Side 3 av 9 FørsteFørste 12345 ... SisteSiste
Viser resultatene 81 til 120 av 348
  1. #81
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Østfronten: De masuriske sjøer

    Filler 1
    Beidh a lá leo



  2. #82
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39
    På østfronten avsluttes nå det andre slaget ved de masuriske sjøer. Som vi har sett startet dette slaget med en tysk offensiv den 7. februar. Dette overrumplet russerne, og tyskerne rykket raskt fram - innen den første uka hadde de rykket fram 10 mil.



    Russerne klarer ikke å stanse det tyske angrepet, og styrkene har trukket seg tilbake i uorden. Russernes 20. korps omringes etterhvert i Augustow-skogen. Den 21. februar overgir hele korpset seg til tyskerne.


    Tilfangetatte russiske soldater

    Mens 20. korps ble omringet, har imidlertid de øvrige russiske styrkene rukket å reorganisere seg. Den 22. februar iverksetter de et motangrep mot tyskerne. Dette stanser endelig den tyske fremrykningen, og slaget er dermed over.


    Det andre slaget om de masuriske sjøer - nord på kartet. I søndre del kan sees de østerriske angrepene, samt Przemysl (beleiret)

    Tyskernes mål for operasjonen var å avgjøre krigen på østfronten ved å utflankere de russiske avdelingene i Polen, ved et tysk angrep i nord og et østerrisk angrep i sør. Operasjonene i sør hadde også som mål å nå Przemysl, festningene som har vært under russisk beleiring siden høsten 1914.

    Ved at offensiven nå stanses, lykkes det ikke å oppnå dette målet. Tyskerne har imidlertid påført russerne betydelige tap, og har lidd begrensede tap selv - til tross for at russerne hadde over dobbelt så mange soldater som tyskerne når slaget startet. Russiske tap (falne, tilfangetatte, sårede) er på ca 200.000 soldater, mens tyskernes tap er på 16.200.
    De østerriske styrkene i Przemysl er fortsatt beleiret.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Second_...Masurian_Lakes
    Beidh a lá leo

  3. #83
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39
    Vestfronten: Fortsatt kamper langs store deler av fronten i forbindelse med den allierte offensiven, men svært begrensede territorielle resultater. Britisk observatør i den franske hæren kommenterer at situasjonen i praksis virker fastlåst.

    Hjemme i Storbritannia nedsettes i februar 1915 The Landships Committee. Komiteen, som er tilknyttet marinen, er nedsatt av First Lord of the Admiralty Winston Churchill, og skal utvikle "landskip" som skal kunne brukes på vestfronten. Det man i utgangspunktet ser for seg er store, hjulgående landskip, estimert til å veie ca 300 tonn.

    Komiteens eksistens hemmeligholdes, ikke bare for fienden, men også for egen forsvarsminister/War Office, fordi man forutser problemer med å oppnå støtte derfra.
    Beidh a lá leo

  4. #84
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Dardanellene

    Den 23. februar går britiske Royal Marines i land på Lemnos. Lemnos er en liten, gresk øy like vest for Dardanellene, hvor man for tiden forsøker å bekjempe tyrkiske forsvarsverk med bombardement fra sjøen. Hensikten med å gå i land på Lemnos er å etablere en base nærmere operasjonsområdet, bla ved å ha en midlertidig garnison for styrkene som etterhvert skal okkupere Konstantinopel når man har lykkes i å bekjempe de tyrkiske forsvarsverkene fra sjøen.
    Man har imidlertid ikke bedt grekerne om tillatelse før man tar øya i bruk

    http://maps.google.com/maps?ll=39.91...hl=en&t=m&z=12

    Lemnos er den hvitfargede øya rett vest av inngangen til Dardanellene, ved grenseangivelsen


    Allierte styrker på Lemnos - dette er fra en senere landsetting av franske soldater


    Deler av garnisonen som etableres på Lemnos. Vintønnene i forgrunnen er fra den franske kontigenten
    Sist endret av Bestefar; 23-02-15 kl 22:47
    Beidh a lá leo

  5. #85
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39
    Filler
    Beidh a lá leo

  6. #86
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Dardanellene

    I Dardanellene tar den britiske marinestyrken igjen opp angrepet på de tyrkiske fortene ved Dardanellene, etter en pause på et par dager grunnet dårlig vær.

    Beskytningen av de ytre fortene ved inngangen til stredet starter like etter kl 10. Etter kort tid treffes det britiske slagskipet HMS Agamemnon. Dette fører til 3 falne ombord på skipet, men skipet er fortsatt operativt, og skadene er ikke verre enn at de kan repareres over de neste dagene.



    Som en følge av bombardementet evakuerer tyrkerne etterhvert de ytre fortene. Rundt kl 1500 er det stille nok til at minesveipere begynner å trekke nærmere stredet. Utover kvelden søker disse etter miner ved inngangen til stredet, men finner ingen. Veien inn i stredet er dermed klar.

    Etterhvert raider også Royal Marines de ytre fortene Sedd el Bahr og Kum Kale, uten å møte nevneverdig tyrkisk motstand.

    Beidh a lá leo

  7. #87
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Vestfronten/Dardanellene

    Kampene langs vestfronten fortsetter. Franskmennene lykkes i å ta tyske skyttergraver ved Mesnil. Ved Verdun tar tyskerne flammekastere i bruk for første gang under krigen, i et vellykket angrep mot franske skyttergraver



    ------------------------------

    I Dardanellene fortsetter den fransk-britiske marinestyrken sine angrep. Tre britiske slagskip tar seg inn i stredet og beskyter de midtre tyrkiske fortene. De har imidlertid store problemer med å håndtere det tyrkiske mobile artilleriet, som konstant skifter posisjon. Ett av slagskipene blir truffet, og tar inn vann. Rundt kl 1600 trekker slagskipene seg ut igjen.
    Beidh a lá leo

  8. #88
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Luftkrigen i første verdenskrig

    Ved krigens begynnelse var militær bruk av fly fortsatt i sin spede barndom. Alle de største deltagerne i krigen hadde militære fly ved krigsutbruddet, men som regel i et meget begrenset antall. Man hadde imidlertid også et betydelig antall ballonger, som man brukte til rekognosering og spotting av artilleriild. Ballonger var typisk festet til bakken, og kunne nå så høyt som 1,5 km. De var imidlertid ustabile og utsatt for vind - og var også temmelig lette å skyte ned. Heldigvis for observatørene var disse utstyrt med fallskjerm. Denne fordelen har man fortsatt ikke for fly - fallskjermene i ballonger er forholdsvis store, og er fastmontert i ballongen. Man har fremdeles ikke fallskjermer som er små/lette nok til at det er praktisk å bruke dem i fly.


    Fransk observatør i ballong - 1918

    I tillegg til ballonger som var festet i bakken, hadde man også luftskip, som gjerne var ansett som den beste rekognoseringsplattformen tilgjengelig - spesielt for maritimt bruk. De tyske Zeppelinerne er kanskje de mest kjente luftskipene.




    Selv om man allerede før første verdenskrig hadde sett eksempler på enkel bombing fra fly, var innstillingen i 1914 fortsatt at det primært var til rekognosering fly var egnet. Og også i den forbindelse ble de nye flyene sett på med skepsis, da særlig fra kavaleriet, som var hovedkonkurrenten i den rollen. Fly viser seg imidlertid å overgå forventningene når krigen først bryter ut, spesielt i manøverkampene som preget de første krigsmånedene - og da i så stor grad at observatørene til tider opplever å bli møtt med skepsis når de melder observasjonene sine. Som vi så var dette tilfellet før det første slaget ved Ypres, når John French nektet å tro rapportene om tysk styrkekonsentrasjon i området hvor de alliertes angrep var planlagt. Som det skulle vise seg kort tid etter var imidlertid observasjonene riktige.

    Som et ledd i rekognoseringsvirksomheten har flyene nylig fått et nytt verktøy: vertikalmonterte kameraer som kan ta bilde av områdene under. Dette vil vise seg å ha en uvurderlig verdi i planarbeidet. Tyskerne har her et særlig forsprang, i form av overlegen optikk fra Zeiss.

    Fly brukes imidlertid også til spotting av artilleri, men her har man særlige utfordringer knyttet til kommunikasjon. For at artilleriobservasjon skal ha noen reell verdi, må informasjonen fra spotteren nå artilleriet relativt raskt. Fly har imidlertid ikke radioer installert. Man eksperimenterer derfor med ulike metoder for å formidle informasjonen. En metode er å skrive ned informasjonen og kaste meldingen ned på bakken. Man bruker imidlertid også signalbluss, og fly kan også formidle informasjon ved spesielle manøvre.



    Tyske fly: Taube og Albatros


    Britisk B.E.2


    Fransk Farman

    Til tross for at fly først og fremst er tiltenkt rekognosering, har man allerede sett kamphandlinger mellom fly, og selv om den største trusselen mot fly fortsatt er luftvern har man allerede sett de første eksemplene på fly som blir skutt ned av andre fly.
    Ved krigens utbrudd hadde man imidlertid fortsatt ikke egne, dedikerte jagerfly i mengder, men behovet begynner nå tydelig å melde seg. Man har fortsatt betydelige problem med bevæpningen - den beste bevæpningen mot andre fly er åpenbart maskingevær, men å montere disse på en måte som gjør dem effektive og treffsikre uten at flyet blir for stort og uhåndterbart viser seg å være en utfordring. Problemet er at den monteringen som synes mest effektiv pr nå ikke er praktisk mulig - det enkleste for piloten er åpenbart å ha maskingeværene rett foran seg, slik at han kan sikte og skyte selv (og utbedre evt klikk). Dette fører imidlertid til at kulene flyr gjennom propellradiusen, som innebærer at ildgivning vil føre til at piloten skyter av sin egen propell. Dette vil man helst unngå.

    Man har fortsatt ikke funnet en effektiv måte å løse dette problemet på. Noen fly har montert maskingevær som skyter i andre retninger (bakover/oppover), mens britene har en egen løsning i sin Vickers F.B.5: Ved å montere propellen bak flyet ("pusher"-konfigurasjon) kan maskingeværene skyte uhindret forover.Det er da det første masseproduserte flyet i verden som er dedikert til luft-til-luft kamp, og kan dermed kalles det første jagerflyet.Pusher-konfigurasjonen er imidlertid ikke ubetinget positiv - den er mer kompleks enn propell foran, og reduserer også flyets ytelsesevne


    Vickers F.B 5


    Forsøk med maskingevær som skyter over propellen

    På grunn av ulempene til pusher-løsningen er problemet med effektiv montering av maskingevær dermed fortsatt ikke løst. Ulike andre løsninger er imidlertid foreslått, og utviklingen vil gå raskt over de neste par månedene.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Aviation_in_World_War_I
    Beidh a lá leo

  9. #89
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39
    På vestfronten fortsetter den allierte offensiven som ble innledet i desember 1914. Franskmennene oppnår en viss fremgang ved Perthes, men fronten er fremdeles relativt statisk.
    Samtidig advarer fransk hærledelse sine soldater om at soldater som overgir seg for raskt risikerer krigsrett ved senere retur
    Beidh a lá leo

  10. #90
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Dardanellene

    Ved Dardanellene fortsetter den fransk-britiske styrken sine operasjoner mot tyrkiske fort. Etterhvert som man får nøytralisert fort ytterst i stredet, beveger man seg inn for å engasjere midlere og indre fort. Imens trekker minesveipere frem for å rydde minefelt. På denne måten jobber marinestyrkene seg gradvis fremover i stredet.
    Samtidig landsetter man mindre enheter som raider fort for å ødelegge kanoner.



    Til tross for at man har beveget seg innover, har man fortsatt ikke den fremgangen man hadde håpet på. Flere forhold bidrar til dette. Allerede fra starten av har man hatt problemer med dårlig vær, som har gjort operasjonene vanskeligere. Tyrkisk artilleri har også vært vanskeligere å håndtere enn antatt. En betydelig forskjell siden 1914 er at tyrkiske styrker nå rådgis og støttes av tyske offiserer. Problemet man har støtt på nå er at man ikke bare møter statiske befestninger, men mobilt artilleri som flytter forholdsvis hurtig. Dette gjør at de allierte skipene har store problemer med å slå dem ut. Dette forsterker igjen et annet problem: Mannskapene på minesveiperne er i utgangspunktet sivile som trives dårlig med å jobbe under ild. Man har dermed betydelige problemer med at minesveipere snur så snart de blir beskutt. Dermed er fremdriften betydelig lavere enn antatt.
    Også Royal Marines begynner å møte motstand: Den 4. mars møtes et av raidene mot de ytre fortene betydelig motstand, og britene mister 23 falne.



    Gammelt skipsartilleri i tjeneste som kystartilleri ved Dardanellene

    Hjemme er imidlertid First Lord of the Admiralty Winston Churchill - som har lagt betydelige mengder prestisje i operasjonen - begynt å bli utålmodig, og etterspør økt innsats fra styrkene. Den 4. mars får han endelig gode nyheter: skvadronssjefen Sackville Carden har lagt nye planer, og kan melde om at man nå forventer å være i Konstantinopel innen 14 dager.
    Sist endret av Bestefar; 04-03-15 kl 22:42
    Beidh a lá leo

  11. #91
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39
    Østfronten: Russisk fremgang mot østerrikerne, i disse dager tar russerne Stanislau

    Vestfronten: I de første marsdagene ser man det første eksempelet på planlagt taktisk bombing, altså bombeangrep koordinert med bakkeoperasjon. Det er engelske BE2 som bomber tyske forsterkninger ved jernbanestasjonen i Courtrai (med én håndgranat og tre bomber). Til tross for begrenset sikt gjør angrepet betydelig skade.



    Britisk BE2. Dette bildet er tatt tidlig i krigen, som flagget på haleroret avslører. Helt innledningsvis i krigen la bakkestyrker til seg som vane å beskyte alt av fly, uten å bekymre seg nevneverdig for om flyet var eget eller fiendens. For å unngå dette begynte man å male på nasjonale kjenningsmerker. Britene malte da først på unionsflagget, som dette bildet viser. Etterhvert skjønte man imidlertid at unionsflagget fort kan forveksles med det tyske malteserkorset. Man lot seg da inspirere av franskmennene, som brukte såkalte "roundels" - sirkler i blå, hvit og rød på sidene, pluss trikolor på halen. Britene snur fargerekkefølgen i "roundelen", og adopterer det som sitt kjennetegn.



    Fransk og britisk roundel
    Sist endret av Bestefar; 04-03-15 kl 23:01
    Beidh a lá leo

  12. #92
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Dardanellene

    De alliertes operasjon i Dardanellene fortsetter, og man har i de første marsdagene lykkes med å slå ut flere tyrkiske fort. De allierte skipene er påført noen skader av tyrkisk beskytning, og noen har også trukket seg tilbake til basen ved Tenedos for reparasjon. De allierte har imidlertid fortsatt et solid overtak.

    Tilstedeværelsen av den allierte styrken innebærer at Dardanellene ikke er noe værende sted for tyrkisk skipstrafikk - selv ikke i Marmara-sjøene er tyrkerne trygge, ettersom britiske ubåter i enkelte tilfeller har klart å ta seg forbi miner og ubåtnett og true tyrkisk trafikk der.

    Når de allierte skipene trekker seg tilbake for natten, får imidlertid tyrkerne litt pusterom. Det lille tyrkiske skipet Nusret har utnyttet dette natt til 8. mars, men når morgentimene nærmer seg legger skipet igjen til kai etter å ha tilbrakt natten i Dardanellene.


    Nusret
    Beidh a lá leo

  13. #93
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39
    I disse dager har også russerne, som ser hvilken vei operasjonene mot Tyrkia går, sendt ut telegrammer til de øvrige statene i Ententen hvor de gjør krav på Konstantinopel. Britene svarer etterhvert og aksepterer dette.
    Beidh a lá leo

  14. #94
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    GJENNOMBRUDD PÅ VESTFRONTEN!

    Langs vestfronten har slaget om Champagne foregått siden desember i fjor, som et ledd i de alliertes forsøk på å bryte gjennom de tyske linjene og åpne fronten for manøverstrid igjen. Operasjonen har hatt to fokusområder (se innlegg i desember), men kamper har foregått over store deler av frontlinjen - uten at noe gjennombrudd er oppnådd.

    Den 10. mars innledes imidlertid et nøye planlagt angrep ved Neuve Chapelle. Neuve Chapelle er en landsby i den britiske delen av fronten, like sør for Ypres, åstedet for omfattende kamphandlinger i fjor høst.





    Det er britenes første arme under Haig (britiske styrker er utvidet til to armeer siden BEFs første dager) som angriper. Angrepet innledes med 35 minutters intens artilleribeskytning kl 07.30 om morgenen. Målet er tyske piggtrådhindre foran skyttergravene, samt de fremre skyttergravene. Beskytningen følges av et infanteriangrep kl 08:05. Høyre ving av dette angrepet kollapser, da de angriper deler av skyttergravene som ikke er særlig påvirket av artilleri. Artilleribeskytningen mot senter har imidlertid hatt god virkning, og britene lykkes her å ta i underkant av 200m av de tyske skyttergravene. Deretter presses angrepet videre mot støtteskyttergravene. Innen kl 10 er landsbyen Neuve Chapelle tatt. Man har dermed brutt de tyske linjene, og reserver dirigeres nå inn mot området for å utnytte gjennombruddet.


    Mål for angrepet, langs veien mellom Neuve Chapelle og Port Arthur

    Beidh a lá leo

  15. #95
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39
    Vestfronten: Britene har ytterligere fremgang ved Neuve Chapelle, tar landsbyen l'Epinette.

    Dardanellene: Forsøk på å rydde minefelt i stredet, men båtene som er satt til å rydde blir tatt under ild, og snur. Man vurderer nå å bytte ut den sivile bemanningen med militære, i håp om at disse vil være mer villige til å rydde miner under beskytning.
    Beidh a lá leo

  16. #96
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Neuve Chapelle

    Etter innledende britisk suksess ved Neuve Chapelle svarer tyskerne med kraftige motangrep. Disse lykkes ikke med å kaste britene tilbake til utgangspunktet, men stanser britenes fremrykning. Britene bruker også opp mesteparten av ammunisjonen til artilleriet, og videre fremrykning er derfor umulig. Britene innser at offensiven ikke kan fortsette, og innstiller videre fremrykning. Slaget ved Neuve Chapelle er over.





    Det britiske angrepet hadde høydedragene ved Aubers som mål, som igjen skulle true tyskernes stillinger i Lille. Disse målsetningene oppnås imidlertid ikke - istedet må man avfinne seg med å ha flyttet frontlinjen vel 2 km i retning øst. Strategisk sett er dermed utfallet praktisk talt uten betydning.



    Ved at man ved hjelp av nøye planlegging, særlig mtp bruk av artilleri, klarte å slå gjennom skyttergravslinjene, gir likevel slaget indikasjoner på at det er mulig å bryte den fastlåste situasjonen vestfronten nå befinner seg i. Dette er i seg selv velkomne nyheter, ettersom man siden desember har stanget mot tyske skyttergraver uten å oppnå nevneverdig fremgang. Det er imidlertid klart at suksess mot fiendens skyttergraver krever nøye planlegging. I dette slaget oppnådde man god suksess i den første fasen, angrepet mot frontlinjene, særlig fordi man er meget bevisst på hvordan artilleriet må utnyttes for å gi infanteriet best mulige vilkår (se video under). Men i de påfølgende fasene opplevde man betydelig større problem. Man sliter med å etablere skikkelig kommunikasjon, og forsterkning og utnyttelse går langt saktere enn fryktet. Forsinkelsene dette medfører gir forsvarerne tid til å organisere et nytt forsvar lenger bak, som innebærer at man må gjennom tilsvarende omfattende forberedelser for å kunne oppnå videre fremgang - istedet for at man etter et gjennombrudd får en rask utnyttelse med påfølgende manøverstrid, slik man hadde sett for seg.


    Eksempel på skyttergravssystem - godt forberedte forsvarsstillinger krever godt forberedte angrep

    Beidh a lá leo

  17. #97
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Dardanellene

    I Dardanellene har de allierte forsøkene på å bryte gjennom stredet fortsatt, men man opplever fremdeles problemer. Tidligere har man erfart at minesveiperne, bemannet med sivile mannskap, raskt gir opp ryddingen når de blir tatt under ild. Man har derfor forsøkt å bytte ut disse mannskapene med militære, og gjort nye forsøk. Dette fører til at minesveipernes utholdenhet under ild øker merkbart. At det innebærer økt risiko viser seg imidlertid under forsøket på å rydde minefeltene natten den 13. mars, når fire av minesveiperne blir truffet av tyrkisk ild. I tillegg blir også HMS Amethyst truffet - 19 besetningsmedlemmer blir drept som følge av ett treff.


    Et av de tyrkiske fortene som britene er i ferd med å bekjempe

    Til tross for dette er det betydelige lyspunkter - man har lykkes i å bekjempe de ytre fortene, og hatt framgang inne i stredet. Og viktigere: Man har snappet opp radiomeldinger som avslører at det tyrkiske artilleriet så å si er fullstendig tomme for ammunisjon. Dette er spesielt velkomne nyheter, siden man allerede har lovet London at man vil være i Konstantinopel innen den 18. mars.

    Admiral Sackville Carden - ansvarshavende i Dardanellene - har allerede foreslått et endelig angrep med alle tilgjengelige skip for å overvelde tyrkerne. Etter at det blir avslørt at tyrkerne nå er i ferd med å knekke, godkjennes nå denne planen. Minesveiperne skal rydde de siste resterende minefeltene, beskyttet av hele flåten. Deretter vil veien ligge åpen til Konstantinopel, via Marmara-sjøen. Angrepet skal finne sted den 17. mars. Dette skal imidlertid ikke skje under Sackville Cardens kommando - han er indisponert, angivelig på grunn av stress. Ansvaret for angrepet faller derfor på hans nestkommanderende, de Robeck, som gjennomgående har vært skeptisk til flåtens evne til å nedkjempe det tyrkiske artilleriet. Nå er han øverstkommanderende, og operasjonen hvor dette endelig skal oppnås er nært forestående.


    HMS Queen Elizabeth - britenes flaggskip under Dardanelles-operasjonene. Skiper er også det eneste slagskipet av Dreadnought-klasse i området.
    Beidh a lá leo

  18. #98
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    17. mars

    Den 17. mars 1915 regnes som avslutningsdagen for det første slaget om Champagne, som har pågått siden desember.



    Ambisjonen for operasjonene på vestfronten har vært å bryte gjennom tyskernes linjer på flere steder, for å presse tyskerne ut av Frankrike - samtidig som man binder opp tyske styrker slik at tyskerne ikke kan forsterke østfronten mot russerne.

    Operasjonen har imidlertid oppnåd svært begrensede resultater. Gjennom tre måneders kamper har de allierte mistet til sammen 96.000 soldater, mot tyskernes 46.000. Samtidig har man ikke oppnådd gjennombrudd noen steder - og man har heller ikke oppnådd noen territorielle erobringer av betydning.

    Når offensiven analyseres i franskmennenes AAR, pekes det på de samme erfaringene som britene gjorde seg ved Neuve Chapelle: Slik stillingen på vestfronten er pr nå, er det svært utfordrende/så å si umulig å lykkes med "kontinuerlige" angrep. Infanteriet løper da fra egen støtte, og eksponerer seg mot områder som ikke har blitt utsatt for tilstrekkelig forbekjempning.
    Det som gjerne kjennetegner angrep som faktisk har fremgang, er en mer suksessiv tilnærming: De innledende angrepene jager ikke etter noe gjennombrudd, men gjennomfører (etter omfattende planlegging) en relativt begrenset fremrykning, før styrkene reorganiserer. Deretter gjennomføres nye forberedelser før neste fremrykning - som inkluderer graving angrepsgraver og bekjemping av fiendens nye stillinger med artilleri. (Gjerne kjent som "bite and hold")

    Det er uansett klart at man fremdeles må vente lenge før man vil se noe til manøverstrid på vestfronten.


    En fransk SPAD over skyttergraver i Champagne-området, senere bilde



    ----------------------



    Lengre sør, i Dardanellene: Det planlagte hovedangrepet lar seg ikke gjennomføre i dag, og planene utsettes til i morgen.
    Sist endret av Bestefar; 17-03-15 kl 20:35
    Beidh a lá leo

  19. #99
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Dardanellene - hovedangrepet starter

    Den 18. mars innledes hovedangrepet som skal åpne Dardanellene, og sikre veien til Konstantinopel for den allierte styrken. Flåtens 18 slagskip/slagkryssere er organisert i fem "linjer", tre "hovedlinjer" med fire skip hver, en linje A (HMS Queen Elizabeth, Agamemnon, Lord Nelson, og Inflexible), en fransk linje B(Gaulois, Charlemagne, Bouvet, og Suffren), og en britisk linje B (HMS Vengeance, Irresistible, Albion og Ocean). I tillegg kommer en gruppe med støttende slagskip (HMS Majestic, Prince George, Swiftsure, og Triumph), samt to slagskip i reserve: HMS Canopus og Cornwallis.


    Flåtestyrken ved Dardanellene

    Planen for angrepet er som følger: Først skal forsvarsverkene som dekker de første fem minefeltene (de som ligger i den smaleste delen av stredet) elimineres. Disse skal så ryddes av minesveipere om natta. Neste dag skal resterende forsvarsverk i stredet bekjempes, og de siste fem minefeltene ryddes. Veien vil da være åpen.



    (Upresis) oversikt over angrepsstyrken. Datoen er gal.

    De første skuddene fra flåtestyrken løsnes i 11-tida, når den første britiske linjen begynner beskytningen av de tyrkiske forsvarsverkene fra den ytre delen av stredet. Rundt kl 12 beordrer øverstkommanderende, de Robeck, den franske linja til å trekke gjennom, og iverksette mot den smale delen av stredet ("the Narrows"). Innledningsvis er ilden fra de tyrkiske forsvarsverkene forholdsvis heftig, og flere av slagskipene tar treffere. Ingen av skipene blir imidlertid slått ut, og etterhvert som bekjempning fra skipene begynner å få virkning, stilner den tyrkiske ilden. Når klokka nærmer seg halv to, er det så å si stille fra landsiden.




    Tyrkerne ser nå ut til å være nøytralisert, og de Robeck beordrer en avløsning i fremste linje: Den fremste linjen (den franske) skal trekkes tilbake, den andre britiske linjen skal frem sammen med to skip fra støttegruppa (Swiftsure og Majestic).


    Franske slagskip i Dardanellene - her Bouvet

    Den franske linjen vrir mot styrbord for å slippe fram de britiske skipene. Like før to rystes imidlertid det franske slagskipet Bouvet av en kraftig eksplosjon. Skipet kantrer og synker innen et par minutter, og tar med seg over 660 av mannskapet under. Man er initielt ikke sikker på hva som har forårsaket eksplosjonen, utover at det må dreie seg om et heldig magasintreff fra tyrkisk artilleri, eller en torpedo.


    Bouvet rystes av kraftig eksplosjon

    Bouvet kantrer

    Til tross for tapet av Bouvet, fortsetter styrken angrepet mot stredet. Rundt kl fire er det den britiske linjens tur til å snu. Idet linjen er i ferd med å trekke ut, rammes den britiske slagkrysseren Inflexible av en eksplosjon. Skipet er hardt skadet, men klarer å holde seg flytende - etterhvert lykkes det å sette skipet på grunn, ved Tenedos utenfor stredet. Skipet er imidlertid slått ut for nå. Det frustrerende er at det heller ikke nå er tydelig for de allierte hva det er som har forårsaket ekslosjonen.

    Det går heller ikke lenge før neste skip rammes av en eksplosjon - denne gangen er det det britiske slagskipet Irresistible som rammes. Skipet mister kraft, og driver fritt. Mannskapet evakueres, og Ocean beordres til å ta skipet under slep. Pga grunt vann kommer imidlertid ikke Ocean til. Under forsøket rammes også Ocean av en eksplosjon kl 18:05, og mister styringen som et resultat. Også dette skipet må dermed forlates.

    På dette tidspunktet har de Robeck fått nok - et fransk slagskip har nå sunket, to britiske slagskip må evakueres og er i ferd med å synke, og en britisk slagkrysser er så hardt skadd at den umiddelbart må trekkes ut for å unngå at den synker. Han beordrer den resterende styrken til å trekke seg ut. Dette innebærer at Ocean og Irresistible må forlates i stredet. Man sender senere en jagerflotilje inn i stredet for å berge skipene - men denne finner ingen av skipene. Begge har sunket.


    Irresistible har slagside, i ferd med å synke


    Ocean - også dette skipet gikk tapt

    Hovedangrepet har dermed mislykkes, og det med betydelige tap: 3 slagskip/slagkryssere er senket, 3 er sterkt skadet, og 700 mann er drept. Etterhvert viser det seg også hva det er som har forårsaket eksplosjonene. Det er hverken snakk om torpedoer eller heldige treff fra tyrkisk landbasert artilleri. Tyrkerne har merket seg at de allierte skipene pleier å dreie mot styrbord inn i Erin Keui-bukta når de trekker seg tilbake. Derfor har de lagt ut et nytt minefelt i dette området (den blå linja merket 11 i Erin Keui-bukta, se kart over). Dette var oppdraget Nusret var ute på nattestid den 8. mars (se innlegg # 92). Slagskipene som trakk seg tilbake dreide alle mot styrbord, og dermed rett inn i dette minefeltet.



    "Seiersskipet" Nusret

    Selv om dette trekket i og for seg var utspekulert fra tyrkernes side, hadde britene alle muligheter til å avverge katastrofen før den inntraff. Vannet i stredet var såpass klart at minene kunne ha vært observert av flyrekognosering - fly hadde allerede observert miner i andre områder, og kunne også ha spottet miner her. I tillegg blir det observert miner utenfor de allerede kjente minefeltene idag tidlig, før angrepet starter. Det er minesveipere som gjør oppdagelsen, men denne informasjonen blir aldri videreformidlet til de Robeck.

    Resultatet av hovedangrepet er dermed en solid tyrkisk seier, som blir behørig feiret i Tyrkia. Britene er i utgangspunktet innstilt på å fortsette angrepene med sjøstyrker, og de Robeck melder den 20. mars at han reorganiserer minesveiperne - indikasjoner på at han planlegger ytterligere angrep. Churchill svarer med å love fire nye skip sendt nedover som erstatning for de tapte.
    Tapene har imidlertid gått hardt inn på de Robeck - ikke siden slaget ved Trafalgar har Royal Navy tatt så alvorlige tap. Han er svært lite lysten på å miste flere skip, og den 23. mars melder han til London at det vil bli nødvendig med bakkeoperasjoner før oppdraget kan fortsette.

    Avgjørelsen om å avbryte flåteoperasjonene i påvente av bakkestyrker er imidlertid ikke ukontroversielt. Senere i 1915 gav Churchill, når han ble spurt om ikke det betydelige tapet av skip rettferdiggjorde avbrytelsen, sterkt uttrykk for at den riktige avgjørelsen hadde vært å fortsette angrepene:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Winston Churchill
    That is not the point! They ought to have gone on. What did it matter if more ships were lost? The ships were old and useless


    Den første fasen i operasjonene i Dardanellene er dermed over - man erkjenner nå at flåtestyrker alene ikke vil klare å åpne veien til Konstantinopel. Dette målet oppgis imidlertid ikke, og forberedelser starter nå for neste fase: Bakkeoperasjoner.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Naval_o...elles_Campaign
    Sist endret av Bestefar; 18-03-15 kl 21:00
    Beidh a lá leo

  20. #100
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39
    Filler
    Beidh a lá leo

  21. #101
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Innlegg
    11.077
    Liker (gitt)
    5
    Liker (mottatt)
    18
    Nevnt
    3 innlegg
    Sitert
    9 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    8


    Hill 60 er en av flere kunstige forhøyninger som er laget i forbindelse med byggingen av jernbanen som går mellom Ypres og Comines. Hvor Hill 60 er ca 46 m høy og 230 m lang, og gir god observasjon inn mot Ypres og Zillebeke.
    Tyskerne har hatt kontroll over Hill 60 siden det første slaget ved Ypres ( 19. Oktober - 22. November 1914). Og 17. April 1915 er blir høyden holdt av 105. Saksiske Infanteriregimentet som ligger under 30. Divisjon (30. Divisjon utgjør sammen med 39. Divisjon XV. Korps).



    I den første britiske operasjonen av sitt slag tar britene i bruk tunneller med sprengstoff under tyske stillinger. Angrepet starter 17. April klokken 19:05 da de første ladningene blir satt av, tett etterfulgt av de resterende noen sekunder senere. Fragmenter ble kastet så mye som 90 m opp og 300 m ut, noe som faktisk påførte den angripende styrken tap.


    Krater etter at en av tunnelladningene er sprengt

    Eksplosjonene slo ut nesten hele den tyske forsvarstyrken, og de som fortsatt var i stand til å gjøre motstand ble stukket ned med bajonetten når angrepstyrken nådde frem, 20 tyskere ble tatt til fange. 18. April 00:30 hadde britene satt seg i stilling og gravd nye løpegraver tilbake til den gamle frontlinjen.

    Det tyske artilleriet begynner etter hvert å konsentrere seg mot høyden, etter å ha endret fokuset fra nærområdet. 04:00 starter tre tyske motangrep for å ta tilbake høyden. Alle ble dog slått tilbake med høye tapstall.
    Under tung tysk artilleribeskytning og flankerende maskingeværild fra de omkringliggende høydene (flankerende maskingeværild i skyttergraver er selvsagt en katatrofe for forsvaret), må britene trekke seg tilbake fra eksponeringslinjen over hele høyden, bortsett fra høyreflanken hvor de ble tvunget lenger tilbake.
    Tyske forsøk på å gjenvinne høyden pågår hele dagen, til britene setter inn et motangrep 18:00 som gir dem kontroll over hele høyden.
    Artilleribeskytningen fortsetter, og vil være tung de neste dagene
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder    
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  22. #102
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Beleiringen av Van

    Den 20. April innleder ottomanske styrker beleiringen av Van, i det ottmanske riket nært grensene til Russland og Persia. Forsvarerne er armenske frivillige.



    Forholdet mellom tyrkere og armenerne har alltid vært ansltrengt, men har forverret seg siden krigsutbruddet. I perioden rundt krigsutbruddet foregikk det forhandlinger mellom tyrkerne og armenerne i en kongress ved Erzurum
    Her hadde tyrkerne (representert ved partiet CUP) bedt armenerne bistå dem i en eventuell krig mot Russland ved å oppildne armenere i russiske områder til å gjøre opprør mot russerne - noe armenerne ikke hadde gått med på. Den armenske delegasjonen var likevel innstilt på fredelig sameksistens med ottomanerne, og var vare overfor risikoen for å fremmedgjøre disse. Det er nå akkurat dette som skjer - tyrkerne blir stadig mer overbevist om at armenerne utgjør en femtekolonne som vil gjøre opprør ved første anledning.

    Utviklingen etter krigsutbruddet har ført til stadig stigende tyrkisk mistro til den hovedsakelig kristne minoriteten. Tyrkernes mistanker om at armenerne støttre den russiske fienden underbygges også av at den russiske hæren har en betydelig andel armenske soldater, og tsaren har også i slutten av 1914 besøkt fronten i Kaukasus og oppfordret armenere til å slutte seg til den russiske hæren for å bekjempe ottomanerne. Tyrkiske styrker har også angivelig etter søk funnet betydelige mengder våpen og eksplosiver i armenske hjem - men det er også hevdet at tyrkiske soldater i enkelte tilfeller fotograferer egne våpen, og utgir dem for å være beslaglagte armenske våpen.

    Forholdene forverres etter at russerne påfører tyrkerne militære nederlag. Etter at tyrkerne led et sviende nederlag som følge av slaget ved Sarikamis, omtalt tidligere i tråden, var tyrkernes øverstkommanderende Enver Pasha overbevist om at armenerne i området var skyld i nederlaget.

    Utviklingen i Van-området rundt disse tider kommer som følge av tyrkiske forsøk rundt årsskiftet 1914/1915 på å "teste" armenernes lojalitet, ledet av Jevdet Bey. Igjen fremmer man forslag om at armenerne skal oppildne til opprør på russisk side av grensa. Under henvisning til verneplikt krever tyrkerne også at armenerne stiller 4.000 soldater til disposisjon. Dette nekter armenerne å gjøre - de er bekymret for at hensikten med dette er å tømme landsbyen for våpenføre menn, slik at tyrkerne deretter kan massakrere landsbyen uten motstand (slike hendelser hadde forekommet før). De forsøker derfor å forhandle seg frem til et kompromiss. I april 1915 fremsettes imidlertid kravet igjen, og armenerne er nå overbevist om at tyrkerne har til hensikt å drepe soldatene de krever at armenerne skal stille.

    Jevdet svarer med å terrorisere områdene rundt Van, angivelig som ledd i søk etter våpen, som fører til at flere armenere blir drept. Voldsutøvelsen stiger mot midten av april, og den 19. april mister 2.500 livet som følge av sammenstøt ved Erciş etter disputter mellom tyrkiske skatteinnkrevere og armenske lokale. I samme tidsrom begynner også Jevdets styrker å angripe armenske landsbyer.

    Den 20. april stanser ottomanske styrker en armensk kvinnel som forsøker å ta seg inn i Van. To armenske menn som forsøker å hjelpe henne blir skutt og drept. Armenere angriper en ottomansk patrulje, og ottomanerne svarer med å beskyte deler av Van med artilleri. Ca 1500 armenske frivillige befester stillinger i byen, og forbereder seg på å forsvare de drøyt 30-40.000 armenerne i byen. Dermed er beleiringen av Van i gang. Kamphandlinger foregår nå i to deler av byen - i gamlebyen, og i "Hagebyen" (Aygestan), se kart.




    Stillinger i gamlebyen



    http://en.wikipedia.org/wiki/Defense_of_Van_%281915%29
    Beidh a lá leo

  23. #103
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39
    Filler
    Beidh a lá leo

  24. #104
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Innlegg
    11.077
    Liker (gitt)
    5
    Liker (mottatt)
    18
    Nevnt
    3 innlegg
    Sitert
    9 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    8
    Slaget om Gravenstafel Ridge.

    Den første bruk av stridsgass på Vestfronten.


    Giftig stridsgass har tidligere blitt brukt i slaget om Bolimow, men den gang væsket den seg grunnet den lave temperaturen og mistet virkning.
    Den 22. April 1915 starter de tyske styrkene med relativt kortvarig, men kraftig artilleribeskytning, før de slipper ut ikke mindre enn 171 tonn med Klorgass fordelt på 6,5 km med frontlinje. Gassbeholderene (ca. 5700 stk.) som hver og en er håndbåren frem til frontlinjen veier 41 kg, hvor de også blir åpnet for hånd og satt slik at vinden (forhåpentligvis) tar gassen med seg til fienden. Grunnet den manuelle og væravhengige leveringsmetoden har tyskerne også en del egne tap i forbindelse med operasjonen, både i form av sårede og døde.



    Tyske gassbeholdere klare til bruk.


    De franske styrkene i mottagende ende hadde dog betydelige større tap, i størrelsesorden 10000 mann, hvorav mange dør innen 10 minutter etter å ha blitt utsatt for gassen, hovedsakelig fra kvelning og lungeskader, 2000 mann blir tatt til fange som følge av midlertidig blindhet eller andre effekter av gassen.



    Tidlig beskyttelse mot stridsgass.


    Klorgassen er tyngre enn luft, noe som gjør den veldig effektiv i skyttergravskrigføring ettersom den følger skyttergravene når den ”renner” over kanten. Dette fører igjen til at soldatene må rømme ut av tryggheten skyttergravene gir og eksponere seg for fiendtlig ild.
    Faktisk er dette gassangrepet så effektivt at det overrasker den angripende styrken, som ikke har forventet noe gjennombrudd, og derfor heller ikke har holdt styrker i reserve for å utnytte gjennombruddet som faktisk kommer.
    De franske styrkene i mottagende ende har tap i størrelsesorden 10000 mann, hvorav 5000 dør innen 10 minutter etter å ha blitt utsatt for gassen, hovedsakelig fra kvelning og lungeskader, 2000 mann blir tatt til fange som følge av midlertidig blindhet eller andre effekter av gassen resterende. De avanserer likevel gjennom en 6,5 km åpning i fronten til de blir møtt av et hastig sammensatt motangrep ledet av den britiske generalen Sir Horace Lockwood Smith-Dorrien. De allierte har like fullt tapt et høydedrag, noe som svekker dem betydelig.
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder   
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  25. #105
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Landgang ved Gallipolli

    25. april 1915

    Som vi husker fra februar/mars, har de allierte forsøkt å ta Konstantinopel ved hjelp av flåtestyrker. Hensikten har dels vært å åpne en sjøvei til sine russiske allierte, dels å åpne en ny front ettersom vestfronten ved årsskiftet 1914/1915 virket fullstendig fastlåst. Som vi husker endte dette forsøket med komplett fiasko den 18. mars, da de allierte mistet flere slagsskip under forsøket på å slå seg gjennom Dardanellene.

    Man har som en konsekvens av dette oppgitt ytterligere forsøk med marinestyrker. Man har imidlertid ikke oppgitt målet om å innta Konstantinopel. Nye planer er imidlertid lagt, og disse innebærer at man skal sette i land bakkestyrker for å ta halvøya vest for Dardanellene. Dermed vil man oppnå kontroll over stredet, og kan fortsette angrepet mot Konstantinopel.

    De allierte styrkene som skal landsettes, består av følgende styrker:
    - Et korps bestående av en australsk divisjon (1. division) og en new zealandsk/australsk divisjon. Korpset blir etterhvert kjent som ANZAC (Australian and New Zealand Army Corps) - som følge av at man i administrasjonen gjerne bruker denne forkortelsen. Disse var opprinnelig tiltenkt vestfronten, men trente for det i Egypt - og stod da laglig til for hogg når man trengte styrker i Tyrkia
    - 29. divisjon (britisk infanteri)
    - Royal Naval Division
    - Det franske Oriental Expeditionary Corps, bestående av en divisjon

    På tyrkisk side har man en armé (5. arme) med to korps som har oppdraget om å forsvare området. Armeen ledes av Otto von Sanders/Liman von Sanders, en tysk offiser som var sendt ned som "militær ambassadør" til tyrkerne. Flere av offiserene er også tyske - men armeen er tyrkisk, og blant de tyrkiske offiserene finner man en mann som senere skal utmerke seg særskilt: Mustafa Kemal, senere kjent som Atatürk (tyrkernes far)

    Tyrkerne forventer en alliert landgang i området. Det de er usikre på er hvor landgangen kommer. Von Sanders vurderer Asia-kysten (dvs: øst/sydkysten i Dardanellene) som mest sårbar, spesielt siden landgang her vil kunne true de viktigste fortene, og utplasserer derfor to divisjoner der. To divisjoner plasseres nord på Gallipollihalvøya (dvs den europeiske delen av stredet), mens Kemals 19. divisjon plasseres på den søndre delen av halvøya. Sanders ønsker å holde mesteparten av styrkene innenlands, for å redusere tap som følge av beskytning fra sjøen - han ønsker ikke et statisk forsvar, og mener at nøkkelen til forsvaret ligger i mobile styrker som raskt kan forsterke nøkkelpunkt.

    De tyrkiske offiserene deler ikke ubetinget dette synet - de frykter at styrkene på den måten blir spredt for tynt til å utøve effektivt forsvar. Kemal er heller ikke enig i Sanders' vurderinger av hvor fienden ville gå i land - etter Kemals vurdering var det mest sannsynlige en landgang ved Cape Helles (spissen av halvøya) og Gaba Tepe. Sydspissen muliggjør god dekning fra skipene, Gaba Tepe gir god mulighet for å avskjære alle forsvarsstyrker på søndre del av halvøya.

    Den 25. april ser de tyrkiske disposisjonene på Gallipoli slik ut:




    Landbasert artilleri "lånt" fra skip


    De allierte planene for landgangen er rettet mot Gallipolihalvøya (som Kemal antok), og baserer seg på landgang to steder:
    Den britiske 29. divisjon skal gå i land ved Cape Helles, på spissen av halvøya. Den skal ta Krithia, som ligger på et dominerende høydedrag.
    ANZAC skal gå i land lenger nord, ved Gaba Tepe - hvor halvøya er smalest. Dette gir dem mulighet til å angripe østover mot kysten, og dermed avskjære de tyrkiske forsvarerne på søndre del av halvøya:


    Allierte landganger. Bli ikke forvirret av misvisende datering

    Man forventer egentlig ikke særlig motstand fra de tyrkiske soldatene, som de allierte vurderer som langt underlegne sine egne styrker.
    Beidh a lá leo

  26. #106
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Gallipolli - Gaba Tepe/ANZAC COVE

    ANZAC har som nevnt fått ansvaret for Gaba Tepe, et område som senere blir kjent som "Anzac Cove". Her ønsker man overraskelse, og det skal derfor landssettes en brigade fra 1. divisjon fortropper om natten til den 25. april, som skal sikre de nedre høydedragene (i praksis nå en linje fra Battleship Hill til Gaba Tepe). Deretter skal oppfølgningsstyrker (neste brigade fra 1. divisjon) sikre påfølgende høydedrag. Målet er å etterhvert ta høyde 971 og - når man har begge divisjoner i Anzac i land - Mal Tepe (som vurderes som særlig viktig). Dermed vil tyrkernes kommunikasjonslinjer til forsvarsstyrkene lenger sør - hvor britene skal gå i land - være avskåret.
    Dette vurderer man til å være relativt grei skuring, da det ikke forventes nevneverdig motstand i området.


    Plan


    Anzac Cove, 2004. Den markerte steinformasjonen man skimter i horisonten er den som ble kalt "Sfinxen" av de australske soldatene - naturlig, mtp at avdelingen hadde blitt godt kjent med den ekte Sfinxen gjennom oppholdet i Egypt

    Man har avvist en plan om å grunnstøte et handelsfartøy på stranda, og baserer seg istedet på å taue styrker i land i robåter. Dette begynner man med ca kl 01:00 om natta, når båter med de første seks kompaniene blir sendt avgårde. Tyrkiske vakter oppdager bevegelse ca kl 02:00, og melding blir sendt til HQ ca kl 02:30.
    Kl 04:30 starter tyrkerne beskytning av allierte fartøy - men pr nå er allerede australske styrker i land.

    De første styrkene har bommet noe på landingsområdet, og ender lengre nord enn planlagt. Dette innebærer at de listedet for en relativt åpen strand, nå må forholde seg til temmelig kupert terreng, til dels med klippevegger. Det fører imidlertid også til at de møter relativt liten motstand - det opprinnelig planlagte landingspunktet er betydelig bedre forsvart, og utsatt for tyrkisk krumbane.


    Første bølge går i land. Sfinxen er her avmerket på kartet, ref bilde over


    Australske styrker går i land på Gallipolli - senere på dagen

    Den første bølga forserer terrenget så godt de kan - dels ved å bruke bajonetter for å karre seg oppover - og når etterhvert Plugge's plateau. Tyrkerne har trukket sine fremste styrker tilbake fra strendene, og australske styrker møter nå tyrkisk ild idet de forsøker å krysse platået.

    A
    Australske styrker på vei over Plugge's Plateau, under beskytning

    Australierne kjemper seg imidlertid frem og tar Russel's Top, og tyrkerne trekker seg etterhvert forbi et dominerende område kalt "The Nek", til Baby 700. Angrepet er imidlertid vanskelig - kompanier blir dels spredt pga vanskelig terreng (spesielt "wadi"-lignende terreng som deler styrkene, bla rykker deler av styrkene langs Monash Valley), dels pga tyrkisk artilleribeskytning. Australierne gjør et forsøk på å rykke mot Battleship Hill - men intens tyrkisk ild tvinger dem tilbake.


    Australske styrker i forlatt, tyrkisk skyttergrav


    Australske styrker begynner å grave seg ned ved The Nek - og nå forandrer også brigadesjefen planen lenger sør, ved 400 plateau. Han skal egentlig presse på for å ta neste høydedrag(Gun Ridge/Third Ridge), men er bekymret for motangrep mtp at motstanden allerede har vært intens, og stanser derfor fremrykningen.


    Platå og høydedrag ved Gaba Tepe



    Den andre bølgen lander noe senere, mellom 05:30 og 07:00, og utvider strandhodet. Det tyrkiske forsvaret er nå i alarmberedskap, og landingen skjer under ild - flere soldater blir drept av tyrkisk beskytning mens de fortsatt er i båtene. Tyrkisk artilleri begynner også å beskyte strendene, og flere båter blir ødelagt.


    Tyrkisk MG


    Kl 0800: Divisjonssjef for 19. divisjon, Mustafa Kemal, mottar ordre om å sende en bataljon for å forsterke 27. regiment, som er i strid ved Gaba Tepe. Kemal drar istedet, med 57. regiment, mot Chunuk Bair, som han regner som nøkkelpunktet i forsvaret. De ankommer Scrubby Knoll tidsnok til å ta imot tyrkiske styrker som bedriver oppholdende strid. Regimentet beordres til å forberede motangrep.




    Tyrkisk motangrep


    Angrepet møter australske styrker som allerede er utslitt og uttynnet som følge av den overraskende kraftige tyrkiske motstanden. Tyrkerne presser australierne tilbake, og når etterhvert i nord Malone's Gulley og The Nek. Nå har det begynt å bli mørkt, og de New Zealandske forsvarerne venter til de angripende tyrkerne er på kloss hold før de åpner ild. Dette stanser angrepet.
    Lenger sør presses også australske styrker tilbake, artilleriet må etterhvert tilbake til strendene. Men til alt hell lykkes man i å bite seg fast. Man begynner nå å grave skyttergraver, for å være bedre rustet mot fremtidige angrep


    Når dagen går mot slutten, har man fått 16.000 mann på land. Man har også et strandhode - men det er betydelig mindre enn planlagt. Tyrkisk motstand har vært langt seigere enn antatt, og de australske linjene slik de er nå har også flere "hull". Situasjonen vurderes som såpass desperat av offiserer i ANZAC at de ber korpssjefen om evakuering - noe han nekter, ettersom han vurderer dette som praktisk ugjennomførbart. Istedet beordres styrkene til å grave seg ned.
    Beidh a lá leo

  27. #107
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Gallipolli - Cape Helles

    Cape Helles



    Som nevnt over har den britiske 29. divisjon fått ansvaret for området Cape Helles, dvs sydspissen av halvøya. Divisjonen skal, støttet av ildgivning fra britiske slagskip, landsettes på fem strender, S, V, W, X og Y. Derfra skal de ta Krithia, og høydedraget Achi Baba.

    I tillegg til disse angrepene er Royal Navy Division involvert i en avledningsmanøver lenger nord - nord for Anzac Cove, ved Bulair. Franske styrker skal - midlertidig - gå i land på den asiatiske kysten, i den hensikt å forstyrre tyrkerne. Deretter skal de over stredet, og slå følge med hovedstyrken på Gallipolli-halvøya.





    Cape Helles i dag

    Angrepene skal foregå ved at det først settes inn en fortropp, som deretter skal forsterkes av hovedstyrken.

    Fortroppene

    På V-stranden går først The Royal Dublin Fusiliers i land, kl 06:30, en halvtime etter plan. I tillegg har man modisiert et fartøy, SS River Clyde, til å fungere som "base" ved stranden i forbindelse med landgangen. Det er montert 11 maskingevær på skipet, i tillegg er det skåret hull i skroget hvor infanteriet skal kunne komme seg ut, over i mindre båter. Skipet skal grunnstøtes like ved Sedd-el-Bahr, hvor det er et tyrkisk fort. Herfra skal ca 2000 menn gå i land (avdelinger fra Munster Fusiliers, Hampshire Regiment, og ett Kp fra Royal Dublin Fusiliers)


    SS River Clyde

    Stranden virker temmelig livløs når landingen starter 06:30, men tyrkiske forsvarere åpner raskt ild, noe som fører til svært store tap hos britene/irene. Av de første 700 soldatene som går i land blir 300 drept, mange andre såret. SS River Clyde viser seg raskt å være en dødsfelle, idet den blir utsatt for kraftig tyrkisk ildgivning.



    Landgang på strand V - Sedd-el-Baht fort i bakgrunnen

    På W-stranda skal britiske soldater ta seg i land ved båter som først taues, deretter ros inn mot land. Idet britene når land, åpner tyrkerne ild og forårsaker store tap. Britene har forbekjempet med skipsartilleri, men dette ble avsluttet 10 minutter før britene går i land, og tyrkerne er nå tilbake i stillingene sine. Forbekjempningen har heller ikke kuttet piggtråden langs strendene, slik man hadde håpet. Man kommer seg likevel etterhvert innover, og får tatt enkelte stillinger.

    En av de tilstedeværende skriver senere om dette:

    It appeared as if the whole battalion must be wiped out. The wire on the beach was intact and to those watching anxiously from the Euryalus the situation appeared hopeless. It looked as each man was shot down as he left his boat.

    W-stranda

    Ved S-stranda er motstanden betydelig lettere, og man kommer seg her relativt greit i land. Styrkene er i land innen 08:00, og man har også klart å komme seg opp i høyden, slik at man har godt observasjonsfelt utover området. Det betyr også at styrkene kan se kaoset som utspiller seg på V-stranda - men styrkene får ordre om å avvente.

    Også på X-stranda går de første landingene meget bra - 06:30 er de første i land uten å møte nevneverdig motstand. Når man begynner å bevege seg innover, møter man etterhvert to tyrkiske kompani, og innleder et angrep mot disse rundt 8:00. Dette stoppes etterhvert, men når høyde 114.

    Heller ikke ved Y-stranda møtes nevneverdig motstand.

    Hovedstyrkene

    De første fortroppene møter altså veldig varierende motstand langs ulike deler av sektoren, og det er særlig på V-stranda og W-stranda at man opplever problem. Dette er imidlertid ikke inntrykket offiserene sitter med innledningsvis - i de første timene etter første kontakt på V-stranda får man meldinger om at landgangen er i ferd med å lykkes. Dermed får hovedstyrken kl 08:30 ordre om å landsette. Styrkene ombord i River Clyde (som pr nå, ukjent for sjefen, er blitt til en dødsfelle) beordres til å bevege seg mot vest - altså mot W-stranda.

    Kl 09:30 forsøker et kompani fra hovedstyrken på V-stranda å gå i land, og møtes nå av det samme innbitte tyrkiske forsvaret som fortroppene hadde opplevd. Flesteparten blir meid ned når de forsøker å forlate fartøyet, og forsøket oppgis. Tapene inkluderer også brigadegeneral Napier, som hadde vært med hovedstyrken - han tar seg bort til SS River Clyde, og hopper ombord i en av de mindre båtene foran River Clyde, hvor han ser at det oppholder seg mange soldater. Det viser seg imidlertid at disse soldatene er døde. Et par minutter senere faller også Napier.

    Nå er det etterhvert blitt klart for de allierte at V-stranda utvikler seg til en katastrofe. Øverstkommanderende, Ian Hamilton, gir kl halv elleve ordre om å avbryte landinger på V-stranda. Styrker tiltenkt det området skal istedet sendes mot W-stranda.

    W-stranda er også i ferd med å forsterkes med hovedstyrken, som fikk ordre om å iverksette kl 08:30. Også her møter man betydelig motstand, men ikke i den grad man ser på V-stranda. Man linker etterhvert opp med styrker fra X-stranda, hvor hovedstyrken har kommet seg relativt uproblematisk i land rundt 09:00, og får tatt høyde 114. I høyre del av stranda prøver man å ta høyde 138. Man mislykkes på første forsøk, men klarer etterhvert å få tatt området.

    Ut på ettermiddagen blir sjefen på W-stranda gjort kjent med katastrofesituasjonen som har utspilt seg på V-stranda, og sender styrker for å ta høydedrag hvorfra det er mulig å se/virke mot V-stranda. Disse stanses imidlertid av tyrkiske forsvarere, og er dermed ikke i stand til å avhjelpe situasjonen.
    Samtidig har man - lenger nord - tatt høyde 114, og her har man et numerisk overtall ift tyrkerne på 6:1. Likevel går man ikke mot neste mål.


    Når 25. april går mot slutten, har man dermed fått landsatt styrker på Cape Helles. Landsettingen på noen strender (S, Y, X) har gått relativt greit, mens man på W-stranda har opplevd betydelige problemer - og en regelrett katastrofe på V-stranda. Man har også mistet et betydelig antall høyere offiserer, og har heller ikke kommet så langt inn i landet som man hadde ønsket på den første dagen. Stemningen blant styrkene som er kommet i land er heller ikke på topp - situasjonen på enkelte punkter oppleves til dels som desperat.
    Beidh a lá leo

  28. #108
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Gallipolli

    Som vi så i gårsdagens innlegg fikk de allierte landsatt styrker på Gallipollihalvøya den 25. april - men møtte betydelig mer motstand enn forutsatt.

    De australske styrkene i nord, ved Gaba Tepe, lykket å ta seg et visst stykke innover i land, men ble møtt av et tyrkisk motangrep ledet av Mustafa Kemal som presset dem tilbake. Dette angrepet klarer man til slutt å stanse mot kvelden, og man har begynt å grave seg ned for å være rustet mot ytterligere motangrep.

    På tyrkisk side høster særlig Mustafa Kemal skryt fra sjefen, von Sanders. Etter von Sanders oppfatning var det Kemals raske beslutning som forhindret de allierte fra å oppnå målene sine. Kemal er særpreget av en meget offensiv innstilling, som kommer til uttrykk i ordren han gav 57. regiment ved motangrepet:

    "Men, I am not ordering you to attack. I am ordering you to die. In the time that it takes us to die, other forces and commanders can come and take our place
    Det er imidlertid ikke bare ANZAC som er påført en blodig nese - de tyrkiske styrkene har også tatt betydelige tap, blant annet er 57. regiment fullstendig ødelagt - ikke en eneste mann kommer uskadet fra slaget. (den dag i dag eksisterer det intet 57. regiment i den tyrkiske hæren, angivelig av denne grunn)
    Forsterkninger begynner imidlertid å ankomme den 26. april, og den 27. april er tyrkerne igjen klare for et angrep, for å kaste de allierte på sjøen igjen. Dette er senere kjent som det andre slaget om Anzac Cove (det første var landingen den 25.)


    Det andre slaget om Anzac Cove

    Angrepet slås imidlertid tilbake, ved hjelp av beskytning fra slagskipene, og de allierte beholder strandhodet.

    Lengre sør, ved Cape Helles, så vi at særlig landingene ved V og W-strendene hadde møtt betydelig motstand. Andre landinger hadde gått bedre - men man lykkes meget dårlig med å støtte de strendene som møtte mest motstand. Kampene langs stranda fortsetter den 26. april, og etter harde kamper lykkes det de allierte å ta Sedd-el-Bahr, på tuppen av halvøya. Etterhvert som tyrkerne trekker seg tilbake, klarer man ila 27. april også å rykke noe lengre inn på halvøya. Pr nå har man også fått overført den franske divisjonen som gjennomførte en midlertidig landsetting på andre siden av stredet over på "riktig" side, og er klar for å fortsette fremrykningen mot neste mål: Krithia.



    De allierte har nå endret syn på de tyrkiske forsvarerne betydelig - mens de bare for et døgn siden vurderte dem som underlegne soldater ute av stand til å yte motstand av betydning, overvurderer de nå fiendens antall basert på den voldsomme motstanden de møtte ved landgangen. Britene tror at tyrkerne har 2 divisjoner i området. I realiteten er det snakk om 2 svake regiment - og britene har et numerisk overtall på 3:1.

    Planen for angrepet er som følger: På høyre ving skal de franske styrkene innta stillinger i høyden (Kereves Spur), for å støtte resten av angrepet. Deretter skal de britiske avdelingene rykke frem mot nord på en linje som skal dreie rundt den franske avdelingen fra sør mot nord, slik at britene ender opp i et angrep mot høydedraget Achi Baba fra sørvest.





    Angrepet går innledningsvis greit, men etterhvert som man begynner å møte hardere tyrkisk motstand og vanskeligere terreng støter man på problemer. Det viser seg å være meget vanskelig å holde linja man hadde sett for seg, ettersom det går 4 dype raviner gjennom området, og avdelingene som rykker gjennom disse dermed er isolert fra hverandre. Det innebærer også at velplasserte tyrkiske MG-stillinger utgjør formidable hindre - noe 87. brigade som rykker opp Gully Ravine raskt merker. Her stanser angrepet fullstendig opp når de blir beskutt fra tyrkiske MGer. Etterhvert stanser hele den britiske linja opp. Tyrkerne svarer også med motangrep, og på enkelte punkter blir britene også presset helt tilbake til startlinja. Klokka seks om ettermiddagen den 28. april oppgis forsøket. Fronten står dermed ca langs linja markert på kartet over.

    Britiske og franske styrker har tap på ca 3.000 i det første slaget om Krithia. Slaget har imidlertid betydning langt utover tapstallene - utfallet varsler om at forhåpningen om en rask seier over den tyrkiske hæren var i overkant optimistisk. Seier på bakken kommer til å kreve tid og innsats.
    Beidh a lá leo

  29. #109
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Vestfronten/Gallipolli

    VESTFRONTEN

    Kampene på Vestfronten som har blitt dekket av innlegget om Gravenstafel i slutten av April har vært en del av det som omtales som det andre slaget om Ypres

    Ypres er sentralt fordi området utgjør et naturlig hinder for fremrykning videre vestover. Dermed vil det være av stor betydning for tyskerne å ta området - og av samme grunn er det tilsvarende sentralt for de allierte å forhindre dette.

    Selve området er ganske flatt, men det er en del høyder rundt byen som dermed dominerer resten av lendet. Disse høydene er dermed i fokus for kamphandlingene.

    Etter det første slaget høsten 1914 hadde Ypres blitt værende på britisk hånd, og da slik at Ypres utgjorde en bule i fronten. Det tyske gassangrepet ved Gravenstafel kom som et sjokk på de allierte, og innebar en betydelig flytting av fronten. Resten av det andre slaget om Ypres vil i praksis dreie seg om allierte forsøk på å ta tilbake terrenget tyskerne har vunnet gjennom dette angrepet.

    En skotsk soldat som ankom området umiddelbart etter det første tyske gassangrepet den 22. april har sagt følgende om situasjonen:

    We knew there was something was wrong. We started to march towards Ypres but we couldn't get past on the road with refugees coming down the road. We went along the railway line to Ypres and there were people, civilians and soldiers, lying along the roadside in a terrible state. We heard them say it was gas. We didn't know what the Hell gas was. When we got to Ypres we found a lot of Canadians lying there dead from gas the day before, poor devils, and it was quite a horrible sight for us young men. I was only twenty so it was quite traumatic and I've never forgotten nor ever will forget it



    Kitcheners' Wood

    De alliertes desperate forsøk på å stanse den tyske fremrykningen innebærer også at de kanadiske styrkene vi har hørt om tidligere i tråden får sin "ilddåp". 10. bataljon fra den kanadiske 2. divisjon får ordre om å tette hullet gassangrepet har forårsaket, mot et område kjent som Kitcheners' wood. Tyskerne er allerede i området, slik at den kanadiske operasjonen i praksis innebærer et motangrep.

    Angrepet starter like før midnatt den 22. april, uten noen form for rekognosering. Ca halvveis mellom startlinjen og skogen må de kanadiske angriperne ta seg gjennom en hekk, som de også oppdager at er forsterket med piggtråd. Angriperne må dermed slå seg gjennom hinderet med riflekolbene. Mens de gjør dette, blir de beskutt av tyske maskingevær fra Kitcheners' Wood, som ligger ca 180m unna hekken. Når angriperne endelig er gjennom, stormer de skogen og kaster ut tyskerne. Dette har imidlertid kostet dyrt - de kanadiske angriperne har tatt 75-80% tap.

    Slaget om St. Julien

    Som en følge av den tyske fremrykningen etter Gravenstafel ligger nå landsbyen St. Julien (se kart over) - som til nå har ligget i relativ trygghet et stykke fra fronten - plutselig ved selve fronten. Dermed innledes slaget om St. Julien, den 22. april, når kanadiske maskingevær stanser tysk fremrykning mot byen. Tyskerne svarer imidlertid med et nytt angrep den 24. april, som innledes med et gassangrep. Kanadiske soldater har blitt beordret til å urinere på lommetørklær, sokkker, bomullskluter ol og bruke det som improvisert beskyttelse ved å feste det til ansiktet. Selv om dette til en viss grad fungerer, viser det seg imidlertid ikke å være tilstrekkelig, og tyskerne lykkes med å ta landsbyen.




    De allierte svarer med motangrep over de neste dagene. Det første angrepet den 25. april mislykkes, med ødeleggende virkninger for de angripende styrkene, som blir meid ned av tyske maskingevær. Dagen etter angriper de igjen, og lykkes i å slå seg inn i selve landsbyen. Tyskerne klarer imidlertid å kaste dem ut igjen innen utgangen av dagen.



    Fra den 1. mai begynner britene å trekke seg tilbake til nye, forberedte stillinger, som et resultat av den tyske fremgangen etter Gravenstafel.



    Høyde 60

    Som vi så oppnådde britene noen territorielle erobringer i slaget om høyde 60 (like sør for Zillebekke, se kart over).


    Fotografi tatt fra høyde 60, retning mot Ypres

    Tyskerne gjør i mai også forsøk på å reversere de britiske erobringene her. Den 1. mai 1915 slipper tyskerne giftgass mot britene over en 400m lang front. Gassen når britene så raskt at de fleste ikke rekker å ta på seg det improviserte beskyttelsesutstyret de har.
    Idet gassen når skyttergravene, angriper tyskerne fra flankene med store mengder håndgranater, samtidig som artilleriet beskyter britiske adkomstveier til skyttergravene. De britiske styrkene klarer likevel å holde tyskerne på avstand lenge nok til at de kan forsterkes, og det tyske angrepet slås i første omgang tilbake. Dette går imidlertid hardt ut over de britiske forsvarerne, som tar store tap.


    Gallipolli

    Ved GALLIPOLI har det vært nye kamper ved ANZAC cove/Gaba Tepe. Det er australierne som er på offensiven, og forsøker å bryte ut fra strandhodet de har etablert ved kysten. Angrepet varer fra 1.-2. mai, men gir begrensede territorielle resultater.
    Beidh a lá leo

  30. #110
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Østfronten

    På østfronten har tyskerne den 2. mai 1915 iverksatt det som skal være en mindre offensiv mot russiske styrker. Bakgrunnen for offensiven er brytekampen som har utspilt seg lengre sør: Østerrikerne innledet sin offensiv mot russerne i august i fjor. Denne gikk innledningsvis bra, og dyttet russerne et stykke inn i Polen: Russerne svarte imidlertid med et motangrep, som dyttet østerrikerne tilbake over deres egne linjer igjen, og opp i Karpatene. Som vi kanskje husker beleiret russerne også østerriske styrker i byen Przemyśl som et resultat av dette. Garnisonen overgav seg imidlertid 22. mars, og byen er nå på russiske hender.

    Senere operasjoner langs østfronten har ikke gitt resultater av betydning. Russerne har i den senere tid utøvd betydelig press mot østerriske styrker i området Karpatene. Den tyske offensiven har dermed som primært formål å distrahere russerne, slik at østerrikerne får en pustepause.


    Østfronten. Kartet viser situasjonen i februar, symbolene angir bevegelsene ved det andre slaget om de masuriske sjøer.

    Den tyske offensiven fokuserer mot området Gorlice-Tarnów, sørvest for Krakow. Tyskerne er nå forsterket med én arme som er overført fra Vestfronten. 11 tyske divisjoner konsentreres mot 5 russiske i dette området, og de russiske linjene blir raskt knust. Russerne sender raskt to divisjoner for å stanse det tyske gjennombruddet, men disse divisjonene blir utslettet så raskt at de ikke rekker å rapportere resultatene oppover - divisjonene forsvant i praksis fra det russiske kartet. Som en konsekvens tvinges russerne over på retrett, og tyske og østerriske styrker følger på, inn i Galicia.


    Russiske krigsfanger etter slaget
    Beidh a lá leo

  31. #111
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Vestfronten

    På vestfronten fortsetter det andre slaget om Ypres


    Oversikt over tyskernes fremrykning i nord etter Gravenstafel. Avmerket på kartet er også Kitcheners' Wood og St. Julien, nevnt i tidligere innlegg

    Det er imidlertid også utvikling i søndre del av bulen, ved høyde 60:



    Tyske angrep mot de britiske stillingene har pågått siden 1. mai, med bruk av gass, artilleri, og infanteri. Siden februar 1915 har styrkene operert med egne grenader-avdelinger - dette er avdelinger på ca 30 mann som har som hovedoppgave å bekjempe fienden med håndgranater. En brigade har én slik avdeling, som knyttes til angripende infanteribataljon. 20 mann støtter da angrepet, 10 er i reserve. Etterhvert integreres disse i bataljonene, som egne grenaderlag.

    Den 5. mai iverksettes et nytt angrep. Kl 08:45 slipper tyskerne gass mot britene fra to retninger. Vindretningen innebærer at gassen blåser lang de britiske skyttergravene, istedet for å passere dem. Dette er svært ugunstig for britene, særlig siden de baserer sine forsvarsplaner på å trekke styrker som var utsatt for gassangrep ut til siden for gasskyen, noe som nå er umulig. Et kvarter etter at gassen er sluppet, inntar tyskerne skyttergravene langs høyde 60, og bekjemper det som befinner seg der av britiske forsvarere. Ikke lenge etter ankommer britiske forsterkninger, som forsøker å jobbe seg oppover en forbindelsesgrav med håndgranater.



    Kl 11:00 slipper tyskerne igjen gass mot britene, denne gangen nordøst for høyden. Britiske forsterkninger ankommer imidlertid også her, og disse klarer å stagge det videre tyske angrepet. Kampene fortsetter utover dagen, inkludert et nytt tysk gassangrep kl 19:00, men med små teritorielle resultater. Tyskerne har pr nå tatt selve høyden, og har bitt seg fast der.





    Kl 21:00 ankommer den britiske 13. brigade, med ordre om å ta tilbake høyden. Angrepet innledes kl 22:00 etter 20 minutters forbekjempning med artilleri. Kombinasjonen av mørket, ulendt terreng, og intens tysk beskytning medfører imidlertid at fremrykning er umulig for de britiske styrkene.

    Styrkene er nå utslitt etter intense kamphandlinger de siste dagene. Når døgnet runder midnatt, begynner ting å roe seg ned, og styrkene på hver side begynner nå å grave seg ned. Tyskerne besitter pr nå høyden.
    Beidh a lá leo

  32. #112
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Gallipoli

    Ved Gallipoli fortsetter de allierte forsøkene på å vinne terreng. Som vi så gjorde australierne for bare noen dager siden et forsøk på å utvide brohodet ved Gaba Tepe/ANZAC cove, uten å ha særlig hell. Nå er ved Cape Helles støtet skal settes inn, og igjen er det høydedraget Achi Baba og landsbyen Krithia som er målet i det som blir kjent som det andre slaget om Krithia.



    Terrenget i området er flatt mot Cape Helles, hvor britene gikk i land i slutten av april, men stiger mot nord, mot høydedraget Achi Baba. Dette gjør at Achi Baba utgjør dominerende lende, som igjen er årsaken til at høydedraget har vært fastsatt som et sentralt mål fra dag 1.
    Terrenget er imidlertid ikke jevnt. Strekningen fra Cape Helles til Achi Baba kjennetegnes ved langsgående "daler"/wadis, kalt "deres", som stykker opp terrenget. Det er særlig 4 slike dalfører/"deres" som preger terrenget, med mellomliggende brinker ("spurs" på kartet). Dette har som vi har sett allerede skapt problem, ettersom lendet da blir kanaliserende, og det blir relativt enkelt å kontrollere store mengder styrker med godt utplasserte MGer. Graden av vegetasjon - og dermed skjul - er imidlertid også varierende. I vest er det relativt godt med skjul, mens senter er mer eksponert.

    Selv om australierne har møtt mer motstand enn forventet ved ANZAC Cove hhar man nå nådd et stadie hvor man mener brohodet er sikkert. Dette gjør at man vurderer det som forsvarlig å overføre en del styrker fra ANZAC som skal delta i angrepet mot Krithia. I tillegg deltar britiske 29. div, samt de franske avdelingene som er overført til Cape Helles etter manøveren på andre siden av sundet.

    Plan

    Planen for angrepet er ikke helt ulik planen for det forrige. I prinsippet skal man rykke nordøstover på en bred front, og fronten skal etterhvert dreie mot øst, rundt et støttepunkt ved Kereves Spur i øst.

    Angrepet skal foregå i tre faser:

    Fase 1 består av en generell fremrykning på halvannen kilometer. Den primære hensikten er å få franske styrker i stilling ved Kereves Spur i øst, hvor de skal grave seg ned. Disse skal så utgjøre støttepunktet resten av avdelingene skal dreie rundt.

    Deretter, i fase 2, skal britiske styrker angripe mot nord, særlig fokusert langs de vestre aksene (Fir Tree Spur, Gully Spur) og "dreie" østover rundt det franske støttepunktet ved Kereves Spur. Målet for fase 2 er å innta Krithia.

    Målet for fase 3 er Achi Baba.

    Angrepet starter



    Den allierte fremrykningen innledes kl 11:00 den 6. mai, og møter massiv tyrkisk motstand. Britene som rykker nordover langs Fir Tree Spur klarer å ta Fir Tree Wood, og man klarer også å komme seg et stykke langs Kanli Dere - men fremrykning viser seg å være veldig vanskelig, og man kjører seg i praksis fast etter et par hundre meter. Når dagen er over har man ikke på noe punkt nådd de tyrkiske forsvarslinjene.



    De allierte soldatene må dermed forberede seg på et nytt forsøk i morgen.
    Beidh a lá leo

  33. #113
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    7. mai 1915

    Den 7. mai ser utvikling flere steder i verden.

    Ved Cape Helles Gallipoli-halvøya gjør de allierte et nytt forsøk på å få angrepet mot Krithia skikkelig i gang. Når dagen er over, er imidlertid resultatene i stor grad de samme som dagen før - man har fortsatt ikke en gang kommet i mål med fase 1. Det blir besluttet å gjøre et nytt forsøk imorgen.

    På Vestfronten gjør britene et nytt forsøk på å ta tilbake høydedraget langs høyde 60, som tyskerne tok for noen dager siden. Tyskerne beholder imidlertid kontrollen over høyden etter et mislykket britisk angrep med 2 infanterikompani støttet av grenaderer - samtlige av disse blir enten drept eller tilfangetatt. Slaget om høyde 60 er dermed over, og har endt med tysk seier.

    Hendelsen med de potensielt mest vidtrekkende konsekvensene finner imidlertid sted på sjøen. RMS Lusitania, på et tidspunkt verdens største passasjerskip, torpederes av en tysk ubåt like sør for Irland. 1198 passasjerer og mannskap mister livet.



    Bakgrunnen for senkingen er tilspissingen av situasjonen på sjøen som fulgte av partenes blokkader av hverandre - britene blokkerte tyskerne med sin flåte, og tyskerne hadde i februar 1915 erklært området rundt de britiske øyer som "krigssone", som et svar på at britene oppfordret egne skip til å flagge falske flagg for å unnslippe tyske ubåter.


    Den tyske krigssonen

    Et regelverk som begge parter må forholde seg til, er imidlertid et regelverk kjent som Cruiser Rules/Prize Rules. Dette regelverket innebærer at et krigsskip i utgangspunktet ikke kan senke et handelsfartøy med mindre folk ombord først er gitt anledning til å komme seg ombord i livbåtene. Tyskerne har i starten av krigen forholdt seg til dette, og har bordet og kontrollert skip, for deretter å lose folk i livbåter før skipet senkes. Siden starten av 1915 har imidlertid tyskerne begynt å beskyte skip i krigssonen uten forvarsel. Dette begrunnes med at det ikke er særlig hensiktsmessig for en relativt saktegående ubåt som har overraskelseselementet som sitt sterkeste kort (og som ikke var oppfunnet når reglene ble laget) - og som også kan bli fraseilet av raskere båter. Spesielt problematisk blir dette når skipene etterhvert begynner å bli bevæpnet.

    Cruiser Rules/Prize Rules forbyr imidlertid de krigførende partene å bruke falske flagg, som er det britene har gjort siden årsskiftet. RMS Lusitania selv seiler uten flagg, som også er i strid med reglene. Cruiser Rules/Prize Rules krever også at skip som omfattes ikke skal være bevæpnede. Omfattede skip som anholdes av krigsskip skal også forholde seg passive og tillate bording og gjennomsøk, og ikke forsøke å unnslippe eller å angripe krigsskipet. Britene har derimot anbefalt sine handelsskip å føre falskt flagg, samt beordret dem til å forsøke å ramme ubåter som forsøker å anholde dem.

    Videre er RMS Lusitania på dette tidspunktet strengt tatt ikke et sivilt skip. Britiske myndigheter hadde ved krigsutbruddet rekvisisjonert skipet, en rettighet de eksplisitt hadde forbeholdt seg når de delfinansierte konstruksjonen av det, og det var til og med bygget inn hemmelige rom for transport av våpen og ammunisjon. For britene har Lusitania nå status som AMC - Armed Merchant Cruiser.

    Lusitania forlot New York med kurs for Liverpool den 1. mai. I tillegg til sivile passasjerer hadde skipet også med seg betydelige mengder ammunisjon, tiltenkt de allierte styrkene ved fronten.
    Før skipet dro hadde den tyske ambassaden tatt ut følgende advarsel i 50 amerikanske aviser:



    Notice!
    Travellers intending to embark on the Atlantic voyage are reminded that a state of war exists between Germany and her allies and Great Britain and her allies; that the zone of war includes the waters adjacent to the British Isles; that, in accordance with formal notice given by the Imperial German Government, vessels flying the flag of Great Britain, or any of her allies, are liable to destruction in those waters and that travellers sailing in the war zone on the ships of Great Britain or her allies do so at their own risk.
    Imperial German Embassy
    Washington, D.C., April 22, 1915.
    Den 7. mai runder skipet irskekysten og observeres av den tyske ubåten U-20. Dette er et lykketreff for den tyske ubåten - Lusitania er langt raskere enn ubåten, og ville med enkelhet ha kunnet unngå ubåten dersom Lusitania var klar over ubåtens nærvær. Det er imidlertid ikke Lusitania, og ca kl 14 passerer Lusitania rett foran U-20. U-20 avfyrer én torpedo, som treffer Lusitania i styrbord side, like ved baugen. Ikke lenge etter rystes skipet av en ny eksplosjon i samme området, og skipet synker raskt. Skipet har også en betydelig slagside, som vanskeliggjør evakueringen. Nesten 1200 av et samlet antall mannskap og passasjerer på 1900 omkommer.

    Etter senkningen raser kontroversen mellom partene med tanke på legitimiteten av senkningen - britene mener dette var i strid med reglene og viser særlig til at det var sivile passasjerer om bord, mens tyskerne påpeker at skipet var klassifisert som en AMC, og i tillegg fraktet militær ammunisjon (noe man fra alliert side forsøker å benekte - men den 8. mai publiserer New York Times hele manifestet, som bekrefter den militære lasten).

    Det som imidlertid gir hendelsen en potensielt særlig vidtrekkende konsekvens er at 139 av menneskene ombord er amerikanske, og at 128 av disse omkommer. USA er fortsatt nøytrale i krigen, men britene øyner nå muligheten for at amerikanerne kan trå inn i krigen. Temaet drøftes også intenst innad i den amerikanske regjeringen, men britene frustreres når de oppdager at president Wilson ikke er interessert i å trå inn i krigen på dette tidspunkt - og at den amerikanske befolkningen heller ikke virker veldig interessert i dette. Istedet foreslås det fra amerikansk hold å forby skip som fører militær last å ta passasjerer i tillegg.
    Britene gjør likevel sitt beste for å hisse opp amerikanerne, og setter ut et rykte om at man i Tyskland nå gav skolebarn en fridag for å feire senkningen. Dette er en fabrikasjon - men er likevel effektiv, og gjør et dypt inntrykk på amerikanerne. Det er likevel ikke nok til å sende amerikanerne inn i krigen. USA er likevel rystet over hendelsen, og også tyskerne er klar over at risikoen for krigsinntreden ved nye hendelser er reell. Etterhvert - i september - kommer de derfor til å skjerpe inn reglene for egne ubåter igjen, slik at angrep uten forvarsel kun skal skje mot skip som er verifisert britiske, mens Cruiser Rules/Prize Rules skal overholdes overfor nøytrale skip.
    Beidh a lá leo

  34. #114
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    8. mai 1915

    Det andre slaget om Krithia, Gallipolli



    Ved Cape Helles har de allierte styrkene i dag gjort et tredje forsøk på å nå målene i det andre slaget om Krithia. Langs Fir Tree Wood klarer britiske styrker å rykke frem 370 m, til et område kjent som Daisy Patch. Her møtes de imidlertid av intens tyrkisk ild, både frontal og flankerende, og er dermed låst fast. Ved Fir Tree Spur har man fått inn ferske styrker i form av New Zealandske avdelinger overført fra Anzac Cove. Disse gjør et forsøk på fremrykning nordover, men slås tilbake med store tap. Til tross for at situasjonen ser fastlåst ut, beordrer den britiske øverstkommanderende Hunter-Weston - mot underordnedes protester - at New Zealanderne skal gjenoppta angrepet kl 17:30. Gen Hamilton, sjef for hele Mediterranean Expeditionary Force, sørger imidlertid for at angrepet kl 17:30 skjer i form av et angrep over hele fronten. Mål: Krithia og Achi Baba.



    Dette innebærer blant annet at styrker omfordeles på svært kort varsel - den australske 2. brigade får 35 minutters varsel, og må haste mot utgangsstillingene ved "Tommy's Trench". Når selve angrepet endelig starter, går det ikke langt bedre enn de foregående dagene. Australierne som angriper langs Krithia Spur kommer ca 450 meter fra startlinja før de må gi tapt, etter å ha tapt 50% av styrken.
    De New Zealandske styrkene gjør et nytt forsøk gjennom Daisy Patch med betydelige tap, og kommer seg etterhvert nær nok tyrkiske stillinger til at de faktisk kan se dem. Nærmere kommer de imidlertid ikke.
    De eneste som har nevneverdig fremgang er franskmennene på høyre side, som angriper langs Kereves Spur, og faktisk - som eneste styrker - lykkes i å ta tyrkiske skyttergraver. De inntar Bouchet Redoubt, og klarer også å holde det - men må etterhvert trekke seg tilbake alle andre steder.



    Det andre slaget om Krithia er dermed over, og de allierte har ikke oppnådd noe annet enn et betydelig antall sårede de strengt tatt ikke har råd til. Etter dette slaget sender sjef MEF, gen Hamilton, en forespørsel til Lord Kitchener om ytterligere 4 divisjoner til området.
    Beidh a lá leo

  35. #115
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    8.-10. mai 1915

    I de tidlige maidagene ser vi hektisk aktivitet på vestfronten. Slaget om høyde 60 var over for noen dager siden, men det andre slaget om Ypres raser fortsatt. Den 8. mai begynner det som blir kjent som slaget om Frezenberg, like nord for Zillebekke.



    Angrepet innledes ved et massivt artilleribombardement, før fremrykningen starter. Deretter følger angrepet med 3 korps. Main effort er korpset som angriper mot området mellom Fezenberg og Bellewaarde-sjøen, i tillegg angriper et korps mellom Mouse Trap Farm og Frezenberg, mens ett korps angriper mellom Bellewaarde-sjøen og Zillebekke-sjøen.

    Tyskernes angrep kommer i tre omganger - de første to forsøkene slås tilbake, men på det tredje forsøket lykkes det tyskerne å drive de britiske forsvarerne ut og ta Frezenberg. Dette skaper et hull på ca 3 km i de allierte linjene, i området til 84. brigade, og dermed en mulighet for tyskerne til å fortsette fremrykningen. Dette hullet må tettes, og oppgaven faller på en av bataljonene i 80. brigade - kanadiske Princess Patricia's Canadian Light Infantry (PPCLI):

    During the afternoon the left flank, drawn back to face the danger from the north,* was extended by reserve battalions of the 80th and 81st Brigades. These units linked up with counter attacking battalions of the 85th Brigade in the centre to seal off the German encroachment. East of Mouse Trap Farm a heroic stand by the 2nd Northumberland Fusiliers, when the remainder of the 84th Brigade's front-line battalions were annihilated, held firm the northern shoulder of the gap. On the 4th Division's front west of Mouse Trap Farm British artillery (including eight Canadian field batteries) broke up the infantry attack which followed the early morning bombardment.
    When the Patricias were relieved shortly before midnight, their total trench strength was four officers and 150 men. The day's casualties totalled 392. For the last few days of the Battle of Frezenberg Ridge (which ended on 13 May) they formed a composite unit with the 4th King's Royal Rifles, which had shared their valiant stand on Bellewaarde Ridge. On 24 May, when the Fourth Army again attacked the 5th Corps, releasing a heavy concentration of chlorine along a front of 4-1/2 miles (the largest scale yet attempted), the 27th Division was in corps reserve. The Germans captured Mouse Trap Farm and Bellewaarde Ridge, breaking through on both sides of Bellewaarde Lake. Late on the 24th the 80th Brigade made an unsuccessful counter-attack, the Patricias being held in brigade reserve. This operation, named the Battle of Bellewaarde Ridge, ended the Battles of Ypres, 1915. A successful counter-thrust by the French on 15 May had driven the Germans back over the canal about Steenstraat. But the Allies regained no more ground. For the next two years the opposing lines around the Salient were to remain virtually unchanged



    PPCLI ved Frezenberg

    Etter dette angrepet tar PPCLI det uoffisielle mottoet "holding up the whole damned line", som fremdeles er i bruk.
    Beidh a lá leo

  36. #116
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    9. mai 1915: Det andre slaget om Artois

    Ting er imidlertid i ferd med å skje også på andre steder på Vestfronten. Den 9. mai innleder de allierte en ny offensiv, som skal bli kjent som det andre slaget om Artois.


    Fronten ved Arras ca mai 1915. Dette området ligger i nord-Frankrike, et stykke sør for belgiske Ypres, hvor kamphandlingene har vært fokusert den siste tiden.

    Offensiven kommer etter tidligere mislykkede offensiver i Artois og Champagne, som har vært dype skuffelser for franskmennene. Man har nå imidlertid tatt inn over seg at utfordringene man står overfor er langt større enn opprinnelig antatt, og har spesielt begynt å forsterke styrkene med artilleri, som støtte for nye offensiver. Håpet er derfor at denne offensiven skal lykkes der tidligere har mislykkes. Målsettingen for offensiven er å tvinge tyskerne tilbake fra de høyereliggende områdene nord for Arras, særlig Loretto og Vimy. Franskmennene er også bekymret for at tyskerne tjener mer på rolige perioder enn de selv gjør, og ønsker derfor å fremtvinge handling. Samtidig er man klar over at tyskerne nå har tynnet ut mannskapene i skyttergravene for å sende styrker til østfronten - noe man ønsker å utnytte.

    Selv om man har lært av tidligere offensiver, er det imidlertid fortsatt uenighet om hvordan slike offensiver bør gjennomføres. Det er særlig to ulike syn som står mot hverandre - den ene siden mener angrepet bør fullføres kontinuerlig, med så mye pågang som mulig (representert ved Joffre), mens den andre siden støtter en "bite and hold"-tankegang, hvor man setter begrensede mål for hvert angrep, for deretter å reorganisere og forberede neste angrep.

    Tyskerne har imidlertid gjort sitt for at franskmennenes oppgave skal bli så vanskelig som mulig. Siden årsskiftet har tyskerne erkjent at deres hovedfokusm på vestfronten må være defensiv i en periode fremover. Operasjonene ved Ypres som vi har sett de siste ukene er et unntak fra dette - tyskernes fokus forøvrig har vært å befeste stillingene sine, slik at de kan holdes med så få styrker som mulig. Dette muliggjorde overføring av styrker fra vestfronten til østfronten (og som vi har sett tidligere har dette ført til at en nyopprettet tysk arme pr nå er på offensiven på østfronten).
    Tyskerne er dermed innstilt på å bite seg fast i de linjene de har befestet. Dersom de allierte skulle lykkes i å ta de fremre skyttergravene, så skal artilleri forhindre fienden fra å forsterke, mens infanteri tar tilbake fronten gjennom motangrep. Dette innebærer også at det må forberedes omfattende stillingsverk bak frontlinja, for å utgjøre reserveposisjoner som kan danne utgangspunkt for slike motangrep.

    Gjennom befestningene i 1915 utgjør har tyskerne utviklet et sinnrikt skyttergravssystem, hvor den fremre linja består av tre linjer med skyttergraver, i stedet for bare en, slik det opprinnelig var. MG-reir er plassert ut for hver 100. meter. 1500-3000 m lenger bak er det deretter et nytt skyttergravssystem, den andre forsvarslinja. Alle steder ved fronten er imidlertid ikke like godt utviklet.



    Eksempel på skyttergravssystem

    Franskmennene har forberedt angrepet lenge, allerede siden januar har det blitt gravd tunneler. Opptakten til selve angrepet startet den 3. mai, når artilleribeskytningen begynte. Den opprinnelige planen var en firedagers beskytning, slik at angrepet skulle komme den 7. mai. Dette blir imidlertid utsatt med to dager. Den 8. mai setter artilleriet markert opp takten, og leverer en spesielt intens beskytning. Den 9. mai innledes angrepet. Undermineringer som er plassert under tyske skyttergraver detoneres kl 08:00. Artilleriet fortsetter beskytning til 09:40, deretter 10 min pause. Så 10 minutters stormild, og når infanteriet angriper kl 10:00 legger artilleriet en "creeping barrage" foran dem - det vil si at artilleriet gradvis flyttes fremover etterhvert som infanteriet rykker fram, i en nøye kalkulert plan. Målet er Vimy Ridge, som skal holdes og forsterkes. Deretter skal reservene utnytte gjennombruddet, og fortsette videre innover slettene bak høydedraget.






    Innledende angrep

    Angriperne tar store tap, men lykkes i å ta en god del terreng. Til tross for at franske styrker er under voldsomt tysk press, når man også Vimy Ridge (en distanse på ca 4 km), og begynner å befeste denne. Den franske offensiven har dermed åpnet bra.

    Lenger nord, ved Aubers Ridge, har også britiske avdelinger gjennomført angrep mot tyskerne. Disse skal støtte den franske offensiven mot Vimy Ridge. I motsetning til det franske angrepet, er imidlertid dette angrepet en katastrofe. Det britiske angrepet slås tilbake av tyskerne, uten at britene klarer å ta noe terreng. Britene lider i tillegg dramatisk mye høyere tap enn tyskerne - mens tyskerne har tap på ca 900, er det britiske tapsantallet på over 11.000.
    Beidh a lá leo

  37. #117
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Vestfronten, 10.-25. mai 1915

    På vestfronten har det skjedd mye i maidagene 1915.

    Ypres

    I nord er det andre slaget om Ypres avsluttet. Tyskerne har presset på mot Ypres siden slutten av April, og har også lykkes i å ta en del terreng. Den franske offensiven i Artois, innledet i mai, innebærer imidlertid at tyskerne må overføre styrker for å forsterke dette området, og dermed kan ikke angrep opprettholdes i Ypres. Situasjonen roes dermed ned i dette området. Operasjonene har imidlertid ført til at byen Ypres ligger betydelig nærmere frontlinjene nå enn før slaget, som er dårlig nytt for Ypres.

    Slaget har kostet tyskerne ca 35.000 mann, og de allierte 70.000 mann.
    Gitt de territorielle resultatene betegnes slaget gjerne som en taktisk tysk seier. Slaget står imidlertid i en særstilling for enkelte av de allierte - for de kanadiske styrkene var dette den første større operasjonen de var involvert i. De har klart seg bra, og slagene de har vært involvert i gir gjenklang i kanadisk militærhistorie til den dag i dag.

    En av de kanadiske offiserene som har deltatt i slaget, oberstløytnant John McCrae, skriver mens slaget pågår et dikt basert på opplevelsene hans i dette slaget, som han har opplevd som et "mareritt". Idet han den 2. mai 1915 gravlegger en nær venn som ble drept i slaget, legger han merke til de særpregede valmuene som begynner å vokse ved gravene til soldatene som ble drept ved Ypres. Dagen etter at vennen er gravlagt, skriver han dette diktet:

    In Flanders fields the poppies blow
    Between the crosses, row on row,
    That mark our place; and in the sky
    The larks, still bravely singing, fly
    Scarce heard amid the guns below.

    We are the Dead. Short days ago
    We lived, felt dawn, saw sunset glow,
    Loved and were loved, and now we lie
    In Flanders fields.

    Take up our quarrel with the foe:
    To you from failing hands we throw
    The torch; be yours to hold it high.
    If ye break faith with us who die
    We shall not sleep, though poppies grow
    In Flanders fields.



    Ypres etter slaget


    Kart viser situasjonen ved Ypres før og etter det andre slaget om Ypres - Ypres er fremdeles på allierte hender, men bulen rundt byen er betydelig innskrenket

    Artois

    Lenger sør fortsetter det andre slaget om Artois. Slaget ble som nevnt innledet i mai ved at franskmennene nesten lykkes i å ta et av de sentrale målene, Vimy Ridge. Et britisk støtteangrep lengre nord ved Aubers mislykkes imidlertid fullstendig, idet angriperne ble skutt i stykker av tysk artilleri og maskingevær, i mange tilfeller allerede før de har kommet seg ut av egne skyttergraver. Fenrik Lionel Sotheby fra 2nd Black Watch beskriver forsøket på å komme seg frem til frontlinjen (sin egen) før angrepet skulle starte:

    High explosive shrapnel and common shrapnel was sweeping the 500 yards of the communication rampart leading up to the front line. A solid wall of shells seemed to be everywhere. the enemy's ramparts and all the country for further than 800 yards was in a fog of yellow smoke, through which flashes appeared. These fumes literally darkened the sun. All around were crashing branches and trees being felled. Occasionally a huge shell would land in a ruined house and the brick dust would form a London fog in itself. Every now and then a huge black smoke shell would blow up in our rampart killing and maiming people. Campbell, Merrilee's servant, was unrecognisable minus two arms, head and one leg. Carson in my platoon was worse off as his remains could have been buried in a cigarette case. Meanwhile heavy German rifle fire was sweeping overhead so I kept under the parapet. It seemed to me impossible that we could ever reach the first line. At last we marched off. We rushed along the communication [trench] at awful speed. The wounded were crawling about in the passage and dead there were innumerable. At last we reached the front line.
    Selv om de franske angrepene innledningsvis gikk bra, klarer man imidlertid ikke å følge opp eller opprettholde suksessen. Reservene klarer ikke å bryte gjennom og ut fra Vimy Ridge. Istedet presser tyske motangrep franskmennene halvveis tilbake til egne linjer. Franskmennene opplever også at det er praktisk talt umulig å opprettholde kommunikasjon med egne styrker i fremste linje på grunn av tysk artilleriild. Den franske ledelsen presser imidlertid på - nå når angrepet er i gang kan tyskerne ikke gis muligheten til å utbedre befestningene sine, det er franskmennene som vil lide mest av en stans i offensiven. Angrep opprettholdes derfor i dagene ut mai, men møter hard motstand. Tyskerne har kommet seg etter den innledende overraskelsen, og de tyske forsvarsverkene viser seg nå å være uhyre effektive. Selv om de franske artilleribombardementene er svært intense, overlever til stadighet tyske forsvarsstyrker i dype tilfluktsrom, og når franskmennene angriper møtes de av intens ild fra nye forsvarsstillinger - gjerne i krater fra artillerigranater. I stor grad blir derfor de franske forsøkene stanset med store tap. De stedene hvor man lykkes i å rykke fram skjer dette langsomt, og med store tap. Nye, franske stillinger holdes under konstant tysk beskytning fra artilleri og maskingevær. Nye angrep er svært belastende for angriperne, ikke bare på grunn av den intense ilden de blir møtt med. Ingenmannsland mellom skyttergravene er dekket med hundrevis av lik. Stadig artilleribeskytning innebærer at disse blir sprengt i filler, og de gjenværende restene dekker dermed feltet de angripende soldatene skal rykke frem gjennom.

    Den franske ledelsen opprettholder ordren om stadig nye angrep frem til midten av mai, når det etterhvert blir tydelig at man ikke vil klare å bryte gjennom med disse forsøkene. Man beordrer en pause, for å forberede et nytt angrep med samme grad av forberedelser som angrepet fra 9. mai. Man har også dratt lærdom av dette angrepet - i de opprinnelige planene ble reservene holdt et stykke tilbake, slik at de skulle være utenfor rekkevidde av tysk artilleri. Dette fører imidlertid til at det tar lang tid å utnytte dem når de trengs.

    De nye franske planene er basert på en mer sprangvis tilnærming. Angrepet skal fokuseres mot to områder, Souchez og Neuville. Disse områdene skal deretter danne utgangsstillinger for et angrep mot Vimy Ridge, som er det sentrale målet. De første angrepene skal egentlig innledes den 17. mai, men utsettes pga dårlig vær. Angrepet innledes den 20./21. mai, og lykkes i å ta noe terreng utenfor Souchez som man også klarer å holde mot tyske motangrep. Det er imidlertid fortsatt betydelige områder igjen før målet er nådd, og når mai nærmer seg slutten er offensiven fortsatt i gang.



    Lengre nord gjør britene et nytt forsøk, etter at angrepet ved Aubers mislykkes. Man har nå begrenset de territorielle ambisjonene, og økt den forberedende artilleribeskytningen. Målet for britenes første arme (Douglas Haig) er nå å rykke fram ca 900 meter, ved Festubert Ridge. For å oppnå dette beskytes tyske stillinger i 3 dager.
    Angrepet innledes den 15. mai. Man klarer å rykke frem en kort distanse, men klarer ikke å nå det fastsatte målet, idet det viser seg at mange av de tyske forsvarsstillingene fortsatt er intakte. Forsøk på å gjenoppta angrepet fører til at tyskerne trekker seg tilbake ca en kilometer. Britene lykkes dermed med begrensede fremrykninger, men forsøk mot de nye tyske stillingene mislykkes. Operasjonen, som blir kjent som slaget om Festubert, er over den 25. mai. Britiske tap er på 16.648, mens tyske tap er på ca 5.000.




    Festubert, kartet viser gammel og ny tysk frontlinje


    Vestfronten. Slaget om Ypres er markert helt i nord. Det andre slaget om Artois (med de foregående operasjonene i området) er markert med "British attacks 1915" og "French attacks 1915"
    Beidh a lá leo

  38. #118
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Italia erklærer krig!

    Den 23. mai 1915 mobiliserer Italia, og erklærer krig mot Østerrike-Ungarn. Bakgrunnen for dette strekker seg helt tilbake til før krigen. Italia var egentlig en del av alliansen til Tyskland og Østerrike-Ungarn, men var av flere grunner lite lysten på å slåss ved deres side. Italia deler grense med Østerrike-Ungarn, og mener seg berettiget til flere av områdene på østerrisk side. Italia øynet tidlig muligheten for å få kontroll over disse områdene, og har i lengre tid bedrevet hemmelig diplomati overfor de allierte. Italia har etterhvert nådd slutningen at de har mest å tjene på å tre inn i krigen på alliert side, og har derfor tilbudt dette mot å få territorier fra Østerrike-Ungarn etter krigens slutt. Man har nå oppnådd en avtale som sikrer Italia betydelige områder, og Italia erklærer krig. Dermed er enda en front i Europa åpnet, i fjellandskapene langs Italias nord-grense. De første skuddene avfyres 24. mai, idet italiensk artilleri beskyter stillinger rundt en landsby langs grensa. Italienske styrker tar deretter landsbyen.

    Beidh a lá leo

  39. #119
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    Gallipoli: ANZAC Cove

    Ved Gallipoli innleder tyrkerne et omfattende angrep den 19. mai, rettet mot australske og nederlandske styrker ved ANZAC Cove. ANZAC har klort seg fast i dette området siden landsettingen i mai, men tyrkerne gjør nå et nytt forsøk på å kaste dem på sjøen.


    ANZAC-utpost



    Operasjonen innledes rett før midnatt 18. mai. En tyrkisk bombe eksploderer langs fronten, og tyrkerne åpner deretter ild med rifler mot australske stillinger i en 20-30 minutters periode. ANZAC skjønner at et angrep er nært forestående, og soldatene mottar ordren "Stand to!" i tre-tida om natta, en halvtime tidligere enn normalt. Improviserte hinder i form av piggtråd etableres raskt i den grad tiden tillater det.



    ANZAC registrerer bevegelse og lysskinn i bajonetter kort tid etter stand-to. Tyrkiske soldater har klatret ut av skyttergravene sine, som ligger kun noen hundre meter unna de australske, og er på vei mot ANZAC, som åpner ild.



    Ilden har ødeleggende virkning på de fremrykkende tyrkiske soldater, spesielt siden deler av den tyrkiske styrken rykker frem diagonalt i forhold til forsvarerne, og dermed får ilden i flanken. Tyrkerne prøver å forsterke, men uten hell. Når det endelig blir dag er den eneste bevegelsen mellom skyttergravene de sårede som fortsatt ligger igjen.


    Australsk soldat og såret tyrker

    Det blir etterhvert klart for de australske styrkene at det tyrkiske angrepet har mislyktes, og at tyrkerne er i ferd med å trekke seg tilbake igjen. Australierne fortsetter å beskyte dem - og i iveren etter å bekjempe fienden fører dette til at flere soldater eksponerer seg i forsøket på å skyte. Dermed kan tyrkerne besvare ilden. Mesteparten av tapene ANZAC tar skjer på denne måten. Blant de falne er også John Simpson Kirkpatrick, en bårebærer som er blitt kjent som "The Man with the Donkey" på grunn av hans utrettelige arbeid med å hjelpe unna sårede med eselet sitt.

    Til tross for at angrepet til all tydelighet har mislyktes, fører enkelte feilaktige rapporter på tyrkisk side til at man tror at man har oppnådd visse resultater. Et nytt angrep beordres derfor tidlig om morgenen. Igjen rykker imidlertid tyrkiske styrker frem diagonalt ift ANZACs forsvarslinjer, og angriperne meies ned av maskingevær og rifler. Dette fortsetter frem til ca kl 10, når tyrkiske soldater begynner å bli meget motvillige til å forlate egne skyttergraver.

    I etterkant av angrepet inngår tyrkerne og ANZAC en kort våpenhvile, slik at lik kan ryddes unna ingenmannsland (likstanken i den tyrkiske varmen var etterhvert blitt uutholdelig).


    Våpenhvile

    Mens arbeidet med å rydde unna falne og sårede pågår, får ANZAC i sju-tida det inntrykk at tyrkerne forbereder et nytt angrep, og åpner ild. Tyrkerne svarer med å beskyte australierne med artilleri. Man klarer imidlertid igjen å få til en mer stabil våpenhvile den 24. mai, som varer fra 0730 om morgenen til 1630 om ettermiddagen.

    Forsøket på å kaste ut ANZAC har dermed mislyktes. Tyrkerne har tap på 10.000 falne og sårede, mens ANZACs tap ikke engang overstiger 1.000. Som et resultat av angrepet henter også de allierte tilbake de new zealandske brigadene som tidligere ble sendt fra ANZAC Cove til Cape Helles for å støtte angrepet mot Krithia og Achi Baba.
    Beidh a lá leo

  40. #120
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.891
    Liker (gitt)
    198
    Liker (mottatt)
    1206
    Nevnt
    104 innlegg
    Sitert
    246 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    39

    25.-27. mai 1915: Politiske konsekvenser i Storbritannia

    I de siste maidagene i 1915 er man vitne til politisk dramatikk i Storbritannia. Som følge av splittelse i kabinettet etableres fra den 25. mai en ny koalisjonsregjering, hvor både liberale og konservative inngår. Statsministeren, H.H.Asquith blir sittende, men nå med nye regjeringspartnere og ministre.


    H.H.Asquith

    Bakgrunnen for misnøyen mot den etablerte regjeringen er særlig to ulike skandaler knyttet til krigføringen.

    For det første er det krisen kjent som The Shell Crisis som nå koker over. Krisen består kort og godt i en voldsom mangel på artilleriammunisjon ved fronten. Krisen har flere årsaker: Man har ikke forutsett det behovet for sprengammunisjon (i forhold til splintammo) skyttergravskrigføringen vil medføre. Forbruket er også av andre årsaker høyt, en ting er at krigen er mer langvarig enn man antok, en annen ting er at forsyningslinjene til skyttergraver ikke utgjør den samme flaskehalsen de gjerne vil ved manøvrering - fronten er så å si statisk, og man kan da få etablert ganske stabile forsyningslinjer. Når ammunisjonen kan leveres raskere, kan den også skytes raskere, og dermed flyttes fokuset mot fabrikkene.

    Mangelen har forsåvidt vært et kjent problem siden krigen startet, men det er en del forhold som gjør at det nå koker over. Statsministeren har, etter å ha blitt forsikret fra sine militære kilder om at man nå har nok ammunisjon, uttalt til pressen at ammunisjonsproblemet nå er borte. Dette imøtegås deretter av offiserer ved fronten - og det slås også opp i avisene at årsaken til fiaskoen ved Aubers Ridge (se over) var nettopp ammunisjonsmangel. Krisen blir også personlig for redaktøren i Daily Mail, hvis nevø nylig er drept ved fronten. Dette resulterer i aggressive ledere og artikler rettet mot myndighetene generelt, og forsvarsminister Lord Kitchener spesielt.

    Den andre skandalen er Gallipolli. Man skriver nå mai, og skulle forlengst ha inntatt Konstantinopel uten særlig bruk av bakkestyrker. Istedet sitter allierte bakkestyrker fast i to separate brohoder på Gallipolli-halvøya, og krigføringen har allerede låst seg fast i skyttergravene - omtrent som på vestfronten.

    Disse skandalene forårsaker altså en politisk splittelse i Storbritannia, som nå fører til at det etableres en ny regjering. Denne er fremdeles under ledelse av H.H.Asquith, men forøvrig gjøres det en del endringer.

    Lord Kitchener, som har tatt mye av skylden for ammunisjonsmangelen, blir sittende ved War Office. Han mister imidlertid kontrollen over ammunisjonsspørsmålet, ved at det etableres et eget ammunisjonsdepartement under en egen minister (David Lloyd George). Det vedtas også egne lover som forbyr ansatte ved ammunisjonsfabrikker å si opp uten sjefens tillatelse, og det etableres også nye, store ammunisjonsfabrikker.


    Lord Kitchener, i en mer kjent setting

    En annen endring er at Winston Churchill, går av som First Lord of the Admiralty. Det er spesielt Churchill som har ivret for operasjonen ved Gallipolli, og han får derfor mye av skylden - hans avgang er en betingelse for at de konservative er interessert i å bli med i noen koalisjonsregjering. Churchill omplasseres til andre, mindre prominente oppgaver i Lancaster.


    Churchill, her med First Sea Lord Fisher, som han fikk et temmelig betent forhold til under Gallipolli-kampanjen. Fisher har allerede gått av, den 15. mai, i protest mot nettopp den kampanjen. Det gikk ikke lenge før Churchill fulgte etter
    Beidh a lá leo




Side 3 av 9 FørsteFørste 12345 ... SisteSiste


Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

2 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 2 er gjester)

Om Milforum
Milforum ® er det militære debattforumet hvor innholdet styres av brukerne. Siden 2004 har vi holdt deg oppdatert på det som er skjer innen Forsvaret, Heimevernet (HV), NATO, og det geopolitiske spenningsforholdet verden over.
Støtt Milforum
Støttemuligheter
Sosiale Medier