Side 8 av 9 FørsteFørste ... 6789 SisteSiste
Viser resultatene 281 til 320 av 348
  1. #281
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Pancho Villa-ekspedisjonen

    Pancho Villa-ekspedisjonen og general Pershing.

    Mexico har vært herjet av revolusjon og perioder med borgerkrig siden 1910. Etter å ha tapt kampen om makten har den revolusjonære Pancho Villa rettet sin vrede mot USA, som hjalp motstanderne hans. I januar drepte styrkene hans 16 sivile amerikanere i Mexico, og i mars krysset de grensen og gjorde et raid hvor ti amerikanske sivile og åtte soldater ble drept.

    Øverstkommanderende i syd, general Frederick Funston, får tillatelse fra president Wilson til å sende en straffeekspedisjon, og brigadegeneral John J Pershing blir utpekt til å lede denne. Han får med seg fire regimenter kavaleri og to regimenter infanteri, støttet av lett hesteartilleri.



    Felttoget er nå over, og Pershing (bildet) ble for en måned siden utnevnt til generalmajor. Vi skal høre mye mer om ham siden. En av hans undergitte, fenrik George S Patton, skaffet seg også kamperfaring den 14 mai, da han ledet US Armys første motoriserte raid med tre biler og 15 soldater. Patton bandt tre døde opprørere til panseret på bilen sin da han etterpå kjørte for å rapportere til general Pershing, og skal ha skåret tre hakk i skjeftet på revolveren(!)

    Pershings styrker mislyktes i å finne Pancho Villa, men fikk nyttig kamperfaring. Store styrker ble i etterkant mobilisert for å patruljere grensen mot Mexico, og fra juni av falt hovedansvaret for dette på US National Guard. Totalt 140 000 soldater ble rotert gjennom denne tjenesten frem til april 1917, og betydningen er beskrevet slik:
    Between June 1916 and April 1917 the guard received intensive field training. Units from different states were sometimes grouped into large provisional units. Not only did the men become more proficient, but many officers gained invaluable experience commanding large formations. At the same time the guard was receiving badly needed equipment and supplies. The great call-up transformed the national guard into a much more effective fighting force, for it was as close as the United States came to the large-scale military maneuvers in which European armies traditionally engaged.
    Dette var gjort mulig gjennom National Defence Act of 1916, vedtatt 3 juni. Vedtaket økte årlig trening for US National Guard til 15 dager årlig, og ga presidenten fullmakt til å mobilisere hele styrken til føderal tjeneste, også utenfor USAs grenser, noe som tidligere ikke hadde vært mulig.

    En annen konsekvens av loven var at 375 fly skulle anskaffes til Aviation Division, US Signal Corps. Reserve Officer Training Corps (ROTC) etableres også med dette.

    Alle disse tiltakene skal snart bevise sin viktighet.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Mexican_Revolution
    https://en.wikipedia.org/wiki/Pancho_Villa_Expedition
    https://en.wikipedia.org/wiki/John_J...lla_and_Mexico
    https://en.wikipedia.org/wiki/Frederick_Funston
    https://en.wikipedia.org/wiki/Nation...se_Act_of_1916
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter



  2. #282
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.004
    Nevnt
    90 innlegg
    Sitert
    494 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    33

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    Oswald Bolcke

    De som har hørt om luftkrigen under første verdenskrig teker som regel på den Røde Baron og ridderaktige kamper på himmelen over skyttergravene. Den røde Baron selv, Manfred von Ricthofen, nevne alltid sin mentor Bolcke eller, som han ofte betegnes som; «den store Bølcke»

    Navn:		oswald.jpg
Visninger:	1089
Størrelse:	21,2 KB

    Første verdenskrig var krigen foran noen hvor man forsto teknologiens muligheter og tok disse i bruk, spesielt innenfor luftdomenet er dette tydelig. Derfor ble første verdenskrig en hel liste over første gang noe ble gjort. Og selv om det kan skrives langt flere bøker enn det som har blitt gjort om de fleste av disse temaene er Bolckes bidrag viktig fordi han både så og klarte å utvikle enkel teser for hvordan man kunne vinne kampen i lufta. Videre var han en pioner i å benytte tidlig varsling ved at han fikk frontobservatører melde per telefon til han om fiendtlig aktivitet så han kunne komme seg på vingene å få enda fler nedskytninger.

    Her er hans læresetninger https://en.wikipedia.org/wiki/Dicta_Boelcke
    Solid soldatfornuft og fokus på samhandling.

    Bolcke startet soldatkarrieren i sambandet men, ble overført til flytroppene på sommeren i 1914, han tjenestegjorde i samme avdeling som sin eldre bror, disse fikk så stor suksess at Oswald ble overført til en annen frontflyger avdeling. Hovedoppgaven var spedeopdrag i tosetere men, hans dyktighet førte han bak spakene i en Fokker E1 i 1915. Snart hoper seierne seg opp og han blir flygeress mot slutten av 1915. Innimellom dette redder han en liten gutt fra å drukne.

    I 1916 blir Bolcke, sammen med Max Immelmann, som første flygere tildelt Pour le Mérite, Prøysens høyeste militære utmerkelse, for 12 nedskutte fientlige fly. Sommeren etter dør Immelmann i kamp og Bolckeblir stående igjen som det mestscorende esset. De vestallierte har nå bedre fly men, Bolcke sørger for å være best og holde seg over egne linjer så han fortsatt kan vinne. Han deltar i kampene over Verdun, i det som er den første større operasjonen mellom kampfly.

    Men Keiser Wilhlm beordrer han bort fra flygning*, valget er kontorjobb eller en turne i midtøsten. Han gjør begge deler, hans Dikcta blir spredt, han innhenter andre piloters erfaringer under sine beordrede reiser og alt dette blir puttet inn i den nye organisasjonen som heter Luftstreitkrâfte. Egne jagerflyavdelinger blir opprettet, blant dem det som skal bli Jagdstafel 2.
    Når Bolcke tar denne avdelingen i kamp får Tyskerne på nytt ett overtak, Bolcke drar ut etter frokost for å skyte ned fiendtlige flyog kommer tilbake til lunchog en ettermiddag i å instruere nye elever.


    I dag 28.10.1916 drar han ut med to vingmenn, Manfred von Richthofen og Erwin Böhme, i en kaotisk kamp kolliderer Bolcke og Böme. Bolcke gjør en nødlanding men dør på stedet fordi han ikke har på seg hjelm og ikke har fått festet setebeltet.

    Bølcke blir 25 år, med 40 seiere og en luftkrig som er endret, i stor grad takket være han. Ikke ett lite ettermæle for en astmatisk skolenerd.


    *Flygning og kamp var nesten like farlig i datidens fly, en av tre tyske piloter styrtet under sin utdannelse, mange av disse døde.
    Død ved Kølle!

  3. #283
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Presidentvalg

    I dag er det presidentvalg i USA.

    For det republikanske partiet stiller Charles Evans Hughes, høyestrettsdommer og tidligere guvernør i New York. Han blir også støttet av det progressive partiet, stiftet av tidligere president Theodore Roosevelt. Han fører en svært aktiv valgkampanje, men mangler karisma til å begeistre folk. Han kritiserer presidentens nøytralitetspolitikk, selv om stemningen i folket definitivt er mot deltagelse i krigen.

    For demokratene stiller sittende president Woodrow Wilson. Den tidligere professoren ved Princeton ble valgt i 1912 primært på grunn av en splittelse hos republikanerne, og har fått til en lang rekke lovendringer i løpet av sin første periode. Han er imidlertid også mot å involvere USA i krigen, og en av hans valgkampsmottoer er "He kept us out of war".

    Navn:		Screen-shot-2010-10-12-at-6.08.29-AM1.png
Visninger:	1065
Størrelse:	129,9 KB

    De første avisene som kommer ut dagen etterpå proklamerer Hughes som vinner, men etter fintelling viser det seg likevel at Wilson får fortsette som president. Flertallet er imidlertid knapt - han får 277 av valgmannsstemmene, mens Hughes får 245. Wilson hadde faktisk en plan, dersom republikanerne vant, å straks utnevne Hughes til utenriksminister, og deretter sammen med visepresident Thomas Marshall gå av, slik at Hughes kunne begynne sitt virke som president straks*.

    Navn:		94726-004-DD5926CD.jpg
Visninger:	1056
Størrelse:	15,7 KB

    Den 28 presidenten i USA, Woodrow Wilson.

    Taperen Hughes blir senere høyesterettsjustitiarius, og den som innsetter president Roosevelt i sitt embete i 1933, 1937 og 1941.


    https://global.britannica.com/event/...ection-of-1916
    https://en.wikipedia.org/wiki/Charles_Evans_Hughes
    https://en.wikipedia.org/wiki/Progre..._States,_1912)
    http://www.biography.com/people/wood...272#early-life
    http://www.history.com/topics/us-pre...woodrow-wilson

    (*: Jeg tviler på at Obama har samme plan hundre år etter, men det er en annen sak...)
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  4. #284
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Et gryende opprør

    I dag holder den russiske politikeren Pavel Miljukov en flammende tale i Riksdumaen (den russiske nasjonalforsamlingen). Han beskylder sittende statsminister Boris Vladimirovitsj Stürmer for høyforræderi, og krever hans avgang. I talen gjentar han flere ganger frasen - "Er det dumhet, eller er det forræderi". Statsministeren er innsatt av Tsaren, så dette er også et angrep på denne.

    Navn:		Pavel_Milyukov_2.jpg
Visninger:	1026
Størrelse:	48,8 KB

    Pavel Nikolajevitsj Miljukov, leder for det liberale Kadettpartiet, som blant annet går inn for å avskaffe tsarveldet til fordel for et konstitusjonelt monarki.

    Statsminister Stürmer krever at Tsar Nikolaj II må oppløse dumaen, i stedet er det han selv som kommer til å måtte gå 19 november.


    https://no.wikipedia.org/wiki/Pavel_Miljukov
    https://www.idunn.no/nof/2009/02/art13
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  5. #285
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    18. november 1916: Somme

    Ved Somme har de britiske og franske styrkene stanget mot den tyske tredjelinja siden oktober, i stadig forverret vær. Siden oktober har fokus for britene grovt sett ligget mellom Thiepval i vest og Morval i øst, i det som ble kjent som slagene om Ancre-høydene og Transloy-høydene. Kampene i dette området har pågått siden tidlig oktober, og da som en umiddelbar fortsettelse av den tredje generaloffensiven: Slaget om Flers-Courcelette. Fremgangen går imidlertid sakte, både innbitt tysk motstand og mye regn skaper betydelige vanskeligheter for britene. I midten av oktober trekker kavaleriet seg ut, og forbereder overvintring, og med dem drar også håpet om et gjennombrudd. Igjen sitter infanteriet i kalde og våte skyttergraver. Innen 11. november vil all fremgang mellom Thiepval og Morval ha stanset, og slagene om Ancre-høydene og Transloy-høydene er over. Piffen ser ut til å gå ut av slaget ved Somme.

    Mot slutten av oktober fikk man imidlertid et værskifte, og været ser ut til å forbedres. Britene øyner en mulighet, og planer legges for en aller siste offensiv. Ansvaret for offensiven faller på Goughs Reserve Army, som nå døpes om til Fifth Army. Gjennom harde kamper har man omsider lykkes å ta Thiepval-høydene (se tidligere innlegg). Igjen står lendet lengre nord, ved elven Ancre - terreng som skulle tas 1. juli, men som fremdeles er på tyske hender. I denne elvedalen - beskyttet av egne stillinger i det høyereliggende lendet på andre siden av elven - har tyskerne nå begynt å forberede seg på vinteren. Britene vurderer at de neppe er forberedt på et angrep, og håper at et overraskende angrep her vil gi resultater. Haig har også andre motivasjoner for å ønske en siste offensiv - Chantilly-konferansen, hvor de allierte skal bli enige om strategien for 1917, er ikke langt unna, og Haigs håp er at en vellykket offensiv nå vil blidgjøre franskmennene og sette britene i et bedre lys til denne konferansen. Om ihvertfall Beaumont Hamel - landsbyen som skulle erobres 1. juli blant annet ved hjelp av en massiv mine - og Serre, et annet mål som skulle tas 1. juli kan være i britiske hender innen Chantilly-konferansen, så vil prestisjen i det ikke være til å kimse av. Forhåpentligvis kan såvel politikere hjemme som allierte i vest og øst beroliges av det.

    Dermed forberedes en ny offensiv, i samme området som 5 måneder tidligere. Igjen skal det detoneres en enorm mine under Hawthorn Ridge ved Beaumont Hamel, og igjen skal britisk infanteri rykke frem mot tyske stillinger ved Beaumont Hamel og Serre, i det som senere blir kjent som slaget om Ancre.


    Britisk kavaleri ved Ancre

    Den forberedende beskytningen innledes i starten av november, og varer i 7 dager. Den 13. november 1916 innledes selve angrepet. Minen under Hawthorne Ridge settes av, og britisk infanteri kjemper seg fremover gjennom gjørma, støttet av stridsvogner. Til tross for overraskelsesmomentet er tysk motstand intens, og det britiske angrepet ved Serre mislykkes. Ved Beaumont Hamel går imidlertid angrepet bedre. Kampene skal fortsette utover mot 17. november, og britene klarer i løpet av denne perioden å sikre Beaumont Hamel, og Schwaben-stillingen.


    Britisk infanteri i Ancre-dalen, november 1916

    Et aller siste angrep planlegges morgenen den 18. november 1916, mot Grandcourt like ved Ancre-elven. Soldatene som skal gjennomføre angrepet kl 6 om morgenen våkner til årets første snøfall - ikke et lystig tegn. Britiske forsøk slås tilbake flere steder, men gradvis klarer man å presse seg fremover. Etterhvert klarer man også å kjempe seg fremover til Grandcourt. Så er det imidlertid stans, og britene holdes i sjakk av tyske maskingevær i ytterligere tre dager.

    Dermed er slaget om Ancre over - og med det også slaget om Somme. Videre fremrykning lar seg rett og slett ikke gjøre, og den britiske hærledelsen må dermed erkjenne at man nå har kommet så langt man kan håpe. Slaget har pågått i over 5 måneder, siden 1. juli 1916, og har påført samlede tap på over 1 000 000 soldater. De allierte har mistet til sammen ca 620 000 soldater, mens tyskerne har mistet mellom 430 - 500 000 soldater. Britene har lykkes å presse tyskerne et stykke tilbake - men Bapaume, det opprinnelige målet, er fremdeles på tyske hender, og gjennombruddet man håpet på ble aldri realisert.


    Slaget om Somme, fra juli til november 1916

    For den britiske hæren blir slaget om Somme et dramatisk vendepunkt. Vel har de deltatt i offensive operasjoner tidligere, og også til dels hatt ansvaret for slike selv, men da på en langt mindre skala. Somme-offensiven er den første virkelig store offensiven britene har gjennomført. Og: For første gang har britene vært i førersetet, rett og slett fordi franskmennene er altfor utmattet som følge av prøvelsene ved Verdun til å kunne ta den største rollen i Somme-offensiven.

    Den britiske hæren kom til Somme-offensiven i stor grad bestående av ferske rekrutter med minimalt av opptrening. "Regulars" er i mindretall - det er New Army og Territorials som utgjør hovedtyngden, og disse har svært begrenset erfaring, fra den enkelte menig og langt oppover i gradene. For disse ble slaget om Somme en dramatisk ilddåp, mot en langt bedre trent og mer erfaren tysk motstander. Den britiske hæren fikk seg da også en svært blodig nese når slaget ble innledet 1. juli 1916, en dag som fremdeles regnes som den verste i den britiske hærens historie. Etter dette har britene gjennom fem måneder gradvis kjempet seg frem hvor det gikk, og prøvelsene har vært store.

    Også for tyskerne har imidlertid operasjonen vært hard. Tyskernes tyngdepunkt sommeren 1916 lå ved Verdun, og selv om deres stillinger ved Somme var godt forberedt, er det utfordrende å håndtere en egen offensiv ved Verdun samtidig som den britiske storoffensiven ved Somme skal stanses. Flere ganger har situasjonen sett desperat ut, men hver gang har man på ett eller annet vis klart å stanse de britiske forsøkene på å bryte gjennom. Innsatsen har imidlertid hatt en pris, og tapene har vært store. Og på en måte er den tyske hærens store styrke også en svakhet - så langt i krigen har den tyske hæren vært den klart best trente og mest erfarne hæren, noe de tyske soldatene da også har vært bevisst på i kamp mot sine motstandere. 1916 har imidlertid vært året hvor krigen virkelig har slått over til utmattelseskrigføring, og selv om tyskerne gjennomgående tar færre tap enn sine motstandere både på offensiven og defensiven, så kjenner tyskerne tapene i større grad. Særlig gjelder dette i forhold til britene - de britiske tapene har i stor grad vært relativt uerfarne rekrutter, mens tyskerne har mistet erfarne soldater, underoffiserer og offiserer. De britiske soldatene er lettere å erstatte, og hæren som organisasjon har tilegnet seg betydelig kunnskap om operasjoner på et høyere nivå den hittil aldri har hatt. Fortsetter dette, vil forskjellene i kvalitet mellom de ulike styrkene gradvis jevnes ut.



    Tyskerne har tatt konsekvensen av dette. I løpet av høstmånedene 1916 gjør britiske rekognoseringsfly flere observasjoner et godt stykke bak linja av betydelige konstruksjonsarbeid. Tyskerne er i ferd med å bygge en ny forsvarslinje - tyskerne kaller den Siegfried-stellung, britene vil etterhvert kalle den Hindenburg-linja - som forsvaret i Vest skal føres videre fra. Dette innebærer at Noyon-bulen elimineres, og et betydelig antall tyske divisjoner fristilles. Det innebærer også at betydelige landområder - herunder Bapaume, som styrkene har kjempet så innbitt om - vil oppgis til de allierte. Det skjer imidlertid ikke enda. Så lenge konstruksjonen ikke er ferdig, må de fremste linjene fortsatt holdes. Enn så lenge må soldatene på de ulike sidene holde stand i skyttergravene de nå sitter i.

    Mens kampene ebber ut ved Somme, fortsetter kampene ved Verdun - og de skal vi høre mer om senere. Samtidig møtes allierte ledere i Paris den 15. november for å diskutere strategi for 1917. Joffre er klar på hva målet må være: Nye offensiver av samme art som 1916-offensiven, men i større grad, og med mer kraft. Tiden er kort til den 6. desember 1916, når de allierte igjen møtes ved Chantilly for å bli enige om den endelige strategien. Særlig en person har betydelige ambisjoner for 1917 - Robert Nivelle.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_the_Somme
    Øvrige kilder:
    Lyn McDonald: Somme
    Christoffer Duffy: Through German eyes
    Peter Hart: Somme Success
    Sist endret av Bestefar; 18-11-16 kl 19:16
    Beidh a lá leo

  6. #286
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.004
    Nevnt
    90 innlegg
    Sitert
    494 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    33

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    Romania

    Kampene i Romania går fremover, men ting tar tid. Sentralmaktene kommer til å vinne men, per nå ser det ikke ut som om det blir før etter vinteren.
    Da blir det naturlig å se etter måter å endre dette på, for å oppnå seier må sentralmaktene ha lokal overlegenhet av forsyninger.
    Forsyninger kan ikke fraktes på veier, det må skje på båter eller ved bruk av Jernbane.

    Et punkt som sperrer dette er Turnu Sverin, den som eier dette har kontroll på både Donau og nærliggende Jernbane. Generalstaben gir oppdraget til en Oberst Picht som med sin bataljon skal slå seg gjennom Rumenske linjer og ta kontroll over Turnu Sverin.

    De slår seg gjennom Rumenernes linjer på kvelden den 20. November og har på morgenen den 22. forsynt seg med fersk brød i Landsbyen Strehaia.

    Det som er litt spesielt er oppbyggingen av Pichts enhet.
    Han har sin infanteribataljon på 4 kompanier, for å gi denne mobilitet har man undergitt han hele divisjonens lastebilstyrke.
    For å gi mobil ildkraft har man gitt ham to mobile Luftvernkanoner, kjent som BAK(Ballon Abwher Kanone).
    Siden det er kavalerister i staben har de sendt med en liten kavaleriavdeling, som stort sett er en klamp om foten da de ikke klarer å holde følge med motorkolonnen
    Med er også Bataljonstaben og 12 Mg/08, med store mengder ammunisjon.

    En nyskapende ting som er sendt med er en radioavdeling fra høyere hold, som gir avdelingen evne til å melde til høyere enhet når den har nådd sitt mål. Kommer tilbake til dette.

    Navn:		77mm_bakl27krupp_8.jpg
Visninger:	956
Størrelse:	97,5 KB
    BAK 7.7 cm Luftvernkanon på Daimler Platformwagen (Tyskerne brukte cm som mål på sine kanoner, ikke mm slik som vi gjør i dag, og har lært av franskmennene.) Antagelig ganske lik som kanonene til Picht.

    Navn:		vdfm1i.jpg
Visninger:	960
Størrelse:	41,2 KB
    Daimler 2.5 ton lastebil.

    Ekspedisjonens eskapader blir fulgt i denne tråden de neste dagene.
    Død ved Kølle!

  7. #287
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.004
    Nevnt
    90 innlegg
    Sitert
    494 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    33

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    Gruppe Picht.

    I går og i dag har de vært i trefninger med mindre Rumenske enheter.

    I går kunne Radioavdelingen hekte seg på telefonlinjer de fant langs veien for å overvåke trafikken mellom Rumenske enheter.
    Blant annet finner de ut at en Rumensk kavaleriavdeling melder "ingen fiendtlige enheter i vår teig".

    Dette er noe helt nytt, man har motorisert en infanteriavdeling, ikke så nyskapende men man har gjort sjansespillet det er å sende dem inn bak fiendens linjer. Men det helt nye er Radioen.

    Ved krigens begynnelse hadde alle de krigførende noen felttelefoner, disse utviklet seg kvalitativt og spesielt kvantitativt utover i krigen. Radio var helt nyutviklet, den første radiosendingen ble gjort i 1895, så disse lå som regel på armenivå. Tannenberg ble delvis vunnet ved å avlytte Russiske radioer.
    Men radio viser seg unnværlig, i denne massekrigen hvor telefonlinjene brytes på vestfronten og avstandene overstiger kapasitet på østfronten.
    Alle de krigførende utvikler mer mobile radiostasjoner, det er en slik Funkwagen som er sendt med Picht.


    Bilde fra 1917, av en hestetrukket Funkwagen med mannskaper som trår generator for strøm.
    Pichts menn, har ikke fått utlevert hjelmer og radioen er nok på en lastebil, ellers er nok det meste ganske likt.

    Radio operatørene er en del av sambandstroppene som igjen er underlagt pionertroppene. Siden radio er så avansert og telefon er så enkelt er det en smal sak for sambandsavdelingen å koble seg på telefonlinjer og avlytte disse*.

    Så ganske nytenkende, motorisert infanteri med radio og generisk ELINT. Men Picht opplever også problemet med overordnede som bryter inn i og prøver å påvirke hans beslutninger, fordi de har tilgang til samband. Sikkert ikke så veldig gøy for en offiser med 20 års erfaring på kompani- og bataljonsnivå, så kan ledelsen ha så mye krigsakademi de bare orker.

    Navn:		Bild%u00252B146-1970-009-59.JPG
Visninger:	921
Størrelse:	92,6 KB
    Feltlinjemann.

    *Det er tydelig at de også kan forstå Rumensk men, har ikke funnet ut om det var en del av planen.
    Død ved Kølle!

  8. #288
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.004
    Nevnt
    90 innlegg
    Sitert
    494 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    33

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    24.11. Turnu Severin

    Navn:		ru04n8.jpg
Visninger:	901
Størrelse:	35,5 KB

    Gruppe Picht har nå kommet frem til Turnu Severin og gravd stillinger utenfor bygningene, ved siden av å skyte en del sivilister som har stilt seg til motverge (Etter fast Tysk kutyme.).
    Ett lite problem er at radioen ikke fungerer helt etter planen, man få sendt, men ikke mottatt, og da er det ingen mulighet for å vite om meldingene er mottatt i andre enden.
    Man har meldt sin ankomst og at striden blir hardere, høyere enhet sender bayerske sykkelavdelinger etter.

    Picht har beordret å grave stillinger utenfor bebyggelsen, noe som skal vise seg som ett godt valg når rumensk artilleri skyter seg inn på disse.

    Rumenerne angriper i mindre grupper uten den helt store planen, noe som kan stoppes med bataljonens mitraljøser.

    Av og til øker angrepne i styrke da er BAK-bilene av stor verdi, mobiliteten gjør at de kan holde seg i skjul og dekning bak flere bygninger før de kan smette ut og avgi presis flatbaneild med stor treffsikkerhet. Således får man større uttelling for den begrensede mengden granater man medbringer.
    Litt på samme måte som Stridsvogner kan brukes i dag under urbane operasjoner.
    Navn:		s4m7ao.jpg
Visninger:	897
Størrelse:	89,7 KB
    Turnu Severin i dag

    De tyske stillingene holder og sent på kvelden kommer de første bayerske syklistene med ammunisjon.

    Navn:		7.7cm.KFlak.Kp.Daimler.jm.jpg
Visninger:	906
Størrelse:	73,5 KB
    BAK-bil avbildet som om den er i stilling.

    Ved krigens utbrudd hadde flere land lastebilmonterte flatbanekanoner for å kunne skyte ned fiendtlige observasjonsballonger*, naturligvis var det tyske navnet Ballonabwherkanone, senere skulle dette endres til Flugabwherkanone (FLAK) når det i større grad ble fly man kjempet mot.
    I 1916 var disse 7,7 cm kanonene fortsatt verdifulle mot fly, senere skulle de bli litt utdaterte i den rollen men, 7.7 cm var fortsatt et velfungerende flatbanevåpen mot bakkemål. 7.7 cm kanonen hadde samme løp som divisjonskanonen i de fleste tyske divisjonene.
    Om ett års tid skal denne typen biler få en viktig rolle i Frankrike.


    *De første slike kanonene ble brukt under den Fransk-Tyske krig i 1870-71.
    Død ved Kølle!

  9. #289
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.004
    Nevnt
    90 innlegg
    Sitert
    494 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    33

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    Turnu Severin

    Navn:		2jg42lw.jpg
Visninger:	881
Størrelse:	32,0 KB
    Kartet viser Gruppe Pichts Marsjrettning.

    Falkenhayn hadde kommet seg ned til Filiasu hvorfra Picht satte i marsj den 20.

    etter 3 dager var de fremme ved Turnu Severin og, etter å ha klart å holde byen, frem til den 25. har de nå klart å falle sperrestillingen ved det som heter "Iron Gates"* på kartet i ryggen. Rumenerne trekker seg nå ut i uorden langs fjellsidene mot nord og etterlater alt sitt tunge skyts, og ikke minst kan sperrestillingen fjernes og Østerrikske avdelinger kan marsjere inn på samme tid som bulgarerne kan sende forsyninger og tropper over Donau.


    Gruppen har så langt 16 falne av en styrke på 850, mot rundt 600 rumenere fra en hel divisjon.
    Hvilket faller inn i den generelle opplevelsen av at rumenerne skuslet bort hver eneste mulighet til gjøre det bra, de sprengte ingen av broene langs jernbanen. Det holdt hardt for tyskerne også, uten sykkeltroppene og deres medbragte lastebiler med ammunisjon, hadde de ikke klart å holde Turnu Severin.

    Navn:		Jernporten.jpg
Visninger:	877
Størrelse:	311,0 KB
    Bildet av i dag viser med all tydelighet hvorfor det svartmarkerte området hadde stor betydning for forsvaret av det sørøstre Romania. med bratte fjellskrenter og Donau på nedsiden med jernbane passerende forbi. Østerikerne stod ved Operasjonens begynnelse ved Orsova.

    Navn:		Roell-1912_Karte_der_Rumänischen_Eisenbahnen.jpg
Visninger:	877
Størrelse:	747,7 KB

    Lengst til Venstre kan man se Turnu Severin i dette gamle bildet over Rumensk Jernbane, utgitt i Tyskland, 1917.
    Denne jerbanen går rett Øst inn i landet og kontrollerer man denne, kontrollerer man også alle forsyningslinjer Rumenerne måtte ha til alle sine fronter.
    Stjålet fra: https://commons.wikimedia.org/wiki/F...isenbahnen.jpg
    Der kan man Zoome seg inn.

    Tidligere innlegg om felttoget i Romania har tatt for seg hendelse som får en setning i større historieverk, Kaptein Picht og hans menn, er ikke nevnt noen steder annet en spesialiserte amerikanske bøker som tar for seg Blitzkrieg og dens røtter, i tillegg til en avdelingsbok utgitt i 1929, under navnet Sturmtrupe Picht**, skrevet av NK bataljon, Bellin. Det er sikkert nevnt i Falkenhayns publikasjoner mens, den tyske hærs arkiver gikk tapt under andre verdenskrig.

    Men denne operasjonen er noe helt spesielt, mobil radiobruk, meget enkel EK-bruk på bataljonsnivå, mobilt artilleri, motorisert infanteri. Alt dette i samme avdeling, som bryter inn i fiendens bakre områder og benytter sin mobilitet til å fullstendig slå bena under en viktig del av Romanias forsvar. 9 arme under Falkenhayn kan nå marsjere over Vulkanpasset og rett ned til nye forsyninger, østerrikerne kan ved hjelp av Jernbanen rykke inn i innlandet og Mackensen kan nesten uhindret gå over Donau.

    Picht skal lede sin avdeling i flere uker innover i Romania, stadig i bevegelse og stadig i kamp. Picht selv sluttet som soldat i ved demobiliseringen i 1918, han var uten krigsakademiet og det var ikke plass til han i den nye tyske hæren.
    Navn:		IMG_20161126_011120.jpg
Visninger:	883
Størrelse:	48,2 KB
    Picht

    *Eiserne tür på herrefolkspråket, Jernporten på Norsk.https://no.wikipedia.org/wiki/Jernporten
    ** Den het ikke Sturmtruppe i 1916, men stormtroppenes populærkulturelle status var så stort att alt het noe med Sturm i mellomkrigstiden. SturmAbteilung er det mest beryktede, men allerede under første verdenskrig tok dette av med Sturmpanzerwagen. Bildet av Picht er tatt derifra.
    Død ved Kølle!

  10. #290
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    23. november 1916

    23. november 1916. Kampene ved Somme er i ferd med å ebbe ut. Det er imidlertid fremdeles jobb å gjøre, ikke minst for RFC, som er hardt presset. Krigslykken har snudd siden tyskerne økte sitt fokus ved Somme, og ble utstyrt med sine nye Albatros-jagere. Denne dagen har kaptein John Andrews, lederen av A-flight i 24. Squadron, fått i oppdrag å fly en offensiv patrulje for å dekke en fotorekognoseringspatrulje. Skvadronen er imidlertid i manko mtp piloter, og for å fylle opp de fire plassene får kaptein Andrews derfor med seg skvadronssjefen, Major Lanoe Hawker (VC), på patruljen.


    Major Lanoe Hawker

    Hawker er en dyktig og erfaren pilot, og er også svært innovativ - han har blant annet fått fastmontert Lewis-geværene som brukes i DH2-flyene og som ellers stod på roterbar lavett, og har også utviklet større trommemagasin til disse. Han fikk Victoria-korset i juli 1915, og har vært sjef for 24. squadron - britenes første rene jagerskvadron - siden februar 1916. Han er nå britenes ledende ess, men som skvadronssjef har han egentlig forbud mot å fly. Dette velger imidlertid Hawker å se bort fra, og kl 13.00 den 23. november 1916 tar A-flight av, med kurs mot Bapaume. Patruljen består av fire Airco DH2, og skal etter planen forsterkes av ytterligere to jagere kl 14.00.

    Patruljen klatrer gradvis mot Bapaume, og rundt kl 13.50 har de nådd ca 11 000 fot, idet de krysser de tyske frontlinjene. I dette øyeblikk oppdager patruljen to tyske fly, på ca 6 000 fot. Kaptein Andrews angriper:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Kaptein John Andrews
    I attacked two Hostile Aircraft (HA) just North East of Bapaume and drove them East when I observed two strong patrols of HA Scouts above me. I was about to abandon the pursuit when a DH" Scout Major Hawker, dived past me and continued to pursue.
    Andrews skjønner at de muligens har gått i en felle - det er en av tyskernes favorittaktikker å la enslige fly fly lavt, dekket av flere jagere lengre oppe. Slik kan de lokke uforsiktige britiske jagere ned lavt, for så å angripe dem ovenfra. Andrews har oppdaget dette - men Hawker fortsetter altså jakten. Kanskje har han ikke oppdaget fellen, kanskje har han bestemt seg for å angripe likevel - mottoet hans har alltid vært "Attack everything!". Resultatet lar ikke vente på seg:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Kaptein John Andrews
    We were at once attacked by the HA, one of which dived on to Major Hawker's tail. I drove him off firing about 25 round at close range. My engine was immediately shot through from behind and I was obliged to try and regain our lines. When on the lines another DH2 came diving past me from our side and drove the HA off my tail. I last saw Major Hawker at about 3,000 feet near Bapaume, fighting with HA apparently quite under control but going down.
    Piloten som kom til Andrew's unnsetning var Lt. Saundby, fra en annen flight:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Lt. Saundby
    We were dived on be a patrol of seven or eight Walfischs. One followed by another, dived on me. I spiralled two or three times and the HA zoomed off. THen I saw patrol leader being attacked by Walfisch and went to his assistance, diving on to the HA's tail. I emptied three-quarters double drum into him at about 20 yars range. He suddenly wobbled and dived so steeply with engine on that I could not follow him, although I dived up to 130mph. I flattened out and looked round but could see no other DH2s and the HA appeared to have moved away East, where they remained for the rest of the patrol. I turned to see if patrol leader was all right and saw him go down and land at the French landing ground behind Guillemont. I continued the patrol defensively, alone untiltwo other DH2s joined me at 2.30 pm.
    Andrews har med nød og neppe klart å nødlande på alliert side av fronten. Major Hawker er imidlertid fremdeles i kamp over de tyske linjene. Som en svært erfaren og dyktig pilot bør Hawker ha gode sjanser i en en-mot-en-duell. Motstanderen er imidlertid heller ingen nybegynner: Mot seg har Major Hawker Manfred von Richthofen, i en Albatros D.II.



    Med sin Albatros har von Richthofen store fordelen. Albatrossen er raskere, klatrer bedre - og er mye bedre bevæpnet, med to beltematede maskingevær mot DH"ens ene magasinmatede Lewis-gevær. DH2en har imidlertid en trangere svingradius, og dette prøver Hawker å utnytte til sin fordel.

    Sitat Opprinnelig skrevet av Manfred von Richthofen
    So we circled round and round like madmen after one another at an altitude of about 10,000 feet. First we circled twenty times to the left, and then thirty times to the right. Each tried to get behind and above the other. Soon I discovered that I was not meeting a befinner. He had not the slightest intention to break off the fight. He was travelling in a box that turned beautifully. However, my packing case was better at climbing than his. But I succeeded at last in getting above and beyond my English waltzing partner. When we had got down to about 6,000 feet without having achieved anything in particular, my opponent ought to have discovered that it was time for him to take his leave. The wind was favourable to me, for it drove us more and more towards the German position. At last we were above Bapaume, about half a mile behind the German front. The gallant fellow was full of pluck, and when we had got down to 3,000 ft he merrily waved to me as if he would sa, "Well, how do you do?"
    The cirlces which we made round one another were so narrow that their diameter was probably no more than 250 or 300ft. I had time to take a good look at my opponent. I looked down into his carriage and could see every movement of his head. If he had not had his cap on I would have notived what kind of face he was making. My Englishman was a good sportsman, but by and by the thing bevame a little too hot for him. He had to deccide whether he would land on German ground or whether he would fly back to the English lines. Of course, he tried the latter after having endeavoured in vain to escape me by loopings and such tricks. At that time his first bullets were flying around me, for so far neither of us had been able to do any shooting. When he had come down to about 300ft he tried to escape by flying in a zigzag course, which makes it difficult for an observer on the ground to shoot. That was my most favourable moment. I followed him at an altitude of from 250ft to 150ft, firing all the time. The Englishman could not help falling. But the jamming of my gun nearly robbed me of my success. My opponent fell shot through the head 150ft behind our line.
    Britenes har dermed mistet sitt fremste ess til tyskernes "stigende stjerne". Hendelsen er et dystert varsel om tidene som skal komme.


    Illustrasjon av duellen mellom Richthofen og Hawker
    Beidh a lá leo

  11. #291
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    6. desember 1916

    6. desember 1916 møtes toppledelsen i de allierte styrkene ved hovedkvarteret til den franske generalstaben i Chantilly. Som i fjor skal de allierte enes om strategi for neste år. Konferansen finner sted mens det hersker en relativ ro ved Vestfronten - kampene ved Somme har ebbet ut, og også ved Verdun er det relativ ro. Ved Verdun er imidlertid stillstanden midlertidig - den franske motoffensiven har riktignok tatt pause siden tidlig november, men franskmennene er oppildnet etter å ha gjenerobret fort Douaumont og fort Vaux, og håper på å kunne fortsette motoffensiven i løpet av desember.

    Nå er det imidlertid strategien for 1917 som skal fastsettes, og igjen legges det opp til store offensiver. Strategien som foreslås for 1917 er påfallende lik som da de allierte møttes for et år siden, når strategien for 1916 ble lagt. Hendelsene så langt kunne kanskje lagt en demper på optimismen. Franskmennene er likevel optimistiske. De franske styrkene har riktignok vært gjennom et brutalt år, men er endelig på offensiven. Og i den franske hæren er det endring i emning - tålmodigheten med Joffre, som har ledet de franske styrkene siden krigens start, er i ferd med å renne ut, og nyere krefter er i ferd med å overta. Man kunne kanskje forvente at Pétain var en kandidat for å overta, etter å ha utvist sterkt lederskap ved Verdun - men det er andre kandidater som har rykket foran i køen. Robert Nivelle, som for tiden leder motoffensiven ved Verdun, har gjort seg bemerket og er nå favoritt til å overta. Nivelle har, som gammel artillerioffiser, lagt mye energi i å perfeksjonere artilleriteknikker i sine operasjoner ved Verdun, og da særlig ildvalsen. Nå mener han å ha funnet "oppskriften" på suksess - en oppskrift som kan settes i verk på en enda større skala, i form av en massiv offensiv som endelig skal sikre franskmennene gjennombrudd på Vestfronten. Dette er han heller ikke for beskjeden til å dele med andre, og optimismen stiger. 1917 kan bli året hvor franskmennene endelig bryter linjene og beseirer tyskerne på Vestfronten.
    Beidh a lá leo

  12. #292
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    27. desember 1916

    Ved Verdun fortsetter kampene, selv om vinteren nå har kommet. Gjennom hele november og starten av desember har det vært rolig, mens franskmennene samler krefter for å gjenoppta sin motoffensiv mot tyskerne. Målet er å gjenerobre terrenget som har gått tapt siden februar 1916.



    15. desember er forberedelsene ferdige, og franskmennene gjenopptar sin offensiv. For franskmennene blir dette kjent som det andre offensive slaget om Verdun. Franskmennene har satt av 4 divisjoner til angrepet, og 4 i reserve. Offensiven er planlagt av Petain og Nivelle, og skal ledes av Charles Mangin.


    Kl 10.00 den 15. desember innledes angrepet, etter en seks dager lang forbekjempning hvor over 1 000 000 granater har blitt avfyrt mot de tyske stillingene. Når infanteriet klatrer over kanten på skyttergravene, har de ikke bare en, men to ildvalser foran seg. Lengre bak blir den tyske andre linja beskutt kontinuerlig, for å forhindre tyskerne fra å forsterke.
    Mot dette klarer ikke tyskerne å holde stand, og franskmennene lykkes i sin fremrykning. Snart inntar franskmennene Vacherauville, Louvemont, og Cote du Poivre (Pepper hill), som hadde gått tapt i februar. Innen 17. desember har franskmennene fått etablert en ny linje fra Bezonvaux til Cote du Poivre, foran fort Douaumont og fort Vaux. De har dermed ikke klart å erobre alt av det tapte terrenget – hele vestbredden med Le Mort Homme og store deler av østbredden er fremdeles på tyskernes hender - men det mest dominerende lendet har de klart å sikre seg.


    Franskmennenes motoffensiv 15.-18. desember 1916

    Med det er slaget om Verdun over. Slaget har pågått siden februar – nesten ett år – og er dermed det lengste under krigen. Slaget har også vært blant de mest brutale så langt i krigen – den franske hæren har tatt tap i størrelsesorden 315 000 – 542 000, mens tyskerne har mistet mellom 281 og 434 000 soldater. Lidelsene må også kunne sies å ha vært større enn det kun rene tapstall kan formidle – frontlinjene har vært svært tette, og i motsetning til andre steder ved fronten har styrkene vært tvunget til å opprettholde full bemanning i de fremste linjene. Det betyr at soldatene ved Verdun over 9 måneder har levd under nærmest konstant artilleribeskytning i tettpakkede frontlinjer. Franskmennene har imidlertid ikke latt seg knekke. Langt unna har det likevel ikke vært – og uten britenes hjelp ved Somme og russernes hjelp i form av Brusilov-offensiven er det vanskelig å vite hvordan utfallet kunne ha blitt.


    Slaget om Verdun - fra februar til desember 1916

    Verdun setter varige spor hos de deltagende styrkene. Slaget er det første eksempelet på at utmattelse er definert som strategi for en offensiv, og belastningen for soldatene har vært hard For tyskerne er dette begrenset til femte arme, som deltok. For franskmennene er virkningen fordelt over nesten hele hæren, siden franskmennene konstant har rullert inn avdelinger til Verdun, for å fordele belastningen.


    Verdun kommer også til å få en markert effekt på den franske hærledelsen. Når krigen er over er det særlig fortenes utholdenhet - da særlig fort Vaux - som vil bli husket, og dette kommer til å sette dype spor. Fra å nærmest ha forkastet fort og befestninger som militært verdiløst kommer franskmennene etter krigen til å dreie seg mer og mot befestninger - og før andre verdenskrig starter kommer franskmennene til å ha konstruert omfattende forsvarsverk mot den tyske grensa, i håp om å gjenta suksessen ved fort Vaux.

    I desember 1916 er imidlertid fokus andre steder.
    Tålmodigheten til den gamle hærledelsen er slutt, og Joffres dager som øverstkommanderende er talte. Den 27. desember 1916 blir han selv «limogert" (stasjonert ved Limoges, borte fra fronten – som er skjebnen som venter franske offiserer som ikke leverer som forventet). Slaget gir også grobunn for nye helter – de Castelnau og Foch er i grad nærmest til Joffres stilling. Også Petain ville vært en naturlig arvtager, særlig i lys av hans innsats i forsvaret av Verdun. Ny øverstkommanderende for de franske styrkene blir imidlertid Robert Nivelle, som sammen med Charles Mangin har stått for motoffensiven ved Verdun. Det er disse som har presset tyskerne tilbake forbi fort Douaumont igjen (riktignok etter at tyskerne har svekket egne linjer ved å sende store mengder artilleri og styrker til Somme). Håpet til franskmennene er nå at disse skal klare å bruke de samme metodene på en større skala, og slå den tyske hæren i et avgjørende slag så tidlig som mulig i 1917. Nivelle er bevisst på forventningene, og gjør det han kan for å nære opp under dem. Når han drar for å overta kommandoen sent i desember 1916 er budskapet hans til det franske folk klart:


    We have the formula…the experience is conclusive. Our method has proved itself. Victory is certain, I give you my assurance"

    Robert Nivelle
    Sist endret av Bestefar; 28-12-16 kl 14:31
    Beidh a lá leo

  13. #293
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Oppsummering 1916

    Når 1916 går mot slutten er situasjonen ved de ulike fronter like fastlåst som i 1915, til tross for at mye har skjedd i løpet av året. Flere av krigens største slag har blitt utkjempet, og både tyskerne og franskmennene har fått nye øverstkommanderende. Krigens første - og eneste - større sjøslag har også blitt utkjempet.

    Vestfronten har vært preget av to store offensiver gjennom året: Verdun, som ble innledet i februar, og Somme, som ble innledet i juli. Selv om begge slagene skal få stor betydning for den videre krigføringen, har ingen klart å løse situasjonen ved Vestfronten, som håpet av planleggerne.

    Håpet for Verdun-offensiven var å erobre høydene øst for Verdun, for på den måten å true Verdun, slik at franskmennene ble tvunget til å angripe de sterke tyske stillingene. Som tyskerne hadde erfart høsten 1915 påførte den type slag franskmennene langt høyere tap enn tyskerne, og ved å true et så viktig mål som Verdun kunne man dermed tvinge franskmennene til å påføre seg selv større tap enn de kunne klare å bære - og dermed tvinge dem ut av krigen.
    Selv om offensiven gikk veldig bra innledningsvis, utviklet operasjonen seg til en hengemyr i løpet av vårmånedene 1916. Selv om tyskerne gjennom hele operasjonen lyktes i å påføre franskmennene større tap enn de selv ble påført hadde tyskerne færre menn å miste - og kunne i lengden ikke opprettholde en slik offensiv, særlig så lenge de sentrale høydene øst for Meuse forble på franske hender.

    Somme var opprinnelig ment som en felles fransk-britisk offensiv, men utviklingen ved Verdun førte til at britene i større og større grad overtok førersetet for offensiven. For britene er slaget en viktig milepæl - det er første gang britene inntar en slik rolle ved Vestfronten, og første gang noensinne at den britiske hæren kjemper i så store forband. Håpet var å bryte gjennom ved Bapaume, og rulle opp den tyske fronten nordover. Slagets første dag ble imidlertid en katastrofe for britene. Angrepet ble slått tilbake med enorme tap over nesten hele fronten - kun i de søndre sektorene opplevde man noen form for fremgang. I stedet for et gjennombrudd, fikk man fire lange måneder hvor det ble kjempet om hver meter, frem til offensiven endelig kjørte seg fast i november.

    Den britiske hæren som gikk til angrep ved Somme var i stor grad utrente styrker - Regulars-avdelingene var i mindretall, det var først og fremst New Army og TA som dominerte. Særpreget ved New Army var de såkalte "pals"-bataljonene, bataljoner som ble satt sammen av mannskaper fra samme byer, ofte samme yrkesgrupper og arbeidsgivere. Kamerater som kjente hverandre, og som nå skulle sloss sammen. Det man ikke hadde sett for seg, var de resultater en offensiv som Somme ville medføre. Landsbyer i England har mistet nesten hele generasjoner av unge menn, i de store byene finnes nabostrøk hvor nærmest hvert hus har mistet en av sine. Fra 1916 av oppgis håpet om å holde Pals-bataljonene samlet - fra nå av sendes nye rekrutter der det er behov, uavhengig av hvor og med hvem de ble rekruttert.

    Slaget har likevel også hatt en utjevnende effekt. Når den britiske hæren gikk til angrep 1. juli 1916 var det ikke tvil om at de gikk til angrep mot en fiende som var langt bedre trent og mer kapabel enn de selv var. Over høstmånedene har britene høstet verdifull erfaring gjennom slaget, og tyskerne har - selv om de har tatt færre tap enn britene - mistet store mengder godt trente soldater, som vanskelig lar seg erstatte.
    Slaget har også stor betydning fordi stridsvogner for første gang ble introdusert - og disse kommer fra nå av til å spille en stadig større rolle ved Vestfronten.


    Kart som viser kampene gjennom 1915-1916. Merk den såkalte Noyon-bulen, bulen i fronten som går ca fra Arras og ned til Chemin des Dames

    Ved østfronten har også russerne demonstrert at enda ikke har knukket ryggen helt, selv etter de ydmykende nederlagene i 1915. Brusilov-offensiven tok østerrikerne på senga, og oppnådde betydelig fremgang. Suksessen lot seg imidlertid ikke opprettholde når Evert skulle overta, og de nye taktikkene Brusilov har tatt til orde for oppgis, til fordel for de gamle metoder.
    Russerne har også fått en ny alliert, i form av Romania, men disse har møtt et kontant tysk svar ved Mackensen og Falkenhayn, og det ser ikke lyst ut for 1917.

    I midtøsten har britene gått på et sviende nederlag ved Kut, etter å ha overstrukket styrkene sine i forsøket på å nå Baghdad. Opprinnelig var målet kun å sikre oljekildene ved kysten, men etter det som må være et av historiens klareste eksempler på mission creep, har Baghdad i realiteten seilet opp som et mål for britene - særlig siden Kut er det andre nederlaget på rad mot tyrkerne. En ny styrke er nå satt av for å gjenerobre Kut, og deretter å gå mot Baghdad.

    1916 har også vært året hvor luftstyrke endelig har blitt et reelt begrep. Alle sidene har nå fått øynene opp for den viktige rollen fly har for militære operasjoner - da først og fremst i form av rekognosering og ildledelse, selv om man også bedriver bombing. Som en konsekvens av dette blir det stadig viktigere å holde luftrommet åpent for egne fly, og nekte fienden å bruke det. Løsningen har vært egne jagerflyavdelinger, i stadig større forband, og i løpet av 1916 har vi sett tyskerne samle sine jagerfly i såkalte Jastas (Jagdstaffels). For første gang har vi sett egne luftoperasjoner med det mål for øye å etablere luftherredømme. Fra nå av kommer luftkampene til å bli større og større i omfang, en utvikling som særlig favoriserer "taktikere" som Manfred von Richthofen, i motsetning til "individualistene" som Albert Ball, Georges Guynemer etc.
    Den teknologiske utviklingen har også skutt fart - og denne kommer til å fortsette med tiltagende tempo gjennom 1917. I dette året kommer mange av de mest ikoniske jagerflytypene til å se dagens lys.



    Når 1916 går mot slutten, legges også planene for neste år. Erfaringene fra 1916 preger strategien for 1917, men de ulike sidene har trukket ulike konklusjoner basert på disse.

    Tyskerne har på sin side besluttet å etablere en sterk linje bak Noyon-bulen, og dermed oppgi denne. Arbeidet startet allerede i oktober, og tyskerne planlegger å trekke seg ut tidlig i 1917. Dette vil innebære en betydelig forkorting av fronten, og vil tillate tyskerne å bygge opp en større reserve. Samtidig vil forhåpentligvis de sterkere stillingene bidra til å demme opp for britiske og franske offensiver. Dersom tyskerne lykkes med dette, og samtidig klarer å slå ut russerne i løpet av 1917, vil tyskerne kunne bygge seg opp lokal overlegenhet ved utvalgte deler av fronten. Den nye linjen blir av tyskerne kalt Siegfried-stellung - mens de allierte etterhvert kommer til å kjenne den som Hindenburg-linja.

    De allierte er på sin side fast bestemt på nye offensiver. I 1916 var det britene som satt i førersetet. Haig har derfor et håp om å få gjennomslag for sine ønsker: En offensiv i nord, ved Ypres, hvor britene har vært låst inne i en utsatt stilling i lavereliggende lende siden 1915. Målet er både å få britene ut av denne situasjonen, og få erobret viktige byer langs den engelske kanal, som tyskerne bruker som ubåthavner.

    Franskmennene har imidlertid andre planer - oppildnet av Robert Nivelles operasjoner ved Verdun, ønsker de å besørge en egen offensiv ved Vestfronten som skal knekke tyskerne en gang for alle. Franskmennene ønsker å angripe høydedraget Chemin des Dames ved elven Aisne, og i Champagne, hvor Nivelle forventer å kunne bryte gjennom de tyske stillingene i løpet av 48 timer. Som et ledd i denne planen skal britene støtte med et angrep mot Arras. Her skal de igjen bryne seg på Vimy-høydedraget, hvor franskmennene ble stanset av tyskerne i 1915.

    Robert Nivelle er i vinden, og er særlig begavet med evnen til å innsmigre seg hos politikerne - også de britiske. Det er derfor Nivelle som får gjennomslag for sine ønsker, og i 1917 er det derfor Nivelles plan som skal settes i verk. Franskmennene er dermed tilbake i førersetet, med en ny øverstkommanderende - som lover både hæren og det franske folket raske gjennombrudd, endelig seier - og få tap. Etter nesten et helt år med ubeskrivelige lidelser ved Verdun, hvor både hæren og befolkningen har blitt tynt til bristepunktet, er dette et kjærkomment budskap. Fallhøyden er imidlertid også betydelig - skulle planen slå feil, og offensiven utvikle seg til en ny utmattelseskamp, er det vanskelig å si hvor mye mer den franske hæren egentlig tåler.


    Kart over den kommende allierte offensiven. Noyon-bulen er markert med stiplet linje - merk tyskernes nye linjer, den såkalte Hindenburg-linja.
    Beidh a lá leo

  14. #294
    Sersjant
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    1.772
    Liker (gitt)
    51
    Liker (mottatt)
    161
    Nevnt
    50 innlegg
    Sitert
    155 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    12

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    Tyske sabotasjeoperasjoner i nøytrale land under første verdenskrig
    Historien om Otto von Rosen, Walter von Rautenfels og Anton Dilger

    I januar 1917 ble den svenske adelsmannen Otto von Rosen arrestert i Karasjok. Von Rosen som bl.a var olympisk pistolskytter hadde forlatt Sverige for å gå i tysk tjeneste. Noe som dessverre kjennetegnet von Rosen-slekten. Noen av hans efterkommere var fremtredende nazister på 30-40-tallet. En av dem giftet seg sågar med Hermann Göring. Men det var en digresjon.

    ovrosen



    Sammen med to andre ble Otto von Rosen arrestert av lensmannen i Karasjok som mistenkelige personer og sendt til Kristiania for nærmere avhør der. Bagasjen deres ble også konfiskert. Efter 3 ukers avhør ble de sluppet ut og utvist til Sverige. Så åpnet man, efter noen måneder, koffertene deres og fant store mengder sabotasjeutstyr; Sprengstoff, termittbomber og, ikke minst, biologiske stridsmidler som anthrax/miltbrann og kolerabakterier i ampuller skjult i sukkerbiter, tyfusbakterier i buljong og ampuller med curare - pilegift fra Amazonas. Politiets efterforskningsmetoder har heldigvis gjort monumentale fremskritt siden den gang.

    I bokser merket «kjøtt» fant man kaliumklorat, et ikke særlig kraftig sprengstoff, men svært anvendbart da det får forskjellige egenskaper avhengig av hvilket tilsetningsstoff man bruker.

    tysk sab



    Tysk kaliumklorat-brannbombe kamuflert som blekkhus (Britisk M.I.5-illustrasjon).

    sabutstyr1



    Skråtobakk, sigarett og rød fargestift av merket 'Johan Faber' inneholdende silikonkarbidpulver i parafinvoks, et slipemiddel som også benyttes i sabotasjeoperasjoner. En sabotasjeteknikk som for øvrig ble videreutviklet av SOE og OSS under krigen og som også er beskrevet i militære sabotasjehåndbøker av nyere dato. Til høyre en sukkerbit infisert med kolerabakterier.

    termittbomber



    To termittbomber. (En blanding av aluminiumspulver og jernoksyd som brenner med en temperatur på rundt 2.700 grader C.) Brannbomben til venstre ser ut til å være laget av tynt blikk. Plassert riktig vil dette føre til at brennende og flytende termitt enten smelter seg igjennom tynt metall eller legger seg i bevegelige deler og rett og slett sveiser disse fast. Som rent brannstiftelsesmiddel finnes det bedre alternativer, som brannbomben til høyre. Denne ser ut til å bestå av en magnesiumshylse fylt med termitt, ikke ulik de brannbombene som ble benyttet med ødeleggende effekt over tyske og engelske byer under krigen.

    Eftersom von Rosen slapp unna så fikk vi ikke vite nøyaktig hvordan han opererte, selv om han efterlot seg spor. At von Rosen var en tøffing som deltok i svært krevende operasjoner på russisk territorium, er det ingen tvil om, men hans OPSEC derimot, hadde forbedringspotensiale. Dagboken hans, som beskriver aktivitetene hans, ble funnet og særlig et dagboknotat alarmerte norske mydigheter

    «Tyfus og miltbrand i Norra Finnland, hvorfra tyfusen spredte sig over til Alten, om tilfeldig eller gjennom raiden (reinflokkene) fra Finland i markedstiden for oss umulig å avgjøre».

    Det siste er særlig skremmende da tyfus ikke angriper dyr men kun mennesker. Med datidens medisinske ekspertise og mangel på antibiotika, kunne man regne med en dødelighet på 30-40%.
    Det samme gjelder kolera som også kun smitter mennesker, med en dødelighet på opptil 50%.
    Miltbrannbakteriene var beregnet på hester og reinsdyr, men mennsker infisert med anthrax kunne regne med en dødelighet på rundt 20% hvis kun huden ble infisert. Ble sporene inhalert så ville utsiktene være svært, svært mye dårligere.
    Tre meget gode valg når det gjelder biologiske våpen.

    von Rosen opererte imidlertid ikke alene. Han var en del av et tysk sabotasjenettverk som i tillegg til Norge også omfattet USA, Syd Amerika, Romania og Spania.

    En av lederne for den europeiske delen av nettverket, den tyske diplomaten baron von Rautenfels, ble tatt av norsk politi med koffertene fulle av sabotasjeutstyr som sprengstoff skjult i kull og tidsblyanter og utvist fra landet senere på året.

    wvrautenfels



    kull



    Tysk sabotasjemateriell – TNT skjult i kullbit.

    tidsblyant



    Tyske tidsblyanter. (Britisk M.I.5-illustrasjon).

    En annen av de sentrale personene i dette nettverket var den tysk-amerikanske legen Anton Dilger, hvis far for øvrig hadde blitt tildelt «Medal of Honor» under amerikanske borgerkrigen. Han flyttet i ung alder fra USA til Tyskland hvor han studerte medisin. Under 1. verdenskrig ble han rekruttert av den tyske efterretningstjenesten og sendt tilbake til USA for å etablerte et hemmelig laboratorium hvor han fremstilte anthrax/miltbrann og snive, en smittsom og dødelig sykdom som særlig angriper hovdyr, men som også kan smitte mennesker. Hans hovedmål var imidlertid hester og muldyr som skulle sendes til fronten i Europa. Metoden som ble benyttet var å blande anthrax-sporer i vann og pensle neseborene til dyrene med oppløsningen. Senere benyttet de infiserte nåler til å infisere dyrene med anthrax eller snive. Dilger bestakk havnearbeidere til å gjøre jobben for ham. Noen av havnearbeiderne plasserte også brannbomber om bord i skip som skulle til Europa.

    anton_dilger



    Amerikanske myndigheter hadde imidlertid mistanke til Dilger som fant det best å komme seg unna. Han rømte til Spania hvor han, ironisk nok, døde av spanskesyken i 1918.
    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

  15. #295
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Kingsland-eksplosjonen

    Kingsland-eksplosjonen.

    I mars 1916 signerte Canadian Car and Foundry Company en stor kontrakt med Storbritannia og Russland om å forsyne dem med ammunisjon, og etablerte en gigantisk fabrikk i New Jersey. Området ble kalt Kingsland, nå Lyndhurst. Komponenter blir produsert på 100 forskjellige fabrikker, men satt sammen på fabrikken i Kingsland, og derfra skipet til Europa. Nå er det Russland som er hovedmottaker.

    Fabrikken produserer imponerende tre millioner granater pr måned, og er derfor ansett som et mulig sabotasjemål. I forrige innlegg så vi hvordan tyskerne har et verdensomspennende nett av sabotører, og dette er man også redd for her. Av denne årsak har man iverksatt strenge sikkerhetstiltak, herunder et høyt gjerde rundt fabrikken, sikkerhetspatruljer samt undersøkelser av de ansatte når de kommer på jobb.

    I dag starter en brann i bygning 30 på fabrikken, og i løpet av fire timer eksploderer sannsynligvis en halv million 76 mm granater. Heroisk innsats fra sentralborddamen Tessie McNamara, som blir på sin post og varsler alle, fører til at ingen liv går tapt.

    Navn:		Ruins_of_the_Kingsland_Munitions_Explosion.png
Visninger:	704
Størrelse:	219,1 KB
    Fabrikken fullstendig ødelagt etter de spektakulære eksplosjonene.

    Tysk sabotasje blir mistenkt, og ved undersøkelsene finner man at brannen startet ved bordet til en arbeider, Fiodoe Wozniak. Han har tidligere tjenestegjort som vernepliktig i den østerrikske hæren, og oppførte seg nervøst før brannen startet, i følge andre. Han skal også ha samlet en anselig haug filler, hvor brannen startet. Når han skal avhøres, forsvinner han.

    Den alminnelige oppfatningen er at dette er sabotasje, og at tyskerne står bak. Dette får ingen umiddelbare konsekvenser, men er med på å påvirke opinionen og politikere i tysk disfavør. Det blir aldri bevist at tyskerne faktisk sto bak (sannsynligvis gjorde de ikke det), men en erstatningssak som først blir avgjort på 1950-tallet medfører at Tyskland betaler 50 millioner US dollar i oppreisning.


    http://lyndhursthistoricalsociety.or...Explosion.html
    https://en.wikipedia.org/wiki/Kingsland_explosion
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  16. #296
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Arthur Zimmermann

    Arthur Zimmermann har vært utenriksminister i Tyskland siden 22 november 1916. Juristen Zimmermann er en driftig kar med mange jern i ilden. Allerede i 1914 deltok han som statssekretær i rådet som besluttet å støtte Østerrike-Ungarn etter attentatet på erkehertug Franz Ferdinand, noe som satte i gang krigen. Samme år la han en plan om å støtte irske revolusjonære med 25 000 soldater og 75 000 geværer, men fikk ikke støtte til dette av generalstaben. Han er også involvert i planer om å støtte bolsjevikene for å undergrave tsarens styre i Russland. Tidligere har han vært diplomat og konsul i Kina. I den forbindelse hadde han også en kort reise gjennom USA, som han bruker for å underbygge sitt krav på å være ekspert på landet.

    Navn:		Arthur_Zimmermann.png
Visninger:	671
Størrelse:	154,4 KB
    Arthur Zimmermann.

    Tyskland har nå besluttet å gjenoppta ubegrenset ubåtkrigføring. De har vært tilbakeholdne med å senke skip uten varsel siden 1915, for å unngå å dra USA med i krigen. Nå begynner imidlertid situasjonen å bli kritisk. De allierte har en overvekt på 190 mot 150 divisjoner, den tyske flåten ligger fast i Kiel, og den britiske blokaden medfører at folk sulter og viktige forsyninger uteblir. Admiral Henning von Holtzendorf, sjefen for Imperiets admiralstab, forfattet i desember 1916 et notat hvor han argumenterte for å gjeninnføre ubegrenset ubåtkrigføring. Dette ville i følge hans beregninger sulte ut Storbritannia, slik at de ville bli tvunget til å søke fred i løpet av seks måneder. Han mente også at risikoen for intervensjon fra USA trygt kunne ignoreres - selv om de skulle bli med på alliert side ville det være for sent.

    For tre dager siden, 9 januar 1917, holdt Keiseren en konferanse hvor saken ble drøftet. Regjeringssjefen, kansler Theobald von Bethmann-Hollweg er motstander, men blant andre Hindenburg presser på for å få avsluttet krigen på raskest mulig måte. Beslutningen er tatt, men Keiseren har ennå ikke formelt godkjent den.

    Det er imidlertid nok for Zimmermann, som nå forutser at USA kommer med i krigen. For å stoppe dem, eller i det minste distrahere dem i det lengste, vil han få med Mexico på tysk side. Han ser for seg at det vil friste dem å motta tysk pengestøtte, samt kunne få statene Texas, New Mexico og Arizona. Han forfattet derfor i går et telegram som skal gå til den tyske ambassadøren til Mexico. Oversatt til engelsk lyder det slik:
    Sitat Opprinnelig skrevet av Zimmermann
    "We intend to begin on the first of February unrestricted submarine warfare. We shall endeavor in spite of this to keep the United States of America neutral. In the event of this not succeeding, we make Mexico a proposal of alliance on the following basis: make war together, make peace together, generous financial support and an understanding on our part that Mexico is to reconquer the lost territory in Texas, New Mexico, and Arizona. The settlement in detail is left to you. You will inform the President of the above most secretly as soon as the outbreak of war with the United States of America is certain and add the suggestion that he should, on his own initiative, invite Japan to immediate adherence and at the same time mediate between Japan and ourselves. Please call the President's attention to the fact that the ruthless employment of our submarines now offers the prospect of compelling England in a few months to make peace." Signed, ZIMMERMANN
    Det gjenstår imidlertid å få overbrakt det strengt hemmelige telegrammet på en sikker måte, som vi skal se senere.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Arthur_Zimmermann
    https://en.wikipedia.org/wiki/U-boat..._Arctic_waters
    https://no.wikipedia.org/wiki/Theoba...thmann_Hollweg
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  17. #297
    Sersjant
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    1.772
    Liker (gitt)
    51
    Liker (mottatt)
    161
    Nevnt
    50 innlegg
    Sitert
    155 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    12

    Den tyske efterretningstjenesten i nøytrale land under første verdenskrig

    Følgende er hovedsakelig hentet fra nedgraderte M.I.5-rapporter og gir en generell beskrivelse av hvordan den tyske efterretningstjenesten var organisert og opererte i nøytrale land som Norge under første verdenskrig.

    Landet deles inn i distrikter, hvert distrikt underlagt en offiser under offisielt dekke, som f.eks diplomat eller hva man i dagens efterretningssjargong kaller «Illegals». Offiserer som sendes av gårde og som kanskje bruker flere år på etablere seg og gjøre seg kjent med området. Alle visste jo at hær- og marineattachene var efterretningsoffiserer. Da krigen brøt ut oppdaget britene at hovmesteren ved et populært hotell tidligere også var offiser ved et tysk regiment. I Norge viste det seg at den tyske polarforskeren Wilhelm Filcher, som hadde opprettet et tysk pressekontor her hjemme var en slik distriktsleder. Filcher klarte å rømme landet men 10 nordmenn ble dømt for spionasje til fordel for Tyskland.

    Under seg har de en rekke agenter. Agentene deles inn i to kategorier

    1. Mobile agenter - som opererer over hele distriktet. Alle med klart definerte oppgaver som innhenting av informasjon om festningsverk, troppetransporter, vakthold ved krigsviktige objekter osv. Disse rekrutteres blant alle lag av befolkningen og alle nasjonaliteter. Disse har gjerne jobber som gjør at de kan bevege seg rundt uten at myndighetene fatter mistanke til dem. F.eks handelsreisende, dørselgere, jernbaneansatte og mannskaper på kanalbåter.

    2.Stasjonære agenter – som gjerne rekrutteres blant tjenerskap, hotell- og restaurantansatte, frisører og prostituerte. Håndverkere i områder hvor det bygges militære installasjoner er også aktuelle. Deres jobb er gjerne å observere alt og lytte til alle samtaler de kan som kan være av militær interesse.

    Disse agentene kontrollerer og overvåker hverandre, ofte uten å være klar over hverandre. En måte er at flere innhenter samme type informasjon og på den måten kan man se om noen skiller seg ut eller leverer feilaktig informasjon.

    Kommunikasjon mellom agentene og distriktslederen eller føringsoffiseren som vi gjerne ville kalt ham i dag foregikk på forskjellige måter. Personlige møter eller brev var de vanligste formene. Vi skal se nærmere på det siste i en senere artikkel, men da må dere smøre dere med tålmodighet til mai. Agentkommunikasjon i land i krig var naturligvis mye mer omstendig.

    Alle tyske borgere bosatt i nøytrale land, enten de hadde arbeid eller ikke, måtte registrere bostedsadresse og andre personalia hos nærmeste tyske delegasjon. Hvis ikke ville de miste sin «rikstilhørighet» til Tyskland. Innimellom ble disse innkalt for «konsultasjoner», gjerne under dekke av helsesjekk. I og med at deres statsborgerskap som oftest var kjent hos landets myndigheter så var ikke utlandstyskere førstevalg som agenter, men de kunne ble bedt om å hjelpe til på samme måte som Mossads system med «sayanimer» - jøder bosatt i utlandet de kan be om hjelp ved behov, men som ikke er agenter.
    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

  18. #298
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    15. januar 1917

    I januar 1917 er franskmennene travelt opptatt med å forberede sine planer for den kommende våroffensiven, under ledelse av den energiske og entusiastiske Robert Nivelle. Nivelle er vel så offensivt innstilt som den franske hærledelsen for øvrig, og er ikke kjent for å være spesielt sensitiv for egne tap. Men han har også en annen innstilling til metodene som bør brukes. Ideen om en offensiv på bred front, med suksessive og metodiske angrep forkastes. Nivelle anser den metodikken for å gi fienden tid til å regruppere, som er til hinder for hans ambisjon om gjennombrudd. I stedet ønsker Nivelle å kraftsamle artilleri på begrensede punkt langs frontlinja, hvor artilleriet ikke skal skyte i bredden, men i dybden for å lage «korridorer» gjennom fiendens frontlinje, som Nivelle har gjort ved Verdun. Så skal infanteriet angripe gjennom disse korridorene, beskyttet av flere ildvalser. Infanteriet skal ikke stanse, men fortsette til de er gjennom alt av forsvar – og så skal utnyttelsen i fiendens bakre linjer starte. Britenes rolle i dette er å innlede offensiven ved Arras, i Noyon-bulens nordre ende. Dette vil avlede tyskerne før franskmennene setter inn sin offensiv like etter, i Noyon-bulens søndre ende. Når britene har tatt høydene ved Arras, og franskmennene har brutt gjennom, skal styrkene fortsette fremover til de møtes – og dermed er de tyske styrkene i Noyon-bulen avskåret, i tillegg til at den tyske frontlinja er revet opp.


    Plan for Nivelle-offensiven i april - som forutsetter at tyskerne står i Noyon-bulen, se stiplet linje. Kartet foregriper også andre begivenheter utover i 1917, som vi kan se bort fra for nå.

    Denne planen er det Nivelle nå deler med beslutningstagerne i Frankrike og Storbritannia. Den 15.-16. januar møter han britenes War Cabinet for å forklare hovedtrekkene i planen, særlig med tanke på bruk av artilleri. Når Nivelle formulerer sitt overordnede mål for slaget, er det ikke uten ambisjoner: «Objective: total destruction of active enemy forces by manoeuvre and battle». Dette skal oppnås innen 48 timer, og med tap på mindre enn 10 000 mann. Selv om Haig virker skeptisk og har liten tro på suksess innen 48 timer, er Nivelle sikker på suksess, og Nivelle fremstår nok som den mer inspirerende av de to. Han klarer i hvert fall å overbevise britenes statsminister Lloyd George, og med det er Haigs ønsker om en offensiv i Flanders skrinlagt – i hvert fall for nå.


    David Lloyd George


    Douglas Haig


    Robert Nivelle

    Nivelle er imidlertid ikke kjent for å være særlig opptatt av opsec. Til sine kollegaers forferdelse diskuterer han villig vekk sine planer selv med politikere og journalister (selv når andre sivilister er til stede), og er i liten grad opptatt av rutiner for å sikre at franske planer ikke faller i tyske hender. Resultatet av dette viser seg snart: den tyske etteretningstjenesten har ganske tidlig begynt å danne seg et ganske bra bilde av hva Nivelle har planlagt. Nivelle har også sirkulert ordre som beskriver operasjonen til enhetene som skal delta, selv om angrepet fremdeles er måneder unna. Det går ikke lenge før den åpenbare risikoen dette innebærer materialiserer seg: I januar 1917 får tyskerne i et skyttergravsraid tak i Nivelles ordre som beskriver et angrep ved Aisne.
    Beidh a lá leo

  19. #299
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Zimmermann-telegrammet

    Zimmermann-telegrammet.
    Som vi har sett, har den tyske utenriksministeren forfattet et hemmelig telegram som skal til den tyske ambassadøren i Mexico. Å få sendt dette er ikke uten problemer, da Royal Navy har kuttet kablene som tyskerne vanligvis ville ha brukt for å sende telegrammer. Imidlertid har USA tillatt tyskerne å bruke deres egne kabler for å kommunisere med den tyske ambassadøren i Washington, med tanke på å kunne føre fredsforhandlinger. En betingelse amerikanerne stiller er at telegrammene skal være ukrypterte.

    Slike diplomatiske telegrammer må først leveres til den amerikanske ambassadøren i Berlin. Telegrammet sendes så til den amerikanske ambassaden i København, før den sendes til Washington. En tilsvarende forbindelse finnes også via Stockholm. Tyskerne antar disse forbindelsene er sikre, og benytter dem flittig. Også USA anser sine kabler for å være sikre, og president Wilson er også prinsipiell på at det vil være nedrig av et land å tyvlytte på andres diplomatiske sendinger.

    Nå har det seg slik at både kablene fra Stockholm og de fra København sneier innom Storbritannia i Porthcurno ved Land's End, hvor de forsterkes før de sendes over Atlanteren. All trafikk kopieres så diskret til britisk etterretningstjeneste. Dette gjelder også Zimmermann-telegrammet, som sendes 16 januar 1916. Det er imidlertid ett problem - tyskerne har overtalt amerikanerne til å sende dette ene telegrammet kryptert.

    Navn:		Porthcurno_cables.jpg
Visninger:	600
Størrelse:	47,6 KB
    Vi ser at Porthcurno, helt sydvest i England, er et knutepunkt for mange av de undersjøiske kablene på denne tiden.

    Vi skal i morgen se nærmere på telegrammets videre skjebne.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Zimmermann_Telegram
    Sist endret av Rittmester; 16-01-17 kl 19:36 Begrunnelse: La til kart
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  20. #300
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Room 40

    Room 40.

    I oktober 1914 etablerte det britiske admiralitetet, under Director of Naval Intelligence (sjefen for marinens etterretningstjeneste), det som bare ble kalt Room 40. De som jobbet der hadde som hovedoppgave å dekryptere tyske telegrammer og andre meldinger. Siden starten har de fra forskjellige kilder fått tak i flere av de viktigste tyske kodebøkene. Kontoret dekrypterte i løpet av krigen rundt 15 000 meldinger, men ble hemmet i jobben ved at de bare fikk lov til å dekryptere og ikke tolke innholdet i meldingene.



    Admiralitetet i Whitehall.

    Britene foretar både avlytting av radiotrafikk og peiling av sendinger, slik at de til enhver tid har en veldig god oversikt over hvor tyske marinefartøy befinner seg, samt annen nyttig informasjon om tyske disposisjoner. Tyskerne kjenner til radiopeilingene, men dette bruker britene som dekke for ikke å avsløre at de kan dekryptere en stor del av tyskernes meldinger. Room 40 har allerede spilt en rolle i slagene ved Dogger bank i 1915 og Jylland i 1916.

    Som nevnt i forrige innlegg fikk Room 40 tak i Zimmermann-telegrammet i går, og i dag er telegrammet dekryptert. Æren tilfaller to sivile kodeknekkere ved kontoret, oversetteren William Montgomery og forleggeren Nigel de Grey.

    Navn:		Ztel2.jpg
Visninger:	600
Størrelse:	44,5 KB

    Deler av det dekrypterte telegrammet. Som vi ser fantes det faste koder for Mexico, Texas og New Mexico, mens Arizona må bokstaveres.

    Sjefen for marinens etterretningstjeneste, kommandør William Reginald Hall, får telegrammet, og skjønner straks at dette er politisk sprengstoff. Dersom USA får telegrammet, og dette publiseres, vil det svinge den amerikanske opinionen mot Tyskland, slik at de kan komme med i krigen.

    Han har imidlertid flere dilemma som gjør at telegrammet ikke bare kan overleveres til USA. Et problem er hva den amerikanske presidenten vil si om han får høre at britene avlytter deres egne diplomatiske meldinger. Et annet er å overbevise om at telegrammet er ekte, og ikke noe som er plantet av britene nettopp for å dra USA med i krigen. Et tredje problem er å ikke avsløre overfor tyskerne at kodene deres er knekket.

    Kommandør Hall sitter derfor på telegrammet de neste tre ukene.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Room_40
    Sist endret av Rittmester; 18-01-17 kl 08:44 Begrunnelse: Endret bilde
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  21. #301
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Zimmermann-telegrammet

    Zimmermann-telegrammet.

    Telegrammet fra utenriksminister Zimmermann ble mottatt i Washington, overlevert til den tyske ambassaden og dekryptert der. Så ble det kryptert på nytt og sendt til den tyske ambassadøren i Mexico med kommersiell telegraf i dag.



    Retransmisjonen ble gjort med en eldre kryptering, kalt 13040. Dette er et lykketreff for britene, da det vil være mye mindre avslørende for dem å røpe at de har knekket denne koden enn de aller nyeste tyske kodene. I og med at sendingen ble gjort med offentlig telegraf fra Washington til Mexico kan de også autentisere overfor amerikanerne at telegrammet er ekte. En britisk agent i Mexico bestikker nå en ansatt ved det offentlige telegrafkontoret, og får tak i en kopi av den krypterte meldingen. De har nå en plausibel grunn for å ha fått tak i meldingen, uten å røpe overfor amerikanerne at de leser diplomatposten deres.

    En siste dekkhistorie, som de må ha med amerikanerne på, er at agenten i Mexico klarte å stjele et dekryptert eksemplar av meldingen. Dette for å unngå å røpe overfor tyskerne at koden er kompromittert. Dette kommer til å vise seg vellykket. USA får 13040-koden fra britene for å selv kunne dekryptere det tyske telegrammet, og går med på å ikke røpe det. Som et resultat setter tyskerne i gang en mislykket jakt på en utro tjener ved ambassaden i Mexico, da de ikke får seg til å tro at noen har klart å dekryptere den hemmelige meldingen.

    Det skal imidlertid fortsatt gå noe tid før kommandør Hall viser meldingen til sine egne politisk foresatte og til amerikanerne.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  22. #302
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    24. januar 1917

    I januar 1917 er også britene i ferd med å forberede sin rolle i den kommende våroffensiven, og det innebærer også at det igjen kreves store offer fra RFC. Og situasjonen for RFC virker nå mørkere enn for kun noen måneder siden: de tyske Luftstreitkräfte har etablert et klart overtak. Riktignok har RFC fremdeles langt flere fly enn tyskerne, men antallet av de nye og svært kapable Albatrosene som sjokkerte britene i høst er nå oppe i 270 stykker (mye for denne tidsperioden), og disse er nå også tilgjengelige i den oppgraderte versjonen D.III med kraftigere motor og nytt vingedesign. Kvaliteten på pilotene er også jevnt over langt bedre enn hos britene, som har et svært provisorisk utdanningsopplegg for sine nye piloter.

    Noe hjelp får også britene av teknologien - RFC er i ferd med å innføre en ny flytype for å håndtere luftrekognosering – RE8. Denne er ment å erstatte BE2-flyene. RE8 er kraftigere og raskere, men lite populært blant pilotene på grunn av de mange ulykkene hvor flytypen har vært involvert. I tillegg innebærer plasseringen av drivstofftanken – like bak motoren, foran piloten – at risikoen for brann er svært stor, et betydelig bekymringsmoment med tanke på at pilotene ikke er utstyrt med fallskjermer.



    Hverken BE2 eller RE8 er imidlertid noen match for tyskernes Albatroser, og rekognoseringsflyene er helt avhengig av eskorte av jagerfly for å overleve. Britene er også i ferd med å utvikle nye jagerflytyper – både S.E.5 og Sopwith Camel er underveis – men disse kommer ikke til å være tilgjengelige på vestfronten på en stund enda. Det er dermed fortsatt Airco DH2 og FE2-flyene som må ta støyten.

    Behovet for eskorte skaper en evig drakamp mellom rekognoseringspiloter og jagerpiloter som også var velkjent under andre verdenskrig (da kanskje først og fremst mellom bombeflypiloter og jagerpiloter): Rekognoseringspilotene ønsker mest mulig eskorte, tettest mulig på egne maskiner, slik at de er sikre på å få hjelp hvis tyskerne finner dem. Jagerflypilotene ønsker ikke å «bindes» til rekognoseringsflyene, de ønsker å kunne patruljere fritt, helst så langt bak linjene at de kan holde tyske fly unna fronten.
    RFCs øverstkommanderende Hugh Trenchard er kjent for å være svært fremoverlent – pilotene er forventet å levere resultatene hæren trenger, nærmest uavhengig av motstand, og dette betyr at man i stor grad velger å opprettholde en aggressiv «skjerm» med jagere bak fiendens linjer. Konsekvensene for pilotene i RFC er åpenbare for alle – strategien er svært risikabel, og vil med sikkerhet lede til betydelige tap.

    Selv om situasjonen jevnt over er svært risikabel for RFCs piloter, er det særlig én motstander som kommer til å skape frykt i 1917. Dette er en av tyskernes mest lovende piloter, som vi allerede har hørt mye om; leutnant Manfred von Richthofen. I januar 1917 gis von Richthofen kommandoen av Jasta 11, som er basert på La Brayelles, like utenfor Douai. Douai ligger like i nærheten av Arras, som er stedet hvor britene skal iverksette sin støtteoffensiv senere i vår. Jasta 11 har på dette tidspunktet ikke utmerket seg på noen særlig måte, den har i det hele tatt i svært begrenset grad oppnådd noen suksesser. Det er nå opp til von Richthofen å få endret dette, og det før den allierte våroffensiven settes inn.

    Det vil etter hvert vise seg at Jasta 11 har flere talentfulle piloter – både Kurt Wollf og Karl Allmenröder er piloter i Jasta 11 når von Richthofen ankommer, og begge kommer til å oppnå stor suksess ut over våren. Når britene starter sine rekognoseringsoppdrag i januar, gjør Jasta 11 raskt innhugg i rekkene. Både 23. og 24. januar møtes britiske forsøk på å rekognosere Vimy Ridge av Jasta 11, og begge ganger gjør von Richthofen innhogg i de britiske formasjonene.

    I von Richthofen har Jasta 11 fått en svært kapabel leder. Han har personlig skutt ned 16 motstandere, og for dette tildeles han Tysklands høyeste utmerkelse (Pour le Merite, populært kalt Blue Max) i januar 1917. Han er imidlertid ikke bare en talentfull pilot, han er også en dyktig leder som er innstilt på å lede fra front. For å sikre at han blir gjenkjent av sine egne, går han til det uvanlige skritt å male hele Albatrosen sin rød. Det går ikke lenge før han av sine egne blir kjent som Der Rote Kampfflieger – den røde jagerflypiloten. Siden han også er adelig (Freiherr, tilsv baron), blir han av de allierte snart kjent som Den Røde Baron.




    Rød Albatros. Bilde hentet fra filmen The Red Baron. Nøyaktig hvilken fargetone von Richthofen brukte er et evig stridstema blant dem som er interessert i slikt.

    Rødfargen gjør von Richthofen lettere å kjenne igjen for sine egne – men naturlig nok også for britene. For å redusere risikoen for lederen sin, bestemmer etter hvert de andre pilotene i Jastaen seg for å male også sine fly røde. Disse velger imidlertid å male enkelte deler av flyene sine i andre farger. Alle flyene i Jastaen er dermed rødmalt i ulike grader og med personlige tilpasninger, men kun von Richthofen har et helt rødt fly. Det tar en stund før britene skjønner dette, og resultatet er at von Richthofen raskt oppnår legendestatus – hvert rødmalte fly de støter på blir antatt å være den røde baron selv.

    Von Richthofen gjør seg raskt bemerket hos britene i 1917, såpass bemerket at britene oppretter en egen skvadron med det formål å eliminere von Richthofen. No 56 Squadron etableres utenfor London i februar 1917, og i denne skvadronen samler britene de beste pilotene de kan oppdrive – inkludert den legendariske Albert Ball. Skvadronen øremerkes også for de nye jagerflyene som er på vei: S.E.5. Skvadronen kommer til å bruke januar-mars på oppsetting. Så deployerer den til Frankrike i april, klar for å møte von Richthofen og hans menn. Scenen er dermed duket for den mest intensive luftstriden man så langt har sett i historien.
    Beidh a lá leo

  23. #303
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Slutten på Pancho Villa-ekspedisjonen

    Slutten på Pancho Villa-ekspedisjonen.

    I fjor hørte vi om general Pershing og Pancho Villa-ekspedisjonen, og i dag tar den offisielt slutt. Den siste trefningen foregikk for to dager siden, men nå trekkes styrkene ut.

    Navn:		Pancho_villa_horseback.jpg
Visninger:	515
Størrelse:	4,32 MB
    Francisco "Pancho" Villa, revolusjonær.


    Selv om man ikke lyktes i hovedformålet med ekspedisjonen, har både US Army og US National Guard nå skaffet seg relevant kamperfaring, som snart skal komme til nytte.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Pancho...tion#Aftermath
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  24. #304
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Ubegrenset ubåtkrigføring

    Ubegrenset ubåtkrigføring

    I månedsskiftet januar/februar 1917 annonserer tyskerne at de gjenopptar ubegrenset ubåtkrigføring. Det har gjennom hele krigen vært stadige drakamper mellom de som mener britene kan tvinges ut av krigen på denne måten, og de som mener at risikoen for en krigserklæring fra USA er for stor. Tyskerne er allerede tallmessig sterkt underlegne på vestfronten – tyskerne kan kun stille med 150 divisjoner mot de alliertes 190 (som ofte også er større enn de tyske). Etter at det nå er klart at tyskerne må innta en defensiv strategi på vestfronten gjennom 1917, trenger tyskerne alternative strategier for å fremtvinge en løsning overfor de allierte. På bakgrunn av en studie gjennomført i 1916 mener admiral von Holtzendorff at britene vil knekkes dersom tyskerne klarer å senke 600 000 tonn med shipping pr. mnd. Studien har konkludert med at dette vil føre til at britene vil gå tomme for skip og må be om fred innen 6 måneder – lenge før amerikanerne er ventet å kunne stille styrker til disposisjon i Europa. På denne bakgrunn godtar keiser Wilhelm i dag, den 31. januar 1917, å gjenoppta ubegrenset ubåtkrigføring.



    Krigføringen tar effekt fra i morgen av, og vi skal senere se om tyskerne klarer å oppfylle sitt ambisiøse mål om å senke 600 000 tonn i måneden. Tyskland har en flåte på 46 moderne havgående ubåter, i tillegg 23 mindre ubåter til bruk i kystfarvann, og dette er et formidabelt våpen.



    http://www.forsvaretsmuseer.no/Marin...nket-ubaatkrig
    http://www.history.com/this-day-in-h...nleash-u-boats
    https://en.wikipedia.org/wiki/U-boat...marine_warfare
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  25. #305
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Tyske ubåter

    I fjor høst hørte vi om den norske ubåtresolusjonen, som kom i stand etter at fire tyske ubåter av type 43 hadde herjet langs norskekysten.

    Tyskland kommer i løpet av krigen til å operere med 33 forskjellige klasser av ubåter, og en av de mest effektive og mest tallrike kommer i operativ drift i disse tider. Det bygges totalt 24 ubåter av Type 93, og disse kommer til å senke 411 000 tonn skipstonnasje. Som konvensjonen er, får klassen navnet etter den første av disse ubåtene, U-93.

    Navn:		U98.PNG
Visninger:	473
Størrelse:	354,0 KB

    U-98 av Type 93, fotografert i England etter krigen.

    Type 93 er langtrekkende båter med glimrende sjøegenskaper, og har en rekkevidde på hele 9000 nautiske mil. Fartøyet har en besetning på 39, og har 6 torpedorør med i alt 16 torpedoer som hovedvæpning. På dekk har de også en 105 mm og en 88 mm kanon. Ubåten har en toppfart på 16,8 knop i overflatestilling og 9,1 knop under vann.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  26. #306
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    Den 3. februar 1917 bryter USA diplomatiske bånd med Tyskland, på grunn av den ubegrensede ubåtkrigføringen som ble annonsert noen dager tidligere.

    Den 4. februar 1917 gis ordren om å iverksette operasjon Alberich – tilbaketrekkingen fra Noyon-bulen til Hindenburg-linja. Tilbaketrekkingen skal skje suksessivt over flere uker, og alt som kan nyttiggjøres av de allierte i terrenget som forlates skal ødelegges. Dette er ingen populær ordre å gi, og flere er sterkt kritiske til den "brente jords taktikk". Blant annet er kronprins Rupprecht, sjef for 6. armé, sterkt kritisk - både av moralske grunner, og fordi han mener det er en gavepakke til alliert propaganda.

    Selve operasjonen skal iverksettes den 9. februar, og hovedtyngden av tilbaketrekningen er planlagt gjennomført 16. mars – selv om tilbaketrekningen enkelte steder skal starte tidligere, hvor man har utsatte stillinger. Når operasjonen er ferdigstilt, kommer tyskerne til å ha overlatt mer terreng (ca 10 km i dybden) til britene i én operasjon enn de allierte har erobret til sammen siden 1914. Samtidig kommer imidlertid tyskerne til å ha forkortet fronten med 40 km, og fristilt 13-14 divisjoner. Imens pågår fortsatt franske og britiske forberedelser for våroffensiven – fortsatt under forutsetning av at tyskerne vil holde de gamle frontlinjene.


    Planlagt tilbaketrekning


    Hindenburglinja ved Bullecourt, midt mellom Arras og Cambrai. Bildet er tatt etter krigen.
    Beidh a lá leo

  27. #307
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    William Reginald Hall

    To dager etter at USA brøt sine diplomatiske forbindelser med Tyskland, som nevnt i forrige innlegg, får britisk UD høre om Zimmermann-telegrammet. Det er sjefen for marinens etterretningstjeneste, kommandør William Reginald Hall, som i dag forteller hva kodeknekkerne i Room 40 har funnet ut, men samtidig advarer han mot å gå videre med informasjonen ennå. For å oppnå maksimal effekt på den amerikanske opinionen, må en rekke forutsetninger først være oppfylt, som fortalt her 17 og 19 januar.

    Navn:		F-371_large.jpg
Visninger:	420
Størrelse:	76,7 KB

    Kommandør William Reginald "Blinker" Hall (tilnavnet "Blinker" fordi en av øynene hans hadde konstante rykninger, og blinket som en signallampe).

    Hall har hatt en interessant karriere så langt. Som marineoffiser var han kjent for å holde streng disiplin, men samtidig vise omtanke for mannskapet om bord. For rundt ti år siden begynte han også med etterretning, da han som sjef for et skoleskip på besøk i mange fremmede havner fikk mulighet for å skaffe seg informasjon om potensielle fiender. I Kiel, for eksempel, kledde han og andre offiserer seg som menige og brukte en motorbåt for å kjøre rundt marineverftet og ta bilder med et skjult kamera.

    I 1913 ble han skipssjef på slagkrysseren Queen Mary. Der satte han i gang en reform for å gi underoffiserene mer makt og prestisje. De fikk bedre innkvartering, og overtok også myndigheten til skipspolitiet, som ble oppløst. Han innførte også tre vakter i stedet for to, som hadde vært vanlig. Han etablerte i tillegg flere velferdsgoder for mannskapet, noe som fikk andre offiserer til å mene at han var for slapp i håndteringen av disiplin. Det var han imidlertid ikke, og flere av reformene hans fikk utbredelse i resten av Royal Navy. Han var sjef på Queen Mary under slaget ved Helgolandbukten i 1914, men ikke da hun ble senket i Jyllandsslaget, som vi hørte om her 9 juni i fjor.

    Senere i år blir Hall utnevnt til kontreadmiral, og etter krigen blir han slått til ridder og utnevnt til viseadmiral og senere admiral. Han ble regnet som et geni, men også en ganske så kaldblodig fyr. Så sent som i 1940 er han på mållisten til SS over viktige personer som straks skal pågripes når England er erobret.


    https://en.wikipedia.org/wiki/William_Reginald_Hall
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  28. #308
    Sersjant
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    1.772
    Liker (gitt)
    51
    Liker (mottatt)
    161
    Nevnt
    50 innlegg
    Sitert
    155 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    12

    M.I. 5 og kontraspionasje


    «Special Intelligence Bureau» bedre kjent som M.I.5 ble grunnlagt i 1909 for å motarbeide Tysklands stadig mer aktive forsøk på å etablere en spionorganisasjon i Storbritannia. Frem til 1919 så anså ikke britene at de hadde noen annen fiende enn Tyskland.
    Organisasjonen var delt inn i 2 hovedavdelinger

    1. Aktiv efterforskning av konkrete spionsaker.
    2. Defensive tiltak mot spionasje.

    Den sistnevnte – kalt «F Branch» er den avdelingen vi skal ta for oss her.
    Før første verdenskrig var MI5 en relativt liten organisasjon som overvåket noen hundre mistenkte spioner. Da krigen brøt ut vokste organisasjonen i størrelse og omfattet nå en stab på flere hundre personer som fulgte opp tusenvis av saker.
    Britenes kontraspionasje har lenge hatt et godt rykte for sin effektivitet. Under andre verdenskrig hadde f.eks Tyskland ikke en eneste spion i England britene ikke kjente til. Tyskland hadde dessuten den filosofien å rekruttere mengde fremfor kvalitet, men Storbritannia hadde motsatt filosofi. Før krigsutbruddet hadde britene allerede utarbeidet lister over kjente og mistenkte tyske agenter men valgte ikke å arrestere dem før det ble helt nødvendig. I stedet ble de overvåket, posten ble åpnet før den evt. ble videresendt. Ved krigsutbruddet i 1914 regner britene med at de i løpet av 24 timer klarte å arrestere samtlige medlemmer av den tyske militære efterretningsorganisasjonen i Storbritannia.

    MI5 opererte ut fra følgende prinsipper: Identifikasjon, klassifisering og kontroll og alle rutiner ble nedskrevet i en egen håndbok: «Distribution of Duties».


    Identifikasjon
    Identifikasjon ble vanligvis foretatt ved undersøkelse av papirer og referanser. Hvor grundig bakgrunnssjekken til den enkelte var, varierte veldig. Når det gjaldt britiske borgere eller personer av britisk avstamning (f.eks personer født og oppvokst i en av de britiske koloniene) var det som oftest tilstrekkelig å sjekke referanser for å forvisse seg om at personen var snill og grei og at de hadde et legitimt behov for tilgang. Identifikasjonspapirer burde være av den typen som var vanskelig å forfalske, som f.eks pass. I tvilstilfeller ble «Detective Branch» koblet inn for nærmere efterforskning. Britene var særlig mistenksomme overfor norske pass og identifikasjonspapirer da disse ble ansett for å være ekstra enkle å forfalske.

    Klassifisering
    Ut fra hvilken sikkerhetsrisiko vedkommende ble vurdert som, ble man delt inn i 4 katgorier: 1. Farlig 2. Mulig farlig 3. Tvilsom 4. Pålitelig, og naturlig nok ble tilganger gitt i henhold til dette.
    I tillegg ble personer som ble kategorisert i 1-3 fjernet fra sensitive steder. Dette innebar blant annet at personer med tysk/østerriksk bakgrunn fikk grei beskjed om å flytte hvis de bodde i nærheten av noe krigsviktig.
    Når det gjaldt utlendinger så ble noen hundre plukket ut og viet spesiell oppmerksomhet som «mulig mistenkte». Dette kunne være på grunn av f.eks tidligere tjeneste i den tyske eller østerrikske hær, bopel i nærheten av krigsviktige områder eller medlemskap i tyske foreninger. Et særlig problem britene stod overfor var det store antallet tyske gruvearbeidere som arbeidet i kullgruvene i Kent.
    Det ble også laget hemmelige svartelister med en kort biografi av de svartelistede.


    Kontroll
    Eftersom MI5s hovedoppgave var å beskytte Storbritannia mot fiendtlige tyske agenter så ligger naturlig nok løsningen på noe av dette i forskjellige former for kontroll;
    Hindre at usensurerte meldinger når frem til fienden. F.eks ved å snappe opp brev eller sensurere dem.
    Hindre ikke-klarerte personer adgang til Storbritannia eller militære eller krigsviktige installasjoner som marinebaser, havner og strategiske jernbanelinjer.
    Avhør av personer som ønsker adgang til Storbritannia eller sensitive områder.
    Bevæpnede vakter ved krigsviktige installasjoner.
    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

  29. #309
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Zimmermann-telegrammet

    I dag viser kommandør Hall frem Zimmermann-telegrammet til Edward Bell, annensekretær ved den amerikanske ambassaden i London. Dette er den versjonen britene har fått tak i i Mexico. Bell blir rasende over tyskernes frekkhet, og kommer i morgen* til å vise frem telegrammet til ambassadøren. Snøballen ruller videre.



    https://en.wikipedia.org/wiki/Zimmer...f_the_Telegram
    https://books.google.no/books?id=xJc...ritain&f=false
    https://books.google.no/books?id=91F...ritain&f=false

    *: Kildene spriker litt på dateringen; noen sier at disse hendelsene var 23 og 24 februar.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  30. #310
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Zimmermann-telegrammet

    I dag møter den britiske utenriksministeren Arthur Balfour den amerikanske ambassadøren, Walter Hines Page, og foretar en offisiell overrekkelse av Zimmermann-telegrammet, både kryptert og dekryptert til tysk med engelsk oversettelse. Page fikk allerede for noen dager siden en uoffisiell kopi, og kaster nå ikke bort noe tid med å rapportere saken til president Woodrow Wilson.

    Navn:		walterhines1.jpg
Visninger:	331
Størrelse:	33,5 KB

    Ambassadør Page. Den amerikanske ambassadøren er en sørstatsmann med engelske aner, og er svært pro-britisk. Så mye at han har blitt kritisert for dette av andre. Han mener Storbritannia kjemper en kamp for demokrati, og vil svært gjerne ha USA med i krigen.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Walter_Hines_Page
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  31. #311
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    23. februar 1917

    Mesopotamia.
    Etter det sviende nederlaget mot tyrkerne ved Kut i fjor, har britene bygget opp en ny styrke som skal gjenerobre Kut. Styrken teller ca 50 000 mann (hovedsakelig fra India), og er organisert i to korps under ledelse av generalløytnant Frederick Maude. Styrken startet sin marsj i desember 1916, og har brukt januar og februar til å kjempe seg oppover langs Tigris. Fra 6. til 19. januar presser britene tyrkerne ut av befestede stillinger ved Khadairi, og fra den 25. januar til 4. februar presses tyrkerne også ut av forberedte linjer ved elven Hai. Etter å ha tatt ytterligere en tyrkisk stilling ved Dahra 16. februar, når styrken Kut rundt 23. februar. De har tallmessig overtak over de tyrkiske forsvarerne, som kun kan stille med ca 17 000 mann.
    Den tyrkiske kommandanten, Kâzim Karabekir Bey, forstår at forsøk på å holde Kut mot den britiske styrken vil føre til omringelse og nederlag. Idet britene forsøker å manøvrere seg rundt Kut på sørsiden, forbereder Bey derfor en evakuering av Kut. Dette lykkes han i, og tyrkerne trekker seg ut i god orden. Britene forfølger tyrkerne nordover – også med båter langs elva – men den britiske fremrykningen stanser etter hvert opp, rundt den 27. februar 1917. Tyrkerne har dermed kommet seg unna. Men britene har gjenerobret Kut, som forårsaket dem så mye ydmykelse i fjor vår. Neste mål: Baghdad.



    Samtidig forbereder de britiske styrkene ved Vestfronten seg på angrepet de skal ta del i til våren. Selv om forholdene normalt er roligere mellom de store offensivene har britene i Ancre-dalen ved Somme i det siste bitt seg merke i at aktiviteten fra tyskerne synes å være enda lavere enn normalt. Skyttergravsraid planlegges for å avdekke hva som skjer, og et av disse klatrer over kanten om kvelden den 22. februar 1917. Soldatene lykkes å ta seg helt frem til de tyske skyttergravene uten at noe skjer. Etter hvert drister soldatene seg også bort til kanten, og titter ned i skyttergraven. Den er tom. Tyskerne har forlatt de fremre stillingene sine. Snart gjør australske soldater lengre sør samme oppdagelse – de står ikke lengre overfor en bemannet forsvarslinje, og det er ukjent hvor langt bak tyskerne har trukket seg. Etterfølgende rekognoseringspatruljer den 24. februar lykkes også i å trekke forbi Serre, som tyskerne holdt gjennom 5 måneder med bitre kamper ved Somme – og ser ingen tegn til tysk aktivitet i landsbyen. Etter hvert går imidlertid rekognoseringstroppene på tyske forsvarsreir, som setter en stopper for videre fremrykning. Men er dette stillinger i en ny forsvarslinje, eller baktropper som sikrer en dypere tilbaketrekning?
    Beidh a lá leo

  32. #312
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    25. februar 1917

    25. februar 1917. Like utenfor irskekysten er skipet RMS Laconia på vei tilbake til England fra USA med et mannskap på 217 og 75 passasjerer. Skipet oppdages av den tyske ubåten U-50. Laconia torpederes først like ved maskinrommet på styrbord side, men holder seg fortsatt flytende. 20 minutter rammes skipet av en ny treffer, denne gangen i selve maskinrommet, og skipet synker 22.50. 6 av mannskapet og 6 av passasjerene omkommer. Blant de omkomne passasjerene er to amerikanske statsborgere, og senkingen av skipet gir dermed vind i seilene i den delen av den amerikanske opinionen som ønsker å gå til krig mot Tyskland.


    RMS Laconia

    Ved Vestfronten begynner Hindenburg-linja å nærme seg ferdigstillelse. Som vi så i går har har britene nå begynt å fatte mistanke til at noe er i gjære på tysk side av fronten. Tegn på at noe nytt ble konstruert bak fronten fanget de opp allerede i oktober 1916. I januar 1917 har de også registrert økt aktivitet langt fronten, og nå i februar også lav til ingen aktivitet i Ancre-sektoren. Det er likevel uklart om årsaken til dette bare er at tyskerne konstruerer et nytt system for forsvar i dybden (tyskerne graver også en mengde mellomliggende stillinger mellom Hindenburg-linja og gammel frontlinje, tiltenkt som faselinjer under tilbaketrekkingen), eller om tyskerne faktisk har tenkt å trekke seg tilbake. For å avdekke hva aktiviteten består i beordrer britene en opptrapping av luftrekognosering, og oppfordrer franskmennene til å gjøre det samme – men dette vanskeliggjøres av de stadig mer effektive Luftstreitkräfte.

    26. februar møter alliert hærledelse til konferanse ved Calais etter innkalling fra britenes statminister David Lloyd George, ifølge innkallingen for å diskutere utfordringer ved fransk jernbanelogistikk. Til Haigs forferdelse viser det imidlertid at Lloyd George, en beundrer av Nivelle, faktisk forsøker å innordne BEF under Nivelle som en helt vanlig armegruppesjef, og at dette er formålet med konferansen. Etter at både Haig og Robertsen truer med å gå av når man imidlertid et kompromiss som langt på vei innebærer en britisk underordning, men slik at BEF bevares som en særegen enhet.

    Avdekkingen av den senere utviklingen ved fronten gjør imidlertid at Haig raskt trekker dette kompromisset i tvil. Som vi så i går har tyskerne begynt uttrekningen fra området Bapaume-Arras. Her er de tyske stillingene særlig sårbare, siden de er etablert «ad hoc» i de områder tyskerne har blitt presset tilbake under Somme-offensiven. Dette fanges opp av britisk flyrekognosering, og som vi så også av infanteristene på bakken, og alt tyder nå på at tyskerne faktisk er i ferd med å trekke ut – at hensikten med de nye konstruksjonene bak fronten faktisk er å forkorte frontlinja. Haig innser etterhvert at dette i så fall vil få konsekvenser for hans rolle i den forestående offensiven, og foreslår at planene endres slik at angrepet planlagt ved Bapaume avlyses, og at britene kun angriper ved Vimy og Arras med 1. og 3. armé. Haig er videre av den oppfatning at forutsetningene for de planer som er lagt nå er dramatisk forandret, slik at han ikke lenger føler seg like bundet av kompromisset fra Calais, og underordningen under Nivelle dette innebar.

    Nivelle er imidlertid skeptisk. Han har veldig vanskelig for å se for seg at tyskerne vil gi fra seg så mye terreng uten motstand, særlig med tanke på hvor nære tyskerne faktisk er Paris. Han skjønner imidlertid at utviklingen man nå er i ferd med å se kan få konsekvenser for den politiske aksepten for planen hans, og godtar at Bapaume-angrepet kan kanselleres. Han insisterer imidlertid på at angrepene ved Vimy og Arras må gå som planlagt – og pålegger Haig en rekke andre føringer for å sikre at planen blir beholdt som den er.
    Beidh a lá leo

  33. #313
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Zimmermann-telegrammet, siste akt

    I dag offentliggjør USAs president Wilson det famøse Zimmermann-telegrammet. Som vi husker, avslørte det at Tyskland oppfordret Mexico til å gå til krig mot USA, mot å få tysk støtte og eierskap til de tilgrensende amerikanske statene. I morgen vil avisene være fulle av det, og befolkningens holdning kommer til å svinge kraftig i retning å gå inn i krigen mot tyskerne.

    Navn:		Woodrow_Wilson-H.jpeg
Visninger:	259
Størrelse:	389,9 KB

    President Woodrow Wilson.


    I løpet av februar 1917 har tyske ubåter senket 414 000 tonn skipstonnasje i farvannene rundt de britiske øyer. Dette er 80% av måltallet som de tyske planleggerne har satt - dersom de klarer å senke 600 000 tonn i måneden må Storbritannia be om fred i løpet av 5-6 måneder. Selv om USA skulle bli med i krigen nå, kan det være for sent til å redde dem.


    http://www.history.com/this-day-in-h...-united-states
    https://en.wikipedia.org/wiki/Atlant...ed.22_campaign
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  34. #314
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    1. mars 1917

    1. mars 1917, Vimy Ridge. I den britiske delen av sektoren er det kanadierne som har fått ansvaret for selve Vimy ridge når angrepet ved Arras skal innledes i april. Tiden frem til det brukes til forberedelser, ikke minst til skyttergravsraid. Normalt skjer dette i relativt små forband, men 1. mars 1917 har kanadiske 4. divisjon planlagt et raid av de større: 4 infanteribataljoner er involvert, og 1 700 soldater skal delta i angrepet. Før raidet starter skal tyskerne mykes opp med gass – både tåregass og klorgass, som skal sendes mot tyskerne fra gassylindre (en metode som strengt tatt begynner å bli avleggs, med tanke på at man allerede har begynt å bruke gassgranater levert via artilleri).
    Kl. 3 om natta gis klarsignalet, og tåregassen slippes løs. Dessverre snur vinden, og gassen blåses rett tilbake på kanadierne. Tyskerne skjønner raskt at noe er i gjære, og himmelen lyses raskt opp av lysbluss. Dette følges opp både med rifleild og artilleri/BK fra tysk side, som sprenger hull i gassylindere på kanadisk side – som bidrar ytterligere til kaoset.



    Som følge av kaoset har man avbrutt klorgassen. Infanteriet er imidlertid klare til å å over kl 05.40. Det oppståtte kaoset – sammen med gasskonsentrasjonen rundt de kanadiske skyttergravene – fører imidlertid til opphopninger av kanadiske soldater ved frontlinja. Det går ikke lang tid før lys-signalene fra tysk side skyter gjennom lufta: SOS. Nærmest umiddelbart treffes de kanadiske skyttergravene av et voldsomt artilleribombardement, som forårsaker store tap i de tette kanadiske rekkene. Samtidig starter det britiske artilleriet kl 05.40 for å støtte kanadierne, og når kanadierne går over toppen blir mange truffet av britiske granater som går kort (et vanlig fenomen under første verdenskrig). De tyske maskingeværene åpner også opp nærmest umiddelbart, som fører til ytterligere tap hos kanadierne. Det hjelper heller ikke at artilleribeskytningen av den tyske piggtråden ikke har lykkes med å kutte piggtråden. Menig Andrew McCrindle deltok i raidet, og gav denne beretningen:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Andrew McCrindle
    We had already got a whiff of gas so had put on our respirators, then Jerry started shelling us so that we kept our heads down. A little while later we took our masks off when we heard shouting from the left, and there we saw a terrible sight. It was out lads from the 4th division being slaughtered by enemy machine-gun fire and I could see some of the 73rd in their kilts stretched out on our wire, some of whom were dead but alas, some who wished they were, struggling among the wire. So one may say we had ringside seats for this tragic attack, which was nothing but a farce.
    Til tross for den intense motstanden lykkes det enkelte kanadiske soldater å nå frem til den tyske frontlinja, som de fant tynt bemannet. Tyske forsterkninger er imidlertid ikke langt unna, og snart er det håndgranatdueller langs strekkene hvor kanadierne har tatt seg inn. Kanadierne har imidlertid ikke sjans til å holde, og trekker seg tilbake. Innen kl 06.25 er raidet over. Kanadierne har mistet 687 soldater, mens tyskerne har mistet 37 tilfangetatte. Utover morgenen organiseres en våpenhvile så kanadierne kan få hentet inn sine sårede og falne fra ingenmannsland. Tyskerne returnerer også liket av en av de kanadiske bataljonssjefene, som falt i ingenmannsland i forsøket på å komme seg over.
    Raidet blir senere kjent som «1st of March Gas Raid», og setter en stopper for videre planer om skyttergravsraid i dette forbandet. Skyttergravsraidene fortsetter – og trappes også opp – men holdes da i lavere, mer håndterbare forband. Raidet har likevel satt en støkker i kanadierne, som vet at de snart skal stå overfor en enda større prøvelse: Å kaste tyskerne av det beryktede høydedraget Vimy Ridge.
    Beidh a lá leo

  35. #315
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    3. mars 1917

    I mars 1917 fortsetter også franskmennene sine forberedelser av Nivelles offensiv, som nå nærmer seg. Også tyskerne er imidlertid fullstendig klar over at noe er i gjære. For å opprettholde presset på franskmennene – og for å sikre seg bedre etterretning om den kommende offensiven – gjennomføres det skyttergravsraid på jevnlig basis. Som vi har sett betalte dette seg allerede i januar, når tyskerne fikk tak i ordre fra Nivelle som beskrev et angrep ved Aisne, dokumenter som av Ludendorff ble beskrevet som helt sentral informasjon. I midten av februar får tyskerne tak i enda flere dokumenter gjennom et nytt skyttergravsraid, dokumenter som beskriver et angrep ved Aisne i april.
    Oppmuntret av dette fortsetter skyttergravsraidene. 3. mars 1917 får tyskerne igjen betalt for strevet – soldatene som deltar på raidet kommer tilbake med flere dokumenter, inkludert det som av kronprins Wilhelm ble beskrevet som:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Kronprins Wilhelm
    …the french regulation document known as «Instructions concerning the aim and conditions of a general offensive». This had been implemented by General Nivelle on 16 December 1916. It contained highly valuable information. It made clear that this time it would not be an attack on a specific target but a sweeping breakthrough offensive.
    Imens fortsetter tyskerne sine forberedelser til tilbaketrekkingen til Siegfried Stellung/Hindenburg-linja. Også franskmennene begynner nå å plukke opp tegn på at tyskerne er i ferd med å trekke seg tilbake. Franskmennene registrerer at tyske radioposter er i ferd med å etablere seg lengre bak, som tyder på at tyskerne er i ferd med å flytte kommandoposter. I tidlig mars registrerer også den nye sjefen for Armegruppe Nord (GAN), general Franchet d’Espèrey, at tyskerne forbereder en tilbaketrekning. Han foreslår å iverksette et umiddelbart overraskelsesangrep, for å ta tyskerne mens de er i ferd med å trekke seg tilbake. En todagers artilleriforbekjempning skal redusere de tyske stillingene, og på den andre dagen vil han iverksette et storskalaangrep med sin armegruppe – støttet av stridsvogner i så store kvanta som mulig. Dette vil d’Espérey ha gjennomført innen ti dager, for å oppnå maksimal effekt mot de tilbaketrekkende tyskerne.

    Nivelle insisterer imidlertid fortsatt på at tyskerne ikke er i ferd med å trekke seg tilbake, de ville aldri akseptert å gi fra seg så mye terreng uten kamp. Rapportene om bevegelser i radioposter ignorerer han, og d’Espéreys forslag er han skeptisk til. Riktignok beordrer Nivelle nå staben sin til å forberede reserveplaner i tilfelle tyskerne virkelig skulle trekke seg tilbake. Men d’Espéreys forslag er han lunken til. Selv om den ville gitt franskmennene betydelige fordeler er planen ikke i samsvar med den plan Nivelle selv har lagt for offensiven, og heller ikke med den virkelighetsforståelsen Nivelle etter hvert begynner å bli ganske alene om å ha. Dette er indikasjoner på et mer grunnleggende problem hos den franske øverstkommanderende: Motstand mot å avvike fra de planer som er lagt, selv når det dukker opp uventede muligheter.

    D’Espérey får likevel etterhvert tillatelse til å gjennomføre et angrep, men i en mer begrenset skala enn han selv hadde sett for seg. Operasjonen begrenses også til et mål om å opprettholde press på tyskerne – og det gis ingen føringer for forsøk på gjennombrudd og/eller ytterligere forfølgelse. Utfallet blir at tyskerne gjennomfører uttrekningen som planlagt, med sprangvise bevegelser til mellomliggende linjer, godt dekket av velplasserte MG-reir. Franskmennene følger etter og vedlikeholder stridskontakten – men lykkes ikke i å forstyrre tyskerne i nevneverdig grad.
    Beidh a lá leo

  36. #316
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    8. mars 1917

    Den 7. mars 1917 bryter det ut streik ved Putilov, det største industrianlegget i Russlands hovedstad Petrograd. Det vil si – det er den 7. mars etter gregoriansk kalender. Russerne bruker fremdeles den julianske, så i Russland er datoen 22. februar 1917.

    Arbeiderne som streiker er frustrerte over mange ting. Russland har videre i lengre tid vært preget av mangel på brød, som har sammenheng med at bøndene ser seg nødt til å holde tilbake store mengder korn for eget forbruk, da inflasjon fører til at salg av korn ikke gir dem nok til livets opphold. Rasjonering av korn og brød følger, samt underskudd av mat. Folket er i tillegg lei av krig, fattigdom og elendighet. Krigen hadde fra start av vært populær, med unntak av hos bolsjevikene, men etter hvert som det ene nederlaget etterløser det andre har befolkningen gått lei. Tapene, særlig mot tyskerne, har vært enorme, og har innen januar 1917 nådd seks millioner. Tsaren har forsøkt å ta hånd om dette ved selv å ta kommandoen fra 1915, men dette har i stor grad slått tilbake på ham selv. Han er ikke militært kompetent, og er i større grad et forstyrrende element enn en reell leder. I tillegg tar det ham bort fra befolkningen, og nå når streiken bryter ut i hans egen hovedstad er han ikke til stede – men hos Stavkaen. Dermed er det tsarina Alexandra som holder i tømmene hjemme i Petrograd – men hun er desto mer upopulær hos folket. En ting er at hun er av tysk herkomst, men folket anser henne også for å være dypt influert av den svært upopulære Rasputin – upopulær nok til at han ble likvidert i desember 1916.

    Som en følge av store mengder oppdemmet frustrasjon velger altså arbeiderne ved Putilov å nedlegge arbeidet.

    Påfølgende dag, 8. mars (23. februar i Russland), markeres som kvinnedagen i Petrograd. Datoene for denne har til nå variert, særlig i Russland, men 8. mars har vært i bruk ihvertfall siden 1914, og er også datoen for markeringen i 1917 (som senere forsterker betydningen av datoen, og sikrer at dette i fremtiden blir den internasjonale kvinnedagen). Dette trekker store mengder folk ut i gatene. Det holdes en rekke møter og samlinger i denne anledning. De store diskusjonstemaene er økonomi og politikk, og møtene utvikler seg raskt til politiske ansamlinger. Kvinnene er særlig kritiske til myndighetenes rasjonering av mat. Det arrangeres demonstrasjoner hvor fokuset er krav om brød, og som igjen driver de pågående streikene videre, og utvider disse til ytterligere fabrikker. Kvinnelige arbeidere drar fra fabrikk til fabrikk for å rekruttere til protestene, og som et resultat av dette nedlegger ytterligere 50 000 arbeidere arbeidet. Nå begynner også protestene å bli stadig mer myndighetskritiske – utover krav om brød ropes det nå stadig høyere om å kaste tsaren og avslutte krigen.


    Demonstrasjoner i Petrograd 8. mars 1917
    Sist endret av Bestefar; 08-03-17 kl 18:40
    Beidh a lá leo

  37. #317
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.129
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Adolf Hitler

    7 oktober i fjor hørte vi at Gefreiter Adolf Hitler ble såret av en granatsplint, og sendt til lasarett. Han har siden besøkt Berlin, og deretter blitt tildelt lett tjeneste i München. Han har imidlertid gått lei av dette, og har søkt sjefen sin, Hauptmann Fritz Wiedemann, om å få komme tilbake til fronten. Dette har blitt innvilget, og han er nå tilbake i sin gamle jobb som ordonnans ved hovedkvarteret til 16 Bayerske reserveregiment.

    Tjenesten ved regimentshovedkvarteret er en god skole for Hitler. Selv om han bare er visekorporal, får han godt innblikk i de meldinger og ordrer som går opp og ned i organisasjonen, og hvordan den militære planprosessen foregår. Dette skal komme ham til nytte noen år senere.

    Navn:		adolfhitler4.jpg
Visninger:	168
Størrelse:	22,7 KB

    Adolf Hitler.


    https://milforum.net/showthread.php/...=1#post1262942
    http://www.historyplace.com/worldwar...ler/warone.htm
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  38. #318
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    11. mars 1917

    11. mars 1917, Mesopotamia. Etter å ha gjenerobret Kut har britene fortsatt sin marsj nordover langs begge sider av Tigris. 8. mars når de elven Diyala, i ytterkanten av Baghdad. Her har også Khalil Pasha, lederen av den tyrkiske forsvarsstyrken på ca 25 000 mann, valgt å etablere de første forsvarsstillingene. Den britiske angrepsstyrken – ca 50 000 mann – angriper stillingene 9. mars 1917, men slås tilbake. Britene forsøker deretter å omgå de tyrkiske stillingene, og angripe fra nord. Pasha svarer ved å trekke majoriteten av styrkene sine tilbake, parallelt med den britiske fremrykningen. Ett regiment blir holdt igjen ved Diyala, som gir britene mulighet til å angripe dette – noe de gjør med suksess 10. mars 1917. Som en følge av dette trekkes hele den tyrkiske gruppen tilbake til Baghdad – og samme dag gis ordren om å evakuere byen. Tyrkerne trekker seg ut, og den 11. mars 1917 inntar britene Baghdad uten å møte motstand. Den britiske styrkesjefen, general Maude, utsteder Baghdad-proklamasjonen, hvor det blant annet fremgår:

    Our armies do not come into your cities and lands as conquerors or enemies, but as liberators

    Maude rir inn i Baghdad

    Erobringen av Baghdad er viktig for britisk prestisje, særlig etter det pinlige tapet av Kut året i forveien. Den skaper imidlertid også gnisninger mellom London og den britiske Rajen i India, med tanke på hvem som skal ha kontroll over de nyvunne territoriene. Som et resultat av dette opprettes etter hvert den Mesopotamske administrasjonskomitéen, som skulle avgjøre spørsmålet om hvem som skulle styre områdene Basra og Baghdad. Resultatet blir en britisk administrasjon i Basra, og en arabisk administrasjon for Baghdad.


    Mesopotamia, mars 1917

    Imens har protestene i Petrograd fortsatt. Innen 10. mars er så å si hvert eneste industrianlegg i Petrograd lammet av streik, sammen med en rekke andre bedrifter. I gatene er det stadig økende masser av protesterende arbeidere, støttet av studenter, lærere, og andre sivilister. Tsaren, fremdeles utenbys i Stavkaen, beordrer garnisonskommandanten i Petrograd (general Khabalov) til å oppløse folkemengden, om nødvendig ved hjelp av beskytning. Minst 180 000 soldater samles for å oppløse opptøyene.


    Fra en samling i Putilov-fabrikken i Petrograd, 1917

    11. mars. Hæren sendes inn mot demonstrantene, og beordres til å bruke makt for å få avsluttet opptøyene. Soldatene er imidlertid svært motvillige til å bruke makt mot folkemengden, ikke minst på grunn av de store mengdene med kvinner som deltar i protestene. Når ordre om maktbruk kommer nekter soldater å lystre ordre, og begynner å desertere. Flere slutter seg til protestene, og det er også tilfeller hvor offiserer blir skutt av sine egne. Hæren mister dermed raskt evnen til å stanse protestene, og opptøyene tiltar i stedet i styrke.



    Petrograd er nå i realiteten ute av myndighetenes hender. Gjennom hele byen river folkemassene ned symboler på Tsar-styret. Dumaen har ingen formell makt til å gripe inn, siden Tsaren oppløste denne samme dag. Som et forsøk på likevel å få kontroll etablerer Dumaen en midlertidig komite som skal gjenopprette lov og orden i Petrograd, støttet av den liberale blokken, mens tsaren prøver å komme seg tilbake til Petrograd. Samtidig etablerer imidlertid den sosialistiske blokken Petrograd-Sovjeten, et råd som skal representere arbeiderne og soldatene i byen. Hæren er samtidig i ferd med å miste kontroll over sine siste lojale avdelinger. Chairman of the Duma, Mikhail Rodzianko, sender et telegram til tsaren som gir et dystert bilde av situasjonen:

    The situation is serious. The capital is in a state of anarchy. The Government is paralyzed. Transport service and the supply of food and fuel have become completely disrupted. General discontent is growing ... There must be no delay. Any procrastination is tantamount to death.
    Dette tar imidlertid tsaren I utgangspunktet med stoisk ro. Hans kone, tsarina Alexandra, har allerede sendt ham et telegram som forklarer at bekymringene om Petrograd er sterkt overdrevne, og telegrammet har dermed først og fremst en irriterende effekt på tsaren.


    Tsar Nicholas II
    Beidh a lá leo

  39. #319
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    12. mars 1917

    På alliert side fører uenigheter mellom fransk og britisk hærledelse til gnisninger mellom de to nasjonene. Frankrikes statsminister, Aristide Briand, klager til britene over Haigs holdning til den rollen han er gitt, og som et resultat av dette kalles det inn til en ny konferanse i London den 12. og 13. mars 1917.

    På konferansen får begge partene muligheten til å lufte sine frustrasjoner over den annen part. Franskmennene klager over Haigs innstilling, mens britenes statsminister, Lloyd George (Lloyd George tok over etter at Asquiths regjering falt i desember 1916), beklager seg over Nivelles holdning overfor Haigs kommando. Partene blir imidlertid enige om en ordning som innebærer at Haig får en særlig stilling i operasjonen, selv om det er Nivelle som har den øverste ledelsen. Det slås fast at BEF «would remain in all circumstances under the orders of their chain of command and of the British commander in chief». Nivelle avskjæres dermed fra å gi ordre direkte til Haigs armesjefer, og Haig har også fått understreket at rollen hans går utover kun å være en avdeling undergitt Nivelles kommando.

    Haig har dermed fått understreket et viktig poeng overfor franskmennene, men disse stadige gnisningene får også konsekvenser for den videre planleggingen. Opprinnelig hadde Joffre og Nivelle sett for seg en tidlig offensiv, helst i siste halvdel av februar. Gnisningene som hadde foregått siden slutten av 1916 har ført til stadige utsettelser mens forholdet mellom de to land ble avklart, og imens har tyskerne fått holde på med sine forberedelser i det som for dem er en kritisk fase – tilbaketrekkingen fra gammel til ny frontlinje, en fase hvor de klart nok ville vært sårbare for en koordinert alliert offensiv; eksemplifisert ved hendelsene 4. mars 1917.


    Aristide Briand

    I Russland fortsetter protestene i Petrograd. Om morgenen den 12. mars befrir soldater ledelsen i den sentrale arbeidergruppen fra Peter-Paulusfestningen. Disse hadde sittet fengslet siden starten av februar, på ordre fra den russiske innenriksministeren. Blant disse er Nikolay Chkeidze, som samme kveld organiserer et møte. Agenda: Få etablert en Sovjet av representanter fra arbeiderne. Det velges en provisorisk komité med Chkeize som leder kvelden 12. mars, og den 13. mars avholdes «generalforsamling». Arbeidere og soldater samles for å velge representanter til Petrograd-sovjeten. Møtet er kaotisk og uoversiktlig, og sovjeten ender opp med å bli stor – over 3 000 medlemmer – og i realiteten er det Chkeidzes komite som står for beslutningene som tas. Etter hvert dannes en mer formalisert eksekutivkomité i Sovjeten, hvor alle sosialistiske parti er representert. Petrograd-sovjeten er dermed etablert som et alternativ til byrådet i Petrograd – og etter hvert også til Dumaen, som komitéen er fast bestemt på å holde seg utenfor.


    Peter og Paulus-festningen i Petrograd


    Nikolay Chkeidze
    Beidh a lá leo

  40. #320
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    17. mars 1917

    14. mars. Tsaren tar seg tilbake til Petrograd, etter å ha blitt stanset av opprørske soldater. Når han ankommer møtes han med et unisont råd fra sine armesjefer og gjenværende ministre: Abdisér.

    15. mars. Tsar Nicholas abdiserer, på vegne av seg selv og sin sønn. Han nominerer sin bror, storhertug Michael Alexandrovich, som sin etterfølger. Storhertugen forstår imidlertid at han vil ha begrenset med støtte, og avslår derfor dette allerede påfølgende dag med begrunnelse at han kun vil bekle en slik posisjon som følge av et demokratisk valg. Tsaren blir etter hvert plassert i husarrest, sammen med sin familie. Demonstrasjonene som startet 8. mars har dermed lykkes i å kaste tsar-styret i Russland. Siden Russland fremdeles er på juliansk kalender, og disse hendelsene derfor skjedde i februar 1917 etter deres tidsregning, blir dette kjent som Februar-revolusjonen.

    16. mars. En provisorisk regjering utropes, under ledelse av Georgy Lvov fra det konstitusjonelle demokratiske partiet. Denne skal styre landet frem til en ny regjering kan velges på et mer varig grunnlag. Dette blir imidlertid stadig utfordret av Petrograd-Sovjeten, som mener å representere den samlede arbeider- og soldatklassen. Dette er dermed startskuddet for en intens kniving om makten mellom den provisoriske regjeringen og Petrograd-Sovjeten, en periode som blir kjent som «двоевластие», dobbeltstyret. Fra mars og utover i april begynner Sovjeten å hente inn representanter utenfra Petrograd, og fokuset blir i større og større grad på Russland som helhet. Sovjeten skifter navn til den all-russiske sovjet av arbeideres og soldaters representanter, og eksekutivkomiteen blir den all-russiske sentraleksekutivkomiteen – med over 70 medlemmer. Sovjeten etablerer også en skyggeregjering, og lykkes også med å få plassert egne kommisærer i de militære avdelingene ved fronten.


    Prins Georgy Lvov


    Fra Petrograd-Sovjeten

    Mens dette dramaet utspiller seg i Russland fortsetter den tyske tilbaketrekkingen ved Vestfronten, mens de allierte varsomt følger etter. 17. mars 1917 går australske soldater inn i Bapaume, byen som var målet for 5 måneder lange kamper i fjor sommer. Nå er byen forlatt, og ingen motstand ytes. Lengre bak venter imidlertid desto mer formidable forsvarslinjer; innen 19. mars er tyskerne godt etablert i sine nye stillinger i Hindenburg-linja.


    Australske soldater i Bapaume, mars 1917
    Beidh a lá leo




Side 8 av 9 FørsteFørste ... 6789 SisteSiste


Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 1 er gjester)

Om Milforum
Milforum ® er det militære debattforumet hvor innholdet styres av brukerne. Siden 2004 har vi holdt deg oppdatert på det som er skjer innen Forsvaret, Heimevernet (HV), NATO, og det geopolitiske spenningsforholdet verden over.
Støtt Milforum
Støttemuligheter
Sosiale Medier