Foto:Forsvaret

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

Side 3 av 14 FrsteFrste 1234513 ... SisteSiste
Viser resultatene 81 til 120 av 529

Trd: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

  1. #81
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    stfronten: De masuriske sjer

    Filler 1
    Beidh a l leo

  2. Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

  3. #82
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59
    P stfronten avsluttes n det andre slaget ved de masuriske sjer. Som vi har sett startet dette slaget med en tysk offensiv den 7. februar. Dette overrumplet russerne, og tyskerne rykket raskt fram - innen den frste uka hadde de rykket fram 10 mil.



    Russerne klarer ikke stanse det tyske angrepet, og styrkene har trukket seg tilbake i uorden. Russernes 20. korps omringes etterhvert i Augustow-skogen. Den 21. februar overgir hele korpset seg til tyskerne.


    Tilfangetatte russiske soldater

    Mens 20. korps ble omringet, har imidlertid de vrige russiske styrkene rukket reorganisere seg. Den 22. februar iverksetter de et motangrep mot tyskerne. Dette stanser endelig den tyske fremrykningen, og slaget er dermed over.


    Det andre slaget om de masuriske sjer - nord p kartet. I sndre del kan sees de sterriske angrepene, samt Przemysl (beleiret)

    Tyskernes ml for operasjonen var avgjre krigen p stfronten ved utflankere de russiske avdelingene i Polen, ved et tysk angrep i nord og et sterrisk angrep i sr. Operasjonene i sr hadde ogs som ml n Przemysl, festningene som har vrt under russisk beleiring siden hsten 1914.

    Ved at offensiven n stanses, lykkes det ikke oppn dette mlet. Tyskerne har imidlertid pfrt russerne betydelige tap, og har lidd begrensede tap selv - til tross for at russerne hadde over dobbelt s mange soldater som tyskerne nr slaget startet. Russiske tap (falne, tilfangetatte, srede) er p ca 200.000 soldater, mens tyskernes tap er p 16.200.
    De sterriske styrkene i Przemysl er fortsatt beleiret.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Second_...Masurian_Lakes
    Beidh a l leo

  4. #83
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59
    Vestfronten: Fortsatt kamper langs store deler av fronten i forbindelse med den allierte offensiven, men svrt begrensede territorielle resultater. Britisk observatr i den franske hren kommenterer at situasjonen i praksis virker fastlst.

    Hjemme i Storbritannia nedsettes i februar 1915 The Landships Committee. Komiteen, som er tilknyttet marinen, er nedsatt av First Lord of the Admiralty Winston Churchill, og skal utvikle "landskip" som skal kunne brukes p vestfronten. Det man i utgangspunktet ser for seg er store, hjulgende landskip, estimert til veie ca 300 tonn.

    Komiteens eksistens hemmeligholdes, ikke bare for fienden, men ogs for egen forsvarsminister/War Office, fordi man forutser problemer med oppn sttte derfra.
    Beidh a l leo

  5. #84
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Dardanellene

    Den 23. februar gr britiske Royal Marines i land p Lemnos. Lemnos er en liten, gresk y like vest for Dardanellene, hvor man for tiden forsker bekjempe tyrkiske forsvarsverk med bombardement fra sjen. Hensikten med g i land p Lemnos er etablere en base nrmere operasjonsomrdet, bla ved ha en midlertidig garnison for styrkene som etterhvert skal okkupere Konstantinopel nr man har lykkes i bekjempe de tyrkiske forsvarsverkene fra sjen.
    Man har imidlertid ikke bedt grekerne om tillatelse fr man tar ya i bruk

    http://maps.google.com/maps?ll=39.91...hl=en&t=m&z=12

    Lemnos er den hvitfargede ya rett vest av inngangen til Dardanellene, ved grenseangivelsen


    Allierte styrker p Lemnos - dette er fra en senere landsetting av franske soldater


    Deler av garnisonen som etableres p Lemnos. Vintnnene i forgrunnen er fra den franske kontigenten
    Sist endret av Bestefar; 23-02-15 kl 22:47
    Beidh a l leo

  6. #85
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59
    Filler
    Beidh a l leo

  7. #86
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Dardanellene

    I Dardanellene tar den britiske marinestyrken igjen opp angrepet p de tyrkiske fortene ved Dardanellene, etter en pause p et par dager grunnet drlig vr.

    Beskytningen av de ytre fortene ved inngangen til stredet starter like etter kl 10. Etter kort tid treffes det britiske slagskipet HMS Agamemnon. Dette frer til 3 falne ombord p skipet, men skipet er fortsatt operativt, og skadene er ikke verre enn at de kan repareres over de neste dagene.



    Som en flge av bombardementet evakuerer tyrkerne etterhvert de ytre fortene. Rundt kl 1500 er det stille nok til at minesveipere begynner trekke nrmere stredet. Utover kvelden sker disse etter miner ved inngangen til stredet, men finner ingen. Veien inn i stredet er dermed klar.

    Etterhvert raider ogs Royal Marines de ytre fortene Sedd el Bahr og Kum Kale, uten mte nevneverdig tyrkisk motstand.

    Beidh a l leo

  8. #87
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten/Dardanellene

    Kampene langs vestfronten fortsetter. Franskmennene lykkes i ta tyske skyttergraver ved Mesnil. Ved Verdun tar tyskerne flammekastere i bruk for frste gang under krigen, i et vellykket angrep mot franske skyttergraver



    ------------------------------

    I Dardanellene fortsetter den fransk-britiske marinestyrken sine angrep. Tre britiske slagskip tar seg inn i stredet og beskyter de midtre tyrkiske fortene. De har imidlertid store problemer med hndtere det tyrkiske mobile artilleriet, som konstant skifter posisjon. Ett av slagskipene blir truffet, og tar inn vann. Rundt kl 1600 trekker slagskipene seg ut igjen.
    Beidh a l leo

  9. #88
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Luftkrigen i frste verdenskrig

    Ved krigens begynnelse var militr bruk av fly fortsatt i sin spede barndom. Alle de strste deltagerne i krigen hadde militre fly ved krigsutbruddet, men som regel i et meget begrenset antall. Man hadde imidlertid ogs et betydelig antall ballonger, som man brukte til rekognosering og spotting av artilleriild. Ballonger var typisk festet til bakken, og kunne n s hyt som 1,5 km. De var imidlertid ustabile og utsatt for vind - og var ogs temmelig lette skyte ned. Heldigvis for observatrene var disse utstyrt med fallskjerm. Denne fordelen har man fortsatt ikke for fly - fallskjermene i ballonger er forholdsvis store, og er fastmontert i ballongen. Man har fremdeles ikke fallskjermer som er sm/lette nok til at det er praktisk bruke dem i fly.


    Fransk observatr i ballong - 1918

    I tillegg til ballonger som var festet i bakken, hadde man ogs luftskip, som gjerne var ansett som den beste rekognoseringsplattformen tilgjengelig - spesielt for maritimt bruk. De tyske Zeppelinerne er kanskje de mest kjente luftskipene.




    Selv om man allerede fr frste verdenskrig hadde sett eksempler p enkel bombing fra fly, var innstillingen i 1914 fortsatt at det primrt var til rekognosering fly var egnet. Og ogs i den forbindelse ble de nye flyene sett p med skepsis, da srlig fra kavaleriet, som var hovedkonkurrenten i den rollen. Fly viser seg imidlertid overg forventningene nr krigen frst bryter ut, spesielt i manverkampene som preget de frste krigsmnedene - og da i s stor grad at observatrene til tider opplever bli mtt med skepsis nr de melder observasjonene sine. Som vi s var dette tilfellet fr det frste slaget ved Ypres, nr John French nektet tro rapportene om tysk styrkekonsentrasjon i omrdet hvor de alliertes angrep var planlagt. Som det skulle vise seg kort tid etter var imidlertid observasjonene riktige.

    Som et ledd i rekognoseringsvirksomheten har flyene nylig ftt et nytt verkty: vertikalmonterte kameraer som kan ta bilde av omrdene under. Dette vil vise seg ha en uvurderlig verdi i planarbeidet. Tyskerne har her et srlig forsprang, i form av overlegen optikk fra Zeiss.

    Fly brukes imidlertid ogs til spotting av artilleri, men her har man srlige utfordringer knyttet til kommunikasjon. For at artilleriobservasjon skal ha noen reell verdi, m informasjonen fra spotteren n artilleriet relativt raskt. Fly har imidlertid ikke radioer installert. Man eksperimenterer derfor med ulike metoder for formidle informasjonen. En metode er skrive ned informasjonen og kaste meldingen ned p bakken. Man bruker imidlertid ogs signalbluss, og fly kan ogs formidle informasjon ved spesielle manvre.



    Tyske fly: Taube og Albatros


    Britisk B.E.2


    Fransk Farman

    Til tross for at fly frst og fremst er tiltenkt rekognosering, har man allerede sett kamphandlinger mellom fly, og selv om den strste trusselen mot fly fortsatt er luftvern har man allerede sett de frste eksemplene p fly som blir skutt ned av andre fly.
    Ved krigens utbrudd hadde man imidlertid fortsatt ikke egne, dedikerte jagerfly i mengder, men behovet begynner n tydelig melde seg. Man har fortsatt betydelige problem med bevpningen - den beste bevpningen mot andre fly er penbart maskingevr, men montere disse p en mte som gjr dem effektive og treffsikre uten at flyet blir for stort og uhndterbart viser seg vre en utfordring. Problemet er at den monteringen som synes mest effektiv pr n ikke er praktisk mulig - det enkleste for piloten er penbart ha maskingevrene rett foran seg, slik at han kan sikte og skyte selv (og utbedre evt klikk). Dette frer imidlertid til at kulene flyr gjennom propellradiusen, som innebrer at ildgivning vil fre til at piloten skyter av sin egen propell. Dette vil man helst unng.

    Man har fortsatt ikke funnet en effektiv mte lse dette problemet p. Noen fly har montert maskingevr som skyter i andre retninger (bakover/oppover), mens britene har en egen lsning i sin Vickers F.B.5: Ved montere propellen bak flyet ("pusher"-konfigurasjon) kan maskingevrene skyte uhindret forover.Det er da det frste masseproduserte flyet i verden som er dedikert til luft-til-luft kamp, og kan dermed kalles det frste jagerflyet.Pusher-konfigurasjonen er imidlertid ikke ubetinget positiv - den er mer kompleks enn propell foran, og reduserer ogs flyets ytelsesevne


    Vickers F.B 5


    Forsk med maskingevr som skyter over propellen

    P grunn av ulempene til pusher-lsningen er problemet med effektiv montering av maskingevr dermed fortsatt ikke lst. Ulike andre lsninger er imidlertid foresltt, og utviklingen vil g raskt over de neste par mnedene.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Aviation_in_World_War_I
    Beidh a l leo

  10. #89
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59
    P vestfronten fortsetter den allierte offensiven som ble innledet i desember 1914. Franskmennene oppnr en viss fremgang ved Perthes, men fronten er fremdeles relativt statisk.
    Samtidig advarer fransk hrledelse sine soldater om at soldater som overgir seg for raskt risikerer krigsrett ved senere retur
    Beidh a l leo

  11. #90
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Dardanellene

    Ved Dardanellene fortsetter den fransk-britiske styrken sine operasjoner mot tyrkiske fort. Etterhvert som man fr nytralisert fort ytterst i stredet, beveger man seg inn for engasjere midlere og indre fort. Imens trekker minesveipere frem for rydde minefelt. P denne mten jobber marinestyrkene seg gradvis fremover i stredet.
    Samtidig landsetter man mindre enheter som raider fort for delegge kanoner.



    Til tross for at man har beveget seg innover, har man fortsatt ikke den fremgangen man hadde hpet p. Flere forhold bidrar til dette. Allerede fra starten av har man hatt problemer med drlig vr, som har gjort operasjonene vanskeligere. Tyrkisk artilleri har ogs vrt vanskeligere hndtere enn antatt. En betydelig forskjell siden 1914 er at tyrkiske styrker n rdgis og stttes av tyske offiserer. Problemet man har sttt p n er at man ikke bare mter statiske befestninger, men mobilt artilleri som flytter forholdsvis hurtig. Dette gjr at de allierte skipene har store problemer med sl dem ut. Dette forsterker igjen et annet problem: Mannskapene p minesveiperne er i utgangspunktet sivile som trives drlig med jobbe under ild. Man har dermed betydelige problemer med at minesveipere snur s snart de blir beskutt. Dermed er fremdriften betydelig lavere enn antatt.
    Ogs Royal Marines begynner mte motstand: Den 4. mars mtes et av raidene mot de ytre fortene betydelig motstand, og britene mister 23 falne.



    Gammelt skipsartilleri i tjeneste som kystartilleri ved Dardanellene

    Hjemme er imidlertid First Lord of the Admiralty Winston Churchill - som har lagt betydelige mengder prestisje i operasjonen - begynt bli utlmodig, og etterspr kt innsats fra styrkene. Den 4. mars fr han endelig gode nyheter: skvadronssjefen Sackville Carden har lagt nye planer, og kan melde om at man n forventer vre i Konstantinopel innen 14 dager.
    Sist endret av Bestefar; 04-03-15 kl 22:42
    Beidh a l leo

  12. #91
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59
    stfronten: Russisk fremgang mot sterrikerne, i disse dager tar russerne Stanislau

    Vestfronten: I de frste marsdagene ser man det frste eksempelet p planlagt taktisk bombing, alts bombeangrep koordinert med bakkeoperasjon. Det er engelske BE2 som bomber tyske forsterkninger ved jernbanestasjonen i Courtrai (med n hndgranat og tre bomber). Til tross for begrenset sikt gjr angrepet betydelig skade.



    Britisk BE2. Dette bildet er tatt tidlig i krigen, som flagget p haleroret avslrer. Helt innledningsvis i krigen la bakkestyrker til seg som vane beskyte alt av fly, uten bekymre seg nevneverdig for om flyet var eget eller fiendens. For unng dette begynte man male p nasjonale kjenningsmerker. Britene malte da frst p unionsflagget, som dette bildet viser. Etterhvert skjnte man imidlertid at unionsflagget fort kan forveksles med det tyske malteserkorset. Man lot seg da inspirere av franskmennene, som brukte skalte "roundels" - sirkler i bl, hvit og rd p sidene, pluss trikolor p halen. Britene snur fargerekkeflgen i "roundelen", og adopterer det som sitt kjennetegn.



    Fransk og britisk roundel
    Sist endret av Bestefar; 04-03-15 kl 23:01
    Beidh a l leo

  13. #92
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Dardanellene

    De alliertes operasjon i Dardanellene fortsetter, og man har i de frste marsdagene lykkes med sl ut flere tyrkiske fort. De allierte skipene er pfrt noen skader av tyrkisk beskytning, og noen har ogs trukket seg tilbake til basen ved Tenedos for reparasjon. De allierte har imidlertid fortsatt et solid overtak.

    Tilstedevrelsen av den allierte styrken innebrer at Dardanellene ikke er noe vrende sted for tyrkisk skipstrafikk - selv ikke i Marmara-sjene er tyrkerne trygge, ettersom britiske ubter i enkelte tilfeller har klart ta seg forbi miner og ubtnett og true tyrkisk trafikk der.

    Nr de allierte skipene trekker seg tilbake for natten, fr imidlertid tyrkerne litt pusterom. Det lille tyrkiske skipet Nusret har utnyttet dette natt til 8. mars, men nr morgentimene nrmer seg legger skipet igjen til kai etter ha tilbrakt natten i Dardanellene.


    Nusret
    Beidh a l leo

  14. #93
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59
    I disse dager har ogs russerne, som ser hvilken vei operasjonene mot Tyrkia gr, sendt ut telegrammer til de vrige statene i Ententen hvor de gjr krav p Konstantinopel. Britene svarer etterhvert og aksepterer dette.
    Beidh a l leo

  15. #94
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    GJENNOMBRUDD P VESTFRONTEN!

    Langs vestfronten har slaget om Champagne foregtt siden desember i fjor, som et ledd i de alliertes forsk p bryte gjennom de tyske linjene og pne fronten for manverstrid igjen. Operasjonen har hatt to fokusomrder (se innlegg i desember), men kamper har foregtt over store deler av frontlinjen - uten at noe gjennombrudd er oppndd.

    Den 10. mars innledes imidlertid et nye planlagt angrep ved Neuve Chapelle. Neuve Chapelle er en landsby i den britiske delen av fronten, like sr for Ypres, stedet for omfattende kamphandlinger i fjor hst.





    Det er britenes frste arme under Haig (britiske styrker er utvidet til to armeer siden BEFs frste dager) som angriper. Angrepet innledes med 35 minutters intens artilleribeskytning kl 07.30 om morgenen. Mlet er tyske piggtrdhindre foran skyttergravene, samt de fremre skyttergravene. Beskytningen flges av et infanteriangrep kl 08:05. Hyre ving av dette angrepet kollapser, da de angriper deler av skyttergravene som ikke er srlig pvirket av artilleri. Artilleribeskytningen mot senter har imidlertid hatt god virkning, og britene lykkes her ta i underkant av 200m av de tyske skyttergravene. Deretter presses angrepet videre mot sttteskyttergravene. Innen kl 10 er landsbyen Neuve Chapelle tatt. Man har dermed brutt de tyske linjene, og reserver dirigeres n inn mot omrdet for utnytte gjennombruddet.


    Ml for angrepet, langs veien mellom Neuve Chapelle og Port Arthur

    Beidh a l leo

  16. #95
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59
    Vestfronten: Britene har ytterligere fremgang ved Neuve Chapelle, tar landsbyen l'Epinette.

    Dardanellene: Forsk p rydde minefelt i stredet, men btene som er satt til rydde blir tatt under ild, og snur. Man vurderer n bytte ut den sivile bemanningen med militre, i hp om at disse vil vre mer villige til rydde miner under beskytning.
    Beidh a l leo

  17. #96
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Neuve Chapelle

    Etter innledende britisk suksess ved Neuve Chapelle svarer tyskerne med kraftige motangrep. Disse lykkes ikke med kaste britene tilbake til utgangspunktet, men stanser britenes fremrykning. Britene bruker ogs opp mesteparten av ammunisjonen til artilleriet, og videre fremrykning er derfor umulig. Britene innser at offensiven ikke kan fortsette, og innstiller videre fremrykning. Slaget ved Neuve Chapelle er over.





    Det britiske angrepet hadde hydedragene ved Aubers som ml, som igjen skulle true tyskernes stillinger i Lille. Disse mlsetningene oppns imidlertid ikke - istedet m man avfinne seg med ha flyttet frontlinjen vel 2 km i retning st. Strategisk sett er dermed utfallet praktisk talt uten betydning.



    Ved at man ved hjelp av nye planlegging, srlig mtp bruk av artilleri, klarte sl gjennom skyttergravslinjene, gir likevel slaget indikasjoner p at det er mulig bryte den fastlste situasjonen vestfronten n befinner seg i. Dette er i seg selv velkomne nyheter, ettersom man siden desember har stanget mot tyske skyttergraver uten oppn nevneverdig fremgang. Det er imidlertid klart at suksess mot fiendens skyttergraver krever nye planlegging. I dette slaget oppndde man god suksess i den frste fasen, angrepet mot frontlinjene, srlig fordi man er meget bevisst p hvordan artilleriet m utnyttes for gi infanteriet best mulige vilkr (se video under). Men i de pflgende fasene opplevde man betydelig strre problem. Man sliter med etablere skikkelig kommunikasjon, og forsterkning og utnyttelse gr langt saktere enn fryktet. Forsinkelsene dette medfrer gir forsvarerne tid til organisere et nytt forsvar lenger bak, som innebrer at man m gjennom tilsvarende omfattende forberedelser for kunne oppn videre fremgang - istedet for at man etter et gjennombrudd fr en rask utnyttelse med pflgende manverstrid, slik man hadde sett for seg.


    Eksempel p skyttergravssystem - godt forberedte forsvarsstillinger krever godt forberedte angrep

    Beidh a l leo

  18. #97
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Dardanellene

    I Dardanellene har de allierte forskene p bryte gjennom stredet fortsatt, men man opplever fremdeles problemer. Tidligere har man erfart at minesveiperne, bemannet med sivile mannskap, raskt gir opp ryddingen nr de blir tatt under ild. Man har derfor forskt bytte ut disse mannskapene med militre, og gjort nye forsk. Dette frer til at minesveipernes utholdenhet under ild ker merkbart. At det innebrer kt risiko viser seg imidlertid under forsket p rydde minefeltene natten den 13. mars, nr fire av minesveiperne blir truffet av tyrkisk ild. I tillegg blir ogs HMS Amethyst truffet - 19 besetningsmedlemmer blir drept som flge av ett treff.


    Et av de tyrkiske fortene som britene er i ferd med bekjempe

    Til tross for dette er det betydelige lyspunkter - man har lykkes i bekjempe de ytre fortene, og hatt framgang inne i stredet. Og viktigere: Man har snappet opp radiomeldinger som avslrer at det tyrkiske artilleriet s si er fullstendig tomme for ammunisjon. Dette er spesielt velkomne nyheter, siden man allerede har lovet London at man vil vre i Konstantinopel innen den 18. mars.

    Admiral Sackville Carden - ansvarshavende i Dardanellene - har allerede foresltt et endelig angrep med alle tilgjengelige skip for overvelde tyrkerne. Etter at det blir avslrt at tyrkerne n er i ferd med knekke, godkjennes n denne planen. Minesveiperne skal rydde de siste resterende minefeltene, beskyttet av hele flten. Deretter vil veien ligge pen til Konstantinopel, via Marmara-sjen. Angrepet skal finne sted den 17. mars. Dette skal imidlertid ikke skje under Sackville Cardens kommando - han er indisponert, angivelig p grunn av stress. Ansvaret for angrepet faller derfor p hans nestkommanderende, de Robeck, som gjennomgende har vrt skeptisk til fltens evne til nedkjempe det tyrkiske artilleriet. N er han verstkommanderende, og operasjonen hvor dette endelig skal oppns er nrt forestende.


    HMS Queen Elizabeth - britenes flaggskip under Dardanelles-operasjonene. Skiper er ogs det eneste slagskipet av Dreadnought-klasse i omrdet.
    Beidh a l leo

  19. #98
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    17. mars

    Den 17. mars 1915 regnes som avslutningsdagen for det frste slaget om Champagne, som har pgtt siden desember.



    Ambisjonen for operasjonene p vestfronten har vrt bryte gjennom tyskernes linjer p flere steder, for presse tyskerne ut av Frankrike - samtidig som man binder opp tyske styrker slik at tyskerne ikke kan forsterke stfronten mot russerne.

    Operasjonen har imidlertid oppnd svrt begrensede resultater. Gjennom tre mneders kamper har de allierte mistet til sammen 96.000 soldater, mot tyskernes 46.000. Samtidig har man ikke oppndd gjennombrudd noen steder - og man har heller ikke oppndd noen territorielle erobringer av betydning.

    Nr offensiven analyseres i franskmennenes AAR, pekes det p de samme erfaringene som britene gjorde seg ved Neuve Chapelle: Slik stillingen p vestfronten er pr n, er det svrt utfordrende/s si umulig lykkes med "kontinuerlige" angrep. Infanteriet lper da fra egen sttte, og eksponerer seg mot omrder som ikke har blitt utsatt for tilstrekkelig forbekjempning.
    Det som gjerne kjennetegner angrep som faktisk har fremgang, er en mer suksessiv tilnrming: De innledende angrepene jager ikke etter noe gjennombrudd, men gjennomfrer (etter omfattende planlegging) en relativt begrenset fremrykning, fr styrkene reorganiserer. Deretter gjennomfres nye forberedelser fr neste fremrykning - som inkluderer graving angrepsgraver og bekjemping av fiendens nye stillinger med artilleri. (Gjerne kjent som "bite and hold")

    Det er uansett klart at man fremdeles m vente lenge fr man vil se noe til manverstrid p vestfronten.


    En fransk SPAD over skyttergraver i Champagne-omrdet, senere bilde



    ----------------------



    Lengre sr, i Dardanellene: Det planlagte hovedangrepet lar seg ikke gjennomfre i dag, og planene utsettes til i morgen.
    Sist endret av Bestefar; 17-03-15 kl 20:35
    Beidh a l leo

  20. #99
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Dardanellene - hovedangrepet starter

    Den 18. mars innledes hovedangrepet som skal pne Dardanellene, og sikre veien til Konstantinopel for den allierte styrken. Fltens 18 slagskip/slagkryssere er organisert i fem "linjer", tre "hovedlinjer" med fire skip hver, en linje A (HMS Queen Elizabeth, Agamemnon, Lord Nelson, og Inflexible), en fransk linje B(Gaulois, Charlemagne, Bouvet, og Suffren), og en britisk linje B (HMS Vengeance, Irresistible, Albion og Ocean). I tillegg kommer en gruppe med stttende slagskip (HMS Majestic, Prince George, Swiftsure, og Triumph), samt to slagskip i reserve: HMS Canopus og Cornwallis.


    Fltestyrken ved Dardanellene

    Planen for angrepet er som flger: Frst skal forsvarsverkene som dekker de frste fem minefeltene (de som ligger i den smaleste delen av stredet) elimineres. Disse skal s ryddes av minesveipere om natta. Neste dag skal resterende forsvarsverk i stredet bekjempes, og de siste fem minefeltene ryddes. Veien vil da vre pen.



    (Upresis) oversikt over angrepsstyrken. Datoen er gal.

    De frste skuddene fra fltestyrken lsnes i 11-tida, nr den frste britiske linjen begynner beskytningen av de tyrkiske forsvarsverkene fra den ytre delen av stredet. Rundt kl 12 beordrer verstkommanderende, de Robeck, den franske linja til trekke gjennom, og iverksette mot den smale delen av stredet ("the Narrows"). Innledningsvis er ilden fra de tyrkiske forsvarsverkene forholdsvis heftig, og flere av slagskipene tar treffere. Ingen av skipene blir imidlertid sltt ut, og etterhvert som bekjempning fra skipene begynner f virkning, stilner den tyrkiske ilden. Nr klokka nrmer seg halv to, er det s si stille fra landsiden.




    Tyrkerne ser n ut til vre nytralisert, og de Robeck beordrer en avlsning i fremste linje: Den fremste linjen (den franske) skal trekkes tilbake, den andre britiske linjen skal frem sammen med to skip fra stttegruppa (Swiftsure og Majestic).


    Franske slagskip i Dardanellene - her Bouvet

    Den franske linjen vrir mot styrbord for slippe fram de britiske skipene. Like fr to rystes imidlertid det franske slagskipet Bouvet av en kraftig eksplosjon. Skipet kantrer og synker innen et par minutter, og tar med seg over 660 av mannskapet under. Man er initielt ikke sikker p hva som har forrsaket eksplosjonen, utover at det m dreie seg om et heldig magasintreff fra tyrkisk artilleri, eller en torpedo.


    Bouvet rystes av kraftig eksplosjon

    Bouvet kantrer

    Til tross for tapet av Bouvet, fortsetter styrken angrepet mot stredet. Rundt kl fire er det den britiske linjens tur til snu. Idet linjen er i ferd med trekke ut, rammes den britiske slagkrysseren Inflexible av en eksplosjon. Skipet er hardt skadet, men klarer holde seg flytende - etterhvert lykkes det sette skipet p grunn, ved Tenedos utenfor stredet. Skipet er imidlertid sltt ut for n. Det frustrerende er at det heller ikke n er tydelig for de allierte hva det er som har forrsaket ekslosjonen.

    Det gr heller ikke lenge fr neste skip rammes av en eksplosjon - denne gangen er det det britiske slagskipet Irresistible som rammes. Skipet mister kraft, og driver fritt. Mannskapet evakueres, og Ocean beordres til ta skipet under slep. Pga grunt vann kommer imidlertid ikke Ocean til. Under forsket rammes ogs Ocean av en eksplosjon kl 18:05, og mister styringen som et resultat. Ogs dette skipet m dermed forlates.

    P dette tidspunktet har de Robeck ftt nok - et fransk slagskip har n sunket, to britiske slagskip m evakueres og er i ferd med synke, og en britisk slagkrysser er s hardt skadd at den umiddelbart m trekkes ut for unng at den synker. Han beordrer den resterende styrken til trekke seg ut. Dette innebrer at Ocean og Irresistible m forlates i stredet. Man sender senere en jagerflotilje inn i stredet for berge skipene - men denne finner ingen av skipene. Begge har sunket.


    Irresistible har slagside, i ferd med synke


    Ocean - ogs dette skipet gikk tapt

    Hovedangrepet har dermed mislykkes, og det med betydelige tap: 3 slagskip/slagkryssere er senket, 3 er sterkt skadet, og 700 mann er drept. Etterhvert viser det seg ogs hva det er som har forrsaket eksplosjonene. Det er hverken snakk om torpedoer eller heldige treff fra tyrkisk landbasert artilleri. Tyrkerne har merket seg at de allierte skipene pleier dreie mot styrbord inn i Erin Keui-bukta nr de trekker seg tilbake. Derfor har de lagt ut et nytt minefelt i dette omrdet (den bl linja merket 11 i Erin Keui-bukta, se kart over). Dette var oppdraget Nusret var ute p nattestid den 8. mars (se innlegg # 92). Slagskipene som trakk seg tilbake dreide alle mot styrbord, og dermed rett inn i dette minefeltet.



    "Seiersskipet" Nusret

    Selv om dette trekket i og for seg var utspekulert fra tyrkernes side, hadde britene alle muligheter til avverge katastrofen fr den inntraff. Vannet i stredet var spass klart at minene kunne ha vrt observert av flyrekognosering - fly hadde allerede observert miner i andre omrder, og kunne ogs ha spottet miner her. I tillegg blir det observert miner utenfor de allerede kjente minefeltene idag tidlig, fr angrepet starter. Det er minesveipere som gjr oppdagelsen, men denne informasjonen blir aldri videreformidlet til de Robeck.

    Resultatet av hovedangrepet er dermed en solid tyrkisk seier, som blir behrig feiret i Tyrkia. Britene er i utgangspunktet innstilt p fortsette angrepene med sjstyrker, og de Robeck melder den 20. mars at han reorganiserer minesveiperne - indikasjoner p at han planlegger ytterligere angrep. Churchill svarer med love fire nye skip sendt nedover som erstatning for de tapte.
    Tapene har imidlertid gtt hardt inn p de Robeck - ikke siden slaget ved Trafalgar har Royal Navy tatt s alvorlige tap. Han er svrt lite lysten p miste flere skip, og den 23. mars melder han til London at det vil bli ndvendig med bakkeoperasjoner fr oppdraget kan fortsette.

    Avgjrelsen om avbryte flteoperasjonene i pvente av bakkestyrker er imidlertid ikke ukontroversielt. Senere i 1915 gav Churchill, nr han ble spurt om ikke det betydelige tapet av skip rettferdiggjorde avbrytelsen, sterkt uttrykk for at den riktige avgjrelsen hadde vrt fortsette angrepene:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Winston Churchill
    That is not the point! They ought to have gone on. What did it matter if more ships were lost? The ships were old and useless


    Den frste fasen i operasjonene i Dardanellene er dermed over - man erkjenner n at fltestyrker alene ikke vil klare pne veien til Konstantinopel. Dette mlet oppgis imidlertid ikke, og forberedelser starter n for neste fase: Bakkeoperasjoner.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Naval_o...elles_Campaign
    Sist endret av Bestefar; 18-03-15 kl 21:00
    Beidh a l leo

  21. #100
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59
    Filler
    Beidh a l leo

  22. #101
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.931
    Pondusfaktor
    9


    Hill 60 er en av flere kunstige forhyninger som er laget i forbindelse med byggingen av jernbanen som gr mellom Ypres og Comines. Hvor Hill 60 er ca 46 m hy og 230 m lang, og gir god observasjon inn mot Ypres og Zillebeke.
    Tyskerne har hatt kontroll over Hill 60 siden det frste slaget ved Ypres ( 19. Oktober - 22. November 1914). Og 17. April 1915 er blir hyden holdt av 105. Saksiske Infanteriregimentet som ligger under 30. Divisjon (30. Divisjon utgjr sammen med 39. Divisjon XV. Korps).



    I den frste britiske operasjonen av sitt slag tar britene i bruk tunneller med sprengstoff under tyske stillinger. Angrepet starter 17. April klokken 19:05 da de frste ladningene blir satt av, tett etterfulgt av de resterende noen sekunder senere. Fragmenter ble kastet s mye som 90 m opp og 300 m ut, noe som faktisk pfrte den angripende styrken tap.


    Krater etter at en av tunnelladningene er sprengt

    Eksplosjonene slo ut nesten hele den tyske forsvarstyrken, og de som fortsatt var i stand til gjre motstand ble stukket ned med bajonetten nr angrepstyrken ndde frem, 20 tyskere ble tatt til fange. 18. April 00:30 hadde britene satt seg i stilling og gravd nye lpegraver tilbake til den gamle frontlinjen.

    Det tyske artilleriet begynner etter hvert konsentrere seg mot hyden, etter ha endret fokuset fra nromrdet. 04:00 starter tre tyske motangrep for ta tilbake hyden. Alle ble dog sltt tilbake med hye tapstall.
    Under tung tysk artilleribeskytning og flankerende maskingevrild fra de omkringliggende hydene (flankerende maskingevrild i skyttergraver er selvsagt en katatrofe for forsvaret), m britene trekke seg tilbake fra eksponeringslinjen over hele hyden, bortsett fra hyreflanken hvor de ble tvunget lenger tilbake.
    Tyske forsk p gjenvinne hyden pgr hele dagen, til britene setter inn et motangrep 18:00 som gir dem kontroll over hele hyden.
    Artilleribeskytningen fortsetter, og vil vre tung de neste dagene
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder    
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  23. #102
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Beleiringen av Van

    Den 20. April innleder ottomanske styrker beleiringen av Van, i det ottmanske riket nrt grensene til Russland og Persia. Forsvarerne er armenske frivillige.



    Forholdet mellom tyrkere og armenerne har alltid vrt ansltrengt, men har forverret seg siden krigsutbruddet. I perioden rundt krigsutbruddet foregikk det forhandlinger mellom tyrkerne og armenerne i en kongress ved Erzurum
    Her hadde tyrkerne (representert ved partiet CUP) bedt armenerne bist dem i en eventuell krig mot Russland ved oppildne armenere i russiske omrder til gjre opprr mot russerne - noe armenerne ikke hadde gtt med p. Den armenske delegasjonen var likevel innstilt p fredelig sameksistens med ottomanerne, og var vare overfor risikoen for fremmedgjre disse. Det er n akkurat dette som skjer - tyrkerne blir stadig mer overbevist om at armenerne utgjr en femtekolonne som vil gjre opprr ved frste anledning.

    Utviklingen etter krigsutbruddet har frt til stadig stigende tyrkisk mistro til den hovedsakelig kristne minoriteten. Tyrkernes mistanker om at armenerne stttre den russiske fienden underbygges ogs av at den russiske hren har en betydelig andel armenske soldater, og tsaren har ogs i slutten av 1914 beskt fronten i Kaukasus og oppfordret armenere til slutte seg til den russiske hren for bekjempe ottomanerne. Tyrkiske styrker har ogs angivelig etter sk funnet betydelige mengder vpen og eksplosiver i armenske hjem - men det er ogs hevdet at tyrkiske soldater i enkelte tilfeller fotograferer egne vpen, og utgir dem for vre beslaglagte armenske vpen.

    Forholdene forverres etter at russerne pfrer tyrkerne militre nederlag. Etter at tyrkerne led et sviende nederlag som flge av slaget ved Sarikamis, omtalt tidligere i trden, var tyrkernes verstkommanderende Enver Pasha overbevist om at armenerne i omrdet var skyld i nederlaget.

    Utviklingen i Van-omrdet rundt disse tider kommer som flge av tyrkiske forsk rundt rsskiftet 1914/1915 p "teste" armenernes lojalitet, ledet av Jevdet Bey. Igjen fremmer man forslag om at armenerne skal oppildne til opprr p russisk side av grensa. Under henvisning til verneplikt krever tyrkerne ogs at armenerne stiller 4.000 soldater til disposisjon. Dette nekter armenerne gjre - de er bekymret for at hensikten med dette er tmme landsbyen for vpenfre menn, slik at tyrkerne deretter kan massakrere landsbyen uten motstand (slike hendelser hadde forekommet fr). De forsker derfor forhandle seg frem til et kompromiss. I april 1915 fremsettes imidlertid kravet igjen, og armenerne er n overbevist om at tyrkerne har til hensikt drepe soldatene de krever at armenerne skal stille.

    Jevdet svarer med terrorisere omrdene rundt Van, angivelig som ledd i sk etter vpen, som frer til at flere armenere blir drept. Voldsutvelsen stiger mot midten av april, og den 19. april mister 2.500 livet som flge av sammenstt ved Erciş etter disputter mellom tyrkiske skatteinnkrevere og armenske lokale. I samme tidsrom begynner ogs Jevdets styrker angripe armenske landsbyer.

    Den 20. april stanser ottomanske styrker en armensk kvinnel som forsker ta seg inn i Van. To armenske menn som forsker hjelpe henne blir skutt og drept. Armenere angriper en ottomansk patrulje, og ottomanerne svarer med beskyte deler av Van med artilleri. Ca 1500 armenske frivillige befester stillinger i byen, og forbereder seg p forsvare de dryt 30-40.000 armenerne i byen. Dermed er beleiringen av Van i gang. Kamphandlinger foregr n i to deler av byen - i gamlebyen, og i "Hagebyen" (Aygestan), se kart.




    Stillinger i gamlebyen



    http://en.wikipedia.org/wiki/Defense_of_Van_%281915%29
    Beidh a l leo

  24. #103
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59
    Filler
    Beidh a l leo

  25. #104
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.931
    Pondusfaktor
    9
    Slaget om Gravenstafel Ridge.

    Den frste bruk av stridsgass p Vestfronten.


    Giftig stridsgass har tidligere blitt brukt i slaget om Bolimow, men den gang vsket den seg grunnet den lave temperaturen og mistet virkning.
    Den 22. April 1915 starter de tyske styrkene med relativt kortvarig, men kraftig artilleribeskytning, fr de slipper ut ikke mindre enn 171 tonn med Klorgass fordelt p 6,5 km med frontlinje. Gassbeholderene (ca. 5700 stk.) som hver og en er hndbren frem til frontlinjen veier 41 kg, hvor de ogs blir pnet for hnd og satt slik at vinden (forhpentligvis) tar gassen med seg til fienden. Grunnet den manuelle og vravhengige leveringsmetoden har tyskerne ogs en del egne tap i forbindelse med operasjonen, bde i form av srede og dde.



    Tyske gassbeholdere klare til bruk.


    De franske styrkene i mottagende ende hadde dog betydelige strre tap, i strrelsesorden 10000 mann, hvorav mange dr innen 10 minutter etter ha blitt utsatt for gassen, hovedsakelig fra kvelning og lungeskader, 2000 mann blir tatt til fange som flge av midlertidig blindhet eller andre effekter av gassen.



    Tidlig beskyttelse mot stridsgass.


    Klorgassen er tyngre enn luft, noe som gjr den veldig effektiv i skyttergravskrigfring ettersom den flger skyttergravene nr den renner over kanten. Dette frer igjen til at soldatene m rmme ut av tryggheten skyttergravene gir og eksponere seg for fiendtlig ild.
    Faktisk er dette gassangrepet s effektivt at det overrasker den angripende styrken, som ikke har forventet noe gjennombrudd, og derfor heller ikke har holdt styrker i reserve for utnytte gjennombruddet som faktisk kommer.
    De franske styrkene i mottagende ende har tap i strrelsesorden 10000 mann, hvorav 5000 dr innen 10 minutter etter ha blitt utsatt for gassen, hovedsakelig fra kvelning og lungeskader, 2000 mann blir tatt til fange som flge av midlertidig blindhet eller andre effekter av gassen resterende. De avanserer likevel gjennom en 6,5 km pning i fronten til de blir mtt av et hastig sammensatt motangrep ledet av den britiske generalen Sir Horace Lockwood Smith-Dorrien. De allierte har like fullt tapt et hydedrag, noe som svekker dem betydelig.
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder   
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  26. #105
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Landgang ved Gallipolli

    25. april 1915

    Som vi husker fra februar/mars, har de allierte forskt ta Konstantinopel ved hjelp av fltestyrker. Hensikten har dels vrt pne en sjvei til sine russiske allierte, dels pne en ny front ettersom vestfronten ved rsskiftet 1914/1915 virket fullstendig fastlst. Som vi husker endte dette forsket med komplett fiasko den 18. mars, da de allierte mistet flere slagsskip under forsket p sl seg gjennom Dardanellene.

    Man har som en konsekvens av dette oppgitt ytterligere forsk med marinestyrker. Man har imidlertid ikke oppgitt mlet om innta Konstantinopel. Nye planer er imidlertid lagt, og disse innebrer at man skal sette i land bakkestyrker for ta halvya vest for Dardanellene. Dermed vil man oppn kontroll over stredet, og kan fortsette angrepet mot Konstantinopel.

    De allierte styrkene som skal landsettes, bestr av flgende styrker:
    - Et korps bestende av en australsk divisjon (1. division) og en new zealandsk/australsk divisjon. Korpset blir etterhvert kjent som ANZAC (Australian and New Zealand Army Corps) - som flge av at man i administrasjonen gjerne bruker denne forkortelsen. Disse var opprinnelig tiltenkt vestfronten, men trente for det i Egypt - og stod da laglig til for hogg nr man trengte styrker i Tyrkia
    - 29. divisjon (britisk infanteri)
    - Royal Naval Division
    - Det franske Oriental Expeditionary Corps, bestende av en divisjon

    P tyrkisk side har man en arm (5. arme) med to korps som har oppdraget om forsvare omrdet. Armeen ledes av Otto von Sanders/Liman von Sanders, en tysk offiser som var sendt ned som "militr ambassadr" til tyrkerne. Flere av offiserene er ogs tyske - men armeen er tyrkisk, og blant de tyrkiske offiserene finner man en mann som senere skal utmerke seg srskilt: Mustafa Kemal, senere kjent som Atatrk (tyrkernes far)

    Tyrkerne forventer en alliert landgang i omrdet. Det de er usikre p er hvor landgangen kommer. Von Sanders vurderer Asia-kysten (dvs: st/sydkysten i Dardanellene) som mest srbar, spesielt siden landgang her vil kunne true de viktigste fortene, og utplasserer derfor to divisjoner der. To divisjoner plasseres nord p Gallipollihalvya (dvs den europeiske delen av stredet), mens Kemals 19. divisjon plasseres p den sndre delen av halvya. Sanders nsker holde mesteparten av styrkene innenlands, for redusere tap som flge av beskytning fra sjen - han nsker ikke et statisk forsvar, og mener at nkkelen til forsvaret ligger i mobile styrker som raskt kan forsterke nkkelpunkt.

    De tyrkiske offiserene deler ikke ubetinget dette synet - de frykter at styrkene p den mten blir spredt for tynt til utve effektivt forsvar. Kemal er heller ikke enig i Sanders' vurderinger av hvor fienden ville g i land - etter Kemals vurdering var det mest sannsynlige en landgang ved Cape Helles (spissen av halvya) og Gaba Tepe. Sydspissen muliggjr god dekning fra skipene, Gaba Tepe gir god mulighet for avskjre alle forsvarsstyrker p sndre del av halvya.

    Den 25. april ser de tyrkiske disposisjonene p Gallipoli slik ut:




    Landbasert artilleri "lnt" fra skip


    De allierte planene for landgangen er rettet mot Gallipolihalvya (som Kemal antok), og baserer seg p landgang to steder:
    Den britiske 29. divisjon skal g i land ved Cape Helles, p spissen av halvya. Den skal ta Krithia, som ligger p et dominerende hydedrag.
    ANZAC skal g i land lenger nord, ved Gaba Tepe - hvor halvya er smalest. Dette gir dem mulighet til angripe stover mot kysten, og dermed avskjre de tyrkiske forsvarerne p sndre del av halvya:


    Allierte landganger. Bli ikke forvirret av misvisende datering

    Man forventer egentlig ikke srlig motstand fra de tyrkiske soldatene, som de allierte vurderer som langt underlegne sine egne styrker.
    Beidh a l leo

  27. #106
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Gallipolli - Gaba Tepe/ANZAC COVE

    ANZAC har som nevnt ftt ansvaret for Gaba Tepe, et omrde som senere blir kjent som "Anzac Cove". Her nsker man overraskelse, og det skal derfor landssettes en brigade fra 1. divisjon fortropper om natten til den 25. april, som skal sikre de nedre hydedragene (i praksis n en linje fra Battleship Hill til Gaba Tepe). Deretter skal oppflgningsstyrker (neste brigade fra 1. divisjon) sikre pflgende hydedrag. Mlet er etterhvert ta hyde 971 og - nr man har begge divisjoner i Anzac i land - Mal Tepe (som vurderes som srlig viktig). Dermed vil tyrkernes kommunikasjonslinjer til forsvarsstyrkene lenger sr - hvor britene skal g i land - vre avskret.
    Dette vurderer man til vre relativt grei skuring, da det ikke forventes nevneverdig motstand i omrdet.


    Plan


    Anzac Cove, 2004. Den markerte steinformasjonen man skimter i horisonten er den som ble kalt "Sfinxen" av de australske soldatene - naturlig, mtp at avdelingen hadde blitt godt kjent med den ekte Sfinxen gjennom oppholdet i Egypt

    Man har avvist en plan om grunnstte et handelsfarty p stranda, og baserer seg istedet p taue styrker i land i robter. Dette begynner man med ca kl 01:00 om natta, nr bter med de frste seks kompaniene blir sendt avgrde. Tyrkiske vakter oppdager bevegelse ca kl 02:00, og melding blir sendt til HQ ca kl 02:30.
    Kl 04:30 starter tyrkerne beskytning av allierte farty - men pr n er allerede australske styrker i land.

    De frste styrkene har bommet noe p landingsomrdet, og ender lengre nord enn planlagt. Dette innebrer at de listedet for en relativt pen strand, n m forholde seg til temmelig kupert terreng, til dels med klippevegger. Det frer imidlertid ogs til at de mter relativt liten motstand - det opprinnelig planlagte landingspunktet er betydelig bedre forsvart, og utsatt for tyrkisk krumbane.


    Frste blge gr i land. Sfinxen er her avmerket p kartet, ref bilde over


    Australske styrker gr i land p Gallipolli - senere p dagen

    Den frste blga forserer terrenget s godt de kan - dels ved bruke bajonetter for karre seg oppover - og nr etterhvert Plugge's plateau. Tyrkerne har trukket sine fremste styrker tilbake fra strendene, og australske styrker mter n tyrkisk ild idet de forsker krysse platet.

    A
    Australske styrker p vei over Plugge's Plateau, under beskytning

    Australierne kjemper seg imidlertid frem og tar Russel's Top, og tyrkerne trekker seg etterhvert forbi et dominerende omrde kalt "The Nek", til Baby 700. Angrepet er imidlertid vanskelig - kompanier blir dels spredt pga vanskelig terreng (spesielt "wadi"-lignende terreng som deler styrkene, bla rykker deler av styrkene langs Monash Valley), dels pga tyrkisk artilleribeskytning. Australierne gjr et forsk p rykke mot Battleship Hill - men intens tyrkisk ild tvinger dem tilbake.


    Australske styrker i forlatt, tyrkisk skyttergrav


    Australske styrker begynner grave seg ned ved The Nek - og n forandrer ogs brigadesjefen planen lenger sr, ved 400 plateau. Han skal egentlig presse p for ta neste hydedrag(Gun Ridge/Third Ridge), men er bekymret for motangrep mtp at motstanden allerede har vrt intens, og stanser derfor fremrykningen.


    Plat og hydedrag ved Gaba Tepe



    Den andre blgen lander noe senere, mellom 05:30 og 07:00, og utvider strandhodet. Det tyrkiske forsvaret er n i alarmberedskap, og landingen skjer under ild - flere soldater blir drept av tyrkisk beskytning mens de fortsatt er i btene. Tyrkisk artilleri begynner ogs beskyte strendene, og flere bter blir delagt.


    Tyrkisk MG


    Kl 0800: Divisjonssjef for 19. divisjon, Mustafa Kemal, mottar ordre om sende en bataljon for forsterke 27. regiment, som er i strid ved Gaba Tepe. Kemal drar istedet, med 57. regiment, mot Chunuk Bair, som han regner som nkkelpunktet i forsvaret. De ankommer Scrubby Knoll tidsnok til ta imot tyrkiske styrker som bedriver oppholdende strid. Regimentet beordres til forberede motangrep.




    Tyrkisk motangrep


    Angrepet mter australske styrker som allerede er utslitt og uttynnet som flge av den overraskende kraftige tyrkiske motstanden. Tyrkerne presser australierne tilbake, og nr etterhvert i nord Malone's Gulley og The Nek. N har det begynt bli mrkt, og de New Zealandske forsvarerne venter til de angripende tyrkerne er p kloss hold fr de pner ild. Dette stanser angrepet.
    Lenger sr presses ogs australske styrker tilbake, artilleriet m etterhvert tilbake til strendene. Men til alt hell lykkes man i bite seg fast. Man begynner n grave skyttergraver, for vre bedre rustet mot fremtidige angrep


    Nr dagen gr mot slutten, har man ftt 16.000 mann p land. Man har ogs et strandhode - men det er betydelig mindre enn planlagt. Tyrkisk motstand har vrt langt seigere enn antatt, og de australske linjene slik de er n har ogs flere "hull". Situasjonen vurderes som spass desperat av offiserer i ANZAC at de ber korpssjefen om evakuering - noe han nekter, ettersom han vurderer dette som praktisk ugjennomfrbart. Istedet beordres styrkene til grave seg ned.
    Beidh a l leo

  28. #107
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Gallipolli - Cape Helles

    Cape Helles



    Som nevnt over har den britiske 29. divisjon ftt ansvaret for omrdet Cape Helles, dvs sydspissen av halvya. Divisjonen skal, stttet av ildgivning fra britiske slagskip, landsettes p fem strender, S, V, W, X og Y. Derfra skal de ta Krithia, og hydedraget Achi Baba.

    I tillegg til disse angrepene er Royal Navy Division involvert i en avledningsmanver lenger nord - nord for Anzac Cove, ved Bulair. Franske styrker skal - midlertidig - g i land p den asiatiske kysten, i den hensikt forstyrre tyrkerne. Deretter skal de over stredet, og sl flge med hovedstyrken p Gallipolli-halvya.





    Cape Helles i dag

    Angrepene skal foreg ved at det frst settes inn en fortropp, som deretter skal forsterkes av hovedstyrken.

    Fortroppene

    P V-stranden gr frst The Royal Dublin Fusiliers i land, kl 06:30, en halvtime etter plan. I tillegg har man modisiert et farty, SS River Clyde, til fungere som "base" ved stranden i forbindelse med landgangen. Det er montert 11 maskingevr p skipet, i tillegg er det skret hull i skroget hvor infanteriet skal kunne komme seg ut, over i mindre bter. Skipet skal grunnsttes like ved Sedd-el-Bahr, hvor det er et tyrkisk fort. Herfra skal ca 2000 menn g i land (avdelinger fra Munster Fusiliers, Hampshire Regiment, og ett Kp fra Royal Dublin Fusiliers)


    SS River Clyde

    Stranden virker temmelig livls nr landingen starter 06:30, men tyrkiske forsvarere pner raskt ild, noe som frer til svrt store tap hos britene/irene. Av de frste 700 soldatene som gr i land blir 300 drept, mange andre sret. SS River Clyde viser seg raskt vre en ddsfelle, idet den blir utsatt for kraftig tyrkisk ildgivning.



    Landgang p strand V - Sedd-el-Baht fort i bakgrunnen

    P W-stranda skal britiske soldater ta seg i land ved bter som frst taues, deretter ros inn mot land. Idet britene nr land, pner tyrkerne ild og forrsaker store tap. Britene har forbekjempet med skipsartilleri, men dette ble avsluttet 10 minutter fr britene gr i land, og tyrkerne er n tilbake i stillingene sine. Forbekjempningen har heller ikke kuttet piggtrden langs strendene, slik man hadde hpet. Man kommer seg likevel etterhvert innover, og fr tatt enkelte stillinger.

    En av de tilstedevrende skriver senere om dette:

    It appeared as if the whole battalion must be wiped out. The wire on the beach was intact and to those watching anxiously from the Euryalus the situation appeared hopeless. It looked as each man was shot down as he left his boat.

    W-stranda

    Ved S-stranda er motstanden betydelig lettere, og man kommer seg her relativt greit i land. Styrkene er i land innen 08:00, og man har ogs klart komme seg opp i hyden, slik at man har godt observasjonsfelt utover omrdet. Det betyr ogs at styrkene kan se kaoset som utspiller seg p V-stranda - men styrkene fr ordre om avvente.

    Ogs p X-stranda gr de frste landingene meget bra - 06:30 er de frste i land uten mte nevneverdig motstand. Nr man begynner bevege seg innover, mter man etterhvert to tyrkiske kompani, og innleder et angrep mot disse rundt 8:00. Dette stoppes etterhvert, men nr hyde 114.

    Heller ikke ved Y-stranda mtes nevneverdig motstand.

    Hovedstyrkene

    De frste fortroppene mter alts veldig varierende motstand langs ulike deler av sektoren, og det er srlig p V-stranda og W-stranda at man opplever problem. Dette er imidlertid ikke inntrykket offiserene sitter med innledningsvis - i de frste timene etter frste kontakt p V-stranda fr man meldinger om at landgangen er i ferd med lykkes. Dermed fr hovedstyrken kl 08:30 ordre om landsette. Styrkene ombord i River Clyde (som pr n, ukjent for sjefen, er blitt til en ddsfelle) beordres til bevege seg mot vest - alts mot W-stranda.

    Kl 09:30 forsker et kompani fra hovedstyrken p V-stranda g i land, og mtes n av det samme innbitte tyrkiske forsvaret som fortroppene hadde opplevd. Flesteparten blir meid ned nr de forsker forlate fartyet, og forsket oppgis. Tapene inkluderer ogs brigadegeneral Napier, som hadde vrt med hovedstyrken - han tar seg bort til SS River Clyde, og hopper ombord i en av de mindre btene foran River Clyde, hvor han ser at det oppholder seg mange soldater. Det viser seg imidlertid at disse soldatene er dde. Et par minutter senere faller ogs Napier.

    N er det etterhvert blitt klart for de allierte at V-stranda utvikler seg til en katastrofe. verstkommanderende, Ian Hamilton, gir kl halv elleve ordre om avbryte landinger p V-stranda. Styrker tiltenkt det omrdet skal istedet sendes mot W-stranda.

    W-stranda er ogs i ferd med forsterkes med hovedstyrken, som fikk ordre om iverksette kl 08:30. Ogs her mter man betydelig motstand, men ikke i den grad man ser p V-stranda. Man linker etterhvert opp med styrker fra X-stranda, hvor hovedstyrken har kommet seg relativt uproblematisk i land rundt 09:00, og fr tatt hyde 114. I hyre del av stranda prver man ta hyde 138. Man mislykkes p frste forsk, men klarer etterhvert f tatt omrdet.

    Ut p ettermiddagen blir sjefen p W-stranda gjort kjent med katastrofesituasjonen som har utspilt seg p V-stranda, og sender styrker for ta hydedrag hvorfra det er mulig se/virke mot V-stranda. Disse stanses imidlertid av tyrkiske forsvarere, og er dermed ikke i stand til avhjelpe situasjonen.
    Samtidig har man - lenger nord - tatt hyde 114, og her har man et numerisk overtall ift tyrkerne p 6:1. Likevel gr man ikke mot neste ml.


    Nr 25. april gr mot slutten, har man dermed ftt landsatt styrker p Cape Helles. Landsettingen p noen strender (S, Y, X) har gtt relativt greit, mens man p W-stranda har opplevd betydelige problemer - og en regelrett katastrofe p V-stranda. Man har ogs mistet et betydelig antall hyere offiserer, og har heller ikke kommet s langt inn i landet som man hadde nsket p den frste dagen. Stemningen blant styrkene som er kommet i land er heller ikke p topp - situasjonen p enkelte punkter oppleves til dels som desperat.
    Beidh a l leo

  29. #108
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Gallipolli

    Som vi s i grsdagens innlegg fikk de allierte landsatt styrker p Gallipollihalvya den 25. april - men mtte betydelig mer motstand enn forutsatt.

    De australske styrkene i nord, ved Gaba Tepe, lykket ta seg et visst stykke innover i land, men ble mtt av et tyrkisk motangrep ledet av Mustafa Kemal som presset dem tilbake. Dette angrepet klarer man til slutt stanse mot kvelden, og man har begynt grave seg ned for vre rustet mot ytterligere motangrep.

    P tyrkisk side hster srlig Mustafa Kemal skryt fra sjefen, von Sanders. Etter von Sanders oppfatning var det Kemals raske beslutning som forhindret de allierte fra oppn mlene sine. Kemal er srpreget av en meget offensiv innstilling, som kommer til uttrykk i ordren han gav 57. regiment ved motangrepet:

    "Men, I am not ordering you to attack. I am ordering you to die. In the time that it takes us to die, other forces and commanders can come and take our place
    Det er imidlertid ikke bare ANZAC som er pfrt en blodig nese - de tyrkiske styrkene har ogs tatt betydelige tap, blant annet er 57. regiment fullstendig delagt - ikke en eneste mann kommer uskadet fra slaget. (den dag i dag eksisterer det intet 57. regiment i den tyrkiske hren, angivelig av denne grunn)
    Forsterkninger begynner imidlertid ankomme den 26. april, og den 27. april er tyrkerne igjen klare for et angrep, for kaste de allierte p sjen igjen. Dette er senere kjent som det andre slaget om Anzac Cove (det frste var landingen den 25.)


    Det andre slaget om Anzac Cove

    Angrepet sls imidlertid tilbake, ved hjelp av beskytning fra slagskipene, og de allierte beholder strandhodet.

    Lengre sr, ved Cape Helles, s vi at srlig landingene ved V og W-strendene hadde mtt betydelig motstand. Andre landinger hadde gtt bedre - men man lykkes meget drlig med sttte de strendene som mtte mest motstand. Kampene langs stranda fortsetter den 26. april, og etter harde kamper lykkes det de allierte ta Sedd-el-Bahr, p tuppen av halvya. Etterhvert som tyrkerne trekker seg tilbake, klarer man ila 27. april ogs rykke noe lengre inn p halvya. Pr n har man ogs ftt overfrt den franske divisjonen som gjennomfrte en midlertidig landsetting p andre siden av stredet over p "riktig" side, og er klar for fortsette fremrykningen mot neste ml: Krithia.



    De allierte har n endret syn p de tyrkiske forsvarerne betydelig - mens de bare for et dgn siden vurderte dem som underlegne soldater ute av stand til yte motstand av betydning, overvurderer de n fiendens antall basert p den voldsomme motstanden de mtte ved landgangen. Britene tror at tyrkerne har 2 divisjoner i omrdet. I realiteten er det snakk om 2 svake regiment - og britene har et numerisk overtall p 3:1.

    Planen for angrepet er som flger: P hyre ving skal de franske styrkene innta stillinger i hyden (Kereves Spur), for sttte resten av angrepet. Deretter skal de britiske avdelingene rykke frem mot nord p en linje som skal dreie rundt den franske avdelingen fra sr mot nord, slik at britene ender opp i et angrep mot hydedraget Achi Baba fra srvest.





    Angrepet gr innledningsvis greit, men etterhvert som man begynner mte hardere tyrkisk motstand og vanskeligere terreng stter man p problemer. Det viser seg vre meget vanskelig holde linja man hadde sett for seg, ettersom det gr 4 dype raviner gjennom omrdet, og avdelingene som rykker gjennom disse dermed er isolert fra hverandre. Det innebrer ogs at velplasserte tyrkiske MG-stillinger utgjr formidable hindre - noe 87. brigade som rykker opp Gully Ravine raskt merker. Her stanser angrepet fullstendig opp nr de blir beskutt fra tyrkiske MGer. Etterhvert stanser hele den britiske linja opp. Tyrkerne svarer ogs med motangrep, og p enkelte punkter blir britene ogs presset helt tilbake til startlinja. Klokka seks om ettermiddagen den 28. april oppgis forsket. Fronten str dermed ca langs linja markert p kartet over.

    Britiske og franske styrker har tap p ca 3.000 i det frste slaget om Krithia. Slaget har imidlertid betydning langt utover tapstallene - utfallet varsler om at forhpningen om en rask seier over den tyrkiske hren var i overkant optimistisk. Seier p bakken kommer til kreve tid og innsats.
    Beidh a l leo

  30. #109
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten/Gallipolli

    VESTFRONTEN

    Kampene p Vestfronten som har blitt dekket av innlegget om Gravenstafel i slutten av April har vrt en del av det som omtales som det andre slaget om Ypres

    Ypres er sentralt fordi omrdet utgjr et naturlig hinder for fremrykning videre vestover. Dermed vil det vre av stor betydning for tyskerne ta omrdet - og av samme grunn er det tilsvarende sentralt for de allierte forhindre dette.

    Selve omrdet er ganske flatt, men det er en del hyder rundt byen som dermed dominerer resten av lendet. Disse hydene er dermed i fokus for kamphandlingene.

    Etter det frste slaget hsten 1914 hadde Ypres blitt vrende p britisk hnd, og da slik at Ypres utgjorde en bule i fronten. Det tyske gassangrepet ved Gravenstafel kom som et sjokk p de allierte, og innebar en betydelig flytting av fronten. Resten av det andre slaget om Ypres vil i praksis dreie seg om allierte forsk p ta tilbake terrenget tyskerne har vunnet gjennom dette angrepet.

    En skotsk soldat som ankom omrdet umiddelbart etter det frste tyske gassangrepet den 22. april har sagt flgende om situasjonen:

    We knew there was something was wrong. We started to march towards Ypres but we couldn't get past on the road with refugees coming down the road. We went along the railway line to Ypres and there were people, civilians and soldiers, lying along the roadside in a terrible state. We heard them say it was gas. We didn't know what the Hell gas was. When we got to Ypres we found a lot of Canadians lying there dead from gas the day before, poor devils, and it was quite a horrible sight for us young men. I was only twenty so it was quite traumatic and I've never forgotten nor ever will forget it



    Kitcheners' Wood

    De alliertes desperate forsk p stanse den tyske fremrykningen innebrer ogs at de kanadiske styrkene vi har hrt om tidligere i trden fr sin "ilddp". 10. bataljon fra den kanadiske 2. divisjon fr ordre om tette hullet gassangrepet har forrsaket, mot et omrde kjent som Kitcheners' wood. Tyskerne er allerede i omrdet, slik at den kanadiske operasjonen i praksis innebrer et motangrep.

    Angrepet starter like fr midnatt den 22. april, uten noen form for rekognosering. Ca halvveis mellom startlinjen og skogen m de kanadiske angriperne ta seg gjennom en hekk, som de ogs oppdager at er forsterket med piggtrd. Angriperne m dermed sl seg gjennom hinderet med riflekolbene. Mens de gjr dette, blir de beskutt av tyske maskingevr fra Kitcheners' Wood, som ligger ca 180m unna hekken. Nr angriperne endelig er gjennom, stormer de skogen og kaster ut tyskerne. Dette har imidlertid kostet dyrt - de kanadiske angriperne har tatt 75-80% tap.

    Slaget om St. Julien

    Som en flge av den tyske fremrykningen etter Gravenstafel ligger n landsbyen St. Julien (se kart over) - som til n har ligget i relativ trygghet et stykke fra fronten - plutselig ved selve fronten. Dermed innledes slaget om St. Julien, den 22. april, nr kanadiske maskingevr stanser tysk fremrykning mot byen. Tyskerne svarer imidlertid med et nytt angrep den 24. april, som innledes med et gassangrep. Kanadiske soldater har blitt beordret til urinere p lommetrklr, sokkker, bomullskluter ol og bruke det som improvisert beskyttelse ved feste det til ansiktet. Selv om dette til en viss grad fungerer, viser det seg imidlertid ikke vre tilstrekkelig, og tyskerne lykkes med ta landsbyen.




    De allierte svarer med motangrep over de neste dagene. Det frste angrepet den 25. april mislykkes, med deleggende virkninger for de angripende styrkene, som blir meid ned av tyske maskingevr. Dagen etter angriper de igjen, og lykkes i sl seg inn i selve landsbyen. Tyskerne klarer imidlertid kaste dem ut igjen innen utgangen av dagen.



    Fra den 1. mai begynner britene trekke seg tilbake til nye, forberedte stillinger, som et resultat av den tyske fremgangen etter Gravenstafel.



    Hyde 60

    Som vi s oppndde britene noen territorielle erobringer i slaget om hyde 60 (like sr for Zillebekke, se kart over).


    Fotografi tatt fra hyde 60, retning mot Ypres

    Tyskerne gjr i mai ogs forsk p reversere de britiske erobringene her. Den 1. mai 1915 slipper tyskerne giftgass mot britene over en 400m lang front. Gassen nr britene s raskt at de fleste ikke rekker ta p seg det improviserte beskyttelsesutstyret de har.
    Idet gassen nr skyttergravene, angriper tyskerne fra flankene med store mengder hndgranater, samtidig som artilleriet beskyter britiske adkomstveier til skyttergravene. De britiske styrkene klarer likevel holde tyskerne p avstand lenge nok til at de kan forsterkes, og det tyske angrepet sls i frste omgang tilbake. Dette gr imidlertid hardt ut over de britiske forsvarerne, som tar store tap.


    Gallipolli

    Ved GALLIPOLI har det vrt nye kamper ved ANZAC cove/Gaba Tepe. Det er australierne som er p offensiven, og forsker bryte ut fra strandhodet de har etablert ved kysten. Angrepet varer fra 1.-2. mai, men gir begrensede territorielle resultater.
    Beidh a l leo

  31. #110
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    stfronten

    P stfronten har tyskerne den 2. mai 1915 iverksatt det som skal vre en mindre offensiv mot russiske styrker. Bakgrunnen for offensiven er brytekampen som har utspilt seg lengre sr: sterrikerne innledet sin offensiv mot russerne i august i fjor. Denne gikk innledningsvis bra, og dyttet russerne et stykke inn i Polen: Russerne svarte imidlertid med et motangrep, som dyttet sterrikerne tilbake over deres egne linjer igjen, og opp i Karpatene. Som vi kanskje husker beleiret russerne ogs sterriske styrker i byen Przemyśl som et resultat av dette. Garnisonen overgav seg imidlertid 22. mars, og byen er n p russiske hender.

    Senere operasjoner langs stfronten har ikke gitt resultater av betydning. Russerne har i den senere tid utvd betydelig press mot sterriske styrker i omrdet Karpatene. Den tyske offensiven har dermed som primrt forml distrahere russerne, slik at sterrikerne fr en pustepause.


    stfronten. Kartet viser situasjonen i februar, symbolene angir bevegelsene ved det andre slaget om de masuriske sjer.

    Den tyske offensiven fokuserer mot omrdet Gorlice-Tarnw, srvest for Krakow. Tyskerne er n forsterket med n arme som er overfrt fra Vestfronten. 11 tyske divisjoner konsentreres mot 5 russiske i dette omrdet, og de russiske linjene blir raskt knust. Russerne sender raskt to divisjoner for stanse det tyske gjennombruddet, men disse divisjonene blir utslettet s raskt at de ikke rekker rapportere resultatene oppover - divisjonene forsvant i praksis fra det russiske kartet. Som en konsekvens tvinges russerne over p retrett, og tyske og sterriske styrker flger p, inn i Galicia.


    Russiske krigsfanger etter slaget
    Beidh a l leo

  32. #111
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten

    P vestfronten fortsetter det andre slaget om Ypres


    Oversikt over tyskernes fremrykning i nord etter Gravenstafel. Avmerket p kartet er ogs Kitcheners' Wood og St. Julien, nevnt i tidligere innlegg

    Det er imidlertid ogs utvikling i sndre del av bulen, ved hyde 60:



    Tyske angrep mot de britiske stillingene har pgtt siden 1. mai, med bruk av gass, artilleri, og infanteri. Siden februar 1915 har styrkene operert med egne grenader-avdelinger - dette er avdelinger p ca 30 mann som har som hovedoppgave bekjempe fienden med hndgranater. En brigade har n slik avdeling, som knyttes til angripende infanteribataljon. 20 mann sttter da angrepet, 10 er i reserve. Etterhvert integreres disse i bataljonene, som egne grenaderlag.

    Den 5. mai iverksettes et nytt angrep. Kl 08:45 slipper tyskerne gass mot britene fra to retninger. Vindretningen innebrer at gassen blser lang de britiske skyttergravene, istedet for passere dem. Dette er svrt ugunstig for britene, srlig siden de baserer sine forsvarsplaner p trekke styrker som var utsatt for gassangrep ut til siden for gasskyen, noe som n er umulig. Et kvarter etter at gassen er sluppet, inntar tyskerne skyttergravene langs hyde 60, og bekjemper det som befinner seg der av britiske forsvarere. Ikke lenge etter ankommer britiske forsterkninger, som forsker jobbe seg oppover en forbindelsesgrav med hndgranater.



    Kl 11:00 slipper tyskerne igjen gass mot britene, denne gangen nordst for hyden. Britiske forsterkninger ankommer imidlertid ogs her, og disse klarer stagge det videre tyske angrepet. Kampene fortsetter utover dagen, inkludert et nytt tysk gassangrep kl 19:00, men med sm teritorielle resultater. Tyskerne har pr n tatt selve hyden, og har bitt seg fast der.





    Kl 21:00 ankommer den britiske 13. brigade, med ordre om ta tilbake hyden. Angrepet innledes kl 22:00 etter 20 minutters forbekjempning med artilleri. Kombinasjonen av mrket, ulendt terreng, og intens tysk beskytning medfrer imidlertid at fremrykning er umulig for de britiske styrkene.

    Styrkene er n utslitt etter intense kamphandlinger de siste dagene. Nr dgnet runder midnatt, begynner ting roe seg ned, og styrkene p hver side begynner n grave seg ned. Tyskerne besitter pr n hyden.
    Beidh a l leo

  33. #112
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Gallipoli

    Ved Gallipoli fortsetter de allierte forskene p vinne terreng. Som vi s gjorde australierne for bare noen dager siden et forsk p utvide brohodet ved Gaba Tepe/ANZAC cove, uten ha srlig hell. N er ved Cape Helles sttet skal settes inn, og igjen er det hydedraget Achi Baba og landsbyen Krithia som er mlet i det som blir kjent som det andre slaget om Krithia.



    Terrenget i omrdet er flatt mot Cape Helles, hvor britene gikk i land i slutten av april, men stiger mot nord, mot hydedraget Achi Baba. Dette gjr at Achi Baba utgjr dominerende lende, som igjen er rsaken til at hydedraget har vrt fastsatt som et sentralt ml fra dag 1.
    Terrenget er imidlertid ikke jevnt. Strekningen fra Cape Helles til Achi Baba kjennetegnes ved langsgende "daler"/wadis, kalt "deres", som stykker opp terrenget. Det er srlig 4 slike dalfrer/"deres" som preger terrenget, med mellomliggende brinker ("spurs" p kartet). Dette har som vi har sett allerede skapt problem, ettersom lendet da blir kanaliserende, og det blir relativt enkelt kontrollere store mengder styrker med godt utplasserte MGer. Graden av vegetasjon - og dermed skjul - er imidlertid ogs varierende. I vest er det relativt godt med skjul, mens senter er mer eksponert.

    Selv om australierne har mtt mer motstand enn forventet ved ANZAC Cove hhar man n ndd et stadie hvor man mener brohodet er sikkert. Dette gjr at man vurderer det som forsvarlig overfre en del styrker fra ANZAC som skal delta i angrepet mot Krithia. I tillegg deltar britiske 29. div, samt de franske avdelingene som er overfrt til Cape Helles etter manveren p andre siden av sundet.

    Plan

    Planen for angrepet er ikke helt ulik planen for det forrige. I prinsippet skal man rykke nordstover p en bred front, og fronten skal etterhvert dreie mot st, rundt et stttepunkt ved Kereves Spur i st.

    Angrepet skal foreg i tre faser:

    Fase 1 bestr av en generell fremrykning p halvannen kilometer. Den primre hensikten er f franske styrker i stilling ved Kereves Spur i st, hvor de skal grave seg ned. Disse skal s utgjre stttepunktet resten av avdelingene skal dreie rundt.

    Deretter, i fase 2, skal britiske styrker angripe mot nord, srlig fokusert langs de vestre aksene (Fir Tree Spur, Gully Spur) og "dreie" stover rundt det franske stttepunktet ved Kereves Spur. Mlet for fase 2 er innta Krithia.

    Mlet for fase 3 er Achi Baba.

    Angrepet starter



    Den allierte fremrykningen innledes kl 11:00 den 6. mai, og mter massiv tyrkisk motstand. Britene som rykker nordover langs Fir Tree Spur klarer ta Fir Tree Wood, og man klarer ogs komme seg et stykke langs Kanli Dere - men fremrykning viser seg vre veldig vanskelig, og man kjrer seg i praksis fast etter et par hundre meter. Nr dagen er over har man ikke p noe punkt ndd de tyrkiske forsvarslinjene.



    De allierte soldatene m dermed forberede seg p et nytt forsk i morgen.
    Beidh a l leo

  34. #113
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    7. mai 1915

    Den 7. mai ser utvikling flere steder i verden.

    Ved Cape Helles p Gallipoli-halvya gjr de allierte et nytt forsk p f angrepet mot Krithia skikkelig i gang. Nr dagen er over, er imidlertid resultatene i stor grad de samme som dagen fr - man har fortsatt ikke en gang kommet i ml med fase 1. Det blir besluttet gjre et nytt forsk imorgen.

    P Vestfronten gjr britene et nytt forsk p ta tilbake hydedraget langs hyde 60, som tyskerne tok for noen dager siden. Tyskerne beholder imidlertid kontrollen over hyden etter et mislykket britisk angrep med 2 infanterikompani stttet av grenaderer - samtlige av disse blir enten drept eller tilfangetatt. Slaget om hyde 60 er dermed over, og har endt med tysk seier.

    Hendelsen med de potensielt mest vidtrekkende konsekvensene finner imidlertid sted p sjen. RMS Lusitania, p et tidspunkt verdens strste passasjerskip, torpederes av en tysk ubt like sr for Irland. 1198 passasjerer og mannskap mister livet.



    Bakgrunnen for senkingen er tilspissingen av situasjonen p sjen som fulgte av partenes blokkader av hverandre - britene blokkerte tyskerne med sin flte, og tyskerne hadde i februar 1915 erklrt omrdet rundt de britiske yer som "krigssone", som et svar p at britene oppfordret egne skip til flagge falske flagg for unnslippe tyske ubter.


    Den tyske krigssonen

    Et regelverk som begge parter m forholde seg til, er imidlertid et regelverk kjent som Cruiser Rules/Prize Rules. Dette regelverket innebrer at et krigsskip i utgangspunktet ikke kan senke et handelsfarty med mindre folk ombord frst er gitt anledning til komme seg ombord i livbtene. Tyskerne har i starten av krigen forholdt seg til dette, og har bordet og kontrollert skip, for deretter lose folk i livbter fr skipet senkes. Siden starten av 1915 har imidlertid tyskerne begynt beskyte skip i krigssonen uten forvarsel. Dette begrunnes med at det ikke er srlig hensiktsmessig for en relativt saktegende ubt som har overraskelseselementet som sitt sterkeste kort (og som ikke var oppfunnet nr reglene ble laget) - og som ogs kan bli fraseilet av raskere bter. Spesielt problematisk blir dette nr skipene etterhvert begynner bli bevpnet.

    Cruiser Rules/Prize Rules forbyr imidlertid de krigfrende partene bruke falske flagg, som er det britene har gjort siden rsskiftet. RMS Lusitania selv seiler uten flagg, som ogs er i strid med reglene. Cruiser Rules/Prize Rules krever ogs at skip som omfattes ikke skal vre bevpnede. Omfattede skip som anholdes av krigsskip skal ogs forholde seg passive og tillate bording og gjennomsk, og ikke forske unnslippe eller angripe krigsskipet. Britene har derimot anbefalt sine handelsskip fre falskt flagg, samt beordret dem til forske ramme ubter som forsker anholde dem.

    Videre er RMS Lusitania p dette tidspunktet strengt tatt ikke et sivilt skip. Britiske myndigheter hadde ved krigsutbruddet rekvisisjonert skipet, en rettighet de eksplisitt hadde forbeholdt seg nr de delfinansierte konstruksjonen av det, og det var til og med bygget inn hemmelige rom for transport av vpen og ammunisjon. For britene har Lusitania n status som AMC - Armed Merchant Cruiser.

    Lusitania forlot New York med kurs for Liverpool den 1. mai. I tillegg til sivile passasjerer hadde skipet ogs med seg betydelige mengder ammunisjon, tiltenkt de allierte styrkene ved fronten.
    Fr skipet dro hadde den tyske ambassaden tatt ut flgende advarsel i 50 amerikanske aviser:



    Notice!
    Travellers intending to embark on the Atlantic voyage are reminded that a state of war exists between Germany and her allies and Great Britain and her allies; that the zone of war includes the waters adjacent to the British Isles; that, in accordance with formal notice given by the Imperial German Government, vessels flying the flag of Great Britain, or any of her allies, are liable to destruction in those waters and that travellers sailing in the war zone on the ships of Great Britain or her allies do so at their own risk.
    Imperial German Embassy
    Washington, D.C., April 22, 1915.
    Den 7. mai runder skipet irskekysten og observeres av den tyske ubten U-20. Dette er et lykketreff for den tyske ubten - Lusitania er langt raskere enn ubten, og ville med enkelhet ha kunnet unng ubten dersom Lusitania var klar over ubtens nrvr. Det er imidlertid ikke Lusitania, og ca kl 14 passerer Lusitania rett foran U-20. U-20 avfyrer n torpedo, som treffer Lusitania i styrbord side, like ved baugen. Ikke lenge etter rystes skipet av en ny eksplosjon i samme omrdet, og skipet synker raskt. Skipet har ogs en betydelig slagside, som vanskeliggjr evakueringen. Nesten 1200 av et samlet antall mannskap og passasjerer p 1900 omkommer.

    Etter senkningen raser kontroversen mellom partene med tanke p legitimiteten av senkningen - britene mener dette var i strid med reglene og viser srlig til at det var sivile passasjerer om bord, mens tyskerne ppeker at skipet var klassifisert som en AMC, og i tillegg fraktet militr ammunisjon (noe man fra alliert side forsker benekte - men den 8. mai publiserer New York Times hele manifestet, som bekrefter den militre lasten).

    Det som imidlertid gir hendelsen en potensielt srlig vidtrekkende konsekvens er at 139 av menneskene ombord er amerikanske, og at 128 av disse omkommer. USA er fortsatt nytrale i krigen, men britene yner n muligheten for at amerikanerne kan tr inn i krigen. Temaet drftes ogs intenst innad i den amerikanske regjeringen, men britene frustreres nr de oppdager at president Wilson ikke er interessert i tr inn i krigen p dette tidspunkt - og at den amerikanske befolkningen heller ikke virker veldig interessert i dette. Istedet foresls det fra amerikansk hold forby skip som frer militr last ta passasjerer i tillegg.
    Britene gjr likevel sitt beste for hisse opp amerikanerne, og setter ut et rykte om at man i Tyskland n gav skolebarn en fridag for feire senkningen. Dette er en fabrikasjon - men er likevel effektiv, og gjr et dypt inntrykk p amerikanerne. Det er likevel ikke nok til sende amerikanerne inn i krigen. USA er likevel rystet over hendelsen, og ogs tyskerne er klar over at risikoen for krigsinntreden ved nye hendelser er reell. Etterhvert - i september - kommer de derfor til skjerpe inn reglene for egne ubter igjen, slik at angrep uten forvarsel kun skal skje mot skip som er verifisert britiske, mens Cruiser Rules/Prize Rules skal overholdes overfor nytrale skip.
    Beidh a l leo

  35. #114
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    8. mai 1915

    Det andre slaget om Krithia, Gallipolli



    Ved Cape Helles har de allierte styrkene i dag gjort et tredje forsk p n mlene i det andre slaget om Krithia. Langs Fir Tree Wood klarer britiske styrker rykke frem 370 m, til et omrde kjent som Daisy Patch. Her mtes de imidlertid av intens tyrkisk ild, bde frontal og flankerende, og er dermed lst fast. Ved Fir Tree Spur har man ftt inn ferske styrker i form av New Zealandske avdelinger overfrt fra Anzac Cove. Disse gjr et forsk p fremrykning nordover, men sls tilbake med store tap. Til tross for at situasjonen ser fastlst ut, beordrer den britiske verstkommanderende Hunter-Weston - mot underordnedes protester - at New Zealanderne skal gjenoppta angrepet kl 17:30. Gen Hamilton, sjef for hele Mediterranean Expeditionary Force, srger imidlertid for at angrepet kl 17:30 skjer i form av et angrep over hele fronten. Ml: Krithia og Achi Baba.



    Dette innebrer blant annet at styrker omfordeles p svrt kort varsel - den australske 2. brigade fr 35 minutters varsel, og m haste mot utgangsstillingene ved "Tommy's Trench". Nr selve angrepet endelig starter, gr det ikke langt bedre enn de foregende dagene. Australierne som angriper langs Krithia Spur kommer ca 450 meter fra startlinja fr de m gi tapt, etter ha tapt 50% av styrken.
    De New Zealandske styrkene gjr et nytt forsk gjennom Daisy Patch med betydelige tap, og kommer seg etterhvert nr nok tyrkiske stillinger til at de faktisk kan se dem. Nrmere kommer de imidlertid ikke.
    De eneste som har nevneverdig fremgang er franskmennene p hyre side, som angriper langs Kereves Spur, og faktisk - som eneste styrker - lykkes i ta tyrkiske skyttergraver. De inntar Bouchet Redoubt, og klarer ogs holde det - men m etterhvert trekke seg tilbake alle andre steder.



    Det andre slaget om Krithia er dermed over, og de allierte har ikke oppndd noe annet enn et betydelig antall srede de strengt tatt ikke har rd til. Etter dette slaget sender sjef MEF, gen Hamilton, en foresprsel til Lord Kitchener om ytterligere 4 divisjoner til omrdet.
    Beidh a l leo

  36. #115
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    8.-10. mai 1915

    I de tidlige maidagene ser vi hektisk aktivitet p vestfronten. Slaget om hyde 60 var over for noen dager siden, men det andre slaget om Ypres raser fortsatt. Den 8. mai begynner det som blir kjent som slaget om Frezenberg, like nord for Zillebekke.



    Angrepet innledes ved et massivt artilleribombardement, fr fremrykningen starter. Deretter flger angrepet med 3 korps. Main effort er korpset som angriper mot omrdet mellom Fezenberg og Bellewaarde-sjen, i tillegg angriper et korps mellom Mouse Trap Farm og Frezenberg, mens ett korps angriper mellom Bellewaarde-sjen og Zillebekke-sjen.

    Tyskernes angrep kommer i tre omganger - de frste to forskene sls tilbake, men p det tredje forsket lykkes det tyskerne drive de britiske forsvarerne ut og ta Frezenberg. Dette skaper et hull p ca 3 km i de allierte linjene, i omrdet til 84. brigade, og dermed en mulighet for tyskerne til fortsette fremrykningen. Dette hullet m tettes, og oppgaven faller p en av bataljonene i 80. brigade - kanadiske Princess Patricia's Canadian Light Infantry (PPCLI):

    During the afternoon the left flank, drawn back to face the danger from the north,* was extended by reserve battalions of the 80th and 81st Brigades. These units linked up with counter attacking battalions of the 85th Brigade in the centre to seal off the German encroachment. East of Mouse Trap Farm a heroic stand by the 2nd Northumberland Fusiliers, when the remainder of the 84th Brigade's front-line battalions were annihilated, held firm the northern shoulder of the gap. On the 4th Division's front west of Mouse Trap Farm British artillery (including eight Canadian field batteries) broke up the infantry attack which followed the early morning bombardment.
    When the Patricias were relieved shortly before midnight, their total trench strength was four officers and 150 men. The day's casualties totalled 392. For the last few days of the Battle of Frezenberg Ridge (which ended on 13 May) they formed a composite unit with the 4th King's Royal Rifles, which had shared their valiant stand on Bellewaarde Ridge. On 24 May, when the Fourth Army again attacked the 5th Corps, releasing a heavy concentration of chlorine along a front of 4-1/2 miles (the largest scale yet attempted), the 27th Division was in corps reserve. The Germans captured Mouse Trap Farm and Bellewaarde Ridge, breaking through on both sides of Bellewaarde Lake. Late on the 24th the 80th Brigade made an unsuccessful counter-attack, the Patricias being held in brigade reserve. This operation, named the Battle of Bellewaarde Ridge, ended the Battles of Ypres, 1915. A successful counter-thrust by the French on 15 May had driven the Germans back over the canal about Steenstraat. But the Allies regained no more ground. For the next two years the opposing lines around the Salient were to remain virtually unchanged



    PPCLI ved Frezenberg

    Etter dette angrepet tar PPCLI det uoffisielle mottoet "holding up the whole damned line", som fremdeles er i bruk.
    Beidh a l leo

  37. #116
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    9. mai 1915: Det andre slaget om Artois

    Ting er imidlertid i ferd med skje ogs p andre steder p Vestfronten. Den 9. mai innleder de allierte en ny offensiv, som skal bli kjent som det andre slaget om Artois.


    Fronten ved Arras ca mai 1915. Dette omrdet ligger i nord-Frankrike, et stykke sr for belgiske Ypres, hvor kamphandlingene har vrt fokusert den siste tiden.

    Offensiven kommer etter tidligere mislykkede offensiver i Artois og Champagne, som har vrt dype skuffelser for franskmennene. Man har n imidlertid tatt inn over seg at utfordringene man str overfor er langt strre enn opprinnelig antatt, og har spesielt begynt forsterke styrkene med artilleri, som sttte for nye offensiver. Hpet er derfor at denne offensiven skal lykkes der tidligere har mislykkes. Mlsettingen for offensiven er tvinge tyskerne tilbake fra de hyereliggende omrdene nord for Arras, srlig Loretto og Vimy. Franskmennene er ogs bekymret for at tyskerne tjener mer p rolige perioder enn de selv gjr, og nsker derfor fremtvinge handling. Samtidig er man klar over at tyskerne n har tynnet ut mannskapene i skyttergravene for sende styrker til stfronten - noe man nsker utnytte.

    Selv om man har lrt av tidligere offensiver, er det imidlertid fortsatt uenighet om hvordan slike offensiver br gjennomfres. Det er srlig to ulike syn som str mot hverandre - den ene siden mener angrepet br fullfres kontinuerlig, med s mye pgang som mulig (representert ved Joffre), mens den andre siden sttter en "bite and hold"-tankegang, hvor man setter begrensede ml for hvert angrep, for deretter reorganisere og forberede neste angrep.

    Tyskerne har imidlertid gjort sitt for at franskmennenes oppgave skal bli s vanskelig som mulig. Siden rsskiftet har tyskerne erkjent at deres hovedfokusm p vestfronten m vre defensiv i en periode fremover. Operasjonene ved Ypres som vi har sett de siste ukene er et unntak fra dette - tyskernes fokus forvrig har vrt befeste stillingene sine, slik at de kan holdes med s f styrker som mulig. Dette muliggjorde overfring av styrker fra vestfronten til stfronten (og som vi har sett tidligere har dette frt til at en nyopprettet tysk arme pr n er p offensiven p stfronten).
    Tyskerne er dermed innstilt p bite seg fast i de linjene de har befestet. Dersom de allierte skulle lykkes i ta de fremre skyttergravene, s skal artilleri forhindre fienden fra forsterke, mens infanteri tar tilbake fronten gjennom motangrep. Dette innebrer ogs at det m forberedes omfattende stillingsverk bak frontlinja, for utgjre reserveposisjoner som kan danne utgangspunkt for slike motangrep.

    Gjennom befestningene i 1915 utgjr har tyskerne utviklet et sinnrikt skyttergravssystem, hvor den fremre linja bestr av tre linjer med skyttergraver, i stedet for bare en, slik det opprinnelig var. MG-reir er plassert ut for hver 100. meter. 1500-3000 m lenger bak er det deretter et nytt skyttergravssystem, den andre forsvarslinja. Alle steder ved fronten er imidlertid ikke like godt utviklet.



    Eksempel p skyttergravssystem

    Franskmennene har forberedt angrepet lenge, allerede siden januar har det blitt gravd tunneler. Opptakten til selve angrepet startet den 3. mai, nr artilleribeskytningen begynte. Den opprinnelige planen var en firedagers beskytning, slik at angrepet skulle komme den 7. mai. Dette blir imidlertid utsatt med to dager. Den 8. mai setter artilleriet markert opp takten, og leverer en spesielt intens beskytning. Den 9. mai innledes angrepet. Undermineringer som er plassert under tyske skyttergraver detoneres kl 08:00. Artilleriet fortsetter beskytning til 09:40, deretter 10 min pause. S 10 minutters stormild, og nr infanteriet angriper kl 10:00 legger artilleriet en "creeping barrage" foran dem - det vil si at artilleriet gradvis flyttes fremover etterhvert som infanteriet rykker fram, i en nye kalkulert plan. Mlet er Vimy Ridge, som skal holdes og forsterkes. Deretter skal reservene utnytte gjennombruddet, og fortsette videre innover slettene bak hydedraget.






    Innledende angrep

    Angriperne tar store tap, men lykkes i ta en god del terreng. Til tross for at franske styrker er under voldsomt tysk press, nr man ogs Vimy Ridge (en distanse p ca 4 km), og begynner befeste denne. Den franske offensiven har dermed pnet bra.

    Lenger nord, ved Aubers Ridge, har ogs britiske avdelinger gjennomfrt angrep mot tyskerne. Disse skal sttte den franske offensiven mot Vimy Ridge. I motsetning til det franske angrepet, er imidlertid dette angrepet en katastrofe. Det britiske angrepet sls tilbake av tyskerne, uten at britene klarer ta noe terreng. Britene lider i tillegg dramatisk mye hyere tap enn tyskerne - mens tyskerne har tap p ca 900, er det britiske tapsantallet p over 11.000.
    Beidh a l leo

  38. #117
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten, 10.-25. mai 1915

    P vestfronten har det skjedd mye i maidagene 1915.

    Ypres

    I nord er det andre slaget om Ypres avsluttet. Tyskerne har presset p mot Ypres siden slutten av April, og har ogs lykkes i ta en del terreng. Den franske offensiven i Artois, innledet i mai, innebrer imidlertid at tyskerne m overfre styrker for forsterke dette omrdet, og dermed kan ikke angrep opprettholdes i Ypres. Situasjonen roes dermed ned i dette omrdet. Operasjonene har imidlertid frt til at byen Ypres ligger betydelig nrmere frontlinjene n enn fr slaget, som er drlig nytt for Ypres.

    Slaget har kostet tyskerne ca 35.000 mann, og de allierte 70.000 mann.
    Gitt de territorielle resultatene betegnes slaget gjerne som en taktisk tysk seier. Slaget str imidlertid i en srstilling for enkelte av de allierte - for de kanadiske styrkene var dette den frste strre operasjonen de var involvert i. De har klart seg bra, og slagene de har vrt involvert i gir gjenklang i kanadisk militrhistorie til den dag i dag.

    En av de kanadiske offiserene som har deltatt i slaget, oberstlytnant John McCrae, skriver mens slaget pgr et dikt basert p opplevelsene hans i dette slaget, som han har opplevd som et "mareritt". Idet han den 2. mai 1915 gravlegger en nr venn som ble drept i slaget, legger han merke til de srpregede valmuene som begynner vokse ved gravene til soldatene som ble drept ved Ypres. Dagen etter at vennen er gravlagt, skriver han dette diktet:

    In Flanders fields the poppies blow
    Between the crosses, row on row,
    That mark our place; and in the sky
    The larks, still bravely singing, fly
    Scarce heard amid the guns below.

    We are the Dead. Short days ago
    We lived, felt dawn, saw sunset glow,
    Loved and were loved, and now we lie
    In Flanders fields.

    Take up our quarrel with the foe:
    To you from failing hands we throw
    The torch; be yours to hold it high.
    If ye break faith with us who die
    We shall not sleep, though poppies grow
    In Flanders fields.



    Ypres etter slaget


    Kart viser situasjonen ved Ypres fr og etter det andre slaget om Ypres - Ypres er fremdeles p allierte hender, men bulen rundt byen er betydelig innskrenket

    Artois

    Lenger sr fortsetter det andre slaget om Artois. Slaget ble som nevnt innledet i mai ved at franskmennene nesten lykkes i ta et av de sentrale mlene, Vimy Ridge. Et britisk sttteangrep lengre nord ved Aubers mislykkes imidlertid fullstendig, idet angriperne ble skutt i stykker av tysk artilleri og maskingevr, i mange tilfeller allerede fr de har kommet seg ut av egne skyttergraver. Fenrik Lionel Sotheby fra 2nd Black Watch beskriver forsket p komme seg frem til frontlinjen (sin egen) fr angrepet skulle starte:

    High explosive shrapnel and common shrapnel was sweeping the 500 yards of the communication rampart leading up to the front line. A solid wall of shells seemed to be everywhere. the enemy's ramparts and all the country for further than 800 yards was in a fog of yellow smoke, through which flashes appeared. These fumes literally darkened the sun. All around were crashing branches and trees being felled. Occasionally a huge shell would land in a ruined house and the brick dust would form a London fog in itself. Every now and then a huge black smoke shell would blow up in our rampart killing and maiming people. Campbell, Merrilee's servant, was unrecognisable minus two arms, head and one leg. Carson in my platoon was worse off as his remains could have been buried in a cigarette case. Meanwhile heavy German rifle fire was sweeping overhead so I kept under the parapet. It seemed to me impossible that we could ever reach the first line. At last we marched off. We rushed along the communication [trench] at awful speed. The wounded were crawling about in the passage and dead there were innumerable. At last we reached the front line.
    Selv om de franske angrepene innledningsvis gikk bra, klarer man imidlertid ikke flge opp eller opprettholde suksessen. Reservene klarer ikke bryte gjennom og ut fra Vimy Ridge. Istedet presser tyske motangrep franskmennene halvveis tilbake til egne linjer. Franskmennene opplever ogs at det er praktisk talt umulig opprettholde kommunikasjon med egne styrker i fremste linje p grunn av tysk artilleriild. Den franske ledelsen presser imidlertid p - n nr angrepet er i gang kan tyskerne ikke gis muligheten til utbedre befestningene sine, det er franskmennene som vil lide mest av en stans i offensiven. Angrep opprettholdes derfor i dagene ut mai, men mter hard motstand. Tyskerne har kommet seg etter den innledende overraskelsen, og de tyske forsvarsverkene viser seg n vre uhyre effektive. Selv om de franske artilleribombardementene er svrt intense, overlever til stadighet tyske forsvarsstyrker i dype tilfluktsrom, og nr franskmennene angriper mtes de av intens ild fra nye forsvarsstillinger - gjerne i krater fra artillerigranater. I stor grad blir derfor de franske forskene stanset med store tap. De stedene hvor man lykkes i rykke fram skjer dette langsomt, og med store tap. Nye, franske stillinger holdes under konstant tysk beskytning fra artilleri og maskingevr. Nye angrep er svrt belastende for angriperne, ikke bare p grunn av den intense ilden de blir mtt med. Ingenmannsland mellom skyttergravene er dekket med hundrevis av lik. Stadig artilleribeskytning innebrer at disse blir sprengt i filler, og de gjenvrende restene dekker dermed feltet de angripende soldatene skal rykke frem gjennom.

    Den franske ledelsen opprettholder ordren om stadig nye angrep frem til midten av mai, nr det etterhvert blir tydelig at man ikke vil klare bryte gjennom med disse forskene. Man beordrer en pause, for forberede et nytt angrep med samme grad av forberedelser som angrepet fra 9. mai. Man har ogs dratt lrdom av dette angrepet - i de opprinnelige planene ble reservene holdt et stykke tilbake, slik at de skulle vre utenfor rekkevidde av tysk artilleri. Dette frer imidlertid til at det tar lang tid utnytte dem nr de trengs.

    De nye franske planene er basert p en mer sprangvis tilnrming. Angrepet skal fokuseres mot to omrder, Souchez og Neuville. Disse omrdene skal deretter danne utgangsstillinger for et angrep mot Vimy Ridge, som er det sentrale mlet. De frste angrepene skal egentlig innledes den 17. mai, men utsettes pga drlig vr. Angrepet innledes den 20./21. mai, og lykkes i ta noe terreng utenfor Souchez som man ogs klarer holde mot tyske motangrep. Det er imidlertid fortsatt betydelige omrder igjen fr mlet er ndd, og nr mai nrmer seg slutten er offensiven fortsatt i gang.



    Lengre nord gjr britene et nytt forsk, etter at angrepet ved Aubers mislykkes. Man har n begrenset de territorielle ambisjonene, og kt den forberedende artilleribeskytningen. Mlet for britenes frste arme (Douglas Haig) er n rykke fram ca 900 meter, ved Festubert Ridge. For oppn dette beskytes tyske stillinger i 3 dager.
    Angrepet innledes den 15. mai. Man klarer rykke frem en kort distanse, men klarer ikke n det fastsatte mlet, idet det viser seg at mange av de tyske forsvarsstillingene fortsatt er intakte. Forsk p gjenoppta angrepet frer til at tyskerne trekker seg tilbake ca en kilometer. Britene lykkes dermed med begrensede fremrykninger, men forsk mot de nye tyske stillingene mislykkes. Operasjonen, som blir kjent som slaget om Festubert, er over den 25. mai. Britiske tap er p 16.648, mens tyske tap er p ca 5.000.




    Festubert, kartet viser gammel og ny tysk frontlinje


    Vestfronten. Slaget om Ypres er markert helt i nord. Det andre slaget om Artois (med de foregende operasjonene i omrdet) er markert med "British attacks 1915" og "French attacks 1915"
    Beidh a l leo

  39. #118
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Italia erklrer krig!

    Den 23. mai 1915 mobiliserer Italia, og erklrer krig mot sterrike-Ungarn. Bakgrunnen for dette strekker seg helt tilbake til fr krigen. Italia var egentlig en del av alliansen til Tyskland og sterrike-Ungarn, men var av flere grunner lite lysten p slss ved deres side. Italia deler grense med sterrike-Ungarn, og mener seg berettiget til flere av omrdene p sterrisk side. Italia ynet tidlig muligheten for f kontroll over disse omrdene, og har i lengre tid bedrevet hemmelig diplomati overfor de allierte. Italia har etterhvert ndd slutningen at de har mest tjene p tre inn i krigen p alliert side, og har derfor tilbudt dette mot f territorier fra sterrike-Ungarn etter krigens slutt. Man har n oppndd en avtale som sikrer Italia betydelige omrder, og Italia erklrer krig. Dermed er enda en front i Europa pnet, i fjellandskapene langs Italias nord-grense. De frste skuddene avfyres 24. mai, idet italiensk artilleri beskyter stillinger rundt en landsby langs grensa. Italienske styrker tar deretter landsbyen.

    Beidh a l leo

  40. #119
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Gallipoli: ANZAC Cove

    Ved Gallipoli innleder tyrkerne et omfattende angrep den 19. mai, rettet mot australske og nederlandske styrker ved ANZAC Cove. ANZAC har klort seg fast i dette omrdet siden landsettingen i mai, men tyrkerne gjr n et nytt forsk p kaste dem p sjen.


    ANZAC-utpost



    Operasjonen innledes rett fr midnatt 18. mai. En tyrkisk bombe eksploderer langs fronten, og tyrkerne pner deretter ild med rifler mot australske stillinger i en 20-30 minutters periode. ANZAC skjnner at et angrep er nrt forestende, og soldatene mottar ordren "Stand to!" i tre-tida om natta, en halvtime tidligere enn normalt. Improviserte hinder i form av piggtrd etableres raskt i den grad tiden tillater det.



    ANZAC registrerer bevegelse og lysskinn i bajonetter kort tid etter stand-to. Tyrkiske soldater har klatret ut av skyttergravene sine, som ligger kun noen hundre meter unna de australske, og er p vei mot ANZAC, som pner ild.



    Ilden har deleggende virkning p de fremrykkende tyrkiske soldater, spesielt siden deler av den tyrkiske styrken rykker frem diagonalt i forhold til forsvarerne, og dermed fr ilden i flanken. Tyrkerne prver forsterke, men uten hell. Nr det endelig blir dag er den eneste bevegelsen mellom skyttergravene de srede som fortsatt ligger igjen.


    Australsk soldat og sret tyrker

    Det blir etterhvert klart for de australske styrkene at det tyrkiske angrepet har mislyktes, og at tyrkerne er i ferd med trekke seg tilbake igjen. Australierne fortsetter beskyte dem - og i iveren etter bekjempe fienden frer dette til at flere soldater eksponerer seg i forsket p skyte. Dermed kan tyrkerne besvare ilden. Mesteparten av tapene ANZAC tar skjer p denne mten. Blant de falne er ogs John Simpson Kirkpatrick, en brebrer som er blitt kjent som "The Man with the Donkey" p grunn av hans utrettelige arbeid med hjelpe unna srede med eselet sitt.

    Til tross for at angrepet til all tydelighet har mislyktes, frer enkelte feilaktige rapporter p tyrkisk side til at man tror at man har oppndd visse resultater. Et nytt angrep beordres derfor tidlig om morgenen. Igjen rykker imidlertid tyrkiske styrker frem diagonalt ift ANZACs forsvarslinjer, og angriperne meies ned av maskingevr og rifler. Dette fortsetter frem til ca kl 10, nr tyrkiske soldater begynner bli meget motvillige til forlate egne skyttergraver.

    I etterkant av angrepet inngr tyrkerne og ANZAC en kort vpenhvile, slik at lik kan ryddes unna ingenmannsland (likstanken i den tyrkiske varmen var etterhvert blitt uutholdelig).


    Vpenhvile

    Mens arbeidet med rydde unna falne og srede pgr, fr ANZAC i sju-tida det inntrykk at tyrkerne forbereder et nytt angrep, og pner ild. Tyrkerne svarer med beskyte australierne med artilleri. Man klarer imidlertid igjen f til en mer stabil vpenhvile den 24. mai, som varer fra 0730 om morgenen til 1630 om ettermiddagen.

    Forsket p kaste ut ANZAC har dermed mislyktes. Tyrkerne har tap p 10.000 falne og srede, mens ANZACs tap ikke engang overstiger 1.000. Som et resultat av angrepet henter ogs de allierte tilbake de new zealandske brigadene som tidligere ble sendt fra ANZAC Cove til Cape Helles for sttte angrepet mot Krithia og Achi Baba.
    Beidh a l leo

  41. #120
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    25.-27. mai 1915: Politiske konsekvenser i Storbritannia

    I de siste maidagene i 1915 er man vitne til politisk dramatikk i Storbritannia. Som flge av splittelse i kabinettet etableres fra den 25. mai en ny koalisjonsregjering, hvor bde liberale og konservative inngr. Statsministeren, H.H.Asquith blir sittende, men n med nye regjeringspartnere og ministre.


    H.H.Asquith

    Bakgrunnen for misnyen mot den etablerte regjeringen er srlig to ulike skandaler knyttet til krigfringen.

    For det frste er det krisen kjent som The Shell Crisis som n koker over. Krisen bestr kort og godt i en voldsom mangel p artilleriammunisjon ved fronten. Krisen har flere rsaker: Man har ikke forutsett det behovet for sprengammunisjon (i forhold til splintammo) skyttergravskrigfringen vil medfre. Forbruket er ogs av andre rsaker hyt, en ting er at krigen er mer langvarig enn man antok, en annen ting er at forsyningslinjene til skyttergraver ikke utgjr den samme flaskehalsen de gjerne vil ved manvrering - fronten er s si statisk, og man kan da f etablert ganske stabile forsyningslinjer. Nr ammunisjonen kan leveres raskere, kan den ogs skytes raskere, og dermed flyttes fokuset mot fabrikkene.

    Mangelen har forsvidt vrt et kjent problem siden krigen startet, men det er en del forhold som gjr at det n koker over. Statsministeren har, etter ha blitt forsikret fra sine militre kilder om at man n har nok ammunisjon, uttalt til pressen at ammunisjonsproblemet n er borte. Dette imtegs deretter av offiserer ved fronten - og det sls ogs opp i avisene at rsaken til fiaskoen ved Aubers Ridge (se over) var nettopp ammunisjonsmangel. Krisen blir ogs personlig for redaktren i Daily Mail, hvis nev nylig er drept ved fronten. Dette resulterer i aggressive ledere og artikler rettet mot myndighetene generelt, og forsvarsminister Lord Kitchener spesielt.

    Den andre skandalen er Gallipolli. Man skriver n mai, og skulle forlengst ha inntatt Konstantinopel uten srlig bruk av bakkestyrker. Istedet sitter allierte bakkestyrker fast i to separate brohoder p Gallipolli-halvya, og krigfringen har allerede lst seg fast i skyttergravene - omtrent som p vestfronten.

    Disse skandalene forrsaker alts en politisk splittelse i Storbritannia, som n frer til at det etableres en ny regjering. Denne er fremdeles under ledelse av H.H.Asquith, men forvrig gjres det en del endringer.

    Lord Kitchener, som har tatt mye av skylden for ammunisjonsmangelen, blir sittende ved War Office. Han mister imidlertid kontrollen over ammunisjonssprsmlet, ved at det etableres et eget ammunisjonsdepartement under en egen minister (David Lloyd George). Det vedtas ogs egne lover som forbyr ansatte ved ammunisjonsfabrikker si opp uten sjefens tillatelse, og det etableres ogs nye, store ammunisjonsfabrikker.


    Lord Kitchener, i en mer kjent setting

    En annen endring er at Winston Churchill, gr av som First Lord of the Admiralty. Det er spesielt Churchill som har ivret for operasjonen ved Gallipolli, og han fr derfor mye av skylden - hans avgang er en betingelse for at de konservative er interessert i bli med i noen koalisjonsregjering. Churchill omplasseres til andre, mindre prominente oppgaver i Lancaster.


    Churchill, her med First Sea Lord Fisher, som han fikk et temmelig betent forhold til under Gallipolli-kampanjen. Fisher har allerede gtt av, den 15. mai, i protest mot nettopp den kampanjen. Det gikk ikke lenge fr Churchill fulgte etter
    Beidh a l leo

Side 3 av 14 FrsteFrste 1234513 ... SisteSiste

Trdinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne trden n (0 er registrert og 1 er gjester)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye trder
  • Du kan ikke svare p innlegg / trder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •