder med borgerkrig siden 1910. Etter ha tapt kampen om makten har den revolusjonre Pancho Villa rettet sin vrede mot USA, som hjalp motstanderne hans. I januar drepte styrkene hans 16 sivile amerikanere i Mexico, og i mars krysset de grensen og gjorde et raid hvor ti amerikanske sivile og tte soldater ble drept.

    verstkommanderende i syd, general Frederick Funston, fr tillatelse fra president Wilson til sende en straffeekspedisjon, og brigadegeneral John J Pershing blir utpekt til lede denne. Han fr med seg fire regimenter kavaleri og to regimenter infanteri, stttet av lett hesteartilleri.



    Felttoget er n over, og Pershing (bildet) ble for en mned siden utnevnt til generalmajor. Vi skal hre mye mer om ham siden. En av hans undergitte, fenrik George S Patton, skaffet seg ogs kamperfaring den 14 mai, da han ledet US Armys frste motoriserte raid med tre biler og 15 soldater. Patton bandt tre dde opprrere til panseret p bilen sin da han etterp kjrte for rapportere til general Pershing, og skal ha skret tre hakk i skjeftet p revolveren(!)

    Pershings styrker mislyktes i finne Pancho Villa, men fikk nyttig kamperfaring. Store styrker ble i etterkant mobilisert for patruljere grensen mot Mexico, og fra juni av falt hovedansvaret for dette p US National Guard. Totalt 140 000 soldater ble rotert gjennom denne tjenesten frem til april 1917, og betydningen er beskrevet slik:
    Between June 1916 and April 1917 the guard received intensive field training. Units from different states were sometimes grouped into large provisional units. Not only did the men become more proficient, but many officers gained invaluable experience commanding large formations. At the same time the guard was receiving badly needed equipment and supplies. The great call-up transformed the national guard into a much more effective fighting force, for it was as close as the United States came to the large-scale military maneuvers in which European armies traditionally engaged.
    Dette var gjort mulig gjennom National Defence Act of 1916, vedtatt 3 juni. Vedtaket kte rlig trening for US National Guard til 15 dager rlig, og ga presidenten fullmakt til mobilisere hele styrken til fderal tjeneste, ogs utenfor USAs grenser, noe som tidligere ikke hadde vrt mulig.

    En annen konsekvens av loven var at 375 fly skulle anskaffes til Aviation Division, US Signal Corps. Reserve Officer Training Corps (ROTC) etableres ogs med dette.

    Alle disse tiltakene skal snart bevise sin viktighet.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Mexican_Revolution
    https://en.wikipedia.org/wiki/Pancho_Villa_Expedition
    https://en.wikipedia.org/wiki/John_J...lla_and_Mexico
    https://en.wikipedia.org/wiki/Frederick_Funston
    https://en.wikipedia.org/wiki/Nation...se_Act_of_1916
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  2. Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

  3. #282
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    7.362
    Pondusfaktor
    49

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Oswald Bolcke

    De som har hrt om luftkrigen under frste verdenskrig teker som regel p den Rde Baron og ridderaktige kamper p himmelen over skyttergravene. Den rde Baron selv, Manfred von Ricthofen, nevne alltid sin mentor Bolcke eller, som han ofte betegnes som; den store Blcke

    Navn:		oswald.jpg
Visninger:	1233
Strrelse:	21,2 KB

    Frste verdenskrig var krigen foran noen hvor man forsto teknologiens muligheter og tok disse i bruk, spesielt innenfor luftdomenet er dette tydelig. Derfor ble frste verdenskrig en hel liste over frste gang noe ble gjort. Og selv om det kan skrives langt flere bker enn det som har blitt gjort om de fleste av disse temaene er Bolckes bidrag viktig fordi han bde s og klarte utvikle enkel teser for hvordan man kunne vinne kampen i lufta. Videre var han en pioner i benytte tidlig varsling ved at han fikk frontobservatrer melde per telefon til han om fiendtlig aktivitet s han kunne komme seg p vingene f enda fler nedskytninger.

    Her er hans lresetninger https://en.wikipedia.org/wiki/Dicta_Boelcke
    Solid soldatfornuft og fokus p samhandling.

    Bolcke startet soldatkarrieren i sambandet men, ble overfrt til flytroppene p sommeren i 1914, han tjenestegjorde i samme avdeling som sin eldre bror, disse fikk s stor suksess at Oswald ble overfrt til en annen frontflyger avdeling. Hovedoppgaven var spedeopdrag i tosetere men, hans dyktighet frte han bak spakene i en Fokker E1 i 1915. Snart hoper seierne seg opp og han blir flygeress mot slutten av 1915. Innimellom dette redder han en liten gutt fra drukne.

    I 1916 blir Bolcke, sammen med Max Immelmann, som frste flygere tildelt Pour le Mrite, Prysens hyeste militre utmerkelse, for 12 nedskutte fientlige fly. Sommeren etter dr Immelmann i kamp og Bolckeblir stende igjen som det mestscorende esset. De vestallierte har n bedre fly men, Bolcke srger for vre best og holde seg over egne linjer s han fortsatt kan vinne. Han deltar i kampene over Verdun, i det som er den frste strre operasjonen mellom kampfly.

    Men Keiser Wilhlm beordrer han bort fra flygning*, valget er kontorjobb eller en turne i midtsten. Han gjr begge deler, hans Dikcta blir spredt, han innhenter andre piloters erfaringer under sine beordrede reiser og alt dette blir puttet inn i den nye organisasjonen som heter Luftstreitkrfte. Egne jagerflyavdelinger blir opprettet, blant dem det som skal bli Jagdstafel 2.
    Nr Bolcke tar denne avdelingen i kamp fr Tyskerne p nytt ett overtak, Bolcke drar ut etter frokost for skyte ned fiendtlige flyog kommer tilbake til lunchog en ettermiddag i instruere nye elever.


    I dag 28.10.1916 drar han ut med to vingmenn, Manfred von Richthofen og Erwin Bhme, i en kaotisk kamp kolliderer Bolcke og Bme. Bolcke gjr en ndlanding men dr p stedet fordi han ikke har p seg hjelm og ikke har ftt festet setebeltet.

    Blcke blir 25 r, med 40 seiere og en luftkrig som er endret, i stor grad takket vre han. Ikke ett lite ettermle for en astmatisk skolenerd.


    *Flygning og kamp var nesten like farlig i datidens fly, en av tre tyske piloter styrtet under sin utdannelse, mange av disse dde.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  4. #283
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Presidentvalg

    I dag er det presidentvalg i USA.

    For det republikanske partiet stiller Charles Evans Hughes, hyestrettsdommer og tidligere guvernr i New York. Han blir ogs stttet av det progressive partiet, stiftet av tidligere president Theodore Roosevelt. Han frer en svrt aktiv valgkampanje, men mangler karisma til begeistre folk. Han kritiserer presidentens nytralitetspolitikk, selv om stemningen i folket definitivt er mot deltagelse i krigen.

    For demokratene stiller sittende president Woodrow Wilson. Den tidligere professoren ved Princeton ble valgt i 1912 primrt p grunn av en splittelse hos republikanerne, og har ftt til en lang rekke lovendringer i lpet av sin frste periode. Han er imidlertid ogs mot involvere USA i krigen, og en av hans valgkampsmottoer er "He kept us out of war".

    Navn:		Screen-shot-2010-10-12-at-6.08.29-AM1.png
Visninger:	1209
Strrelse:	129,9 KB

    De frste avisene som kommer ut dagen etterp proklamerer Hughes som vinner, men etter fintelling viser det seg likevel at Wilson fr fortsette som president. Flertallet er imidlertid knapt - han fr 277 av valgmannsstemmene, mens Hughes fr 245. Wilson hadde faktisk en plan, dersom republikanerne vant, straks utnevne Hughes til utenriksminister, og deretter sammen med visepresident Thomas Marshall g av, slik at Hughes kunne begynne sitt virke som president straks*.

    Navn:		94726-004-DD5926CD.jpg
Visninger:	1200
Strrelse:	15,7 KB

    Den 28 presidenten i USA, Woodrow Wilson.

    Taperen Hughes blir senere hyesterettsjustitiarius, og den som innsetter president Roosevelt i sitt embete i 1933, 1937 og 1941.


    https://global.britannica.com/event/...ection-of-1916
    https://en.wikipedia.org/wiki/Charles_Evans_Hughes
    https://en.wikipedia.org/wiki/Progre..._States,_1912)
    http://www.biography.com/people/wood...272#early-life
    http://www.history.com/topics/us-pre...woodrow-wilson

    (*: Jeg tviler p at Obama har samme plan hundre r etter, men det er en annen sak...)
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  5. #284
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Et gryende opprr

    I dag holder den russiske politikeren Pavel Miljukov en flammende tale i Riksdumaen (den russiske nasjonalforsamlingen). Han beskylder sittende statsminister Boris Vladimirovitsj Strmer for hyforrderi, og krever hans avgang. I talen gjentar han flere ganger frasen - "Er det dumhet, eller er det forrderi". Statsministeren er innsatt av Tsaren, s dette er ogs et angrep p denne.

    Navn:		Pavel_Milyukov_2.jpg
Visninger:	1167
Strrelse:	48,8 KB

    Pavel Nikolajevitsj Miljukov, leder for det liberale Kadettpartiet, som blant annet gr inn for avskaffe tsarveldet til fordel for et konstitusjonelt monarki.

    Statsminister Strmer krever at Tsar Nikolaj II m opplse dumaen, i stedet er det han selv som kommer til mtte g 19 november.


    https://no.wikipedia.org/wiki/Pavel_Miljukov
    https://www.idunn.no/nof/2009/02/art13
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  6. #285
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    18. november 1916: Somme

    Ved Somme har de britiske og franske styrkene stanget mot den tyske tredjelinja siden oktober, i stadig forverret vr. Siden oktober har fokus for britene grovt sett ligget mellom Thiepval i vest og Morval i st, i det som ble kjent som slagene om Ancre-hydene og Transloy-hydene. Kampene i dette omrdet har pgtt siden tidlig oktober, og da som en umiddelbar fortsettelse av den tredje generaloffensiven: Slaget om Flers-Courcelette. Fremgangen gr imidlertid sakte, bde innbitt tysk motstand og mye regn skaper betydelige vanskeligheter for britene. I midten av oktober trekker kavaleriet seg ut, og forbereder overvintring, og med dem drar ogs hpet om et gjennombrudd. Igjen sitter infanteriet i kalde og vte skyttergraver. Innen 11. november vil all fremgang mellom Thiepval og Morval ha stanset, og slagene om Ancre-hydene og Transloy-hydene er over. Piffen ser ut til g ut av slaget ved Somme.

    Mot slutten av oktober fikk man imidlertid et vrskifte, og vret ser ut til forbedres. Britene yner en mulighet, og planer legges for en aller siste offensiv. Ansvaret for offensiven faller p Goughs Reserve Army, som n dpes om til Fifth Army. Gjennom harde kamper har man omsider lykkes ta Thiepval-hydene (se tidligere innlegg). Igjen str lendet lengre nord, ved elven Ancre - terreng som skulle tas 1. juli, men som fremdeles er p tyske hender. I denne elvedalen - beskyttet av egne stillinger i det hyereliggende lendet p andre siden av elven - har tyskerne n begynt forberede seg p vinteren. Britene vurderer at de neppe er forberedt p et angrep, og hper at et overraskende angrep her vil gi resultater. Haig har ogs andre motivasjoner for nske en siste offensiv - Chantilly-konferansen, hvor de allierte skal bli enige om strategien for 1917, er ikke langt unna, og Haigs hp er at en vellykket offensiv n vil blidgjre franskmennene og sette britene i et bedre lys til denne konferansen. Om ihvertfall Beaumont Hamel - landsbyen som skulle erobres 1. juli blant annet ved hjelp av en massiv mine - og Serre, et annet ml som skulle tas 1. juli kan vre i britiske hender innen Chantilly-konferansen, s vil prestisjen i det ikke vre til kimse av. Forhpentligvis kan svel politikere hjemme som allierte i vest og st beroliges av det.

    Dermed forberedes en ny offensiv, i samme omrdet som 5 mneder tidligere. Igjen skal det detoneres en enorm mine under Hawthorn Ridge ved Beaumont Hamel, og igjen skal britisk infanteri rykke frem mot tyske stillinger ved Beaumont Hamel og Serre, i det som senere blir kjent som slaget om Ancre.


    Britisk kavaleri ved Ancre

    Den forberedende beskytningen innledes i starten av november, og varer i 7 dager. Den 13. november 1916 innledes selve angrepet. Minen under Hawthorne Ridge settes av, og britisk infanteri kjemper seg fremover gjennom gjrma, stttet av stridsvogner. Til tross for overraskelsesmomentet er tysk motstand intens, og det britiske angrepet ved Serre mislykkes. Ved Beaumont Hamel gr imidlertid angrepet bedre. Kampene skal fortsette utover mot 17. november, og britene klarer i lpet av denne perioden sikre Beaumont Hamel, og Schwaben-stillingen.


    Britisk infanteri i Ancre-dalen, november 1916

    Et aller siste angrep planlegges morgenen den 18. november 1916, mot Grandcourt like ved Ancre-elven. Soldatene som skal gjennomfre angrepet kl 6 om morgenen vkner til rets frste snfall - ikke et lystig tegn. Britiske forsk sls tilbake flere steder, men gradvis klarer man presse seg fremover. Etterhvert klarer man ogs kjempe seg fremover til Grandcourt. S er det imidlertid stans, og britene holdes i sjakk av tyske maskingevr i ytterligere tre dager.

    Dermed er slaget om Ancre over - og med det ogs slaget om Somme. Videre fremrykning lar seg rett og slett ikke gjre, og den britiske hrledelsen m dermed erkjenne at man n har kommet s langt man kan hpe. Slaget har pgtt i over 5 mneder, siden 1. juli 1916, og har pfrt samlede tap p over 1 000 000 soldater. De allierte har mistet til sammen ca 620 000 soldater, mens tyskerne har mistet mellom 430 - 500 000 soldater. Britene har lykkes presse tyskerne et stykke tilbake - men Bapaume, det opprinnelige mlet, er fremdeles p tyske hender, og gjennombruddet man hpet p ble aldri realisert.


    Slaget om Somme, fra juli til november 1916

    For den britiske hren blir slaget om Somme et dramatisk vendepunkt. Vel har de deltatt i offensive operasjoner tidligere, og ogs til dels hatt ansvaret for slike selv, men da p en langt mindre skala. Somme-offensiven er den frste virkelig store offensiven britene har gjennomfrt. Og: For frste gang har britene vrt i frersetet, rett og slett fordi franskmennene er altfor utmattet som flge av prvelsene ved Verdun til kunne ta den strste rollen i Somme-offensiven.

    Den britiske hren kom til Somme-offensiven i stor grad bestende av ferske rekrutter med minimalt av opptrening. "Regulars" er i mindretall - det er New Army og Territorials som utgjr hovedtyngden, og disse har svrt begrenset erfaring, fra den enkelte menig og langt oppover i gradene. For disse ble slaget om Somme en dramatisk ilddp, mot en langt bedre trent og mer erfaren tysk motstander. Den britiske hren fikk seg da ogs en svrt blodig nese nr slaget ble innledet 1. juli 1916, en dag som fremdeles regnes som den verste i den britiske hrens historie. Etter dette har britene gjennom fem mneder gradvis kjempet seg frem hvor det gikk, og prvelsene har vrt store.

    Ogs for tyskerne har imidlertid operasjonen vrt hard. Tyskernes tyngdepunkt sommeren 1916 l ved Verdun, og selv om deres stillinger ved Somme var godt forberedt, er det utfordrende hndtere en egen offensiv ved Verdun samtidig som den britiske storoffensiven ved Somme skal stanses. Flere ganger har situasjonen sett desperat ut, men hver gang har man p ett eller annet vis klart stanse de britiske forskene p bryte gjennom. Innsatsen har imidlertid hatt en pris, og tapene har vrt store. Og p en mte er den tyske hrens store styrke ogs en svakhet - s langt i krigen har den tyske hren vrt den klart best trente og mest erfarne hren, noe de tyske soldatene da ogs har vrt bevisst p i kamp mot sine motstandere. 1916 har imidlertid vrt ret hvor krigen virkelig har sltt over til utmattelseskrigfring, og selv om tyskerne gjennomgende tar frre tap enn sine motstandere bde p offensiven og defensiven, s kjenner tyskerne tapene i strre grad. Srlig gjelder dette i forhold til britene - de britiske tapene har i stor grad vrt relativt uerfarne rekrutter, mens tyskerne har mistet erfarne soldater, underoffiserer og offiserer. De britiske soldatene er lettere erstatte, og hren som organisasjon har tilegnet seg betydelig kunnskap om operasjoner p et hyere niv den hittil aldri har hatt. Fortsetter dette, vil forskjellene i kvalitet mellom de ulike styrkene gradvis jevnes ut.



    Tyskerne har tatt konsekvensen av dette. I lpet av hstmnedene 1916 gjr britiske rekognoseringsfly flere observasjoner et godt stykke bak linja av betydelige konstruksjonsarbeid. Tyskerne er i ferd med bygge en ny forsvarslinje - tyskerne kaller den Siegfried-stellung, britene vil etterhvert kalle den Hindenburg-linja - som forsvaret i Vest skal fres videre fra. Dette innebrer at Noyon-bulen elimineres, og et betydelig antall tyske divisjoner fristilles. Det innebrer ogs at betydelige landomrder - herunder Bapaume, som styrkene har kjempet s innbitt om - vil oppgis til de allierte. Det skjer imidlertid ikke enda. S lenge konstruksjonen ikke er ferdig, m de fremste linjene fortsatt holdes. Enn s lenge m soldatene p de ulike sidene holde stand i skyttergravene de n sitter i.

    Mens kampene ebber ut ved Somme, fortsetter kampene ved Verdun - og de skal vi hre mer om senere. Samtidig mtes allierte ledere i Paris den 15. november for diskutere strategi for 1917. Joffre er klar p hva mlet m vre: Nye offensiver av samme art som 1916-offensiven, men i strre grad, og med mer kraft. Tiden er kort til den 6. desember 1916, nr de allierte igjen mtes ved Chantilly for bli enige om den endelige strategien. Srlig en person har betydelige ambisjoner for 1917 - Robert Nivelle.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_the_Somme
    vrige kilder:
    Lyn McDonald: Somme
    Christoffer Duffy: Through German eyes
    Peter Hart: Somme Success
    Sist endret av Bestefar; 18-11-16 kl 19:16
    Beidh a l leo

  7. #286
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    7.362
    Pondusfaktor
    49

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Romania

    Kampene i Romania gr fremover, men ting tar tid. Sentralmaktene kommer til vinne men, per n ser det ikke ut som om det blir fr etter vinteren.
    Da blir det naturlig se etter mter endre dette p, for oppn seier m sentralmaktene ha lokal overlegenhet av forsyninger.
    Forsyninger kan ikke fraktes p veier, det m skje p bter eller ved bruk av Jernbane.

    Et punkt som sperrer dette er Turnu Sverin, den som eier dette har kontroll p bde Donau og nrliggende Jernbane. Generalstaben gir oppdraget til en Oberst Picht som med sin bataljon skal sl seg gjennom Rumenske linjer og ta kontroll over Turnu Sverin.

    De slr seg gjennom Rumenernes linjer p kvelden den 20. November og har p morgenen den 22. forsynt seg med fersk brd i Landsbyen Strehaia.

    Det som er litt spesielt er oppbyggingen av Pichts enhet.
    Han har sin infanteribataljon p 4 kompanier, for gi denne mobilitet har man undergitt han hele divisjonens lastebilstyrke.
    For gi mobil ildkraft har man gitt ham to mobile Luftvernkanoner, kjent som BAK(Ballon Abwher Kanone).
    Siden det er kavalerister i staben har de sendt med en liten kavaleriavdeling, som stort sett er en klamp om foten da de ikke klarer holde flge med motorkolonnen
    Med er ogs Bataljonstaben og 12 Mg/08, med store mengder ammunisjon.

    En nyskapende ting som er sendt med er en radioavdeling fra hyere hold, som gir avdelingen evne til melde til hyere enhet nr den har ndd sitt ml. Kommer tilbake til dette.

    Navn:		77mm_bakl27krupp_8.jpg
Visninger:	1100
Strrelse:	97,5 KB
    BAK 7.7 cm Luftvernkanon p Daimler Platformwagen (Tyskerne brukte cm som ml p sine kanoner, ikke mm slik som vi gjr i dag, og har lrt av franskmennene.) Antagelig ganske lik som kanonene til Picht.

    Navn:		vdfm1i.jpg
Visninger:	1102
Strrelse:	41,2 KB
    Daimler 2.5 ton lastebil.

    Ekspedisjonens eskapader blir fulgt i denne trden de neste dagene.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  8. #287
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    7.362
    Pondusfaktor
    49

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Gruppe Picht.

    I gr og i dag har de vrt i trefninger med mindre Rumenske enheter.

    I gr kunne Radioavdelingen hekte seg p telefonlinjer de fant langs veien for overvke trafikken mellom Rumenske enheter.
    Blant annet finner de ut at en Rumensk kavaleriavdeling melder "ingen fiendtlige enheter i vr teig".

    Dette er noe helt nytt, man har motorisert en infanteriavdeling, ikke s nyskapende men man har gjort sjansespillet det er sende dem inn bak fiendens linjer. Men det helt nye er Radioen.

    Ved krigens begynnelse hadde alle de krigfrende noen felttelefoner, disse utviklet seg kvalitativt og spesielt kvantitativt utover i krigen. Radio var helt nyutviklet, den frste radiosendingen ble gjort i 1895, s disse l som regel p armeniv. Tannenberg ble delvis vunnet ved avlytte Russiske radioer.
    Men radio viser seg unnvrlig, i denne massekrigen hvor telefonlinjene brytes p vestfronten og avstandene overstiger kapasitet p stfronten.
    Alle de krigfrende utvikler mer mobile radiostasjoner, det er en slik Funkwagen som er sendt med Picht.


    Bilde fra 1917, av en hestetrukket Funkwagen med mannskaper som trr generator for strm.
    Pichts menn, har ikke ftt utlevert hjelmer og radioen er nok p en lastebil, ellers er nok det meste ganske likt.

    Radio operatrene er en del av sambandstroppene som igjen er underlagt pionertroppene. Siden radio er s avansert og telefon er s enkelt er det en smal sak for sambandsavdelingen koble seg p telefonlinjer og avlytte disse*.

    S ganske nytenkende, motorisert infanteri med radio og generisk ELINT. Men Picht opplever ogs problemet med overordnede som bryter inn i og prver pvirke hans beslutninger, fordi de har tilgang til samband. Sikkert ikke s veldig gy for en offiser med 20 rs erfaring p kompani- og bataljonsniv, s kan ledelsen ha s mye krigsakademi de bare orker.

    Navn:		Bild%u00252B146-1970-009-59.JPG
Visninger:	1066
Strrelse:	92,6 KB
    Feltlinjemann.

    *Det er tydelig at de ogs kan forst Rumensk men, har ikke funnet ut om det var en del av planen.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  9. #288
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    7.362
    Pondusfaktor
    49

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    24.11. Turnu Severin

    Navn:		ru04n8.jpg
Visninger:	1043
Strrelse:	35,5 KB

    Gruppe Picht har n kommet frem til Turnu Severin og gravd stillinger utenfor bygningene, ved siden av skyte en del sivilister som har stilt seg til motverge (Etter fast Tysk kutyme.).
    Ett lite problem er at radioen ikke fungerer helt etter planen, man f sendt, men ikke mottatt, og da er det ingen mulighet for vite om meldingene er mottatt i andre enden.
    Man har meldt sin ankomst og at striden blir hardere, hyere enhet sender bayerske sykkelavdelinger etter.

    Picht har beordret grave stillinger utenfor bebyggelsen, noe som skal vise seg som ett godt valg nr rumensk artilleri skyter seg inn p disse.

    Rumenerne angriper i mindre grupper uten den helt store planen, noe som kan stoppes med bataljonens mitraljser.

    Av og til ker angrepne i styrke da er BAK-bilene av stor verdi, mobiliteten gjr at de kan holde seg i skjul og dekning bak flere bygninger fr de kan smette ut og avgi presis flatbaneild med stor treffsikkerhet. Sledes fr man strre uttelling for den begrensede mengden granater man medbringer.
    Litt p samme mte som Stridsvogner kan brukes i dag under urbane operasjoner.
    Navn:		s4m7ao.jpg
Visninger:	1038
Strrelse:	89,7 KB
    Turnu Severin i dag

    De tyske stillingene holder og sent p kvelden kommer de frste bayerske syklistene med ammunisjon.

    Navn:		7.7cm.KFlak.Kp.Daimler.jm.jpg
Visninger:	1049
Strrelse:	73,5 KB
    BAK-bil avbildet som om den er i stilling.

    Ved krigens utbrudd hadde flere land lastebilmonterte flatbanekanoner for kunne skyte ned fiendtlige observasjonsballonger*, naturligvis var det tyske navnet Ballonabwherkanone, senere skulle dette endres til Flugabwherkanone (FLAK) nr det i strre grad ble fly man kjempet mot.
    I 1916 var disse 7,7 cm kanonene fortsatt verdifulle mot fly, senere skulle de bli litt utdaterte i den rollen men, 7.7 cm var fortsatt et velfungerende flatbanevpen mot bakkeml. 7.7 cm kanonen hadde samme lp som divisjonskanonen i de fleste tyske divisjonene.
    Om ett rs tid skal denne typen biler f en viktig rolle i Frankrike.


    *De frste slike kanonene ble brukt under den Fransk-Tyske krig i 1870-71.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  10. #289
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    7.362
    Pondusfaktor
    49

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Turnu Severin

    Navn:		2jg42lw.jpg
Visninger:	1022
Strrelse:	32,0 KB
    Kartet viser Gruppe Pichts Marsjrettning.

    Falkenhayn hadde kommet seg ned til Filiasu hvorfra Picht satte i marsj den 20.

    etter 3 dager var de fremme ved Turnu Severin og, etter ha klart holde byen, frem til den 25. har de n klart falle sperrestillingen ved det som heter "Iron Gates"* p kartet i ryggen. Rumenerne trekker seg n ut i uorden langs fjellsidene mot nord og etterlater alt sitt tunge skyts, og ikke minst kan sperrestillingen fjernes og sterrikske avdelinger kan marsjere inn p samme tid som bulgarerne kan sende forsyninger og tropper over Donau.


    Gruppen har s langt 16 falne av en styrke p 850, mot rundt 600 rumenere fra en hel divisjon.
    Hvilket faller inn i den generelle opplevelsen av at rumenerne skuslet bort hver eneste mulighet til gjre det bra, de sprengte ingen av broene langs jernbanen. Det holdt hardt for tyskerne ogs, uten sykkeltroppene og deres medbragte lastebiler med ammunisjon, hadde de ikke klart holde Turnu Severin.

    Navn:		Jernporten.jpg
Visninger:	1019
Strrelse:	311,0 KB
    Bildet av i dag viser med all tydelighet hvorfor det svartmarkerte omrdet hadde stor betydning for forsvaret av det srstre Romania. med bratte fjellskrenter og Donau p nedsiden med jernbane passerende forbi. sterikerne stod ved Operasjonens begynnelse ved Orsova.

    Navn:		Roell-1912_Karte_der_Rumnischen_Eisenbahnen.jpg
Visninger:	1019
Strrelse:	747,7 KB

    Lengst til Venstre kan man se Turnu Severin i dette gamle bildet over Rumensk Jernbane, utgitt i Tyskland, 1917.
    Denne jerbanen gr rett st inn i landet og kontrollerer man denne, kontrollerer man ogs alle forsyningslinjer Rumenerne mtte ha til alle sine fronter.
    Stjlet fra: https://commons.wikimedia.org/wiki/F...isenbahnen.jpg
    Der kan man Zoome seg inn.

    Tidligere innlegg om felttoget i Romania har tatt for seg hendelse som fr en setning i strre historieverk, Kaptein Picht og hans menn, er ikke nevnt noen steder annet en spesialiserte amerikanske bker som tar for seg Blitzkrieg og dens rtter, i tillegg til en avdelingsbok utgitt i 1929, under navnet Sturmtrupe Picht**, skrevet av NK bataljon, Bellin. Det er sikkert nevnt i Falkenhayns publikasjoner mens, den tyske hrs arkiver gikk tapt under andre verdenskrig.

    Men denne operasjonen er noe helt spesielt, mobil radiobruk, meget enkel EK-bruk p bataljonsniv, mobilt artilleri, motorisert infanteri. Alt dette i samme avdeling, som bryter inn i fiendens bakre omrder og benytter sin mobilitet til fullstendig sl bena under en viktig del av Romanias forsvar. 9 arme under Falkenhayn kan n marsjere over Vulkanpasset og rett ned til nye forsyninger, sterrikerne kan ved hjelp av Jernbanen rykke inn i innlandet og Mackensen kan nesten uhindret g over Donau.

    Picht skal lede sin avdeling i flere uker innover i Romania, stadig i bevegelse og stadig i kamp. Picht selv sluttet som soldat i ved demobiliseringen i 1918, han var uten krigsakademiet og det var ikke plass til han i den nye tyske hren.
    Navn:		IMG_20161126_011120.jpg
Visninger:	1023
Strrelse:	48,2 KB
    Picht

    *Eiserne tr p herrefolksprket, Jernporten p Norsk.https://no.wikipedia.org/wiki/Jernporten
    ** Den het ikke Sturmtruppe i 1916, men stormtroppenes populrkulturelle status var s stort att alt het noe med Sturm i mellomkrigstiden. SturmAbteilung er det mest beryktede, men allerede under frste verdenskrig tok dette av med Sturmpanzerwagen. Bildet av Picht er tatt derifra.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  11. #290
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    23. november 1916

    23. november 1916. Kampene ved Somme er i ferd med ebbe ut. Det er imidlertid fremdeles jobb gjre, ikke minst for RFC, som er hardt presset. Krigslykken har snudd siden tyskerne kte sitt fokus ved Somme, og ble utstyrt med sine nye Albatros-jagere. Denne dagen har kaptein John Andrews, lederen av A-flight i 24. Squadron, ftt i oppdrag fly en offensiv patrulje for dekke en fotorekognoseringspatrulje. Skvadronen er imidlertid i manko mtp piloter, og for fylle opp de fire plassene fr kaptein Andrews derfor med seg skvadronssjefen, Major Lanoe Hawker (VC), p patruljen.


    Major Lanoe Hawker

    Hawker er en dyktig og erfaren pilot, og er ogs svrt innovativ - han har blant annet ftt fastmontert Lewis-gevrene som brukes i DH2-flyene og som ellers stod p roterbar lavett, og har ogs utviklet strre trommemagasin til disse. Han fikk Victoria-korset i juli 1915, og har vrt sjef for 24. squadron - britenes frste rene jagerskvadron - siden februar 1916. Han er n britenes ledende ess, men som skvadronssjef har han egentlig forbud mot fly. Dette velger imidlertid Hawker se bort fra, og kl 13.00 den 23. november 1916 tar A-flight av, med kurs mot Bapaume. Patruljen bestr av fire Airco DH2, og skal etter planen forsterkes av ytterligere to jagere kl 14.00.

    Patruljen klatrer gradvis mot Bapaume, og rundt kl 13.50 har de ndd ca 11 000 fot, idet de krysser de tyske frontlinjene. I dette yeblikk oppdager patruljen to tyske fly, p ca 6 000 fot. Kaptein Andrews angriper:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Kaptein John Andrews
    I attacked two Hostile Aircraft (HA) just North East of Bapaume and drove them East when I observed two strong patrols of HA Scouts above me. I was about to abandon the pursuit when a DH" Scout Major Hawker, dived past me and continued to pursue.
    Andrews skjnner at de muligens har gtt i en felle - det er en av tyskernes favorittaktikker la enslige fly fly lavt, dekket av flere jagere lengre oppe. Slik kan de lokke uforsiktige britiske jagere ned lavt, for s angripe dem ovenfra. Andrews har oppdaget dette - men Hawker fortsetter alts jakten. Kanskje har han ikke oppdaget fellen, kanskje har han bestemt seg for angripe likevel - mottoet hans har alltid vrt "Attack everything!". Resultatet lar ikke vente p seg:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Kaptein John Andrews
    We were at once attacked by the HA, one of which dived on to Major Hawker's tail. I drove him off firing about 25 round at close range. My engine was immediately shot through from behind and I was obliged to try and regain our lines. When on the lines another DH2 came diving past me from our side and drove the HA off my tail. I last saw Major Hawker at about 3,000 feet near Bapaume, fighting with HA apparently quite under control but going down.
    Piloten som kom til Andrew's unnsetning var Lt. Saundby, fra en annen flight:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Lt. Saundby
    We were dived on be a patrol of seven or eight Walfischs. One followed by another, dived on me. I spiralled two or three times and the HA zoomed off. THen I saw patrol leader being attacked by Walfisch and went to his assistance, diving on to the HA's tail. I emptied three-quarters double drum into him at about 20 yars range. He suddenly wobbled and dived so steeply with engine on that I could not follow him, although I dived up to 130mph. I flattened out and looked round but could see no other DH2s and the HA appeared to have moved away East, where they remained for the rest of the patrol. I turned to see if patrol leader was all right and saw him go down and land at the French landing ground behind Guillemont. I continued the patrol defensively, alone untiltwo other DH2s joined me at 2.30 pm.
    Andrews har med nd og neppe klart ndlande p alliert side av fronten. Major Hawker er imidlertid fremdeles i kamp over de tyske linjene. Som en svrt erfaren og dyktig pilot br Hawker ha gode sjanser i en en-mot-en-duell. Motstanderen er imidlertid heller ingen nybegynner: Mot seg har Major Hawker Manfred von Richthofen, i en Albatros D.II.



    Med sin Albatros har von Richthofen store fordelen. Albatrossen er raskere, klatrer bedre - og er mye bedre bevpnet, med to beltematede maskingevr mot DH"ens ene magasinmatede Lewis-gevr. DH2en har imidlertid en trangere svingradius, og dette prver Hawker utnytte til sin fordel.

    Sitat Opprinnelig skrevet av Manfred von Richthofen
    So we circled round and round like madmen after one another at an altitude of about 10,000 feet. First we circled twenty times to the left, and then thirty times to the right. Each tried to get behind and above the other. Soon I discovered that I was not meeting a befinner. He had not the slightest intention to break off the fight. He was travelling in a box that turned beautifully. However, my packing case was better at climbing than his. But I succeeded at last in getting above and beyond my English waltzing partner. When we had got down to about 6,000 feet without having achieved anything in particular, my opponent ought to have discovered that it was time for him to take his leave. The wind was favourable to me, for it drove us more and more towards the German position. At last we were above Bapaume, about half a mile behind the German front. The gallant fellow was full of pluck, and when we had got down to 3,000 ft he merrily waved to me as if he would sa, "Well, how do you do?"
    The cirlces which we made round one another were so narrow that their diameter was probably no more than 250 or 300ft. I had time to take a good look at my opponent. I looked down into his carriage and could see every movement of his head. If he had not had his cap on I would have notived what kind of face he was making. My Englishman was a good sportsman, but by and by the thing bevame a little too hot for him. He had to deccide whether he would land on German ground or whether he would fly back to the English lines. Of course, he tried the latter after having endeavoured in vain to escape me by loopings and such tricks. At that time his first bullets were flying around me, for so far neither of us had been able to do any shooting. When he had come down to about 300ft he tried to escape by flying in a zigzag course, which makes it difficult for an observer on the ground to shoot. That was my most favourable moment. I followed him at an altitude of from 250ft to 150ft, firing all the time. The Englishman could not help falling. But the jamming of my gun nearly robbed me of my success. My opponent fell shot through the head 150ft behind our line.
    Britenes har dermed mistet sitt fremste ess til tyskernes "stigende stjerne". Hendelsen er et dystert varsel om tidene som skal komme.


    Illustrasjon av duellen mellom Richthofen og Hawker
    Beidh a l leo

  12. #291
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    6. desember 1916

    6. desember 1916 mtes toppledelsen i de allierte styrkene ved hovedkvarteret til den franske generalstaben i Chantilly. Som i fjor skal de allierte enes om strategi for neste r. Konferansen finner sted mens det hersker en relativ ro ved Vestfronten - kampene ved Somme har ebbet ut, og ogs ved Verdun er det relativ ro. Ved Verdun er imidlertid stillstanden midlertidig - den franske motoffensiven har riktignok tatt pause siden tidlig november, men franskmennene er oppildnet etter ha gjenerobret fort Douaumont og fort Vaux, og hper p kunne fortsette motoffensiven i lpet av desember.

    N er det imidlertid strategien for 1917 som skal fastsettes, og igjen legges det opp til store offensiver. Strategien som foresls for 1917 er pfallende lik som da de allierte mttes for et r siden, nr strategien for 1916 ble lagt. Hendelsene s langt kunne kanskje lagt en demper p optimismen. Franskmennene er likevel optimistiske. De franske styrkene har riktignok vrt gjennom et brutalt r, men er endelig p offensiven. Og i den franske hren er det endring i emning - tlmodigheten med Joffre, som har ledet de franske styrkene siden krigens start, er i ferd med renne ut, og nyere krefter er i ferd med overta. Man kunne kanskje forvente at Ptain var en kandidat for overta, etter ha utvist sterkt lederskap ved Verdun - men det er andre kandidater som har rykket foran i ken. Robert Nivelle, som for tiden leder motoffensiven ved Verdun, har gjort seg bemerket og er n favoritt til overta. Nivelle har, som gammel artillerioffiser, lagt mye energi i perfeksjonere artilleriteknikker i sine operasjoner ved Verdun, og da srlig ildvalsen. N mener han ha funnet "oppskriften" p suksess - en oppskrift som kan settes i verk p en enda strre skala, i form av en massiv offensiv som endelig skal sikre franskmennene gjennombrudd p Vestfronten. Dette er han heller ikke for beskjeden til dele med andre, og optimismen stiger. 1917 kan bli ret hvor franskmennene endelig bryter linjene og beseirer tyskerne p Vestfronten.
    Beidh a l leo

  13. #292
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    27. desember 1916

    Ved Verdun fortsetter kampene, selv om vinteren n har kommet. Gjennom hele november og starten av desember har det vrt rolig, mens franskmennene samler krefter for gjenoppta sin motoffensiv mot tyskerne. Mlet er gjenerobre terrenget som har gtt tapt siden februar 1916.



    15. desember er forberedelsene ferdige, og franskmennene gjenopptar sin offensiv. For franskmennene blir dette kjent som det andre offensive slaget om Verdun. Franskmennene har satt av 4 divisjoner til angrepet, og 4 i reserve. Offensiven er planlagt av Petain og Nivelle, og skal ledes av Charles Mangin.


    Kl 10.00 den 15. desember innledes angrepet, etter en seks dager lang forbekjempning hvor over 1 000 000 granater har blitt avfyrt mot de tyske stillingene. Nr infanteriet klatrer over kanten p skyttergravene, har de ikke bare en, men to ildvalser foran seg. Lengre bak blir den tyske andre linja beskutt kontinuerlig, for forhindre tyskerne fra forsterke.
    Mot dette klarer ikke tyskerne holde stand, og franskmennene lykkes i sin fremrykning. Snart inntar franskmennene Vacherauville, Louvemont, og Cote du Poivre (Pepper hill), som hadde gtt tapt i februar. Innen 17. desember har franskmennene ftt etablert en ny linje fra Bezonvaux til Cote du Poivre, foran fort Douaumont og fort Vaux. De har dermed ikke klart erobre alt av det tapte terrenget – hele vestbredden med Le Mort Homme og store deler av stbredden er fremdeles p tyskernes hender - men det mest dominerende lendet har de klart sikre seg.


    Franskmennenes motoffensiv 15.-18. desember 1916

    Med det er slaget om Verdun over. Slaget har pgtt siden februar – nesten ett r – og er dermed det lengste under krigen. Slaget har ogs vrt blant de mest brutale s langt i krigen – den franske hren har tatt tap i strrelsesorden 315 000 – 542 000, mens tyskerne har mistet mellom 281 og 434 000 soldater. Lidelsene m ogs kunne sies ha vrt strre enn det kun rene tapstall kan formidle – frontlinjene har vrt svrt tette, og i motsetning til andre steder ved fronten har styrkene vrt tvunget til opprettholde full bemanning i de fremste linjene. Det betyr at soldatene ved Verdun over 9 mneder har levd under nrmest konstant artilleribeskytning i tettpakkede frontlinjer. Franskmennene har imidlertid ikke latt seg knekke. Langt unna har det likevel ikke vrt – og uten britenes hjelp ved Somme og russernes hjelp i form av Brusilov-offensiven er det vanskelig vite hvordan utfallet kunne ha blitt.


    Slaget om Verdun - fra februar til desember 1916

    Verdun setter varige spor hos de deltagende styrkene. Slaget er det frste eksempelet p at utmattelse er definert som strategi for en offensiv, og belastningen for soldatene har vrt hard For tyskerne er dette begrenset til femte arme, som deltok. For franskmennene er virkningen fordelt over nesten hele hren, siden franskmennene konstant har rullert inn avdelinger til Verdun, for fordele belastningen.


    Verdun kommer ogs til f en markert effekt p den franske hrledelsen. Nr krigen er over er det srlig fortenes utholdenhet - da srlig fort Vaux - som vil bli husket, og dette kommer til sette dype spor. Fra nrmest ha forkastet fort og befestninger som militrt verdilst kommer franskmennene etter krigen til dreie seg mer og mot befestninger - og fr andre verdenskrig starter kommer franskmennene til ha konstruert omfattende forsvarsverk mot den tyske grensa, i hp om gjenta suksessen ved fort Vaux.

    I desember 1916 er imidlertid fokus andre steder.
    Tlmodigheten til den gamle hrledelsen er slutt, og Joffres dager som verstkommanderende er talte. Den 27. desember 1916 blir han selv limogert" (stasjonert ved Limoges, borte fra fronten – som er skjebnen som venter franske offiserer som ikke leverer som forventet). Slaget gir ogs grobunn for nye helter – de Castelnau og Foch er i grad nrmest til Joffres stilling. Ogs Petain ville vrt en naturlig arvtager, srlig i lys av hans innsats i forsvaret av Verdun. Ny verstkommanderende for de franske styrkene blir imidlertid Robert Nivelle, som sammen med Charles Mangin har sttt for motoffensiven ved Verdun. Det er disse som har presset tyskerne tilbake forbi fort Douaumont igjen (riktignok etter at tyskerne har svekket egne linjer ved sende store mengder artilleri og styrker til Somme). Hpet til franskmennene er n at disse skal klare bruke de samme metodene p en strre skala, og sl den tyske hren i et avgjrende slag s tidlig som mulig i 1917. Nivelle er bevisst p forventningene, og gjr det han kan for nre opp under dem. Nr han drar for overta kommandoen sent i desember 1916 er budskapet hans til det franske folk klart:


    We have the formula…the experience is conclusive. Our method has proved itself. Victory is certain, I give you my assurance"

    Robert Nivelle
    Sist endret av Bestefar; 28-12-16 kl 14:31
    Beidh a l leo

  14. #293
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Oppsummering 1916

    Nr 1916 gr mot slutten er situasjonen ved de ulike fronter like fastlst som i 1915, til tross for at mye har skjedd i lpet av ret. Flere av krigens strste slag har blitt utkjempet, og bde tyskerne og franskmennene har ftt nye verstkommanderende. Krigens frste - og eneste - strre sjslag har ogs blitt utkjempet.

    Vestfronten har vrt preget av to store offensiver gjennom ret: Verdun, som ble innledet i februar, og Somme, som ble innledet i juli. Selv om begge slagene skal f stor betydning for den videre krigfringen, har ingen klart lse situasjonen ved Vestfronten, som hpet av planleggerne.

    Hpet for Verdun-offensiven var erobre hydene st for Verdun, for p den mten true Verdun, slik at franskmennene ble tvunget til angripe de sterke tyske stillingene. Som tyskerne hadde erfart hsten 1915 pfrte den type slag franskmennene langt hyere tap enn tyskerne, og ved true et s viktig ml som Verdun kunne man dermed tvinge franskmennene til pfre seg selv strre tap enn de kunne klare bre - og dermed tvinge dem ut av krigen.
    Selv om offensiven gikk veldig bra innledningsvis, utviklet operasjonen seg til en hengemyr i lpet av vrmnedene 1916. Selv om tyskerne gjennom hele operasjonen lyktes i pfre franskmennene strre tap enn de selv ble pfrt hadde tyskerne frre menn miste - og kunne i lengden ikke opprettholde en slik offensiv, srlig s lenge de sentrale hydene st for Meuse forble p franske hender.

    Somme var opprinnelig ment som en felles fransk-britisk offensiv, men utviklingen ved Verdun frte til at britene i strre og strre grad overtok frersetet for offensiven. For britene er slaget en viktig milepl - det er frste gang britene inntar en slik rolle ved Vestfronten, og frste gang noensinne at den britiske hren kjemper i s store forband. Hpet var bryte gjennom ved Bapaume, og rulle opp den tyske fronten nordover. Slagets frste dag ble imidlertid en katastrofe for britene. Angrepet ble sltt tilbake med enorme tap over nesten hele fronten - kun i de sndre sektorene opplevde man noen form for fremgang. I stedet for et gjennombrudd, fikk man fire lange mneder hvor det ble kjempet om hver meter, frem til offensiven endelig kjrte seg fast i november.

    Den britiske hren som gikk til angrep ved Somme var i stor grad utrente styrker - Regulars-avdelingene var i mindretall, det var frst og fremst New Army og TA som dominerte. Srpreget ved New Army var de skalte "pals"-bataljonene, bataljoner som ble satt sammen av mannskaper fra samme byer, ofte samme yrkesgrupper og arbeidsgivere. Kamerater som kjente hverandre, og som n skulle sloss sammen. Det man ikke hadde sett for seg, var de resultater en offensiv som Somme ville medfre. Landsbyer i England har mistet nesten hele generasjoner av unge menn, i de store byene finnes nabostrk hvor nrmest hvert hus har mistet en av sine. Fra 1916 av oppgis hpet om holde Pals-bataljonene samlet - fra n av sendes nye rekrutter der det er behov, uavhengig av hvor og med hvem de ble rekruttert.

    Slaget har likevel ogs hatt en utjevnende effekt. Nr den britiske hren gikk til angrep 1. juli 1916 var det ikke tvil om at de gikk til angrep mot en fiende som var langt bedre trent og mer kapabel enn de selv var. Over hstmnedene har britene hstet verdifull erfaring gjennom slaget, og tyskerne har - selv om de har tatt frre tap enn britene - mistet store mengder godt trente soldater, som vanskelig lar seg erstatte.
    Slaget har ogs stor betydning fordi stridsvogner for frste gang ble introdusert - og disse kommer fra n av til spille en stadig strre rolle ved Vestfronten.


    Kart som viser kampene gjennom 1915-1916. Merk den skalte Noyon-bulen, bulen i fronten som gr ca fra Arras og ned til Chemin des Dames

    Ved stfronten har ogs russerne demonstrert at enda ikke har knukket ryggen helt, selv etter de ydmykende nederlagene i 1915. Brusilov-offensiven tok sterrikerne p senga, og oppndde betydelig fremgang. Suksessen lot seg imidlertid ikke opprettholde nr Evert skulle overta, og de nye taktikkene Brusilov har tatt til orde for oppgis, til fordel for de gamle metoder.
    Russerne har ogs ftt en ny alliert, i form av Romania, men disse har mtt et kontant tysk svar ved Mackensen og Falkenhayn, og det ser ikke lyst ut for 1917.

    I midtsten har britene gtt p et sviende nederlag ved Kut, etter ha overstrukket styrkene sine i forsket p n Baghdad. Opprinnelig var mlet kun sikre oljekildene ved kysten, men etter det som m vre et av historiens klareste eksempler p mission creep, har Baghdad i realiteten seilet opp som et ml for britene - srlig siden Kut er det andre nederlaget p rad mot tyrkerne. En ny styrke er n satt av for gjenerobre Kut, og deretter g mot Baghdad.

    1916 har ogs vrt ret hvor luftstyrke endelig har blitt et reelt begrep. Alle sidene har n ftt ynene opp for den viktige rollen fly har for militre operasjoner - da frst og fremst i form av rekognosering og ildledelse, selv om man ogs bedriver bombing. Som en konsekvens av dette blir det stadig viktigere holde luftrommet pent for egne fly, og nekte fienden bruke det. Lsningen har vrt egne jagerflyavdelinger, i stadig strre forband, og i lpet av 1916 har vi sett tyskerne samle sine jagerfly i skalte Jastas (Jagdstaffels). For frste gang har vi sett egne luftoperasjoner med det ml for ye etablere luftherredmme. Fra n av kommer luftkampene til bli strre og strre i omfang, en utvikling som srlig favoriserer "taktikere" som Manfred von Richthofen, i motsetning til "individualistene" som Albert Ball, Georges Guynemer etc.
    Den teknologiske utviklingen har ogs skutt fart - og denne kommer til fortsette med tiltagende tempo gjennom 1917. I dette ret kommer mange av de mest ikoniske jagerflytypene til se dagens lys.



    Nr 1916 gr mot slutten, legges ogs planene for neste r. Erfaringene fra 1916 preger strategien for 1917, men de ulike sidene har trukket ulike konklusjoner basert p disse.

    Tyskerne har p sin side besluttet etablere en sterk linje bak Noyon-bulen, og dermed oppgi denne. Arbeidet startet allerede i oktober, og tyskerne planlegger trekke seg ut tidlig i 1917. Dette vil innebre en betydelig forkorting av fronten, og vil tillate tyskerne bygge opp en strre reserve. Samtidig vil forhpentligvis de sterkere stillingene bidra til demme opp for britiske og franske offensiver. Dersom tyskerne lykkes med dette, og samtidig klarer sl ut russerne i lpet av 1917, vil tyskerne kunne bygge seg opp lokal overlegenhet ved utvalgte deler av fronten. Den nye linjen blir av tyskerne kalt Siegfried-stellung - mens de allierte etterhvert kommer til kjenne den som Hindenburg-linja.

    De allierte er p sin side fast bestemt p nye offensiver. I 1916 var det britene som satt i frersetet. Haig har derfor et hp om f gjennomslag for sine nsker: En offensiv i nord, ved Ypres, hvor britene har vrt lst inne i en utsatt stilling i lavereliggende lende siden 1915. Mlet er bde f britene ut av denne situasjonen, og f erobret viktige byer langs den engelske kanal, som tyskerne bruker som ubthavner.

    Franskmennene har imidlertid andre planer - oppildnet av Robert Nivelles operasjoner ved Verdun, nsker de besrge en egen offensiv ved Vestfronten som skal knekke tyskerne en gang for alle. Franskmennene nsker angripe hydedraget Chemin des Dames ved elven Aisne, og i Champagne, hvor Nivelle forventer kunne bryte gjennom de tyske stillingene i lpet av 48 timer. Som et ledd i denne planen skal britene sttte med et angrep mot Arras. Her skal de igjen bryne seg p Vimy-hydedraget, hvor franskmennene ble stanset av tyskerne i 1915.

    Robert Nivelle er i vinden, og er srlig begavet med evnen til innsmigre seg hos politikerne - ogs de britiske. Det er derfor Nivelle som fr gjennomslag for sine nsker, og i 1917 er det derfor Nivelles plan som skal settes i verk. Franskmennene er dermed tilbake i frersetet, med en ny verstkommanderende - som lover bde hren og det franske folket raske gjennombrudd, endelig seier - og f tap. Etter nesten et helt r med ubeskrivelige lidelser ved Verdun, hvor bde hren og befolkningen har blitt tynt til bristepunktet, er dette et kjrkomment budskap. Fallhyden er imidlertid ogs betydelig - skulle planen sl feil, og offensiven utvikle seg til en ny utmattelseskamp, er det vanskelig si hvor mye mer den franske hren egentlig tler.


    Kart over den kommende allierte offensiven. Noyon-bulen er markert med stiplet linje - merk tyskernes nye linjer, den skalte Hindenburg-linja.
    Beidh a l leo

  15. #294
    Oversersjant
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    2.040
    Pondusfaktor
    22

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Tyske sabotasjeoperasjoner i nytrale land under frste verdenskrig
    Historien om Otto von Rosen, Walter von Rautenfels og Anton Dilger

    I januar 1917 ble den svenske adelsmannen Otto von Rosen arrestert i Karasjok. Von Rosen som bl.a var olympisk pistolskytter hadde forlatt Sverige for g i tysk tjeneste. Noe som dessverre kjennetegnet von Rosen-slekten. Noen av hans efterkommere var fremtredende nazister p 30-40-tallet. En av dem giftet seg sgar med Hermann Gring. Men det var en digresjon.

    ovrosen



    Sammen med to andre ble Otto von Rosen arrestert av lensmannen i Karasjok som mistenkelige personer og sendt til Kristiania for nrmere avhr der. Bagasjen deres ble ogs konfiskert. Efter 3 ukers avhr ble de sluppet ut og utvist til Sverige. S pnet man, efter noen mneder, koffertene deres og fant store mengder sabotasjeutstyr; Sprengstoff, termittbomber og, ikke minst, biologiske stridsmidler som anthrax/miltbrann og kolerabakterier i ampuller skjult i sukkerbiter, tyfusbakterier i buljong og ampuller med curare - pilegift fra Amazonas. Politiets efterforskningsmetoder har heldigvis gjort monumentale fremskritt siden den gang.

    I bokser merket kjtt fant man kaliumklorat, et ikke srlig kraftig sprengstoff, men svrt anvendbart da det fr forskjellige egenskaper avhengig av hvilket tilsetningsstoff man bruker.

    tysk sab



    Tysk kaliumklorat-brannbombe kamuflert som blekkhus (Britisk M.I.5-illustrasjon).

    sabutstyr1



    Skrtobakk, sigarett og rd fargestift av merket 'Johan Faber' inneholdende silikonkarbidpulver i parafinvoks, et slipemiddel som ogs benyttes i sabotasjeoperasjoner. En sabotasjeteknikk som for vrig ble videreutviklet av SOE og OSS under krigen og som ogs er beskrevet i militre sabotasjehndbker av nyere dato. Til hyre en sukkerbit infisert med kolerabakterier.

    termittbomber



    To termittbomber. (En blanding av aluminiumspulver og jernoksyd som brenner med en temperatur p rundt 2.700 grader C.) Brannbomben til venstre ser ut til vre laget av tynt blikk. Plassert riktig vil dette fre til at brennende og flytende termitt enten smelter seg igjennom tynt metall eller legger seg i bevegelige deler og rett og slett sveiser disse fast. Som rent brannstiftelsesmiddel finnes det bedre alternativer, som brannbomben til hyre. Denne ser ut til best av en magnesiumshylse fylt med termitt, ikke ulik de brannbombene som ble benyttet med deleggende effekt over tyske og engelske byer under krigen.

    Eftersom von Rosen slapp unna s fikk vi ikke vite nyaktig hvordan han opererte, selv om han efterlot seg spor. At von Rosen var en tffing som deltok i svrt krevende operasjoner p russisk territorium, er det ingen tvil om, men hans OPSEC derimot, hadde forbedringspotensiale. Dagboken hans, som beskriver aktivitetene hans, ble funnet og srlig et dagboknotat alarmerte norske mydigheter

    Tyfus og miltbrand i Norra Finnland, hvorfra tyfusen spredte sig over til Alten, om tilfeldig eller gjennom raiden (reinflokkene) fra Finland i markedstiden for oss umulig avgjre.

    Det siste er srlig skremmende da tyfus ikke angriper dyr men kun mennesker. Med datidens medisinske ekspertise og mangel p antibiotika, kunne man regne med en ddelighet p 30-40%.
    Det samme gjelder kolera som ogs kun smitter mennesker, med en ddelighet p opptil 50%.
    Miltbrannbakteriene var beregnet p hester og reinsdyr, men mennsker infisert med anthrax kunne regne med en ddelighet p rundt 20% hvis kun huden ble infisert. Ble sporene inhalert s ville utsiktene vre svrt, svrt mye drligere.
    Tre meget gode valg nr det gjelder biologiske vpen.

    von Rosen opererte imidlertid ikke alene. Han var en del av et tysk sabotasjenettverk som i tillegg til Norge ogs omfattet USA, Syd Amerika, Romania og Spania.

    En av lederne for den europeiske delen av nettverket, den tyske diplomaten baron von Rautenfels, ble tatt av norsk politi med koffertene fulle av sabotasjeutstyr som sprengstoff skjult i kull og tidsblyanter og utvist fra landet senere p ret.

    wvrautenfels



    kull



    Tysk sabotasjemateriell TNT skjult i kullbit.

    tidsblyant



    Tyske tidsblyanter. (Britisk M.I.5-illustrasjon).

    En annen av de sentrale personene i dette nettverket var den tysk-amerikanske legen Anton Dilger, hvis far for vrig hadde blitt tildelt Medal of Honor under amerikanske borgerkrigen. Han flyttet i ung alder fra USA til Tyskland hvor han studerte medisin. Under 1. verdenskrig ble han rekruttert av den tyske efterretningstjenesten og sendt tilbake til USA for etablerte et hemmelig laboratorium hvor han fremstilte anthrax/miltbrann og snive, en smittsom og ddelig sykdom som srlig angriper hovdyr, men som ogs kan smitte mennesker. Hans hovedml var imidlertid hester og muldyr som skulle sendes til fronten i Europa. Metoden som ble benyttet var blande anthrax-sporer i vann og pensle neseborene til dyrene med opplsningen. Senere benyttet de infiserte nler til infisere dyrene med anthrax eller snive. Dilger bestakk havnearbeidere til gjre jobben for ham. Noen av havnearbeiderne plasserte ogs brannbomber om bord i skip som skulle til Europa.

    anton_dilger



    Amerikanske myndigheter hadde imidlertid mistanke til Dilger som fant det best komme seg unna. Han rmte til Spania hvor han, ironisk nok, dde av spanskesyken i 1918.
    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

  16. #295
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Kingsland-eksplosjonen

    Kingsland-eksplosjonen.

    I mars 1916 signerte Canadian Car and Foundry Company en stor kontrakt med Storbritannia og Russland om forsyne dem med ammunisjon, og etablerte en gigantisk fabrikk i New Jersey. Omrdet ble kalt Kingsland, n Lyndhurst. Komponenter blir produsert p 100 forskjellige fabrikker, men satt sammen p fabrikken i Kingsland, og derfra skipet til Europa. N er det Russland som er hovedmottaker.

    Fabrikken produserer imponerende tre millioner granater pr mned, og er derfor ansett som et mulig sabotasjeml. I forrige innlegg s vi hvordan tyskerne har et verdensomspennende nett av sabotrer, og dette er man ogs redd for her. Av denne rsak har man iverksatt strenge sikkerhetstiltak, herunder et hyt gjerde rundt fabrikken, sikkerhetspatruljer samt underskelser av de ansatte nr de kommer p jobb.

    I dag starter en brann i bygning 30 p fabrikken, og i lpet av fire timer eksploderer sannsynligvis en halv million 76 mm granater. Heroisk innsats fra sentralborddamen Tessie McNamara, som blir p sin post og varsler alle, frer til at ingen liv gr tapt.

    Navn:		Ruins_of_the_Kingsland_Munitions_Explosion.png
Visninger:	846
Strrelse:	219,1 KB
    Fabrikken fullstendig delagt etter de spektakulre eksplosjonene.

    Tysk sabotasje blir mistenkt, og ved underskelsene finner man at brannen startet ved bordet til en arbeider, Fiodoe Wozniak. Han har tidligere tjenestegjort som vernepliktig i den sterrikske hren, og oppfrte seg nervst fr brannen startet, i flge andre. Han skal ogs ha samlet en anselig haug filler, hvor brannen startet. Nr han skal avhres, forsvinner han.

    Den alminnelige oppfatningen er at dette er sabotasje, og at tyskerne str bak. Dette fr ingen umiddelbare konsekvenser, men er med p pvirke opinionen og politikere i tysk disfavr. Det blir aldri bevist at tyskerne faktisk sto bak (sannsynligvis gjorde de ikke det), men en erstatningssak som frst blir avgjort p 1950-tallet medfrer at Tyskland betaler 50 millioner US dollar i oppreisning.


    http://lyndhursthistoricalsociety.or...Explosion.html
    https://en.wikipedia.org/wiki/Kingsland_explosion
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  17. #296
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Arthur Zimmermann

    Arthur Zimmermann har vrt utenriksminister i Tyskland siden 22 november 1916. Juristen Zimmermann er en driftig kar med mange jern i ilden. Allerede i 1914 deltok han som statssekretr i rdet som besluttet sttte sterrike-Ungarn etter attentatet p erkehertug Franz Ferdinand, noe som satte i gang krigen. Samme r la han en plan om sttte irske revolusjonre med 25 000 soldater og 75 000 gevrer, men fikk ikke sttte til dette av generalstaben. Han er ogs involvert i planer om sttte bolsjevikene for undergrave tsarens styre i Russland. Tidligere har han vrt diplomat og konsul i Kina. I den forbindelse hadde han ogs en kort reise gjennom USA, som han bruker for underbygge sitt krav p vre ekspert p landet.

    Navn:		Arthur_Zimmermann.png
Visninger:	814
Strrelse:	154,4 KB
    Arthur Zimmermann.

    Tyskland har n besluttet gjenoppta ubegrenset ubtkrigfring. De har vrt tilbakeholdne med senke skip uten varsel siden 1915, for unng dra USA med i krigen. N begynner imidlertid situasjonen bli kritisk. De allierte har en overvekt p 190 mot 150 divisjoner, den tyske flten ligger fast i Kiel, og den britiske blokaden medfrer at folk sulter og viktige forsyninger uteblir. Admiral Henning von Holtzendorf, sjefen for Imperiets admiralstab, forfattet i desember 1916 et notat hvor han argumenterte for gjeninnfre ubegrenset ubtkrigfring. Dette ville i flge hans beregninger sulte ut Storbritannia, slik at de ville bli tvunget til ske fred i lpet av seks mneder. Han mente ogs at risikoen for intervensjon fra USA trygt kunne ignoreres - selv om de skulle bli med p alliert side ville det vre for sent.

    For tre dager siden, 9 januar 1917, holdt Keiseren en konferanse hvor saken ble drftet. Regjeringssjefen, kansler Theobald von Bethmann-Hollweg er motstander, men blant andre Hindenburg presser p for f avsluttet krigen p raskest mulig mte. Beslutningen er tatt, men Keiseren har enn ikke formelt godkjent den.

    Det er imidlertid nok for Zimmermann, som n forutser at USA kommer med i krigen. For stoppe dem, eller i det minste distrahere dem i det lengste, vil han f med Mexico p tysk side. Han ser for seg at det vil friste dem motta tysk pengesttte, samt kunne f statene Texas, New Mexico og Arizona. Han forfattet derfor i gr et telegram som skal g til den tyske ambassadren til Mexico. Oversatt til engelsk lyder det slik:
    Sitat Opprinnelig skrevet av Zimmermann
    "We intend to begin on the first of February unrestricted submarine warfare. We shall endeavor in spite of this to keep the United States of America neutral. In the event of this not succeeding, we make Mexico a proposal of alliance on the following basis: make war together, make peace together, generous financial support and an understanding on our part that Mexico is to reconquer the lost territory in Texas, New Mexico, and Arizona. The settlement in detail is left to you. You will inform the President of the above most secretly as soon as the outbreak of war with the United States of America is certain and add the suggestion that he should, on his own initiative, invite Japan to immediate adherence and at the same time mediate between Japan and ourselves. Please call the President's attention to the fact that the ruthless employment of our submarines now offers the prospect of compelling England in a few months to make peace." Signed, ZIMMERMANN
    Det gjenstr imidlertid f overbrakt det strengt hemmelige telegrammet p en sikker mte, som vi skal se senere.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Arthur_Zimmermann
    https://en.wikipedia.org/wiki/U-boat..._Arctic_waters
    https://no.wikipedia.org/wiki/Theoba...thmann_Hollweg
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  18. #297
    Oversersjant
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    2.040
    Pondusfaktor
    22

    Den tyske efterretningstjenesten i nytrale land under frste verdenskrig

    Flgende er hovedsakelig hentet fra nedgraderte M.I.5-rapporter og gir en generell beskrivelse av hvordan den tyske efterretningstjenesten var organisert og opererte i nytrale land som Norge under frste verdenskrig.

    Landet deles inn i distrikter, hvert distrikt underlagt en offiser under offisielt dekke, som f.eks diplomat eller hva man i dagens efterretningssjargong kaller Illegals. Offiserer som sendes av grde og som kanskje bruker flere r p etablere seg og gjre seg kjent med omrdet. Alle visste jo at hr- og marineattachene var efterretningsoffiserer. Da krigen brt ut oppdaget britene at hovmesteren ved et populrt hotell tidligere ogs var offiser ved et tysk regiment. I Norge viste det seg at den tyske polarforskeren Wilhelm Filcher, som hadde opprettet et tysk pressekontor her hjemme var en slik distriktsleder. Filcher klarte rmme landet men 10 nordmenn ble dmt for spionasje til fordel for Tyskland.

    Under seg har de en rekke agenter. Agentene deles inn i to kategorier

    1. Mobile agenter - som opererer over hele distriktet. Alle med klart definerte oppgaver som innhenting av informasjon om festningsverk, troppetransporter, vakthold ved krigsviktige objekter osv. Disse rekrutteres blant alle lag av befolkningen og alle nasjonaliteter. Disse har gjerne jobber som gjr at de kan bevege seg rundt uten at myndighetene fatter mistanke til dem. F.eks handelsreisende, drselgere, jernbaneansatte og mannskaper p kanalbter.

    2.Stasjonre agenter – som gjerne rekrutteres blant tjenerskap, hotell- og restaurantansatte, frisrer og prostituerte. Hndverkere i omrder hvor det bygges militre installasjoner er ogs aktuelle. Deres jobb er gjerne observere alt og lytte til alle samtaler de kan som kan vre av militr interesse.

    Disse agentene kontrollerer og overvker hverandre, ofte uten vre klar over hverandre. En mte er at flere innhenter samme type informasjon og p den mten kan man se om noen skiller seg ut eller leverer feilaktig informasjon.

    Kommunikasjon mellom agentene og distriktslederen eller fringsoffiseren som vi gjerne ville kalt ham i dag foregikk p forskjellige mter. Personlige mter eller brev var de vanligste formene. Vi skal se nrmere p det siste i en senere artikkel, men da m dere smre dere med tlmodighet til mai. Agentkommunikasjon i land i krig var naturligvis mye mer omstendig.

    Alle tyske borgere bosatt i nytrale land, enten de hadde arbeid eller ikke, mtte registrere bostedsadresse og andre personalia hos nrmeste tyske delegasjon. Hvis ikke ville de miste sin rikstilhrighet til Tyskland. Innimellom ble disse innkalt for konsultasjoner, gjerne under dekke av helsesjekk. I og med at deres statsborgerskap som oftest var kjent hos landets myndigheter s var ikke utlandstyskere frstevalg som agenter, men de kunne ble bedt om hjelpe til p samme mte som Mossads system med sayanimer - jder bosatt i utlandet de kan be om hjelp ved behov, men som ikke er agenter.
    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

  19. #298
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    15. januar 1917

    I januar 1917 er franskmennene travelt opptatt med forberede sine planer for den kommende vroffensiven, under ledelse av den energiske og entusiastiske Robert Nivelle. Nivelle er vel s offensivt innstilt som den franske hrledelsen for vrig, og er ikke kjent for vre spesielt sensitiv for egne tap. Men han har ogs en annen innstilling til metodene som br brukes. Ideen om en offensiv p bred front, med suksessive og metodiske angrep forkastes. Nivelle anser den metodikken for gi fienden tid til regruppere, som er til hinder for hans ambisjon om gjennombrudd. I stedet nsker Nivelle kraftsamle artilleri p begrensede punkt langs frontlinja, hvor artilleriet ikke skal skyte i bredden, men i dybden for lage korridorer gjennom fiendens frontlinje, som Nivelle har gjort ved Verdun. S skal infanteriet angripe gjennom disse korridorene, beskyttet av flere ildvalser. Infanteriet skal ikke stanse, men fortsette til de er gjennom alt av forsvar og s skal utnyttelsen i fiendens bakre linjer starte. Britenes rolle i dette er innlede offensiven ved Arras, i Noyon-bulens nordre ende. Dette vil avlede tyskerne fr franskmennene setter inn sin offensiv like etter, i Noyon-bulens sndre ende. Nr britene har tatt hydene ved Arras, og franskmennene har brutt gjennom, skal styrkene fortsette fremover til de mtes og dermed er de tyske styrkene i Noyon-bulen avskret, i tillegg til at den tyske frontlinja er revet opp.


    Plan for Nivelle-offensiven i april - som forutsetter at tyskerne str i Noyon-bulen, se stiplet linje. Kartet foregriper ogs andre begivenheter utover i 1917, som vi kan se bort fra for n.

    Denne planen er det Nivelle n deler med beslutningstagerne i Frankrike og Storbritannia. Den 15.-16. januar mter han britenes War Cabinet for forklare hovedtrekkene i planen, srlig med tanke p bruk av artilleri. Nr Nivelle formulerer sitt overordnede ml for slaget, er det ikke uten ambisjoner: Objective: total destruction of active enemy forces by manoeuvre and battle. Dette skal oppns innen 48 timer, og med tap p mindre enn 10 000 mann. Selv om Haig virker skeptisk og har liten tro p suksess innen 48 timer, er Nivelle sikker p suksess, og Nivelle fremstr nok som den mer inspirerende av de to. Han klarer i hvert fall overbevise britenes statsminister Lloyd George, og med det er Haigs nsker om en offensiv i Flanders skrinlagt i hvert fall for n.


    David Lloyd George


    Douglas Haig


    Robert Nivelle

    Nivelle er imidlertid ikke kjent for vre srlig opptatt av opsec. Til sine kollegaers forferdelse diskuterer han villig vekk sine planer selv med politikere og journalister (selv nr andre sivilister er til stede), og er i liten grad opptatt av rutiner for sikre at franske planer ikke faller i tyske hender. Resultatet av dette viser seg snart: den tyske etteretningstjenesten har ganske tidlig begynt danne seg et ganske bra bilde av hva Nivelle har planlagt. Nivelle har ogs sirkulert ordre som beskriver operasjonen til enhetene som skal delta, selv om angrepet fremdeles er mneder unna. Det gr ikke lenge fr den penbare risikoen dette innebrer materialiserer seg: I januar 1917 fr tyskerne i et skyttergravsraid tak i Nivelles ordre som beskriver et angrep ved Aisne.
    Beidh a l leo

  20. #299
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Zimmermann-telegrammet

    Zimmermann-telegrammet.
    Som vi har sett, har den tyske utenriksministeren forfattet et hemmelig telegram som skal til den tyske ambassadren i Mexico. f sendt dette er ikke uten problemer, da Royal Navy har kuttet kablene som tyskerne vanligvis ville ha brukt for sende telegrammer. Imidlertid har USA tillatt tyskerne bruke deres egne kabler for kommunisere med den tyske ambassadren i Washington, med tanke p kunne fre fredsforhandlinger. En betingelse amerikanerne stiller er at telegrammene skal vre ukrypterte.

    Slike diplomatiske telegrammer m frst leveres til den amerikanske ambassadren i Berlin. Telegrammet sendes s til den amerikanske ambassaden i Kbenhavn, fr den sendes til Washington. En tilsvarende forbindelse finnes ogs via Stockholm. Tyskerne antar disse forbindelsene er sikre, og benytter dem flittig. Ogs USA anser sine kabler for vre sikre, og president Wilson er ogs prinsipiell p at det vil vre nedrig av et land tyvlytte p andres diplomatiske sendinger.

    N har det seg slik at bde kablene fra Stockholm og de fra Kbenhavn sneier innom Storbritannia i Porthcurno ved Land's End, hvor de forsterkes fr de sendes over Atlanteren. All trafikk kopieres s diskret til britisk etterretningstjeneste. Dette gjelder ogs Zimmermann-telegrammet, som sendes 16 januar 1916. Det er imidlertid ett problem - tyskerne har overtalt amerikanerne til sende dette ene telegrammet kryptert.

    Navn:		Porthcurno_cables.jpg
Visninger:	737
Strrelse:	47,6 KB
    Vi ser at Porthcurno, helt sydvest i England, er et knutepunkt for mange av de undersjiske kablene p denne tiden.

    Vi skal i morgen se nrmere p telegrammets videre skjebne.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Zimmermann_Telegram
    Sist endret av Rittmester; 16-01-17 kl 19:36 Begrunnelse: La til kart
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  21. #300
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Room 40

    Room 40.

    I oktober 1914 etablerte det britiske admiralitetet, under Director of Naval Intelligence (sjefen for marinens etterretningstjeneste), det som bare ble kalt Room 40. De som jobbet der hadde som hovedoppgave dekryptere tyske telegrammer og andre meldinger. Siden starten har de fra forskjellige kilder ftt tak i flere av de viktigste tyske kodebkene. Kontoret dekrypterte i lpet av krigen rundt 15 000 meldinger, men ble hemmet i jobben ved at de bare fikk lov til dekryptere og ikke tolke innholdet i meldingene.



    Admiralitetet i Whitehall.

    Britene foretar bde avlytting av radiotrafikk og peiling av sendinger, slik at de til enhver tid har en veldig god oversikt over hvor tyske marinefarty befinner seg, samt annen nyttig informasjon om tyske disposisjoner. Tyskerne kjenner til radiopeilingene, men dette bruker britene som dekke for ikke avslre at de kan dekryptere en stor del av tyskernes meldinger. Room 40 har allerede spilt en rolle i slagene ved Dogger bank i 1915 og Jylland i 1916.

    Som nevnt i forrige innlegg fikk Room 40 tak i Zimmermann-telegrammet i gr, og i dag er telegrammet dekryptert. ren tilfaller to sivile kodeknekkere ved kontoret, oversetteren William Montgomery og forleggeren Nigel de Grey.

    Navn:		Ztel2.jpg
Visninger:	739
Strrelse:	44,5 KB

    Deler av det dekrypterte telegrammet. Som vi ser fantes det faste koder for Mexico, Texas og New Mexico, mens Arizona m bokstaveres.

    Sjefen for marinens etterretningstjeneste, kommandr William Reginald Hall, fr telegrammet, og skjnner straks at dette er politisk sprengstoff. Dersom USA fr telegrammet, og dette publiseres, vil det svinge den amerikanske opinionen mot Tyskland, slik at de kan komme med i krigen.

    Han har imidlertid flere dilemma som gjr at telegrammet ikke bare kan overleveres til USA. Et problem er hva den amerikanske presidenten vil si om han fr hre at britene avlytter deres egne diplomatiske meldinger. Et annet er overbevise om at telegrammet er ekte, og ikke noe som er plantet av britene nettopp for dra USA med i krigen. Et tredje problem er ikke avslre overfor tyskerne at kodene deres er knekket.

    Kommandr Hall sitter derfor p telegrammet de neste tre ukene.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Room_40
    Sist endret av Rittmester; 18-01-17 kl 08:44 Begrunnelse: Endret bilde
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  22. #301
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Zimmermann-telegrammet

    Zimmermann-telegrammet.

    Telegrammet fra utenriksminister Zimmermann ble mottatt i Washington, overlevert til den tyske ambassaden og dekryptert der. S ble det kryptert p nytt og sendt til den tyske ambassadren i Mexico med kommersiell telegraf i dag.



    Retransmisjonen ble gjort med en eldre kryptering, kalt 13040. Dette er et lykketreff for britene, da det vil vre mye mindre avslrende for dem rpe at de har knekket denne koden enn de aller nyeste tyske kodene. I og med at sendingen ble gjort med offentlig telegraf fra Washington til Mexico kan de ogs autentisere overfor amerikanerne at telegrammet er ekte. En britisk agent i Mexico bestikker n en ansatt ved det offentlige telegrafkontoret, og fr tak i en kopi av den krypterte meldingen. De har n en plausibel grunn for ha ftt tak i meldingen, uten rpe overfor amerikanerne at de leser diplomatposten deres.

    En siste dekkhistorie, som de m ha med amerikanerne p, er at agenten i Mexico klarte stjele et dekryptert eksemplar av meldingen. Dette for unng rpe overfor tyskerne at koden er kompromittert. Dette kommer til vise seg vellykket. USA fr 13040-koden fra britene for selv kunne dekryptere det tyske telegrammet, og gr med p ikke rpe det. Som et resultat setter tyskerne i gang en mislykket jakt p en utro tjener ved ambassaden i Mexico, da de ikke fr seg til tro at noen har klart dekryptere den hemmelige meldingen.

    Det skal imidlertid fortsatt g noe tid fr kommandr Hall viser meldingen til sine egne politisk foresatte og til amerikanerne.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  23. #302
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    24. januar 1917

    I januar 1917 er ogs britene i ferd med forberede sin rolle i den kommende vroffensiven, og det innebrer ogs at det igjen kreves store offer fra RFC. Og situasjonen for RFC virker n mrkere enn for kun noen mneder siden: de tyske Luftstreitkrfte har etablert et klart overtak. Riktignok har RFC fremdeles langt flere fly enn tyskerne, men antallet av de nye og svrt kapable Albatrosene som sjokkerte britene i hst er n oppe i 270 stykker (mye for denne tidsperioden), og disse er n ogs tilgjengelige i den oppgraderte versjonen D.III med kraftigere motor og nytt vingedesign. Kvaliteten p pilotene er ogs jevnt over langt bedre enn hos britene, som har et svrt provisorisk utdanningsopplegg for sine nye piloter.

    Noe hjelp fr ogs britene av teknologien - RFC er i ferd med innfre en ny flytype for hndtere luftrekognosering – RE8. Denne er ment erstatte BE2-flyene. RE8 er kraftigere og raskere, men lite populrt blant pilotene p grunn av de mange ulykkene hvor flytypen har vrt involvert. I tillegg innebrer plasseringen av drivstofftanken – like bak motoren, foran piloten – at risikoen for brann er svrt stor, et betydelig bekymringsmoment med tanke p at pilotene ikke er utstyrt med fallskjermer.



    Hverken BE2 eller RE8 er imidlertid noen match for tyskernes Albatroser, og rekognoseringsflyene er helt avhengig av eskorte av jagerfly for overleve. Britene er ogs i ferd med utvikle nye jagerflytyper – bde S.E.5 og Sopwith Camel er underveis – men disse kommer ikke til vre tilgjengelige p vestfronten p en stund enda. Det er dermed fortsatt Airco DH2 og FE2-flyene som m ta styten.

    Behovet for eskorte skaper en evig drakamp mellom rekognoseringspiloter og jagerpiloter som ogs var velkjent under andre verdenskrig (da kanskje frst og fremst mellom bombeflypiloter og jagerpiloter): Rekognoseringspilotene nsker mest mulig eskorte, tettest mulig p egne maskiner, slik at de er sikre p f hjelp hvis tyskerne finner dem. Jagerflypilotene nsker ikke bindes til rekognoseringsflyene, de nsker kunne patruljere fritt, helst s langt bak linjene at de kan holde tyske fly unna fronten.
    RFCs verstkommanderende Hugh Trenchard er kjent for vre svrt fremoverlent – pilotene er forventet levere resultatene hren trenger, nrmest uavhengig av motstand, og dette betyr at man i stor grad velger opprettholde en aggressiv skjerm med jagere bak fiendens linjer. Konsekvensene for pilotene i RFC er penbare for alle – strategien er svrt risikabel, og vil med sikkerhet lede til betydelige tap.

    Selv om situasjonen jevnt over er svrt risikabel for RFCs piloter, er det srlig n motstander som kommer til skape frykt i 1917. Dette er en av tyskernes mest lovende piloter, som vi allerede har hrt mye om; leutnant Manfred von Richthofen. I januar 1917 gis von Richthofen kommandoen av Jasta 11, som er basert p La Brayelles, like utenfor Douai. Douai ligger like i nrheten av Arras, som er stedet hvor britene skal iverksette sin sttteoffensiv senere i vr. Jasta 11 har p dette tidspunktet ikke utmerket seg p noen srlig mte, den har i det hele tatt i svrt begrenset grad oppndd noen suksesser. Det er n opp til von Richthofen f endret dette, og det fr den allierte vroffensiven settes inn.

    Det vil etter hvert vise seg at Jasta 11 har flere talentfulle piloter – bde Kurt Wollf og Karl Allmenrder er piloter i Jasta 11 nr von Richthofen ankommer, og begge kommer til oppn stor suksess ut over vren. Nr britene starter sine rekognoseringsoppdrag i januar, gjr Jasta 11 raskt innhugg i rekkene. Bde 23. og 24. januar mtes britiske forsk p rekognosere Vimy Ridge av Jasta 11, og begge ganger gjr von Richthofen innhogg i de britiske formasjonene.

    I von Richthofen har Jasta 11 ftt en svrt kapabel leder. Han har personlig skutt ned 16 motstandere, og for dette tildeles han Tysklands hyeste utmerkelse (Pour le Merite, populrt kalt Blue Max) i januar 1917. Han er imidlertid ikke bare en talentfull pilot, han er ogs en dyktig leder som er innstilt p lede fra front. For sikre at han blir gjenkjent av sine egne, gr han til det uvanlige skritt male hele Albatrosen sin rd. Det gr ikke lenge fr han av sine egne blir kjent som Der Rote Kampfflieger – den rde jagerflypiloten. Siden han ogs er adelig (Freiherr, tilsv baron), blir han av de allierte snart kjent som Den Rde Baron.




    Rd Albatros. Bilde hentet fra filmen The Red Baron. Nyaktig hvilken fargetone von Richthofen brukte er et evig stridstema blant dem som er interessert i slikt.

    Rdfargen gjr von Richthofen lettere kjenne igjen for sine egne – men naturlig nok ogs for britene. For redusere risikoen for lederen sin, bestemmer etter hvert de andre pilotene i Jastaen seg for male ogs sine fly rde. Disse velger imidlertid male enkelte deler av flyene sine i andre farger. Alle flyene i Jastaen er dermed rdmalt i ulike grader og med personlige tilpasninger, men kun von Richthofen har et helt rdt fly. Det tar en stund fr britene skjnner dette, og resultatet er at von Richthofen raskt oppnr legendestatus – hvert rdmalte fly de stter p blir antatt vre den rde baron selv.

    Von Richthofen gjr seg raskt bemerket hos britene i 1917, spass bemerket at britene oppretter en egen skvadron med det forml eliminere von Richthofen. No 56 Squadron etableres utenfor London i februar 1917, og i denne skvadronen samler britene de beste pilotene de kan oppdrive – inkludert den legendariske Albert Ball. Skvadronen remerkes ogs for de nye jagerflyene som er p vei: S.E.5. Skvadronen kommer til bruke januar-mars p oppsetting. S deployerer den til Frankrike i april, klar for mte von Richthofen og hans menn. Scenen er dermed duket for den mest intensive luftstriden man s langt har sett i historien.
    Beidh a l leo

  24. #303
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Slutten p Pancho Villa-ekspedisjonen

    Slutten p Pancho Villa-ekspedisjonen.

    I fjor hrte vi om general Pershing og Pancho Villa-ekspedisjonen, og i dag tar den offisielt slutt. Den siste trefningen foregikk for to dager siden, men n trekkes styrkene ut.

    Navn:		Pancho_villa_horseback.jpg
Visninger:	650
Strrelse:	4,32 MB
    Francisco "Pancho" Villa, revolusjonr.


    Selv om man ikke lyktes i hovedformlet med ekspedisjonen, har bde US Army og US National Guard n skaffet seg relevant kamperfaring, som snart skal komme til nytte.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Pancho...tion#Aftermath
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  25. #304
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Ubegrenset ubtkrigfring

    Ubegrenset ubtkrigfring

    I mnedsskiftet januar/februar 1917 annonserer tyskerne at de gjenopptar ubegrenset ubtkrigfring. Det har gjennom hele krigen vrt stadige drakamper mellom de som mener britene kan tvinges ut av krigen p denne mten, og de som mener at risikoen for en krigserklring fra USA er for stor. Tyskerne er allerede tallmessig sterkt underlegne p vestfronten tyskerne kan kun stille med 150 divisjoner mot de alliertes 190 (som ofte ogs er strre enn de tyske). Etter at det n er klart at tyskerne m innta en defensiv strategi p vestfronten gjennom 1917, trenger tyskerne alternative strategier for fremtvinge en lsning overfor de allierte. P bakgrunn av en studie gjennomfrt i 1916 mener admiral von Holtzendorff at britene vil knekkes dersom tyskerne klarer senke 600 000 tonn med shipping pr. mnd. Studien har konkludert med at dette vil fre til at britene vil g tomme for skip og m be om fred innen 6 mneder lenge fr amerikanerne er ventet kunne stille styrker til disposisjon i Europa. P denne bakgrunn godtar keiser Wilhelm i dag, den 31. januar 1917, gjenoppta ubegrenset ubtkrigfring.



    Krigfringen tar effekt fra i morgen av, og vi skal senere se om tyskerne klarer oppfylle sitt ambisise ml om senke 600 000 tonn i mneden. Tyskland har en flte p 46 moderne havgende ubter, i tillegg 23 mindre ubter til bruk i kystfarvann, og dette er et formidabelt vpen.



    http://www.forsvaretsmuseer.no/Marin...nket-ubaatkrig
    http://www.history.com/this-day-in-h...nleash-u-boats
    https://en.wikipedia.org/wiki/U-boat...marine_warfare
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  26. #305
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Tyske ubter

    I fjor hst hrte vi om den norske ubtresolusjonen, som kom i stand etter at fire tyske ubter av type 43 hadde herjet langs norskekysten.

    Tyskland kommer i lpet av krigen til operere med 33 forskjellige klasser av ubter, og en av de mest effektive og mest tallrike kommer i operativ drift i disse tider. Det bygges totalt 24 ubter av Type 93, og disse kommer til senke 411 000 tonn skipstonnasje. Som konvensjonen er, fr klassen navnet etter den frste av disse ubtene, U-93.

    Navn:		U98.PNG
Visninger:	611
Strrelse:	354,0 KB

    U-98 av Type 93, fotografert i England etter krigen.

    Type 93 er langtrekkende bter med glimrende sjegenskaper, og har en rekkevidde p hele 9000 nautiske mil. Fartyet har en besetning p 39, og har 6 torpedorr med i alt 16 torpedoer som hovedvpning. P dekk har de ogs en 105 mm og en 88 mm kanon. Ubten har en toppfart p 16,8 knop i overflatestilling og 9,1 knop under vann.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  27. #306
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Den 3. februar 1917 bryter USA diplomatiske bnd med Tyskland, p grunn av den ubegrensede ubtkrigfringen som ble annonsert noen dager tidligere.

    Den 4. februar 1917 gis ordren om iverksette operasjon Alberich – tilbaketrekkingen fra Noyon-bulen til Hindenburg-linja. Tilbaketrekkingen skal skje suksessivt over flere uker, og alt som kan nyttiggjres av de allierte i terrenget som forlates skal delegges. Dette er ingen populr ordre gi, og flere er sterkt kritiske til den "brente jords taktikk". Blant annet er kronprins Rupprecht, sjef for 6. arm, sterkt kritisk - bde av moralske grunner, og fordi han mener det er en gavepakke til alliert propaganda.

    Selve operasjonen skal iverksettes den 9. februar, og hovedtyngden av tilbaketrekningen er planlagt gjennomfrt 16. mars – selv om tilbaketrekningen enkelte steder skal starte tidligere, hvor man har utsatte stillinger. Nr operasjonen er ferdigstilt, kommer tyskerne til ha overlatt mer terreng (ca 10 km i dybden) til britene i n operasjon enn de allierte har erobret til sammen siden 1914. Samtidig kommer imidlertid tyskerne til ha forkortet fronten med 40 km, og fristilt 13-14 divisjoner. Imens pgr fortsatt franske og britiske forberedelser for vroffensiven – fortsatt under forutsetning av at tyskerne vil holde de gamle frontlinjene.


    Planlagt tilbaketrekning


    Hindenburglinja ved Bullecourt, midt mellom Arras og Cambrai. Bildet er tatt etter krigen.
    Beidh a l leo

  28. #307
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    William Reginald Hall

    To dager etter at USA brt sine diplomatiske forbindelser med Tyskland, som nevnt i forrige innlegg, fr britisk UD hre om Zimmermann-telegrammet. Det er sjefen for marinens etterretningstjeneste, kommandr William Reginald Hall, som i dag forteller hva kodeknekkerne i Room 40 har funnet ut, men samtidig advarer han mot g videre med informasjonen enn. For oppn maksimal effekt p den amerikanske opinionen, m en rekke forutsetninger frst vre oppfylt, som fortalt her 17 og 19 januar.

    Navn:		F-371_large.jpg
Visninger:	555
Strrelse:	76,7 KB

    Kommandr William Reginald "Blinker" Hall (tilnavnet "Blinker" fordi en av ynene hans hadde konstante rykninger, og blinket som en signallampe).

    Hall har hatt en interessant karriere s langt. Som marineoffiser var han kjent for holde streng disiplin, men samtidig vise omtanke for mannskapet om bord. For rundt ti r siden begynte han ogs med etterretning, da han som sjef for et skoleskip p besk i mange fremmede havner fikk mulighet for skaffe seg informasjon om potensielle fiender. I Kiel, for eksempel, kledde han og andre offiserer seg som menige og brukte en motorbt for kjre rundt marineverftet og ta bilder med et skjult kamera.

    I 1913 ble han skipssjef p slagkrysseren Queen Mary. Der satte han i gang en reform for gi underoffiserene mer makt og prestisje. De fikk bedre innkvartering, og overtok ogs myndigheten til skipspolitiet, som ble opplst. Han innfrte ogs tre vakter i stedet for to, som hadde vrt vanlig. Han etablerte i tillegg flere velferdsgoder for mannskapet, noe som fikk andre offiserer til mene at han var for slapp i hndteringen av disiplin. Det var han imidlertid ikke, og flere av reformene hans fikk utbredelse i resten av Royal Navy. Han var sjef p Queen Mary under slaget ved Helgolandbukten i 1914, men ikke da hun ble senket i Jyllandsslaget, som vi hrte om her 9 juni i fjor.

    Senere i r blir Hall utnevnt til kontreadmiral, og etter krigen blir han sltt til ridder og utnevnt til viseadmiral og senere admiral. Han ble regnet som et geni, men ogs en ganske s kaldblodig fyr. S sent som i 1940 er han p mllisten til SS over viktige personer som straks skal pgripes nr England er erobret.


    https://en.wikipedia.org/wiki/William_Reginald_Hall
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  29. #308
    Oversersjant
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    2.040
    Pondusfaktor
    22

    M.I. 5 og kontraspionasje


    Special Intelligence Bureau bedre kjent som M.I.5 ble grunnlagt i 1909 for motarbeide Tysklands stadig mer aktive forsk p etablere en spionorganisasjon i Storbritannia. Frem til 1919 s ans ikke britene at de hadde noen annen fiende enn Tyskland.
    Organisasjonen var delt inn i 2 hovedavdelinger

    1. Aktiv efterforskning av konkrete spionsaker.
    2. Defensive tiltak mot spionasje.

    Den sistnevnte kalt F Branch er den avdelingen vi skal ta for oss her.
    Fr frste verdenskrig var MI5 en relativt liten organisasjon som overvket noen hundre mistenkte spioner. Da krigen brt ut vokste organisasjonen i strrelse og omfattet n en stab p flere hundre personer som fulgte opp tusenvis av saker.
    Britenes kontraspionasje har lenge hatt et godt rykte for sin effektivitet. Under andre verdenskrig hadde f.eks Tyskland ikke en eneste spion i England britene ikke kjente til. Tyskland hadde dessuten den filosofien rekruttere mengde fremfor kvalitet, men Storbritannia hadde motsatt filosofi. Fr krigsutbruddet hadde britene allerede utarbeidet lister over kjente og mistenkte tyske agenter men valgte ikke arrestere dem fr det ble helt ndvendig. I stedet ble de overvket, posten ble pnet fr den evt. ble videresendt. Ved krigsutbruddet i 1914 regner britene med at de i lpet av 24 timer klarte arrestere samtlige medlemmer av den tyske militre efterretningsorganisasjonen i Storbritannia.

    MI5 opererte ut fra flgende prinsipper: Identifikasjon, klassifisering og kontroll og alle rutiner ble nedskrevet i en egen hndbok: Distribution of Duties.


    Identifikasjon
    Identifikasjon ble vanligvis foretatt ved underskelse av papirer og referanser. Hvor grundig bakgrunnssjekken til den enkelte var, varierte veldig. Nr det gjaldt britiske borgere eller personer av britisk avstamning (f.eks personer fdt og oppvokst i en av de britiske koloniene) var det som oftest tilstrekkelig sjekke referanser for forvisse seg om at personen var snill og grei og at de hadde et legitimt behov for tilgang. Identifikasjonspapirer burde vre av den typen som var vanskelig forfalske, som f.eks pass. I tvilstilfeller ble Detective Branch koblet inn for nrmere efterforskning. Britene var srlig mistenksomme overfor norske pass og identifikasjonspapirer da disse ble ansett for vre ekstra enkle forfalske.

    Klassifisering
    Ut fra hvilken sikkerhetsrisiko vedkommende ble vurdert som, ble man delt inn i 4 katgorier: 1. Farlig 2. Mulig farlig 3. Tvilsom 4. Plitelig, og naturlig nok ble tilganger gitt i henhold til dette.
    I tillegg ble personer som ble kategorisert i 1-3 fjernet fra sensitive steder. Dette innebar blant annet at personer med tysk/sterriksk bakgrunn fikk grei beskjed om flytte hvis de bodde i nrheten av noe krigsviktig.
    Nr det gjaldt utlendinger s ble noen hundre plukket ut og viet spesiell oppmerksomhet som mulig mistenkte. Dette kunne vre p grunn av f.eks tidligere tjeneste i den tyske eller sterrikske hr, bopel i nrheten av krigsviktige omrder eller medlemskap i tyske foreninger. Et srlig problem britene stod overfor var det store antallet tyske gruvearbeidere som arbeidet i kullgruvene i Kent.
    Det ble ogs laget hemmelige svartelister med en kort biografi av de svartelistede.


    Kontroll
    Eftersom MI5s hovedoppgave var beskytte Storbritannia mot fiendtlige tyske agenter s ligger naturlig nok lsningen p noe av dette i forskjellige former for kontroll;
    Hindre at usensurerte meldinger nr frem til fienden. F.eks ved snappe opp brev eller sensurere dem.
    Hindre ikke-klarerte personer adgang til Storbritannia eller militre eller krigsviktige installasjoner som marinebaser, havner og strategiske jernbanelinjer.
    Avhr av personer som nsker adgang til Storbritannia eller sensitive omrder.
    Bevpnede vakter ved krigsviktige installasjoner.
    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

  30. #309
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Zimmermann-telegrammet

    I dag viser kommandr Hall frem Zimmermann-telegrammet til Edward Bell, annensekretr ved den amerikanske ambassaden i London. Dette er den versjonen britene har ftt tak i i Mexico. Bell blir rasende over tyskernes frekkhet, og kommer i morgen* til vise frem telegrammet til ambassadren. Snballen ruller videre.



    https://en.wikipedia.org/wiki/Zimmer...f_the_Telegram
    https://books.google.no/books?id=xJc...ritain&f=false
    https://books.google.no/books?id=91F...ritain&f=false

    *: Kildene spriker litt p dateringen; noen sier at disse hendelsene var 23 og 24 februar.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  31. #310
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Zimmermann-telegrammet

    I dag mter den britiske utenriksministeren Arthur Balfour den amerikanske ambassadren, Walter Hines Page, og foretar en offisiell overrekkelse av Zimmermann-telegrammet, bde kryptert og dekryptert til tysk med engelsk oversettelse. Page fikk allerede for noen dager siden en uoffisiell kopi, og kaster n ikke bort noe tid med rapportere saken til president Woodrow Wilson.

    Navn:		walterhines1.jpg
Visninger:	463
Strrelse:	33,5 KB

    Ambassadr Page. Den amerikanske ambassadren er en srstatsmann med engelske aner, og er svrt pro-britisk. S mye at han har blitt kritisert for dette av andre. Han mener Storbritannia kjemper en kamp for demokrati, og vil svrt gjerne ha USA med i krigen.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Walter_Hines_Page
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  32. #311
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    23. februar 1917

    Mesopotamia.
    Etter det sviende nederlaget mot tyrkerne ved Kut i fjor, har britene bygget opp en ny styrke som skal gjenerobre Kut. Styrken teller ca 50 000 mann (hovedsakelig fra India), og er organisert i to korps under ledelse av generallytnant Frederick Maude. Styrken startet sin marsj i desember 1916, og har brukt januar og februar til kjempe seg oppover langs Tigris. Fra 6. til 19. januar presser britene tyrkerne ut av befestede stillinger ved Khadairi, og fra den 25. januar til 4. februar presses tyrkerne ogs ut av forberedte linjer ved elven Hai. Etter ha tatt ytterligere en tyrkisk stilling ved Dahra 16. februar, nr styrken Kut rundt 23. februar. De har tallmessig overtak over de tyrkiske forsvarerne, som kun kan stille med ca 17 000 mann.
    Den tyrkiske kommandanten, Kzim Karabekir Bey, forstr at forsk p holde Kut mot den britiske styrken vil fre til omringelse og nederlag. Idet britene forsker manvrere seg rundt Kut p srsiden, forbereder Bey derfor en evakuering av Kut. Dette lykkes han i, og tyrkerne trekker seg ut i god orden. Britene forflger tyrkerne nordover – ogs med bter langs elva – men den britiske fremrykningen stanser etter hvert opp, rundt den 27. februar 1917. Tyrkerne har dermed kommet seg unna. Men britene har gjenerobret Kut, som forrsaket dem s mye ydmykelse i fjor vr. Neste ml: Baghdad.



    Samtidig forbereder de britiske styrkene ved Vestfronten seg p angrepet de skal ta del i til vren. Selv om forholdene normalt er roligere mellom de store offensivene har britene i Ancre-dalen ved Somme i det siste bitt seg merke i at aktiviteten fra tyskerne synes vre enda lavere enn normalt. Skyttergravsraid planlegges for avdekke hva som skjer, og et av disse klatrer over kanten om kvelden den 22. februar 1917. Soldatene lykkes ta seg helt frem til de tyske skyttergravene uten at noe skjer. Etter hvert drister soldatene seg ogs bort til kanten, og titter ned i skyttergraven. Den er tom. Tyskerne har forlatt de fremre stillingene sine. Snart gjr australske soldater lengre sr samme oppdagelse – de str ikke lengre overfor en bemannet forsvarslinje, og det er ukjent hvor langt bak tyskerne har trukket seg. Etterflgende rekognoseringspatruljer den 24. februar lykkes ogs i trekke forbi Serre, som tyskerne holdt gjennom 5 mneder med bitre kamper ved Somme – og ser ingen tegn til tysk aktivitet i landsbyen. Etter hvert gr imidlertid rekognoseringstroppene p tyske forsvarsreir, som setter en stopper for videre fremrykning. Men er dette stillinger i en ny forsvarslinje, eller baktropper som sikrer en dypere tilbaketrekning?
    Beidh a l leo

  33. #312
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    25. februar 1917

    25. februar 1917. Like utenfor irskekysten er skipet RMS Laconia p vei tilbake til England fra USA med et mannskap p 217 og 75 passasjerer. Skipet oppdages av den tyske ubten U-50. Laconia torpederes frst like ved maskinrommet p styrbord side, men holder seg fortsatt flytende. 20 minutter rammes skipet av en ny treffer, denne gangen i selve maskinrommet, og skipet synker 22.50. 6 av mannskapet og 6 av passasjerene omkommer. Blant de omkomne passasjerene er to amerikanske statsborgere, og senkingen av skipet gir dermed vind i seilene i den delen av den amerikanske opinionen som nsker g til krig mot Tyskland.


    RMS Laconia

    Ved Vestfronten begynner Hindenburg-linja nrme seg ferdigstillelse. Som vi s i gr har har britene n begynt fatte mistanke til at noe er i gjre p tysk side av fronten. Tegn p at noe nytt ble konstruert bak fronten fanget de opp allerede i oktober 1916. I januar 1917 har de ogs registrert kt aktivitet langt fronten, og n i februar ogs lav til ingen aktivitet i Ancre-sektoren. Det er likevel uklart om rsaken til dette bare er at tyskerne konstruerer et nytt system for forsvar i dybden (tyskerne graver ogs en mengde mellomliggende stillinger mellom Hindenburg-linja og gammel frontlinje, tiltenkt som faselinjer under tilbaketrekkingen), eller om tyskerne faktisk har tenkt trekke seg tilbake. For avdekke hva aktiviteten bestr i beordrer britene en opptrapping av luftrekognosering, og oppfordrer franskmennene til gjre det samme – men dette vanskeliggjres av de stadig mer effektive Luftstreitkrfte.

    26. februar mter alliert hrledelse til konferanse ved Calais etter innkalling fra britenes statminister David Lloyd George, iflge innkallingen for diskutere utfordringer ved fransk jernbanelogistikk. Til Haigs forferdelse viser det imidlertid at Lloyd George, en beundrer av Nivelle, faktisk forsker innordne BEF under Nivelle som en helt vanlig armegruppesjef, og at dette er formlet med konferansen. Etter at bde Haig og Robertsen truer med g av nr man imidlertid et kompromiss som langt p vei innebrer en britisk underordning, men slik at BEF bevares som en sregen enhet.

    Avdekkingen av den senere utviklingen ved fronten gjr imidlertid at Haig raskt trekker dette kompromisset i tvil. Som vi s i gr har tyskerne begynt uttrekningen fra omrdet Bapaume-Arras. Her er de tyske stillingene srlig srbare, siden de er etablert ad hoc i de omrder tyskerne har blitt presset tilbake under Somme-offensiven. Dette fanges opp av britisk flyrekognosering, og som vi s ogs av infanteristene p bakken, og alt tyder n p at tyskerne faktisk er i ferd med trekke ut – at hensikten med de nye konstruksjonene bak fronten faktisk er forkorte frontlinja. Haig innser etterhvert at dette i s fall vil f konsekvenser for hans rolle i den forestende offensiven, og foreslr at planene endres slik at angrepet planlagt ved Bapaume avlyses, og at britene kun angriper ved Vimy og Arras med 1. og 3. arm. Haig er videre av den oppfatning at forutsetningene for de planer som er lagt n er dramatisk forandret, slik at han ikke lenger fler seg like bundet av kompromisset fra Calais, og underordningen under Nivelle dette innebar.

    Nivelle er imidlertid skeptisk. Han har veldig vanskelig for se for seg at tyskerne vil gi fra seg s mye terreng uten motstand, srlig med tanke p hvor nre tyskerne faktisk er Paris. Han skjnner imidlertid at utviklingen man n er i ferd med se kan f konsekvenser for den politiske aksepten for planen hans, og godtar at Bapaume-angrepet kan kanselleres. Han insisterer imidlertid p at angrepene ved Vimy og Arras m g som planlagt – og plegger Haig en rekke andre fringer for sikre at planen blir beholdt som den er.
    Beidh a l leo

  34. #313
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Zimmermann-telegrammet, siste akt

    I dag offentliggjr USAs president Wilson det famse Zimmermann-telegrammet. Som vi husker, avslrte det at Tyskland oppfordret Mexico til g til krig mot USA, mot f tysk sttte og eierskap til de tilgrensende amerikanske statene. I morgen vil avisene vre fulle av det, og befolkningens holdning kommer til svinge kraftig i retning g inn i krigen mot tyskerne.

    Navn:		Woodrow_Wilson-H.jpeg
Visninger:	394
Strrelse:	389,9 KB

    President Woodrow Wilson.


    I lpet av februar 1917 har tyske ubter senket 414 000 tonn skipstonnasje i farvannene rundt de britiske yer. Dette er 80% av mltallet som de tyske planleggerne har satt - dersom de klarer senke 600 000 tonn i mneden m Storbritannia be om fred i lpet av 5-6 mneder. Selv om USA skulle bli med i krigen n, kan det vre for sent til redde dem.


    http://www.history.com/this-day-in-h...-united-states
    https://en.wikipedia.org/wiki/Atlant...ed.22_campaign
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  35. #314
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    1. mars 1917

    1. mars 1917, Vimy Ridge. I den britiske delen av sektoren er det kanadierne som har ftt ansvaret for selve Vimy ridge nr angrepet ved Arras skal innledes i april. Tiden frem til det brukes til forberedelser, ikke minst til skyttergravsraid. Normalt skjer dette i relativt sm forband, men 1. mars 1917 har kanadiske 4. divisjon planlagt et raid av de strre: 4 infanteribataljoner er involvert, og 1 700 soldater skal delta i angrepet. Fr raidet starter skal tyskerne mykes opp med gass bde tregass og klorgass, som skal sendes mot tyskerne fra gassylindre (en metode som strengt tatt begynner bli avleggs, med tanke p at man allerede har begynt bruke gassgranater levert via artilleri).
    Kl. 3 om natta gis klarsignalet, og tregassen slippes ls. Dessverre snur vinden, og gassen blses rett tilbake p kanadierne. Tyskerne skjnner raskt at noe er i gjre, og himmelen lyses raskt opp av lysbluss. Dette flges opp bde med rifleild og artilleri/BK fra tysk side, som sprenger hull i gassylindere p kanadisk side som bidrar ytterligere til kaoset.



    Som flge av kaoset har man avbrutt klorgassen. Infanteriet er imidlertid klare til over kl 05.40. Det oppsttte kaoset sammen med gasskonsentrasjonen rundt de kanadiske skyttergravene frer imidlertid til opphopninger av kanadiske soldater ved frontlinja. Det gr ikke lang tid fr lys-signalene fra tysk side skyter gjennom lufta: SOS. Nrmest umiddelbart treffes de kanadiske skyttergravene av et voldsomt artilleribombardement, som forrsaker store tap i de tette kanadiske rekkene. Samtidig starter det britiske artilleriet kl 05.40 for sttte kanadierne, og nr kanadierne gr over toppen blir mange truffet av britiske granater som gr kort (et vanlig fenomen under frste verdenskrig). De tyske maskingevrene pner ogs opp nrmest umiddelbart, som frer til ytterligere tap hos kanadierne. Det hjelper heller ikke at artilleribeskytningen av den tyske piggtrden ikke har lykkes med kutte piggtrden. Menig Andrew McCrindle deltok i raidet, og gav denne beretningen:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Andrew McCrindle
    We had already got a whiff of gas so had put on our respirators, then Jerry started shelling us so that we kept our heads down. A little while later we took our masks off when we heard shouting from the left, and there we saw a terrible sight. It was out lads from the 4th division being slaughtered by enemy machine-gun fire and I could see some of the 73rd in their kilts stretched out on our wire, some of whom were dead but alas, some who wished they were, struggling among the wire. So one may say we had ringside seats for this tragic attack, which was nothing but a farce.
    Til tross for den intense motstanden lykkes det enkelte kanadiske soldater n frem til den tyske frontlinja, som de fant tynt bemannet. Tyske forsterkninger er imidlertid ikke langt unna, og snart er det hndgranatdueller langs strekkene hvor kanadierne har tatt seg inn. Kanadierne har imidlertid ikke sjans til holde, og trekker seg tilbake. Innen kl 06.25 er raidet over. Kanadierne har mistet 687 soldater, mens tyskerne har mistet 37 tilfangetatte. Utover morgenen organiseres en vpenhvile s kanadierne kan f hentet inn sine srede og falne fra ingenmannsland. Tyskerne returnerer ogs liket av en av de kanadiske bataljonssjefene, som falt i ingenmannsland i forsket p komme seg over.
    Raidet blir senere kjent som 1st of March Gas Raid, og setter en stopper for videre planer om skyttergravsraid i dette forbandet. Skyttergravsraidene fortsetter og trappes ogs opp men holdes da i lavere, mer hndterbare forband. Raidet har likevel satt en stkker i kanadierne, som vet at de snart skal st overfor en enda strre prvelse: kaste tyskerne av det beryktede hydedraget Vimy Ridge.
    Beidh a l leo

  36. #315
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    3. mars 1917

    I mars 1917 fortsetter ogs franskmennene sine forberedelser av Nivelles offensiv, som n nrmer seg. Ogs tyskerne er imidlertid fullstendig klar over at noe er i gjre. For opprettholde presset p franskmennene og for sikre seg bedre etterretning om den kommende offensiven gjennomfres det skyttergravsraid p jevnlig basis. Som vi har sett betalte dette seg allerede i januar, nr tyskerne fikk tak i ordre fra Nivelle som beskrev et angrep ved Aisne, dokumenter som av Ludendorff ble beskrevet som helt sentral informasjon. I midten av februar fr tyskerne tak i enda flere dokumenter gjennom et nytt skyttergravsraid, dokumenter som beskriver et angrep ved Aisne i april.
    Oppmuntret av dette fortsetter skyttergravsraidene. 3. mars 1917 fr tyskerne igjen betalt for strevet soldatene som deltar p raidet kommer tilbake med flere dokumenter, inkludert det som av kronprins Wilhelm ble beskrevet som:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Kronprins Wilhelm
    the french regulation document known as Instructions concerning the aim and conditions of a general offensive. This had been implemented by General Nivelle on 16 December 1916. It contained highly valuable information. It made clear that this time it would not be an attack on a specific target but a sweeping breakthrough offensive.
    Imens fortsetter tyskerne sine forberedelser til tilbaketrekkingen til Siegfried Stellung/Hindenburg-linja. Ogs franskmennene begynner n plukke opp tegn p at tyskerne er i ferd med trekke seg tilbake. Franskmennene registrerer at tyske radioposter er i ferd med etablere seg lengre bak, som tyder p at tyskerne er i ferd med flytte kommandoposter. I tidlig mars registrerer ogs den nye sjefen for Armegruppe Nord (GAN), general Franchet dEsprey, at tyskerne forbereder en tilbaketrekning. Han foreslr iverksette et umiddelbart overraskelsesangrep, for ta tyskerne mens de er i ferd med trekke seg tilbake. En todagers artilleriforbekjempning skal redusere de tyske stillingene, og p den andre dagen vil han iverksette et storskalaangrep med sin armegruppe stttet av stridsvogner i s store kvanta som mulig. Dette vil dEsprey ha gjennomfrt innen ti dager, for oppn maksimal effekt mot de tilbaketrekkende tyskerne.

    Nivelle insisterer imidlertid fortsatt p at tyskerne ikke er i ferd med trekke seg tilbake, de ville aldri akseptert gi fra seg s mye terreng uten kamp. Rapportene om bevegelser i radioposter ignorerer han, og dEspreys forslag er han skeptisk til. Riktignok beordrer Nivelle n staben sin til forberede reserveplaner i tilfelle tyskerne virkelig skulle trekke seg tilbake. Men dEspreys forslag er han lunken til. Selv om den ville gitt franskmennene betydelige fordeler er planen ikke i samsvar med den plan Nivelle selv har lagt for offensiven, og heller ikke med den virkelighetsforstelsen Nivelle etter hvert begynner bli ganske alene om ha. Dette er indikasjoner p et mer grunnleggende problem hos den franske verstkommanderende: Motstand mot avvike fra de planer som er lagt, selv nr det dukker opp uventede muligheter.

    DEsprey fr likevel etterhvert tillatelse til gjennomfre et angrep, men i en mer begrenset skala enn han selv hadde sett for seg. Operasjonen begrenses ogs til et ml om opprettholde press p tyskerne og det gis ingen fringer for forsk p gjennombrudd og/eller ytterligere forflgelse. Utfallet blir at tyskerne gjennomfrer uttrekningen som planlagt, med sprangvise bevegelser til mellomliggende linjer, godt dekket av velplasserte MG-reir. Franskmennene flger etter og vedlikeholder stridskontakten men lykkes ikke i forstyrre tyskerne i nevneverdig grad.
    Beidh a l leo

  37. #316
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    8. mars 1917

    Den 7. mars 1917 bryter det ut streik ved Putilov, det strste industrianlegget i Russlands hovedstad Petrograd. Det vil si – det er den 7. mars etter gregoriansk kalender. Russerne bruker fremdeles den julianske, s i Russland er datoen 22. februar 1917.

    Arbeiderne som streiker er frustrerte over mange ting. Russland har videre i lengre tid vrt preget av mangel p brd, som har sammenheng med at bndene ser seg ndt til holde tilbake store mengder korn for eget forbruk, da inflasjon frer til at salg av korn ikke gir dem nok til livets opphold. Rasjonering av korn og brd flger, samt underskudd av mat. Folket er i tillegg lei av krig, fattigdom og elendighet. Krigen hadde fra start av vrt populr, med unntak av hos bolsjevikene, men etter hvert som det ene nederlaget etterlser det andre har befolkningen gtt lei. Tapene, srlig mot tyskerne, har vrt enorme, og har innen januar 1917 ndd seks millioner. Tsaren har forskt ta hnd om dette ved selv ta kommandoen fra 1915, men dette har i stor grad sltt tilbake p ham selv. Han er ikke militrt kompetent, og er i strre grad et forstyrrende element enn en reell leder. I tillegg tar det ham bort fra befolkningen, og n nr streiken bryter ut i hans egen hovedstad er han ikke til stede – men hos Stavkaen. Dermed er det tsarina Alexandra som holder i tmmene hjemme i Petrograd – men hun er desto mer upopulr hos folket. En ting er at hun er av tysk herkomst, men folket anser henne ogs for vre dypt influert av den svrt upopulre Rasputin – upopulr nok til at han ble likvidert i desember 1916.

    Som en flge av store mengder oppdemmet frustrasjon velger alts arbeiderne ved Putilov nedlegge arbeidet.

    Pflgende dag, 8. mars (23. februar i Russland), markeres som kvinnedagen i Petrograd. Datoene for denne har til n variert, srlig i Russland, men 8. mars har vrt i bruk ihvertfall siden 1914, og er ogs datoen for markeringen i 1917 (som senere forsterker betydningen av datoen, og sikrer at dette i fremtiden blir den internasjonale kvinnedagen). Dette trekker store mengder folk ut i gatene. Det holdes en rekke mter og samlinger i denne anledning. De store diskusjonstemaene er konomi og politikk, og mtene utvikler seg raskt til politiske ansamlinger. Kvinnene er srlig kritiske til myndighetenes rasjonering av mat. Det arrangeres demonstrasjoner hvor fokuset er krav om brd, og som igjen driver de pgende streikene videre, og utvider disse til ytterligere fabrikker. Kvinnelige arbeidere drar fra fabrikk til fabrikk for rekruttere til protestene, og som et resultat av dette nedlegger ytterligere 50 000 arbeidere arbeidet. N begynner ogs protestene bli stadig mer myndighetskritiske – utover krav om brd ropes det n stadig hyere om kaste tsaren og avslutte krigen.


    Demonstrasjoner i Petrograd 8. mars 1917
    Sist endret av Bestefar; 08-03-17 kl 18:40
    Beidh a l leo

  38. #317
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.880
    Pondusfaktor
    88

    Adolf Hitler

    7 oktober i fjor hrte vi at Gefreiter Adolf Hitler ble sret av en granatsplint, og sendt til lasarett. Han har siden beskt Berlin, og deretter blitt tildelt lett tjeneste i Mnchen. Han har imidlertid gtt lei av dette, og har skt sjefen sin, Hauptmann Fritz Wiedemann, om f komme tilbake til fronten. Dette har blitt innvilget, og han er n tilbake i sin gamle jobb som ordonnans ved hovedkvarteret til 16 Bayerske reserveregiment.

    Tjenesten ved regimentshovedkvarteret er en god skole for Hitler. Selv om han bare er visekorporal, fr han godt innblikk i de meldinger og ordrer som gr opp og ned i organisasjonen, og hvordan den militre planprosessen foregr. Dette skal komme ham til nytte noen r senere.

    Navn:		adolfhitler4.jpg
Visninger:	299
Strrelse:	22,7 KB

    Adolf Hitler.


    https://milforum.net/showthread.php/...=1#post1262942
    http://www.historyplace.com/worldwar...ler/warone.htm
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  39. #318
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    11. mars 1917

    11. mars 1917, Mesopotamia. Etter ha gjenerobret Kut har britene fortsatt sin marsj nordover langs begge sider av Tigris. 8. mars nr de elven Diyala, i ytterkanten av Baghdad. Her har ogs Khalil Pasha, lederen av den tyrkiske forsvarsstyrken p ca 25 000 mann, valgt etablere de frste forsvarsstillingene. Den britiske angrepsstyrken ca 50 000 mann angriper stillingene 9. mars 1917, men sls tilbake. Britene forsker deretter omg de tyrkiske stillingene, og angripe fra nord. Pasha svarer ved trekke majoriteten av styrkene sine tilbake, parallelt med den britiske fremrykningen. Ett regiment blir holdt igjen ved Diyala, som gir britene mulighet til angripe dette noe de gjr med suksess 10. mars 1917. Som en flge av dette trekkes hele den tyrkiske gruppen tilbake til Baghdad og samme dag gis ordren om evakuere byen. Tyrkerne trekker seg ut, og den 11. mars 1917 inntar britene Baghdad uten mte motstand. Den britiske styrkesjefen, general Maude, utsteder Baghdad-proklamasjonen, hvor det blant annet fremgr:

    Our armies do not come into your cities and lands as conquerors or enemies, but as liberators

    Maude rir inn i Baghdad

    Erobringen av Baghdad er viktig for britisk prestisje, srlig etter det pinlige tapet av Kut ret i forveien. Den skaper imidlertid ogs gnisninger mellom London og den britiske Rajen i India, med tanke p hvem som skal ha kontroll over de nyvunne territoriene. Som et resultat av dette opprettes etter hvert den Mesopotamske administrasjonskomiten, som skulle avgjre sprsmlet om hvem som skulle styre omrdene Basra og Baghdad. Resultatet blir en britisk administrasjon i Basra, og en arabisk administrasjon for Baghdad.


    Mesopotamia, mars 1917

    Imens har protestene i Petrograd fortsatt. Innen 10. mars er s si hvert eneste industrianlegg i Petrograd lammet av streik, sammen med en rekke andre bedrifter. I gatene er det stadig kende masser av protesterende arbeidere, stttet av studenter, lrere, og andre sivilister. Tsaren, fremdeles utenbys i Stavkaen, beordrer garnisonskommandanten i Petrograd (general Khabalov) til opplse folkemengden, om ndvendig ved hjelp av beskytning. Minst 180 000 soldater samles for opplse opptyene.


    Fra en samling i Putilov-fabrikken i Petrograd, 1917

    11. mars. Hren sendes inn mot demonstrantene, og beordres til bruke makt for f avsluttet opptyene. Soldatene er imidlertid svrt motvillige til bruke makt mot folkemengden, ikke minst p grunn av de store mengdene med kvinner som deltar i protestene. Nr ordre om maktbruk kommer nekter soldater lystre ordre, og begynner desertere. Flere slutter seg til protestene, og det er ogs tilfeller hvor offiserer blir skutt av sine egne. Hren mister dermed raskt evnen til stanse protestene, og opptyene tiltar i stedet i styrke.



    Petrograd er n i realiteten ute av myndighetenes hender. Gjennom hele byen river folkemassene ned symboler p Tsar-styret. Dumaen har ingen formell makt til gripe inn, siden Tsaren opplste denne samme dag. Som et forsk p likevel f kontroll etablerer Dumaen en midlertidig komite som skal gjenopprette lov og orden i Petrograd, stttet av den liberale blokken, mens tsaren prver komme seg tilbake til Petrograd. Samtidig etablerer imidlertid den sosialistiske blokken Petrograd-Sovjeten, et rd som skal representere arbeiderne og soldatene i byen. Hren er samtidig i ferd med miste kontroll over sine siste lojale avdelinger. Chairman of the Duma, Mikhail Rodzianko, sender et telegram til tsaren som gir et dystert bilde av situasjonen:

    The situation is serious. The capital is in a state of anarchy. The Government is paralyzed. Transport service and the supply of food and fuel have become completely disrupted. General discontent is growing ... There must be no delay. Any procrastination is tantamount to death.
    Dette tar imidlertid tsaren I utgangspunktet med stoisk ro. Hans kone, tsarina Alexandra, har allerede sendt ham et telegram som forklarer at bekymringene om Petrograd er sterkt overdrevne, og telegrammet har dermed frst og fremst en irriterende effekt p tsaren.


    Tsar Nicholas II
    Beidh a l leo

  40. #319
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    12. mars 1917

    P alliert side frer uenigheter mellom fransk og britisk hrledelse til gnisninger mellom de to nasjonene. Frankrikes statsminister, Aristide Briand, klager til britene over Haigs holdning til den rollen han er gitt, og som et resultat av dette kalles det inn til en ny konferanse i London den 12. og 13. mars 1917.

    P konferansen fr begge partene muligheten til lufte sine frustrasjoner over den annen part. Franskmennene klager over Haigs innstilling, mens britenes statsminister, Lloyd George (Lloyd George tok over etter at Asquiths regjering falt i desember 1916), beklager seg over Nivelles holdning overfor Haigs kommando. Partene blir imidlertid enige om en ordning som innebrer at Haig fr en srlig stilling i operasjonen, selv om det er Nivelle som har den verste ledelsen. Det sls fast at BEF would remain in all circumstances under the orders of their chain of command and of the British commander in chief. Nivelle avskjres dermed fra gi ordre direkte til Haigs armesjefer, og Haig har ogs ftt understreket at rollen hans gr utover kun vre en avdeling undergitt Nivelles kommando.

    Haig har dermed ftt understreket et viktig poeng overfor franskmennene, men disse stadige gnisningene fr ogs konsekvenser for den videre planleggingen. Opprinnelig hadde Joffre og Nivelle sett for seg en tidlig offensiv, helst i siste halvdel av februar. Gnisningene som hadde foregtt siden slutten av 1916 har frt til stadige utsettelser mens forholdet mellom de to land ble avklart, og imens har tyskerne ftt holde p med sine forberedelser i det som for dem er en kritisk fase tilbaketrekkingen fra gammel til ny frontlinje, en fase hvor de klart nok ville vrt srbare for en koordinert alliert offensiv; eksemplifisert ved hendelsene 4. mars 1917.


    Aristide Briand

    I Russland fortsetter protestene i Petrograd. Om morgenen den 12. mars befrir soldater ledelsen i den sentrale arbeidergruppen fra Peter-Paulusfestningen. Disse hadde sittet fengslet siden starten av februar, p ordre fra den russiske innenriksministeren. Blant disse er Nikolay Chkeidze, som samme kveld organiserer et mte. Agenda: F etablert en Sovjet av representanter fra arbeiderne. Det velges en provisorisk komit med Chkeize som leder kvelden 12. mars, og den 13. mars avholdes generalforsamling. Arbeidere og soldater samles for velge representanter til Petrograd-sovjeten. Mtet er kaotisk og uoversiktlig, og sovjeten ender opp med bli stor over 3 000 medlemmer og i realiteten er det Chkeidzes komite som str for beslutningene som tas. Etter hvert dannes en mer formalisert eksekutivkomit i Sovjeten, hvor alle sosialistiske parti er representert. Petrograd-sovjeten er dermed etablert som et alternativ til byrdet i Petrograd og etter hvert ogs til Dumaen, som komiten er fast bestemt p holde seg utenfor.


    Peter og Paulus-festningen i Petrograd


    Nikolay Chkeidze
    Beidh a l leo

  41. #320
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    17. mars 1917

    14. mars. Tsaren tar seg tilbake til Petrograd, etter ha blitt stanset av opprrske soldater. Nr han ankommer mtes han med et unisont rd fra sine armesjefer og gjenvrende ministre: Abdisr.

    15. mars. Tsar Nicholas abdiserer, p vegne av seg selv og sin snn. Han nominerer sin bror, storhertug Michael Alexandrovich, som sin etterflger. Storhertugen forstr imidlertid at han vil ha begrenset med sttte, og avslr derfor dette allerede pflgende dag med begrunnelse at han kun vil bekle en slik posisjon som flge av et demokratisk valg. Tsaren blir etter hvert plassert i husarrest, sammen med sin familie. Demonstrasjonene som startet 8. mars har dermed lykkes i kaste tsar-styret i Russland. Siden Russland fremdeles er p juliansk kalender, og disse hendelsene derfor skjedde i februar 1917 etter deres tidsregning, blir dette kjent som Februar-revolusjonen.

    16. mars. En provisorisk regjering utropes, under ledelse av Georgy Lvov fra det konstitusjonelle demokratiske partiet. Denne skal styre landet frem til en ny regjering kan velges p et mer varig grunnlag. Dette blir imidlertid stadig utfordret av Petrograd-Sovjeten, som mener representere den samlede arbeider- og soldatklassen. Dette er dermed startskuddet for en intens kniving om makten mellom den provisoriske regjeringen og Petrograd-Sovjeten, en periode som blir kjent som двоевластие, dobbeltstyret. Fra mars og utover i april begynner Sovjeten hente inn representanter utenfra Petrograd, og fokuset blir i strre og strre grad p Russland som helhet. Sovjeten skifter navn til den all-russiske sovjet av arbeideres og soldaters representanter, og eksekutivkomiteen blir den all-russiske sentraleksekutivkomiteen med over 70 medlemmer. Sovjeten etablerer ogs en skyggeregjering, og lykkes ogs med f plassert egne kommisrer i de militre avdelingene ved fronten.


    Prins Georgy Lvov


    Fra Petrograd-Sovjeten

    Mens dette dramaet utspiller seg i Russland fortsetter den tyske tilbaketrekkingen ved Vestfronten, mens de allierte varsomt flger etter. 17. mars 1917 gr australske soldater inn i Bapaume, byen som var mlet for 5 mneder lange kamper i fjor sommer. N er byen forlatt, og ingen motstand ytes. Lengre bak venter imidlertid desto mer formidable forsvarslinjer; innen 19. mars er tyskerne godt etablert i sine nye stillinger i Hindenburg-linja.


    Australske soldater i Bapaume, mars 1917
    Beidh a l leo

Side 8 av 14 FrsteFrste ... 678910 ... SisteSiste

Trdinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne trden n (0 er registrert og 1 er gjester)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye trder
  • Du kan ikke svare p innlegg / trder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •