Side 2 av 8 FørsteFørste 1234 ... SisteSiste
Viser resultatene 41 til 80 av 302
  1. #41
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Innlegg
    11.087
    Liker (gitt)
    5
    Liker (mottatt)
    18
    Nevnt
    3 innlegg
    Sitert
    6 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    7
    Slaget om Arras (Vestfronten)

    Slaget om Arras (01-04 Okt.) var, sammen med slaget om Albert, et fransk forsøk på å flankere tyskerne i det tidligere nevnte Kappløpet mot den engelske kanal (Race to the sea).

    Manøveren var ment å avansere langs en akse mellom Arras og Lens og på den måten flankere tyskerene. 1. Oktober hadde Maud'huy's samlet nok soldater til sin nye 10. Armè (Xe Armée), og angrepet kunne starte.

    På tross av initiell suksess på ferden mot Douai, fører effektive motangrep fra Kronprins Ruppechts 6. Armè (begge er klikkbare) til at Maud'huy måtte beordre rettrett .

    Franskmennene klarer likevel, på tross av stort trykk fra de tyske 1., 2. og 7. Armè å holde Arras. I dag 4. Oktober mister de Lens til tyskerene, og linjene begynner å sette seg igjen.
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  2. Trond Bolle - marinejeger e-14 Tommy Fjeldheim Tenk som en kriger Bertrand-Larssen Mental Trening bli tøff Chris Ryan Bravo Two Zero Spionbasen The real Bravo Two Zero




  3. #42
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Innlegg
    11.087
    Liker (gitt)
    5
    Liker (mottatt)
    18
    Nevnt
    3 innlegg
    Sitert
    6 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    7
    Beleiringen av Przemyśl


    Beleiringen av den polskefestningsbyen Premyśl var 1. Verdenskrigs lengste beleiring, og startet 24. September 1914. Med varierende intensitet varte den i totalt 133 dager, hvor Østerrike-Ungarn tilslutt måtte gi tapt for russerenes forsøk på å ta byen.



    Den 24. September 1914 startet General Radko Dimitriev overstkommanderende for russernes 3. Armè beleiringen av festningsbyen. (De første skuddene ble løsnet mot fortroppene hans 17. September, så dett eer også en referansedato som nyttes.)
    Festningen besto av flere ringmurer, hvor ytterste ring var på snaue 5 mil. Den inneholdt 19 hovedfort, og 23 mindre. Med total forlegningskapasitet på 88.000 soldater (+ 54.000 sivile), og fortifikerte 75mm og 150mm kanoner, kunne festningen levere en imponerende ildkraft.





    3. Armè var uten tilstrekkelig artilleri for å ta festningen, men i frykt for østerriske forsterkninger har ikke Dimitriev tid til å vente på å få tilført artilleri, han beslutter å angripe festningen med en gang. Om dette vitner om en fullstendig manglende respekt for menneskeliv, eller bare manglende kompetanse hos Dimitriev (eventuelt begge), så var resultatet det samme. 40.000 russere endte opp som døde eller sårede, uten å ha oppnådd noe nevneverdig suksess i det første slaget om Premyśl.
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  4. #43
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Innlegg
    11.087
    Liker (gitt)
    5
    Liker (mottatt)
    18
    Nevnt
    3 innlegg
    Sitert
    6 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    7
    Slaget om Vistula (28. September – 30. Oktober)

    Invasjonen av Polen startet som et tysk forsøk på å lette presset på Østerrike-Ungarn etter de russiske seierene ved Lemberg.
    Tyskland planla å flytte 4 armèkorps (restene av 8. Armè) fra Øst-Preussen til Schlesien på den vestre frontlinjen til russisk Polen og danne en ny 9. Armè. Denne nye 9. Armè vil de så bruke for å invadere Sør-Vest Polen, med Warszawa som mål. Ettersom hovedtyngden til den russiske hæren fremdeles var stasjonert langs Karpatene i Sør, eller rundt Øst-Preussen i Nord regnet tyskerne med at Warszawa ville være lett beskyttet.

    Mot slutten av September har tyskernes 9. Armè bestående av 250.000 mann har dannet en 160 km lang frontlinje mellom Poznan og Krakow. 28. September starter 9.Armè manøver mot Warszawa og Vistula.
    Mens tyskerne starter sin manøver har russerene bestemt seg (etter påtrykk fra Frankrike) for å trekke en del av styrkene sine Vest for å innvadere Schlesien som var senter for mye tysk industri. Russerene setter igjen 1. 2. og 10. Armè blir satt til å holde høyreflanken, 3. Og 8. Armè blir holdt igjen ved Karpatene. 5. 4. Og 9. Armè går Vest, og 22. September beslutter de å danne frontlinjen sin ved Vistula.

    Tyskerne starter sin fremrykking mot Warszawa 28. September, og holdt høyt tempo for å ta og holde alle broene over Vistula mellom Warszawa og elven San. Og på denne måten beskytte den fremrykkende styrken som skal ta Warszawa.

    Mens tyskerne rykker mot Vistula begynner de russiske styrkene å samle seg langs elven på andre siden. 5. Armè og 2. Armè samler seg i Warszawa, med 4. Armè i Sør og 9. Armè i Nord.
    Mot slutten på første uken I Oktober er tyskerne nær Vistula, men kamper om brohoder på Vest-siden av elven gjør at de ikke klarer å utnytte det opprinnelige forspranget.

    9. Oktober oppdager tyskerne at de har gått på en smell. De får tak i russiske ordrer som indikerer at tyskernes 18 divisjoner kjemper mot 60 russiske divisjoner, altså mer enn 3 ganger så mange russere som tyskere. Russerene har planlagt bruke 4. Armè i Sør for å binde tyskernes 9. Armè, for så å manøvrere med 5. Armè og 2. Armè fra Warszawa rundt tyskernes venstreflanke for å fange dem mot elven Vistula.
    Det tyske angrepet fortsetter i flere dager, og 12. Oktober er tyskerne ikke mer enn 20 km fra Warszawa. Nå er derimot angrepet blandet med rettrett-forberedelser.

    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  5. #44
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Vestfronten - Race to the Sea

    Oppsummering av situasjonen ved Vestfronten

    Krigen på Vestfronten ble innledet ved at tyskerne invaderte Luxemburg, Belgia og Frankrike. Til tross for seig motstand fra belgiske festningsverk, rykket tyskerne raskt sørover og krysset den fransk-belgiske grensen. De franske og britiske styrkene ble presset stadig lengre bakover, etterhvert som tyskerne rykket sørover - stadig nærmere Paris. Samtidig ble det franske forsøket på å gjenerobre Alsace/Lorraine slått tilbake og oppgitt.

    Innen september var tyskerne nær nok Paris til at byen kunne beskytes med artilleri. Alt har imidlertid ikke gått etter planen - forfølgelsen av de britiske og franske styrkene har ført til at tyskerne har vridd styrkene sine østover tidligere enn Schlieffen-planen tilsa. Dette har også ført til en åpning mellom de tyske armeene, som britene og franskmennene er ivrige etter å utnytte.

    Tyskernes fremrykning sørover stanses ved slaget om Marne, og som et resultat av dette trekker tyskerne seg tilbake til elven Aisne, lenger nord. Tyskerne begynner å forberede stillinger langs elven. Samtidig byttes tyskernes overkommanderende Moltke ut med Falkenhayn. Britene og franskmennene forsøker et motangrep - slaget ved Aisne - men man lykkes ikke med å bryte gjennom de tyske stillingene. Fronten øst for Paris er nå statisk.

    Siden slagene ved Marne og Aisne har hver side forsøkt å utflankere motstanderen ved å gå nordover. Ingen av partene lykkes med å bryte gjennom, og som et resultat av dette beveger den statiske delen av fronten seg stadig lenger nordover, i retning den engelse kanal. Slagene på Vestfronten som er beskrevet i denne tråden etter slaget ved Aisne har alle vært en del av disse manøvrene.



    Status nå

    Den 19. oktober har partene manøvrert seg frem til den engelske kanalen. Belgiske styrker går nå i stilling like ved kanalkysten. Det gjenstår dermed ikke noe manøvreringsrom forbi noen av sidene. Vestfronten består nå av en kontinuerlig front fra den engelske kanal til Sveits.


    End of the line: Skyttergravene møter den engelske kanal, ved Nieuwpoort, Belgia

    Situasjonen innebærer at tyskerne okkuperer nesten hele Belgia, og deler av Frankrike. Dette har betydelige konsekvenser for fransk industri: Områdene tyskerne har okkupert omfatter 64% av Frankrikes råjernsindustri.24% av ståkindustrien, og 40% av kullgruvedriften.

    Planen videre

    Fokus for den fremtidige utviklingen er nå området Flandern. Like ved kanalkysten har tyskerne den 16.oktober innledet et angrep langs elven Yser mot byen Diksmuide. Belgiske og franske styrker har foreløpig klart å holde byen, men et større angrep innledes den 18. oktober. Hensikten med dette angrepet er å frata ententen tilgangen til havnebyene Calais, Boulogne og Dunkerque, og er pr nå fortsatt pågående.


    Yser

    Lengre sør ligger den belgiske byen Ypres. Begge sider har offensive planer i dette området, og utførelsen av disse planene skal innledes i løpet av de nærmeste dagene.


    Ypres

    http://en.wikipedia.org/wiki/Race_to_the_Sea
    Sist endret av Bestefar; 18-10-14 kl 17:37
    Beidh a lá leo

  6. #45
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Innlegg
    11.087
    Liker (gitt)
    5
    Liker (mottatt)
    18
    Nevnt
    3 innlegg
    Sitert
    6 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    7

    Slaget ved Coronel

    01. November 1914. Slaget ved Coronel.

    HMS Monmouth og HMS Good Hope var del av en skvadron som hadde fått oppdraget å søke kysten av Sør-Amerika etter de tyske lette krysserne SMS Karlsruhe og SMS Dresden.





    Underveis i søket kom de over den tyske Øst-asiatiske skvadronen til Admiral Graf von Spee utenfor Coronel i Chile. De tyske krysserene SMS Scharnhorst og SMS Gneisenau hadde begge blant annet 8 stk. 210mm kanoner hver, og hadde overlegen rekkevidde sammenlignet med britene.
    De tyske skipene var også raske, første kontakt var 1800 og allerede 1904 hadde de tyske skipene manøvrert til en posisjon der de lå i horisonten med solen i ryggen og startet ildgivning.
    1953 ble den britiske krysseren HMS Good Hope senket. HMS Monmouth dekket deretter rettretten til de lettere britiske skipene, men var sjanseløs mot de overlegne tyske skipene. HMS Glasgow hadde siste observasjon på HMS Monmouth med tung slagside 0815. 2125 kom månen frem bak skyene og lyste opp for skipene, HMS Glasgow telte 75 munningsglimt før det ble stille igjen, HMS Monmouth var tapt med alle ombord.
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  7. #46
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Vestfronten: Slaget om Yser

    Ettersom de siste månedenes operasjoner har ført partene til kanalkysten, er rom for ytterligere manøvrering fjernet. Tyskerne iverksatte i midten av oktober et angrep i den nordre delen av frontlinjen, like ved kanalkysten. Målet var å ta de viktige havnene Calais, Bolougne og Dunkirk, for å skape forsyningsproblemer for britene.





    Det tyske angrepet går innledningsvis bra. Tyskerne når etterhvert elven Yser, og lykkes også i å ta seg over denne og etablere et brohode på vestsiden. Motstanden er likevel seig, og særlig ved byen Diksmuide har tyskerne problemer med å oppnå fremgang.

    Franskmennene lefler med tanker om å oversvømme områder i nord-Frankrike, noe som for belgierne vil innebære at de må velge mellom å bli fanget mellom oversvømmelsene og tyskerne, eller å oppgi den siste fliken av Belgia som fortsatt ikke er okkupert. Planene utsettes imidlertid, ettersom belgierne har lagt sine egne planer om oversvømmelse. Den 26. oktober åpnes slusene ved Nieuwpoort,o g over de neste tre dagene stiger vannivået jevnt, og skaper et oversvømmet, ugjennomtrengelig område som strekker seg så langt sørover som Diksmuide.

    Tyskerne oppdager oversvømmelsen den 30. oktober, og innstiller derfor et angrep planlagt for den 1. november. Fronten er dermed stabilisert langs elven Yser, og dette blir etterhvert kjent som Yser-fronten.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_the_Yser

    Lenger sør raser det harde kamper rundt byen Ypres. Disse er fortsatt pågående, og dekkes i et senere innlegg.
    Beidh a lá leo

  8. #47
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    I dag henrettes Carl Hans Lody ved skyting i Tower of London. Han har spionert på Royal Navy for tyskerne siden august. Når britisk bekymring for spioner fører til økt skepsis for utlendinger, forsøker han å unnslippe via Irland [på dette tidspunktet del av UK]. Der pågripes han imidlertid, og sendes tilbake til England hvor han dømmes til døden.



    Lody's opptreden i retten og ved henrettelsen skaffer ham langt mer sympati enn det britene hadde regnet med, og det diskuteres også i britiske kretser hvorvidt det er fornuftig å opprettholde en regel som sier at spioner uten videre skal dømmes til døden. Etter krigen kommenterer Sir Basil Thomson fra Scotland Yard:

    Lody won the respect of all who came into contact with him. In the quiet heroism with which he faced his trial and his execution there was no suspicion of play-acting. He never flinched, he never cringed, but he died as one would wish all Englishmen to die – quietly and undramatically, supported by the proud consciousness of having done his duty
    http://en.wikipedia.org/wiki/Carl_Hans_Lody
    Beidh a lá leo

  9. #48
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Det første slaget om Ypres

    Slaget om Ypres (som slaget ved Yser er en del av) har pågått siden 19. oktober. Tyskerne har som mål å ta de nordlige franske kanalhavnene for å forvanske forsyning av de britiske styrkene. Den eneste store hindringen for dette er byen Ypres.



    Samtidig har også de allierte offensive planer. Franske, engelske og belgiske styrker planlegger å angripe nordvestover, inn i okkupert Belgia. Planen innebærer at Ypres, samt Messines ridge og Wytschaete Ridges sør for Ypres skal besettes. Dette vil gi en kontinuerlig alliert linje fra Yser til Ypres. De allierte kommanderende er ikke klare over tyskernes planer om et angrep mot Ypres, og starter sine operasjoner i begynnelsen/midten av oktober. De møter imidlertid konsentrerte tyske styrker som svarer med iherdige motangrep, og de allierte fremstøtene oppnår kun begrenset fremgang. De allierte begynner også nå - bla ved hjelp av flyrekognosering - å innse at det er langt større konsentrasjoner av tyske styrker i området enn først antatt. Det tar imidlertid litt tid før dette synker inn, Rekognoseringsflyvere opplever at deres observasjoner blir mistrodd når de kommer tilbake til egne linjer, og sjef for BEF John French nekter å tro at styrkekonsentrasjonen av tyske styrker er så høy som den blir rapportert. I en konfrontasjon med hovedkvarterets etteretningsseksjon oberst John MacDonogh truer MacDonogh med å gå av når French kaller de tyske styrkene han rapporterer for "celestial divisions". Macdonogh blir også av stabssjef George Harper oppfordret til kun å melde videre informasjon som passer til ledelsens plan, uten at dette lykkes. Til tross for at rapportene om tysk styrkekonsentrasjon blir flere og flere, opprettholder French sine offensive planer, I, II og III korps skal angripe koordinert for å ta Menin. Tyskerne er imidlertid i ferd med å ta initiativet, idet deres egen offensiv iverksettes den 20. oktober. Dette angrepet går både nord og sør for Ypres med en armé i hver retning, og har til hensikt å avskjære de britiske styrkene ved Ypres.




    Når tyskernes angrep innledes om morgenen den 20. oktober, er britenes I korps under Douglas Haig på marsj mot Ypres, og hadde nådd området vest for byen mot midten av dagen. II korps befinner seg nord for Ypres, og står direkte i veien for tyskernes djerde arme. Ettersom French hadde beordret sine tre korps til å rykke frem, var II korps dårlig forberedt defensivt. Som et resultat tar korpset betydelige tap - 2nd Royal Irish Regiment omringes og overgir seg, mens 2nd Sherwood Forresters utsletttes over to døgn i det de trekker seg tilbake. Tyskerne tar imidlertid også betydelige tap, ettersom de fortsatt baserer seg på å rykke fram i store, tette formasjoner - som de også hadde gjort ved Mons. Dette endrer seg imidlertid over de neste dagene, idet tyskerne etterhvert går over til fremrykning i mer spredt formasjon. Tyskerne klarer etterhvert å bryte gjennom de britiske linjene, men Haigs I korps ankommer og avhjelper situasjonen noe. Haigs korps klarer imidlertid ikke å presse den sterke tyske motstanden tilbake.

    I lys av hvordan det tyske angrepet har utviklet seg, erkjenner John French endelig at videre offensiv operasjon er umulig. De intensive stridshandlingene har imidlertid gitt tyskerne inntrykk av at britenes disponeringer er langt sterkere enn de er, som fører til økt forsiktighet.

    Slaget om Langemarck: 21.-24. oktober





    Lenger nord iverksetter franske styrker et motangrep mot de tyske styrkene som er på frammarsj mot Dixmude. Dette angrepet mislykkes imidlertid, og de allierte angriperne presses tilbake gjennom britiske linjer mellom Langemarck og Steenstraat. Tyskerne går i kontakt med britene ved Langemarck, og beskyter byen kraftig med artilleri. Britiske styrker lykkes likevel i å stanse det tyske angrepet som deretter forsøker å ta Langemarck.
    Tyskerne gjør et siste forsøk som ender i dramatisk høyere tap enn de britiske forsvarerne lider, og trekker seg deretter tilbake. Et gjennombrudd i dette området virker lite sannsynlig.

    Sentrum: Slaget om Polygon Wood, 24-31. oktober

    Den 24. blir franske styrker beordret til å rykke fram mellom Zonnebeke og Langemarck. Disse skal støttes av den britiske 2. divisjon. Denne har imidlertid vært i intens kontakt med tyske enheter som prøver å trenge inn i "Polygon Wood", mellom Ypres og Zonnebekke. Denne skogen er det siste geografiske hinderet som hindrer tyskerne fra å ta Ypres, og er derfor av stor betydning. Dette forhindrer britene fra å yte særlig støtte av betydning til det franske angrepet. Angrepet lykkes imidlertid bra i begynnelsen.

    Etterhvert klarer tyskerne å åpne hull i de britiske forsvarslinjene ved Polygon Wood. Tyskerne ser imidlertid ikke ut til å innse hvilken kritisk stilling britene nå er i - på den britiske siden av linjen vurderer man nå å beordre alt av tilgjengelig personell, inkludert kokker og assistenter ut i linjene. Ettersom tyskerne ikke utnytter muligheten, stabiliserer linjen seg etterhvert.

    Samtidig begynner tyskerne å bekymre seg over manglende fremgang, og flytter fokus. Dette resulterer i kraftige tyske angrep mot området Dixmude - og det er i denne forbindelse allierte styrker åpner slusene ved Yser og oversvømmer området, se innlegg om slaget ved Yser over. Dette stanser den tyske framrykningen mot nord - men sikrer også den tyske høyreflanken. Fokus skifter dermed sørover igjen.



    Alliert angrep, Gheluvelt, 25.-29. oktober

    Fra den 25. iverksettes et alliert angrep i området Gheluvelt, som lykkes i å nå toppen av Passchendale-Becelaere-høydedraget. De lykkes imidlertid ikke med å kaste tyske styrker ut av området. Regnet kommer om natten, og britiske styrker begynner å forberede forsvarsstillinger.

    Den 26. angriper de allierte mot Poelcapelle og Passchendaele. Tyske forsterkninger lykkes imidlertid i å stanse dette, og forårsaker betydelige tap hos de fremrykkende britiske styrkene. Britisk koordinasjon vanskeliggjøres ved at tyske styrker har lykkes i å rykke gjennom et gap mellom to britiske bataljoner, og når tyskerne først er bak britiske linjer begynner de å brøle ordre om å "retire" på engelsk - som skaper forvirring hos britene. En del avdelinger trekker seg også tilbake, som gir tyskerne anledning til å ødelegge de fremste britiske kompaniene.

    Lengre sør utkjempes samtidig slagene ved Arras og Armentières frem til 2. november. Tyskerne oppnår ikke noe gjennombrudd, men britenes II korps under Smith-Dorrien er i ruiner innen slaget er over. Korpset blir i praksis oppløst, og de gjenværende styrkene fordeles mellom I og III korps.

    Tysk offensiv, Gheluvelt. 29.oktober-14 November

    Etter den siste utviklingen er John French overbevist om at tyskerne er ute av stand til å iverksette nye offensiver, og melder dette tilbake til War Office. Styrkebalansen har imidlertid skiftet i tyskernes favør i Gheluveltområdet, og et angrep er planlagt samme dag som French sender denne meldingen hjemover.

    Gheluvelt-krysset og Menin-veien


    Britene får et visst forvarsel om hva som er i ferd med å skje, idet de fanger opp tyske radiomeldinger om et angrep som skal innledes den 29. oktober.

    Angrepet innledes 0530 den 29. med artilleribeskytning, etterfulgt av infanteriangrep. Tyskerne lykkes i å nå frem til de britiske stillingene, men britiske forsterkninger lykkes etterhvert i å stagge angriperne. Tyskerne lykkes imidlertid i å ta Gheluvelt-krysset. I dette området ligger det også en forsenkning i terrenget som kan skjule betydelige styrker fra Ypres, noe som gjør området til et egnet oppmarsjområde for et angrep mot byen.

    Om natten den 29. får de den tyske armegruppen Fabeck ordre om å bryte gjennom ved Gheluvelt om morgenen den 30. Etter Fabecks egen oppfatning er dette muligheten til å levere det avgjørende støtet mot fienden, og avslutte krigen.

    Messines og Zandvoorde

    Tyngdepunktet for det tyske angrepet er de britiske styrkene langs Zandvoorde-Menin-veien, samt langs strekningen Zandvorde-Messines. Artilleribeskytningen starter 0600, og infanteriet angriper 0630. Tyskerne lykkes imidlertid ikke i å skape noe gjennombrudd, og tar betydelige tap underveis.

    De britiske styrkene tar imidlertid også betydelige tap. Særlig de fremste britiske skyttergravene lider store tap, ettersom disse er plassert i framskråning, og dermed eksponert for tyskernes spottere. Tyskerne lykkes i å ta Zandvoorde innen 1000. Det tyske presset er nå intenst, og den britiske linjen farlig tynn. Forsøk på motangrep for å gjenerobre Zandvoorde mislykkes, og motangrepene går over til å fokusere på å tette hull i eksisterende britiske linjer. Tyskerne står nå bare kilometer under Ypres.

    Den 30. oktober innledes et tysk angrep mot Messines, og lykkes i å trenge seg inn i byen etter nesten fem timers strid.

    Gheluvelt

    Det tyske angrepet mot Gheluvelt innledes 0600 den 29. oktober, ved at tyske observasjonsballonger leder ild mot britiske linjer. Det etterfølgende infanteriangrepet lykkes imidlertid ikke i å skape noe gjennombrudd. Tysk artilleri ødelegger imidlertid flere britiske stillinger, og tyskerne lykkes i å trenge inn i britiske linjer. Dette etterfølges av intensiv strid mellom tysk og britisk infanteri. Tyskerne når etterhvert Gheluvelt, men denne utsettes for britiske motangrep. Den 31. oktober trekker imidlertid britene seg ut av Gheluvelt, og søker å etablere en linje vest for byen.


    Wytschaete-Messines-linjen

    Ettersom tyskerne ikke lykkes i noe avgjørende gjennombrudd ved Gheluvelt, fokuserer Fabeck nå på å forsøke å bryte gjennom Wytschaete-Messines-linjen sør for Gheluvelt. Lykkes dette, vil det skape en lomme rundt Ypres.
    Tyskerne har en betydelig tallmessig overlegenhet, og tar etterhvert høydedraget Wytschaete.
    For å sikre egen tilbaketrekning beskyter britene Messines med artilleri. Franske styrker forsøker å gjenerobre byen Wytschaete, men stanses av tyskerne. Tyskerne tar imidlertid betydelige tap i prosessen. En ung Gefreiter ved navn Adolf Hitler vinner i dette slaget Jernkorset for å berge en annen soldat under ild.


    Tyske soldater ved Ypres-fronten 1914. Soldaten til høyre med barten er Adolf Hitler.

    Innen den 1. november har tyskerne sikret Wytschaete-Messines-linjen, og begge byene. Det står imidlertid fortsatt sterke allierte avdelinger mellom dem og det endelige målet: Ypres. Tyskerne forbereder et nytt forsøk mot Ypres den 10. november.

    Nonnebosschen, 11 November


    Det endelige tyske angrepet mot Ypres innledes, og de innledende angrepene når Zwarteleen, mindre enn 3 km øst for Ypres. Der stanses de imidlertid av britiske styrker.
    Hovedangrepet går mot Nonnebosschen, og lykkes i å ta de fremre skyttergravene. Britene forsøker å gjenerobre disse, men mislykkes i de innledende forsøkene. Etterhvert lykkes det imidlertid å presse tyskerne ut av skogsområdene rundt Nonnebosschen.

    Neste morgen har tyskerne tatt den britiske frontlinjen mellom Menin-veien og Polygon Wood. Douglas Haig frykter på dette tidspunktet at fronten er i ferd med å kollapse, og at BEF er i ferd med å ødelegges. Han er imidlertid ikke klar over at slaget allerede er over. Den 17. november beordrer tyskerne sine styrker til å stanse angrep og istedet befeste sine stillinger. Situasjonen på Østfronten er dramatisk, med store russiske styrkekonsentrasjoner rundt Warszawa, og flere tyske avdelinger beordres østover. Tyske angrep i mindre skala fortsetter i området utover november, men etterhvert trekker tyskerne seg tilbake, noe de allierte oppdager den 20. november.

    Det første slaget om Ypres er dermed over. Tyske tap (inkl sårede/tilfangetatte) er på 46.765 mann. De tilsvarende tallene for hhv franskmennene, britene og belgierne er 85.000, 56.000, og 22.000.

    Betydning


    Avslutningen av dette slaget medfører at tyskerne gir opp håpet om en rask seier på Vestfronten. Falkenhayn går så langt som til å si at tyskerne nå neppe vil få noen nye muligheter til å vinne krigen, og anbefaler en diplomatisk løsning. Bethmann-Hollweg, von Hindenburg og Ludendorff er imidlertid ikke enige.

    Ingen av sidene har imidlertid nå noen tro på en rask avslutning av krigen, noe de fleste var overbevist om bare et par måneder tidligere. Vestfronten er nå fullstendig låst fra Sveits til kanalkysten. Slaget markerer dermed en overgang fra manøvrering til statisk skyttergravskrig. Dette er spesielt dårlige nyheter for områdene som blir liggende langs frontlinja. Flere av stedsnavnene i Ypres-området gir fortsatt de fleste sterke assossiasjoner til første verdenskrig - Ypres, Passchendaele og Messines Ridge er bare noen eksempler.

    Slaget innebærer samtidig en overgang for britenes hærstyrker; deres opprinnelige profesjonelle hærstyrke er nå i praksis ødelagt, og erstattes av en større styrke basert på verneplikt.

    Slaget gjør også særlig inntrykk på sjef for I korps i BEF, Douglas Haig. Han har som nevnt vært svært bekymret for et tysk gjennombrudd i de senere deler av slaget, og er overbevist om at den eneste grunnen til at tyskerne ikke lyktes var at de ikke var bestemte nok, og avsluttet offensiven sin for tidlig - store tap til tross. Han har ikke tenkt å gjøre samme feilen selv.


    http://en.wikipedia.org/wiki/First_Battle_of_Ypres
    Sist endret av Bestefar; 02-12-14 kl 22:38
    Beidh a lá leo

  10. #49
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    15.852
    Liker (gitt)
    477
    Liker (mottatt)
    1237
    Nevnt
    196 innlegg
    Sitert
    635 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    42
    Falklandsslaget 8. desember 1914

    Fra 1894 hadde Tyskland hatt en avdeling krigsskip i det vestlige Stillehav, fra 1898 med fast base i den nordøst-kinesiske byen Tsingtao (i dag Qingdao), ellers kjent for sitt bryggeri. Avdelingen var etterhvert kjent som den tyske østasiaskvadron eller østasiatiske krysserskvadron.

    I 1914 var hovedskipene i skvadronen de to panserkrysserne Scharnhorst og Gneisenau. Disse var de to eneste skipene av Scharnhorst-klassen, og var satt i tjeneste i 1907 og 1908. De var på 13.000 tonn og bestykket med 8 21 cm kanoner. Topphastigheten var 22,7 knop. Scharnhorst var flaggskipet til Østasiaskvadronen, med viseadmiral Maximilian Reichsgraf von Spee som skvadronsjef. Som kjent ble 30 år senere to nye tyske krigsskip gitt de samme navnene. Von Spee ble jo også senere oppkalt i et krigsskip.









    Øvrige skip i Østasiaskvadronen var de lette krysserne Dresden, Emden, Leipzig og Nürnberg. I tillegg noen hjelpekryssere (væpnede sivile skip) og logistikkskip.

    Ved krigsutbruddet fant von Spee at den tyske østasiaskvadronen ikke ville ha noen sjanse mot mye sterkere japanske og australske flåtestyrker. Emden ble sendt til det Indiske hav for å operere uavhengig mot allierte handelsskip etc. Det gjorde den meget vellykket inntil den ble uskadeliggjort av den australske krysseren HMAS Sydney den 9. november ved Kokosøyene.

    Resten av skvadronen ville von Spee krysse Stillehavet med, og deretter gå rundt Kapp Horn og prøve å nå Tyskland, samtidig som han prøvde å gjøre så mye skade som mulig på allierte skip og baser. Den 22. september nådde de Tahiti og bombarderte byen Papeete og senket et par franske skip der.

    Den 1. november hadde de nådd frem til kysten av Chile (etter å ha bunkret på Påskeøya) der de rett utenfor havnen Coronel traff den britiske Syd-Atlanterhav-skvadronen under kommando av kontreadmiral Sir Christopher Cradock med de gamle og temmelig utdaterte krysserne HMS Good Hope (Cradocks flaggskip) og HMS Monmouth, den temmelig nye lette krysseren HMS Glasgow og hjelpekrysseren (væpnet passasjerskip) HMS Otranto. Otranto, som ikke hadde noen kampverdi mot større kriggskip klarte å stikke av. Glasgow, som heller ikke hadde særlig kampverdi mot de tyngre skipene Scharnhorst of Gneisenau unnslapp senere med moderate skader, men uten å ha gjort vesentilg skade på de tyske skipene. Glasgow og Monmouth, derimot, gikk ned med mann og mus (1600 mann), inklusive kontreadmiral Cradock. På de tyske skipene var til sammen tre mann såret, og ingen døde. Deette var det første sjøslag en britisk avdeling hadde tapt på over hundre år. Men det som senere skulle få stor betydning, var at de tyske skipene først ved bombardementet av Papeete og nå i slaget ved Coronel hadde brukt opp halvparten av ammunisjonen til 21 cm kanonene.

    Den tyske skvadronen gikk etter slaget inn i Valparaiso og bunkret, og forlot havnen etter 24 timer, som folkeretten sa de skulle i nøytral havn. Etter å ha oppholdt seg langs kysten av Chile et par uker seilte skavdronen videre rundt Kapp Horn som ble passert 1. desember. Ved Picton-øya sør for Tierra del Fuego overrasket de et britisk lasteskip Drummuir fullastet med kull. De brukte tre døgn på å bunkre skipene fra dette og dessuten jakte etter kjøtt til å ha ombord, og seilte derfra 6. desember, etter å ha senket det britiske skipet. Von Spee bestemte seg så for å gå til Falklandsøyene for å ødelegge havnen i Stanley og dessuten ta med det de kunne av utrustning etc. Etter at de hadde tatt Drummuir var dette egentlig unødvendig, de hadde nå nok kull til å seile hjem til Tyskland. De fleste skipssjefene talte også mot å gå til Stanley, men von Spee besluttet å gjøre det.

    Tidligere etterretning hadde sagt at nærmeste britiske krigsskip var ved Rio de la Plata, og at det ikke var noen motstandere ved Falklandsøyene. Men det hadde skjedd en rekke ting de siste dagene som von Spee ikke visste om. For det første hadde det gamle og fullstendig utdaterte slagskipet HMS Canoupus ankommet Stanley 12. november. Det hadde egentlig blitt sendt for å forsterke Cradocks skavdron, men måtte gi opp da det ikke var i stand til å komme opp i større fart enn 12 knop. Det ble satt på grunn i havnen i Stanley for å virke som et stasjonært batteri. Selv om det var helt utdatert, hadde det med sine fire 30,5 cm kanoner en slagkraft langt overlegen de tyske panserkrysserene. Det var også godt pansret.



    Enda viktigere var det at en tung og overlegen britisk flåtestyrke akkurat ankom Falklandsøyene. Denne styrken var ledet av viseadmiral Sir Doveton Sturdee og besto av slagkrysserne HMS Invincible og HMS Inflexible (hver med 8 30,5 cm kanoner), panserkrysserne HMS Carnarvon, HMS Cornwall og HMS Kent, de lette krysserne HMS Glasgow (som hadde unnsluppet fra slaget ved Coronel) og HMS Bristol, og dessuten hjelpekrysseren HMS Macedonia. Overvekten tyskerne hadde hatt ved Coronel var nå snudd tvert om, og det merket de.

    Sir Doveton Sturdee:



    Sturdees kraftige styrke ankom Stanley havn om morgenen 7. desember. Mens Macedonia holdt vakt i innløpet, og også Kent hadde dampen oppe på kjelene, la de øvrige britiske skipene seg til for å bunkre fra de store kullagrene i Stanley. Neste morgen kom von Spees skvadron dampende inn mot Stanley med Gneisenau og Nürnberg i tet. De ble overrasket av beskytning fra Canopus, som de ikke hadde sett. Da von Spee oppdaget både Canopus og de andre britiske skipene satte han hele skvadronen i full fart mot åpent hav. Sturdee beordret fyr på kjelene, men måtte vente til han hadde dampen oppe til å sette etter. Tyskerne hadde et forsprang på ca. 25 km da den britiske eskadren kom ut av havnen, men mens de tyske panserkrysserne hadde en toppfart på 22,5 knop, hadde de britiske slagkrysserne toppfart på 25,5 knop.

    HMS Invincible:



    Von Spee ble tatt igjen kl. 13, og snudde da med de to panserkrysserne mot de britiske slagkrysserne for å gi de lette krysserne hans mulighet til å stikke av. Scharnhorst gikk ned med alle mann (inkusive viseadmiral von Spee) kl. 16:17. Gneisenau gikk ned 18:02, 190 av mannskapet ble reddet av de britiske skipene. Nürnberg ble senket av Kent kl. 19:27 med kun 9 overlevende og Leipzig ble senket av Glasgow and Cornwall kl. 21:23, med kun 18 overlevende. De eneste tyske skipene som unnslapp var Dresden og hjelpeskipet Seydlitz. Britene tapte ingen skip og hadde 10 drepte og 19 sårede. Tyskerne tapte hele sin skvadron, bortsett fra Dresden, og hadde 1871 døde og dessuten 215 overlevende som ble tatt til fange. Foruten viseamiral von Spee, døde også hans to sønner i slaget, Otto von Spee ombord på Nürnberg og Heinrich von Spee ombord på Gneisenau.

    Maleri av slaget:






    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_...lkland_Islands
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  11. #50
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Balkan: Ny invasjon av Serbia

    Som vi husker fra sensommeren/tidlig høst, har østerrikerne allerede forsøkt seg på en invasjon av Serbia. Dette forsøket slo imidlertid feil, og østerrikerne ble slått tilbake. Gjennom september utkjempet deretter serbiske og østerriske styrker slaget om Drina. Som følge av press fra sine allierte iverksatte serberne en offensiv over elven Sava, som ikke går veldig bra. Østerrikerne svarer med en offensiv over elven Drina. Slaget glir etterhvert over i en blodig skyttergravskrig, som påfører begge sidene betydelige tap. Heller ikke gjennom dette forsøket lykkes østerrikerne i å erobre Serbia, men de lykkes med å etablere brohoder på serbisk side av elva.

    En ny invasjon av Serbia følger imidlertid i november. Denne er godkjent personlig av keiser Franz-Josef. Han har i utgangspunktet vært skeptisk til nye forsøk mot Serbia etter den første fiaskoen, men etter at man har avdekket kart som visstnok skal vise en plan for oppdeling av Europa etter krigen begynner østerrikerne å bli desperate etter å slå Serbia. Kartet viser nemlig at Østerrike-Ungarn skal oppløses og fordeles mellom Russland, Romania, Serbia og Italia (samt ungarere og tsjekkere). Oskar Potiorek er nok en gang øverstkommanderende for styrkene som skal ta Serbia.

    Denne muligheten er etter alt å dømme den siste muligheten østerrikerne får før vinteren setter inn. Utsiktene er imidlertid ikke så ille; den serbiske hæren er utslitt etter de foregående slagene, og har langt større forsyningsproblemer enn østerrikerne.

    Invasjonen starter i tidlig november, med massiv artilleribeskytning av serbiske grensebyer. Til tross for innbitt motstand må serberne se seg nødt til å trekke seg tilbake, og de blir også nødt til å oppgi betydelige mengder tyngre utstyr til østerrikerne for å komme seg unna. Serberne er heller ikke utrustet for denne typen krigføring - de lider av akutt forsyningsmangel (spesielt mtp ammunisjon), og soldatenes personlige utrusting er heller ikke egnet for skyttergravskrigføring i øsende regn. Soldatene er ikke engang utstyrt med støvler.


    Østerriske soldater med serbiske kanoner

    Situasjonen er nå desperat, og serberne ber trippelententen om hjelp. Der er det imidlertid lite å hente, ettersom denne er opptatt på egne fronter. Det eneste de oppnår er hjelp med ammunisjon og forsyninger fra Frankrike.

    Østerrikerne tar Valjevo den 15. november, til vill jubel i Wien. Potiorek utnevnes til æresborger i flere byer over hele riket, og får en gate oppkalt etter seg i Sarajevo. Østerrikerne er nå overbevist om at den serbiske hæren i praksis har opphørt å eksistere, etter å ha blitt utslitt i de innledende kampene. Serberne har imidlertid gjort sitt for å skape problemer for østerrikerne, ved å sprenge broer og annen infrastruktur. De har også bygget opp forsvarsstillinger langs elven Kolubara over flere måneder.


    Kolubara

    Østerrikerne når Kolubara den 15. november, og angriper de serbiske stillingene. Dette angrepet blir slått tilbake, og etterfølges av fem dagers bitter strid i snø og regnvær. Et betydelig antall soldater omkommer av hypotermi. Serberne presses tilbake flere steder, men kampene er betydelig mer innbitte enn det østerrikerne hadde sett for seg. Potiorek er imidlertid fortsatt optimistisk, og utnever den 24. november Stjepan Sarkotic som guvernør over Serbia, når landet først blir beseiret.

    Serberne er imidlertid ikke beseiret enda. Et østerrisk forsøk på å krysse Kolubara den 26. november slås tilbake med 50% tap for østerrikerne, og et påfølgende serbisk motangrep presser også østerrikerne noe tilbake. Til tross for denne midlertidige suksessen, fører imidlertid et påfølgende østerrisk angrep den 26.-27. november til at serberne innser at de er spredt tynt i forhold til de østerriske angriperne, og bestemmer seg for å evakuere Beograd og trekke seg tilbake.

    Den 1. desember går østerriske styrker inn i Beograd, til ytterligere feiring i Wien. Østerrikerne er nå innstilt på at krigen mot Serbia er over.

    Slaget er imidlertid ikke over riktig enda. Som følge av problemer med lange forsyningslinjer, må østerrikerne midlertidig stanse offensive operasjoner. Serberne utnytter dette til å regruppere og etterforsyne, og iverksetter den 2. desember et motangrep over hele fronten. Selv serbernes konge Peter I på 70 år tar med seg ei rifle og følger soldatene til fronten. Angrepet overrumpler østerrikerne fullstendig - de er i ferd med å gjennomføre militærparade gjennom Beograds gater i det angrepet rammer.


    Serbiske soldater

    Den serbiske offensiven går innledningsvis bra, særlig siden østerrikerne ikke er forberedt, og har posisjonert artilleriet sitt for langt bak frontlinjene. Etterhvert tvinges østerrikerne over i en generell retrett. Østerriske defensive forberedelser rundt erobrede områder har ikke vært tilstrekkelig, og de klarer ikke å stanse den serbiske framrykningen. Serbiske styrker tar betydelige mengder fanger (inkl en østerrisk general) og utstyr underveis. Serberne når Drina den 10. desember, og den 13. ser østerriske styrker i Beograd seg nødt til å trekke seg ut igjen. Østerrikerne trekker seg tilbake til Østerrike-Ungarn fra den 14./15. desember, og den 15. desember gjeninntar serberne Beograd - innen de 16. har de full kontroll over byen.

    Det tredje forsøket på å invadere Serbia har dermed endt med fiasko. Østerrikerne er presset tilbake til eget land, og serberne har fortsatt kontroll over sitt. Potiorek blir avsatt som øverstkommanderende, en skjebne som visstnok gjør ham suicidal.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Kolubara
    Beidh a lá leo

  12. #51
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Innlegg
    11.087
    Liker (gitt)
    5
    Liker (mottatt)
    18
    Nevnt
    3 innlegg
    Sitert
    6 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    7



    11. November slår Sentralmaktene ved den tyske 9. Armé til mot 5. Sibirske Korps fra 1. Armé som har blitt isolert sør for elven Vistula. Russerene ender med å rømme og etterlate tyskerne med 12.000 fanger.

    Rettretten etterlater et gap i linjen mellom 1. Armé og 2. Armé, noe som gjør at de mister forbindelsen med hverandre.
    Samtidig blir den russiske 2. Armé flanket og starter sin egen rettrett mot Łódź. 2. Armé ligger nå an til å bli omringet, en svært uheldig situasjon.



    Bekymret for en gjentagelse av Slaget om Tannenberg beordres den russiske 5. Armé fra Silesia til Łódź. De tilbakelegger de ca 11 milene på imponerende 2 dager, en prestasjon med de tilgjengelige midler på den tiden. 18. November, under forferdelige forhold med temperaturer ned i −12 °C slår de høyreflanken til tyskerene.
    Samtidig slår 1. Arme til fra Øst langs Vistula. Noe som snur situasjonen, og det er nå tyskerne som ligger an til å bli omringet. 26. November klarer tyskerne å kjempe seg ut av situasjonen, og de får med seg fangene fra 5. Sibirske korps. Se denne lenken for en analyse av det tyske kavaleriets prestasjoner i slaget om Łódź (PDF som må lastes ned).



    Trykket på Łódź opprettholdes til 06. Desember, da russerene begynner å få lite ammunisjon og reorganiserer nærmere Warsawa for å danne en sterkere forsvarslinje.

    Det er vanskelig å avgjøre hvem som egentlig vant dette slaget ettersom begge parter egentlig oppnådde målet sitt. Russland slo tilbake Tysklands forsøk mot og sikret Warzawa, og tyskerne fikk stoppet Russlands offensiv mot Silesia.

    Offisielle tapstall for slaget om Łódź er 110.000 drepte/sårede/tilfangetatt på russisk side, 160.000 drepte/sårede/tilfangetatt på tysk side.
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder  
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  13. #52
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Det første slaget om Champagne

    Som nevnt tidligere er fronten nå låst fra kanalkysten til Sveits. Helt i nord holder belgiske styrker en liten flik av linja. Britene er i hovedsak konsentrert i området Flandern, mens franskmennene holder resten.

    Selv om vestfronten er låst, er det imidlertid fortsatt en del bevegelse på østfronten, og Russland er avhengig av at tyskerne ikke kan forsterke sin østfront med styrker fra vestfronten. Ettersom tyskerne ser ut til å ha avsluttet sin offensiv i vest, og istedet begynt å grave seg ned, kan tyskerne godt tenkes å gjøre nettopp det. Derfor planlegger de allierte en offensiv på vestfronten, for å binde tyske styrker der.

    I nord/ved Belgia skal franskmennene og engelskmennene ta Wytschaete, og forsøker dette ved et angrep den 14. desember. Dette mislykkes, og det gjør også påfølgende angrep den 15.-16. desember. Ytterligere angrep forsøkes den 18. desember, uten hell - som fører til at allierte angrep i Flandern innstilles.

    Den 20. desember svarer tyskerne med et eget motangrep. Kl 0900 detonerer tyskerne 10 50 kg-miner under de britiske linjene ved Givenchy. Dette følges opp med et infanteriangrep, som lykkes i å ta de britiske skyttergravene. Britene gjennomfører motangrep den 21. og lykkes i å ta Givenchy igjen.


    Det britiske indiske korps, som forsvarte Givenchy, og ble avløst 21./22. desember

    Den franske offensiven lengre sør er rettet inn mot den tyske "bulen" i Frankrike, og har to fokusområder - Artois og Champagne.



    Angrepet innledes den 20. desember, og franskmennene tar enkelte mindre landområder den dagen. De nye utfordringene knyttet til befestede stillinger viser seg imidlertid neste dag; franskmennene hindres i å rykke frem av tysk maskingeværild. Franksmennene har nå stanset hele angrepet til XII korps, og soldatene er satt til å grave mens artilleriet beskyter tyske stillinger.



    http://en.wikipedia.org/wiki/First_Battle_of_Champagne

    Også i lufta skjer det en del ting. Den 15. desember ble det observert tyske luftskip over den engelske kanal. Disse har tyskerne tidligere brukt under angrepet mot Belgia/Frankrike, men ingen tyske luftstyrker er tidligere observert i nærheten av England.


    Zeppelin

    Den 21. desember kommer det første luftangrepet mot England. Et tysk bombefly angriper mål ved Dover, men bombene går i vannet.
    Beidh a lá leo

  14. #53
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Innlegg
    11.087
    Liker (gitt)
    5
    Liker (mottatt)
    18
    Nevnt
    3 innlegg
    Sitert
    6 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    7
    Julefreden (sett fra britisk side)

    Etter en del tunge slag i løp av høsten har linjene stabilisert seg noenlunde. Britenes frontlinje består av spredte rester av hærstyrker som mottar nye vernepliktige som erstatning for de massive tapene som har vært.

    Som en følge av skyttergravkrigføringens natur med korte avstander mellom fiendene, kan de noen ganger høre hverandres samtaler og kjenne lukten av frokosten som blir tilberedt. Noen ganger ville det oppstå (ropende) samtaler mellom skyttergravene, mellom menn som vanligvis prøvde å drepe hverandre. Men som en følge av forholdene i skyttergravene har de utviklet en gjensidig respekt for hverandre. Begge sider vet smertelig godt hva den andre siden går gjennom.

    Under sterkt fransk press for å ta tilbake initiativet har britene forsøkt seg på mange oppstykkede angrep som har blitt særdeles kostbare. Angriperne har blitt meiet ned av maskingevær- og rifle-ild og etterlatt en stor mengde sårede og døde soldater i ingenmannsland og på fiendens piggtrådsperringer.




    General Sir Horace Smith-Dorrien


    I det britiske hovedkvarteret sender General Sir Horace Smith-Dorrien ut et skriv til alle divisjonssjefer: It is during this period that the greatest danger to the morale of troops exists. Experience of this and of every other war proves undoubtedly that troops in trenches in close proximity to the enemy slide very easily, if permitted to do so, into a "live and let live" theory of life...officers and men sink into a military lethargy from which it is difficult to arouse them when the moment for great sacrifices again arises...the attitude of our troops can be readily understood and to a certain extent commands sympathy...such an attitude is however most dangerous for it discourages initiative in commanders and destroys the offensive spirit in all ranks...the Corps Commander therefore directs Divisional Commanders to impress on subordinate commanders the absolute necessity of encouraging offensive spirit... friendly intercourse with the enemy, unofficial armistices, however tempting and amusing they may be, are absolutely prohibited”
    Generalen er bekymret for at soldatene ikke vil være I stand til å opprettholde kampmoralen dersom de skaper vennskap mellom skyttergravene sine og fiendens. En hver vennlig omgang med fienden forbys, og offiserer oppfordres til å bygge kampmoral.




    Begynnelsen av Desember

    I de første ukene i Desember kommer det enorme mengder post og gaver til soldatene fra hjemme i Storbritannia og Tyskland. Kong George V sendte et julekort til hver enkelt soldat, sjømann og sykepleier; Princess Mary fondet sendte en pakkeeske til hver enkelt soldat i tjeneste.

    14. Desember
    8. Brigade forsøker et angrep ved Wytschaete, som feiler med med store tapstall.
    18. Desember

    22. Brigade forsøker et angrep på Well Farm stillingen ved La Boutillierie, som feiler med store tapstall. 20. Brigade forsøker det samme senere på dagen, med samme resultat.
    19. Desember

    11. Brigade forsøker seg på et angrep mot “det tyske fugleburet” (German Birdcage) øst for Ploegsteert skogen, som også feiler med store tapstall. En del av disse tapstallen kommer av eget britisk tungt artilleri som skyter for kort og treffer egne styrker.

    20. Desember

    En lokal våpenhvile oppstår på fronten til 22. Brigade. Tyskerne starter den ved å hente inn britiske sårede fra ingenmannsland. Det er noen stridigheter, Løytnant Henry Bower og minst en soldat blir drept av nabostyrker mens de hjelper med de sårede. Tilsvarende hendelser skjer på fronten til 20. Brigade.
    I løp av ettermiddagen og kvelden blir britiske soldater overrasket over å se flere juletrær med lys og papirlanterner på de tyske rekkverkene. Det er mye synging av julesanger, salmer og andre sanger. Etter hvert blir det også kommunisert mer på tvers av skyttergravene, og sporadiske møter mellom sidene i noen områder. Flere av disse møtene er for å utveksle døde. Andre steder fortsetter stridighetene, noe som skaper usikkerhet blant battalsjonsjefene; de opprettholder generelt forholdsregler. Natten bringer med seg en klar himmel, med hard kulde og frost.

    23. Desember

    En tysk soldat skriver at begge sider har blitt hørt når de synger julesanger i skyttergravene. Tyske soldater som kommer frem til frontlinjen har med seg juletrær. Noen begynner å sette dem på rekkverket til skyttergravene. Fronten til 23. Brigade oppretter våpenhvile.
    24. Desember

    Været slår om til minusgrader og hard frost, noe som ironisk nok gjør livet litt bedre i skyttergravene. 98 britiske soldater dør på julaften 1914, mange av dem blir drept av skarpskyttere.


    I løp av ettermiddagen og kvelden blir britiske soldater overrasket over å se flere juletrær med lys og papirlanterner på de tyske rekkverkene. Det er mye synging av julesanger, salmer og andre sanger. Etter hvert blir det også kommunisert mer på tvers av skyttergravene, og sporadiske møter mellom sidene i noen områder. Flere av disse møtene er for å utveksle døde. Andre steder fortsetter stridighetene, noe som skaper usikkerhet blant battalsjonsjefene; de opprettholder generelt forholdsregler. Natten bringer med seg en klar himmel, med hard kulde og frost.


    25. Desember





    Bak fronten deltar soldatene i gudstjenester, og har flere steder arrangert julemiddag der de kan finne skjul for elementene. På frontenlinjen fortsetter fraterniseringen fra Julaften. Ikke alle enheter kjenner til det, og det er ikke universelt, men det er praksis over iallfall halve den britiske fronten. Mange av de døde som har blitt liggende i ingenmannsland blir begravet, noen til og med i felles begravelser. Det blir også utvekslet gaver og kontaktinformasjon mellom briter og tyskere.

    81 britiske soldater dør i løp av dagen. Noen få blir skutt av skarpskyttere i områdene der det i utgangspunktet er en uformell våpenhvile. I andre områder er det større aktivitet, og 2nd Grenadier Guards tar store tap på en dag med harde kamper.

    Når kvelden kommer blir det stille etter hvert som soldatene tar med seg julemiddagen ned i skyttergraven.

    26. Desember


    Tyske og britiske soldater møtes i ingenmannsland. Fotograf: 2nd Lt Cyril Drummand, RFA


    Det begynner å snø, og i noen områder opprettholdes den vennlige holdningen. Etter hvert begynner likevel offisrer og soldater å gjenoppta den vanlige forsiktigheten i skyttergravene. Stemningen er generelt avslappet ettersom britiske Brigade- og Battaljonssjefer inntar en pragmatisk holdning til hendelsene, og anledningen blir brukt til å utføre arbeid som ellers ville vært for farlig.
    Når har derimot nyheten om våpenhvilen nådd den høyere staben, og Generalen har bedt om opplysninger hvilke enheter og offiserer som har deltatt i våpenhvilen, med disiplinæraksjoner i tankene.

    62 britiske soldater dør i dag.
    27.-31. Desember

    Været blir varmere og våtere igjen og skyttergravene tiner op, og noen så mye at det hender soldater forsvinner i de vannfylte skyttergravene.
    Noen steder fortsetter den fredelige stemningen et par dager til med lite til ingen skyting, men åpen fraternisering dør ut etter hvert.
    På nyttårsaften er det fremdeles tilfeller av syinging og meldinger mellom briter og tyskere, men ingen våpenhvile.
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder      
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  15. #54
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Julefreden av 1914 er forøvrig dramatisert i filmen "Joyeux Noël":

    Sist endret av Bestefar; 29-12-14 kl 16:43 Begrunnelse: Skrifeleiv
    Beidh a lá leo

  16. #55
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Det ottomanske riket/Tyrkia under første verdenskrig

    I 1914 er det ottomanske riket fortsatt eksisterende, selv om det er betydelig redusert både i utstrekning og styrke i forhold til sine gamle storhetsdager.


    ("Nåværende" utstrekning i mørkebrunt)

    Det ottomanske riket tilhørte formelt ingen av allianseblokkene ved krigsutbruddet, men inngikk den 2. august 1914 en hemmelig allianse med Tyskland. Alliansen er rettet mot Russland; tyskerne har lovet det ottmanske riket territorier i området Kaukasus/nordvest-Iran.

    De britiske støttespillerne som finnes i det ottomanske riket fremmedgjøres når britene rekvisisjonerer til eget bruk to slagskip britiske verft bygger for den ottomanske marinen. Tyskerne, på sin side, tilbyr to av sine kryssere som erstatning for skipene britene skulle bygge. Britene forsøker å avskjære disse skipene når de seiler mot Tyrkia i august, men skipene unnslipper når tyrkerne åpner Dardanellene og lar dem seile til Konstantinopel. Ettersom det ottomanske riket er nøytralt, og dermed strengt tatt skulle ha blokkert for militære skip, gir dette britene klare indikasjoner på at det ottomanske riket heller mot tysk side.

    Senere blir dette stadig tydeligere. I slutten av oktober begynner den ottomanske marinen å raide russiske havner i Sortehavet, og det ottomanske riket trer den 31.oktober offisielt inn i krigen på Tyskland og Østerrike-Ungarns side. Russland, Frankrike og England erklærer raskt krig, og fiendlighetene innledes med at britiske marinestyrker bombarderer tyrkiske befestninger ved Dardanellene.

    Kamper mellom russiske og ottomanske styrker begynner relativt omgående i Kaukasus, idet russiske styrker krysser grensa den 1. november. Ottomanerne svarer med en egen offensiv noen dager senere, som stanser den russiske offensiven med betydelige russiske tap, og mot slutten av november er fronten stabilisert et lite stykke inn i ottomansk territorium.



    Ytterligere kamper følger i desember, uten noen avgjørende løsning. Også denne fronten er altså fortsatt i spill. Den russiske tsaren besøker området i desember, og mottas blant annet av leder for den armenske kirken, samt leder for det armenske nasjonalrådet i Tiflis - som hyller den russiske hæren, og understreker det armenske folkets vilje til å sloss sammen med russerne for å frigjøre seg fra det ottomanske riket. Den russiske hæren har allerede opprettet egne avdelinger for armenske frivillige (et "korps" bestående av 4 bataljoner), og til disse finner også armenere fra det ottomanske riket veien.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Armenian_volunteer_units



    Russiske soldater i Kaukasus



    Armenske frivillige, russisk side



    Ottomanske soldater


    http://en.wikipedia.org/wiki/Caucasus_Campaign

    Kamphandlinger følger også i Mesopotamia.Området er lavt prioritert av det ottomanske riket, men britene innleder en offensiv i november, som blant annet innebærer at de tar kontroll over byen Basra den 22. november.



    http://en.wikipedia.org/wiki/Mesopotamian_campaign

    -----------------------------

    Situasjonen nå er altså at det ottomanske riket er i krig med Russland, Frankrike og England. Det er imidlertid først og fremst russerne som har vært på den mottagende enden av ottomanske offensiver. I dag, den 30. desember, foreslår den russiske tsaren at britene i løpet av 1915 gjennomfører en operasjon mot det ottomanske riket. For russernes del vil en slik operasjon bidre til å redusere presset langs fronten. Det er imidlertid også en del andre faktorer inne i bildet som er egnet til å fange britisk interesse: For det første er Tyrkia av stor strategisk betydning. At Bosporus-stredet er i fiendtlige hender innebærer at handelsruter til russiske havner i Sortehavet er stengt. Dette er desto mer alvorlig nå, ettersom tyskerne blokkerer adgangen gjennom det baltiske hav, og is blokkerer de nordlige handelsrutene. I tillegg er situasjonen på Vestfronten nå fullstendig fastlåst. Å åpne en ny front kan være en løsning. Verdien av en alliert offensiv mot Tyrkia har også blitt påpekt blant de vestlige allerede: First Lord of the Admiralty Winston Churchill hadde i november foreslått et alliert angrep mot Dardanellene, med et stort antall eldre slagskip, og en mindre bakkestyrke.
    Sist endret av Bestefar; 30-12-14 kl 17:10
    Beidh a lá leo

  17. #56
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    OVERSIKT 1914

    Ettersom det første krigsåret nærmer seg slutten, og mye har skjedd i de senere måneder, skriver jeg et kort oversiktsinnlegg som viser status i de ulike områdene.
    Siden krigen startet i sommer, har det som i utgangspunktet var en konflikt mellom Østerrike-Ungarn og Serbia raskt utviklet seg og spredt seg til hele verden.

    Vest-Europa

    På vestfronten har krigføringen gått fra manøver til statisk skyttergravskrig. De siste offensivene som er forsøkt (især Ypres) har medført betydelige tap for angripende side. Begge parter innser nå at krigen kommer til å koste mer enn tidligere antatt, men det er likevel en forskjell i partenes filosofi. Tyskerne, som kjemper mot betydelige styrker på flere fronter, er innstilt på å bite seg fast i landområdene de alt har tatt. De allierte jager derimot fortsatt etter et gjennombrudd som kan bryte skyttergravskrigen, og skape nye muligheter for manøver (noe som vil prege 1915). Dette setter også preg på skyttergravene som graves - tyskerne er innstilt på å bli værende en stund, og legger forholdsvis mye arbeid for å gjøre sine skyttergraver til beboelige steder over tid. De allierte betrakter i større grad sine skyttergraver som midlertidige stillinger, til de klarer å oppnå gjennombrudd. De legger derfor ikke så mye arbeid i å gjøre skyttergravene beboelige over tid.

    Øst-Europa

    I øst-Europa har kampene foregått langs to fronter: Russere mot tyskere i Preussen/Polen, og russere mot østerrikere i søndre deler av øst-Europa (nåværende sør-Polen/Ukraina). Det første russiske forsøket på invasjon av Tyskland endte i katastrofe, mens det tilsvarende forsøket mot Østerrike-Ungarn hadde noe bedre hell. Kampene mellom tyskere, østerrikere og russere er fortsatt pågående.

    Balkan

    På Balkan - hvor det hele startet - har serberne lykkes i å slå tilbake to invasjonsforsøk fra østerrikerne, til tross for at de militært sett anses som underlegne. Pr nå er det relativt stille langs fronten i Balkan, men dette kommer til å endre seg i 1915.

    Midt-Østen og Kaukasus

    Etter at det ottomanske riket gikk inn i krigen på tysk side, er krigsområdene utvidet til Midt-østen og Kaukasus. Pr nå foregår det kamper mellom russere og tyrkere i Kaukasus, Mesopotamia (Irak), og Persia. Det foreligger også planer om operasjoner andre steder: På oppfordring fra tyskerne forbereder det ottomanske riket operasjoner mot Suez-kanalen.

    Også andre aktører enn de store imperiene har stakes i konflikten i disse områdene: Armenerne øyner nå muligheten til å oppnå en egen, selvstendig stat i de østre deler av Lille-Asia ved å støtte russerne i krigen mot det ottomanske riket.

    Koloniene

    Også utenfor Europa, Midtøsten og Kaukasus foregår det kamphandlinger. De store aktørene i krigen har kolonier i Asia og Afrika, og krigsområdene omfatter dermed også disse områdene. Tyskerne er ikke i stand til å støtte sine kolonier over sjøen, noe som fører til at dette i stor grad går utover tyske kolonier. Kamphandlingene i koloniene dekkes ikke av denne tråden, pga kapasitetproblemer.

    Sjøen

    Den britiske marinen er fortsatt den mektigste i verden, og nesten umiddelbart etter krigsutbruddet innførte britene en blokade av Tyskland for å forstyrre forsyningene til den tyske krigsinnsatsen.

    For den tyske marinen har det vært en utfordring at svært mange av krysserne befant seg rundt om i hele verden ved krigsutbruddet. 1914 har derfor i stor grad vært brukt til å forsøke å hente disse hjem igjen. Flere av disse har raidet alliert shipping underveis, og har senket en del alliert tonnasje. Det har imidlertid gått hardt utover tyskerne, som har mistet mange av krysserne når disse møter allierte krigsskip.

    Tyskerne har imidlertid også et annet våpen som er vanskeligere for de allierte å kontre: tyske ubåter har allerede senket flere allierte skip, og de allierte har problemer med å finne effektive metoder for å kontre denne trusselen.

    Luften

    Flyvåpen er fremdeles i veldig tidlige stadier hos alle parter, og de første krigsmånedene har derfor hatt stor betydning for utviklingen av denne typen våpen. Innledningsvis har fly stort sett vært brukt til rekognosering, da gjerne ved at enkeltfly med én flyger og én observatør sendes ut for å lete etter fiendtlige troppekonsentrasjoner, og for å spotte artilleriild. Etterhvert som fly fra stridende parter møter hverandre i luften, begynner disse å skyte med de våpnene de har (om så revolvere), og vi har allerede sett det første fly bli nedkjempet av et annet fly. Dette påvirker også måten fly designes på. Vi er imidlertid fortsatt et stykke unna de mer rendyrkede jagerflyene som typisk assosieres med luftkamp under første verdenskrig - man har fortsatt ikke noen fullgod løsning som gir fly muligheter for effektiv, presis ild forover, fordi dette krever at man skyter gjennom propellradiusen og dermed risikerer å skyte av propellen. Dette begrenser effektiviteten fly har i kamp mot andre fly - men begge sider leter etter en løsning på denne utfordringen.

    Luftstyrker brukes også til bakkeangrep; begge parter har brukt bombefly i raid mot den andre parten, og særlig tyskerne bruker også luftskip. Til nå har tyskerne brukt Zeppelinere under angrepet på Belgia, men slike luftskip er i den senere tid også blitt observert nær de britiske øyer.
    Sist endret av Bestefar; 31-12-14 kl 17:57
    Beidh a lá leo

  18. #57
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    HMS Formidable senkes

    Idag torpederes det britiske (pre-dreadnought*) slagskipet HMS Formidable av den tyske ubåten U-24 i den engelske kanal. Den første torpedoen treffer kl 02:20. Kl 03:05 treffes skipet av nok en torpedo, og skipet synker like før kl fem. HMS Formidable hadde et mannskap på 780, hvorav 547 omkommer.



    Angrepet skjer like utenfor Devon i England, og en livbåt med døde sjømenn fra skipet driver i land ved landsbyen Lyme Regis. I denne byen finnes en pub kalt The Pilot Boat, og eieren går med på å bruke kjelleren som et midlertidig likhus for sjømennene i livbåten.
    Eieren av denne puben eier også en (halvt) collie som kalles Lassie. Denne hunden finner veien ned i kjelleren, og til en av sjømennene som het John Cowan som er lagt ut på kjellergulvet. Lassie blir ved Cowan i en halvtimes tid, og lykkes etterhvert i å vekke den antatt døde sjømannen til live ved å slikke ham i fjeset og varme ham med pelsen sin. Historien om Lassie spres til mediene som dekker angrepet, og ifølge enkelte var denne hunden inspirasjonskilden til hunden Lassie fra film/TV.

    http://en.wikipedia.org/wiki/HMS_Formidable_%281898%29

    *: Se innlegg #9
    Beidh a lá leo

  19. #58
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    U-båter under første verdenskrig

    Første verdenskrig er ikke den første konflikten hvor partene har brukt undervannsbåter. Likevel er det først under denne krigen man så utbredt bruk av pålitelige ubåter som faktisk oppnådde resultater av betydning. Ettersom britene har den overlegne overflatemarinen, er det særlig tyskerne som baserer seg på bruk av dette våpenet. For tyskerne er denne typen fartøy særlig egnet, ettersom britene blokkerer tysk skipstrafikk.


    Den tyske ubåten U-14

    De tyske ubåtene har vært aktive siden de første krigsmånedene. Så langt har fokus vært rettet mot den britiske marinen; tanken har vært at ubåtene skal redusere den tallmessige overlegenheten britene har, slik at den tyske marinen oppnår bedre sjanser i fremtidige slag. Selv om britene innledningsvis betrakter ubåtene som et underlegent våpen, viser ubåtene seg å utgjøre en høyst reell trussel. Når ubåten er i neddykket tilstand har overflatefartøy så å si ingen metoder for å avdekke ubåtens posisjon, og selv om det var mulig er det på dette tidspunktet heller ikke tilgjengelige, effektive våpen mot neddykkede ubåter. I krigens første halvår har tyske ubåter senket 9 krigsskip, og mistet 5 av sine egne (senkingen av fem britiske krigsskip er dekket i denne tråden)

    Utviklingen av krigen fører imidlertid til at også bruken av ubåter revurderes. Alle parter erkjenner nå at krigen kommer til å bli langvarig. Dette innebærer at forsyningsruter får stor betydning, og innebærer også at slike ruter blir ettertraktede mål. For ubåtene vil dette si at allierte handelsskip etterhvert blir vanligere mål. Slike angrep har allerede skjedd - det første britiske handelsskipet ble senket allerede i oktober 1914, og da i tråd med det som kalles "prize rules"; skipet ble bordet, gjennomsøkt, og senket ved å åpne bunnventiler etter at mannskapet hadde blitt beordret fra borde. Men noen ubegrenset ubåtkampanje mot handelsruter har man fortsatt ikke sett. Dette er nå i ferd med å endre seg.


    Alliert handelsskip synker etter å ha blitt angrepet av en tysk ubåt

    http://en.wikipedia.org/wiki/U-boat_...World_War_I%29
    Beidh a lá leo

  20. #59
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Kaukasus/Persia

    Kampene mellom tyrkiske og russiske styrker fortsetter i fjellene i Kaukasus. Etter at den innledende russiske offensiven ble stoppet, har tyrkerne gått over på offensiven, og fokus har vært rettet mot den sentrale russiske jernbaneterminalen Sarikamish. Forholdene for tyrkerne er imidlertid vanskelige; terrenget i fjellandskapet er utfordrende, veiene få, og været kaldt. Når angrepet mot Sarikamish kommer den 29. desember, drives tyrkerne tilbake med store tap. Etterfølgende russisk manøvrering fører til at de tyrkiske styrkene nesten omringes. Russisk artilleribeskytning og angrep de første dagene i januar påfører de allerede utmatttede tyrkiske soldatene enda større tap, og den 6. januar beslutter tyrkerne å trekke seg tilbake mot Erzerum. Tyrkerne kommer til å bruke den neste drøye uka til å trekke seg tilbake, men slaget er i praksis over nå. Tyrkiske tap er dramatiske; de høyeste anslagene tilsier at den tyrkiske 3. arme har mistet 80% av mannskapene.








    Den tyrkiske øverstkommanderende Enver Pasha, som opprettholdt krav om full offensiv selv etter at det ble klart at russerne var i ferd med å omringe de utslitte tyrkerne, får skylden for det ottomanske nederlaget. Selv legger han i stor grad skylden på armenerne, som i lengre tid har hatt et anstrengt forhold til det ottomanske riket og derfor har en tendens til å sympatisere med russerne.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Sarikamish

    ----------

    Tyrkerne har også invadert Persia etter at det ottomanske riket gikk inn i krigen på tysk side, og her går det bedre for tyrkerne. Russerne evakuerer Urmia og Tabriz den 2. og 5. januar. Den 8. januar går tyrkerne inn i Tabriz.
    Beidh a lá leo

  21. #60
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Det første slaget om Champagne - fortsettelse

    Filler
    Beidh a lá leo

  22. #61
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Filler
    Beidh a lá leo

  23. #62
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Langs vestfronten raser fortsatt det første slaget om Champagne (se innlegg # 52). Dette slaget er et resultat av en fransk offensiv lansert i desember, som har som mål å oppnå et gjennombrudd av de tyske linjene. Angrep foregår langs store deler av fronten, fra kanalkysten til Verdun.

    Angrepene har så langt ikke gått bra. Tyskerne er godt befestet, og de allierte styrkene har så langt kun tatt minimale/ubetydelige landområder. Mot slutten av desember iverksetter tyskerne også egne motangrep, som driver franskmennene ut av en del av områdene de har tatt. Den 13. januar innstiller franskmennene igjen offensiven - om enn midlertidig.



    Skyttergraver ved Champagne

    Beidh a lá leo

  24. #63
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Idag, den 13. januar, bestemmer det britiske krigsråd seg for en britisk ekspedisjon med marinestyrker mot Dardanellene i Tyrkia. Ekspedisjonen skal etter planen finne sted i februar. Dette følger opp tanken den russiske tsaren tok opp for noen uker siden, og som også har blitt luftet tidligere i vestallierte kretser.
    Beidh a lá leo

  25. #64
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Tidligere i tråden har vi hørt om tyske luftskip som angriper byer på kontinentet, og også at disse var observert over den engelske kanal. Den 19. januar kommer det første raidet på England. To Zeppelinere bomber østkysten av England. 9 mennesker på bakken blir drept.


    Zeppelin

    ---------------

    Den 24. januar møtes tyske og britiske skip ved Doggerbanken. Tidligere har en tysk marinestyrke i desember raidetenglandskysten, og bombarderte flere havnebyer med betydelige tap på engelsk side. De tyske skipene lykkes den gang i å returnere uskadd.


    Tyske slagkryssere på tokt

    Oppmuntret av dette iverksetter tyskerne nå nok et raid, denne gangen rettet mot fiskeriflåten på Doggerbanken. Bakgrunnen for målvalget er antagelser om at denne bistår med informasjonsinnhenting for britiske styrker om tyske marinestyrkers bevegelser. Denne gangen klarer imidlertid britene å snappe opp radiomeldinger, og får nyss i tyskernes planer. En marinestyrke på fem britiske slagkryssere (+ mindre skip) blir sendt ut for å stoppe de fire tyske skipene - en krysser og tre slagkryssere (+ mindre skip).

    Idet tyskerne oppdager de britiske skipene, snur de og forsøker å komme seg unna. De britiske skipene er imidlertid raskere, og tar etterhvert igjen de tyske. Britene åpner etterhvert ild, på meget langt hold - faktisk det lengste holdet noensinne så langt i et sjøslag, 18.000 m.

    De tyske skipene har kortere rekkevidde enn de britiske, og må derfor finne seg i å være på den mottagende enden en stund. Dette går særlig ut over krysseren Blücher, som tidlig tar flere treffere.

    Britene har tallmessig overtak, og bør sånn sett klare å holde alle tyske skipene engasjert. Misforståelser på britisk side fører imidlertid til dubleringer, og dermed til at ett tysk skip - SMS Moltke - ikke blir engasjert i den innledende fasen. Moltke utnytter dette til å beskyte det britiske skipet Lion.

    Etterhvert tar også den tyske slagkrysseren Seydlitz alvorlige treffere som starter brann i ammunisjonen, men rask tenking ombord på skipet forhindrer en magasineksplosjon. Noe senere treffes også det britiske flaggskipet, slagkrysseren Lion, som også opplever brann i ammunisjonen. Også på Lion lykkes man i å forhindre at denne forårsaker katastrofe. Skadene på Lion er imidlertid betydelige, skipet har slagside mot babord, og er snart slått ut av kampen.

    Tyskerne har på sin side innsett at skadene på Blücher er for alvorlige til at skipet kan berges, og med den lave hastigheten skipet nå holder truer det resten av de tyske skipene dersom de skal vente på Blücher. Tyskerne oppgir derfor Blücher. Dette er i seg selv ikke tilstrekkelig - de britiske skipene har fortsatt mulighet til å ta igjen resten av styrken. Beatty, den britiske øverstkommanderende, mener imidlertid å observere et ubåtperiskop, og beordrer en skarp 90-graderssving, idh å unngå det som fremstår som et ubåtangrep.

    Denne manøveren viser seg å forårsake en misforståelse når den gamle kursen skal gjenopptas - Beatty beordrer sine styrker til å angripe de bakre tyske skipene, og deretter en kursendring mot nordøst. Hensikten er å fokusere mot de unnslippende tyske skipene, som også er de mest moderne og slagkraftige av den tyske styrken. Hans egne styrker misforstår imidlertid dette dithen at de skal konsentrere seg om å sette Blücher, som er det nærmeste, svakeste (og uansett fortapte) tyske skipet, og som befinner seg i nordøstlig retning, ut av spill. De avbryter derfor jakten på de mer slagkraftige tyske slagkrysserne, og konsentrerer seg om Blücher.

    Dette er nøyaktig det motsatte av hva Beatty ønsker å oppnå. Han forsøker å korrigere misforståelsen, men ettersom kommunikasjonen er basert på flaggkombinasjoner, støter han på problemer når man ikke klarer å finne passende ordre i signalboka. Innen den mest passende ordren er funnet ("keep nearer to the enemy"), er det for sent

    Dette fører til at slagets avslutning står mellom Blücher og de britiske skipene, mens de øvrige tyske skipene unnslipper. Til tross for sine betydelige skader, biter Blücher fortsatt fra seg. I tillegg til treff på to av britenes slagkryssere, setter Blücher også en britisk destroyer ut av spill. Til slutt blir imidlertid overmakten for stor, og Blücher senkes.




    Blücher synker

    Når slaget er over har tyskerne mistet en krysser (Blücher), mens en slagkrysser (Seydlitz) har betydelige skader. 954 mann er drept, og ca 250 stk er enten såret eller tatt til fange.
    Britene har på sin side ikke fått senket noen skip, men slagkrysseren Lion ble i løpet av slaget så kraftig skadet at den i praksis er blitt inoperativ. Etter slaget må Lion taues hjem i havn, og krever fire måneders reparasjon. Også en destroyer er slått ut. Tap av mannskap er imidlertid betydelig lavere, mye takket være at alle skip holdt seg flytende - 15 er falne, og 32 er såret.

    Hjemme i Tyskland er Kaiser Wilhelm lite fornøyd. Han beordrer en slutt på all unødvendig risiko for overflateskipene.


    ------------------------------

    Ting skjer også på sydligere breddegrader: Den 26. januar starter Det Ottomanske Riket sine operasjoner mot Egypt, som innledes med en fremrykning gjennom Sinai. Mål: Suez-kanalen, britenes nøkkel til India.
    Sist endret av Bestefar; 27-01-15 kl 23:28
    Beidh a lá leo

  26. #65
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Den 28. januar 1915 følger britiske myndigheter opp beslutningen fra krigsrådet den 13. januar, og dermed er saken bestemt: Den britiske marinen skal gjennomføre et angrep mot Dardanellene i Tyrkia. Dette skal fortrinnsvis skje i februar, og man skal bruke eldre (pre-dreadnought) slagskip.
    Beidh a lá leo

  27. #66
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Den tyske ubåtkampanjen mot England fortsetter, og engelske handelsskip senkes jevnlig. Dette leder britiske myndigheter til den 30. januar å advare handelsskip mot å flagge engelsk i nærheten av Storbritannia - skipene oppfordres til enten å bruke nøytrale flagg, eller ingen i det hele tatt.


    Illustrasjonsbilde

    Tyskerne svarer den 4. februar ved å erklære Nordsjøen som krigssone:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Deutsche Reichsanzeiger
    (1) The waters around Great Britain and Ireland, including the whole of the English Channel, are hereby declared to be a War Zone. From February 18 onwards every enemy merchant vessel encountered in this zone will be destroyed, nor will it always be possible to avert the danger thereby threatened to the crew and passengers.
    (2) Neutral vessels also will run a risk in the War Zone, because in view of the hazards of sea warfare and the British authorization of January 31 of the misuse of neutral flags, it may not always be possible to prevent attacks on enemy ships from harming neutral ships
    Sist endret av Bestefar; 31-01-15 kl 12:58
    Beidh a lá leo

  28. #67
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Østfronten: Bolimów

    På østfronten pågår i disse dager slaget ved Bolimów. Den tyske 9. arme under Mackensen har planlagt et angrep mot den russiske andre arme ved Bolimów, mellom Lodz og Warszawa. Dette er første storstilte forsøket tyskerne gjør med bruk av gass: Ca 18.000 granater med en form for tåregass avfyres mot russerne. Uheldig vindretning blåser imidlertid gassen tilbake mot tyske linjer. Der gjør den likevel liten skade - det kalde været eliminerer nesten fullstendig virkningen av gassen.

    De skuffende resultatene fra bruken av gassen får tyskerne til å avblåse angrepet. Russerne øyner en mulighet, og lanserer et motangrep med 11 divisjoner. Disse brytes imidlertid opp og stanses av tysk artilleri. Utfallet av slaget er tap på ca 20.000 på tysk side og ca 40.000 på russisk side, uten at operasjonene får nevneverdige territorielle konsekvenser.


    Østfronten, 1915
    Beidh a lá leo

  29. #68
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Suez-kanalen

    Som vi så for noen dager siden, har ottomanske styrker satt i marsj retning Suez, som naturlig nok er helt vital for britenes forbindelse til India. Angriperne har beveget seg langs tre akser, med hovedstyrken langs den midtre ruten og to mindre styrker langs de nordre og søndre, og den 2. februar ankommer styrkene selve Suez-kanaleni. Ferden er hele tiden blitt observert av britiske fly, som også ved enkelte anledninger angriper ottomanerne med bomber.


    Marsjrutene

    Ottomanske styrker i Sinai

    Den 3. februar begynner angrepene. Ottomanske styrker prøver å krysse kanalen ved Tussum (nord av Great Bitter Lake, se kart under) tidlig om morgenen, før dagslyset. De britiske (i stor grad indiske) forsvarerne er imidlertid godt forberedt på at fienden er på vei. Enkelte ottomanske styrker lykkes i å krysse kanalen, men klarer ikke å holde noe brohode. Ottomanerne retter deretter angrep mot britiske posisjoner ved Tussum øst for kanalen, og kampene raser utover dagen uten at ottomanerne lykkes i å ta området.

    Også angrep lenger nord, mot Ismailia ferjepost, mislykkes. Den 3. februar avsluttes med at ottomanske styrker trekker seg tilbake fra kanalområdet.





    Den 4. februar oppdager de britiske forsvarerne til sin overraskelse at området rundt kanalen så å si er tømt for ottomanere. En britisk fremrykning langs østkysten av kanalen møter den ottomanske baktroppen, og britene ender opp med å ta i underkant av 300 fanger, samt en del utstyr.

    Ytterligere ottomanske angrep mot Suez kommer ikke til å komme de neste dagene, Ottomanerne har lidd dramatisk høyere tap enn britene, og skjønner at det på det nåværende tidspunktet ikke nytter å forsøke å komme seg over. De oppretholder imidlertid nærværet sitt på Sinai-halvøya.


    Britiske styrker i Egypt
    Beidh a lá leo

  30. #69
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Den 3. februar henrettes også Danilo Ilić, Veljko Čubrilović og Mihaijlo Jovanović ved hengning, for deres delaktighet i snikmordet på Franz Ferdinand i Sarajevo den 28. juni i fjor.

    Selve attentatmannen, Gavrilo Princip, hadde man etter litt om og men funnet for ung til at han kunne idømmes dødsstraff
    Sist endret av Bestefar; 03-02-15 kl 22:06
    Beidh a lá leo

  31. #70
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Østfronten: Det andre slaget ved Masuia

    Området ved sjøene i Masuria var i fjor høst åsted for et knusende nederlag for russerne. I disse dager utkjempes nok et slag i det samme området.

    Det er denne gangen tyskerne som går på offensiven. Falkenhayn, sjefen for generalstaben, har lenge vært av den oppfatning at det er på vestfronten krigen vil vinnes. Hindenburg (øverstkommanderende østfronten) ønsker imidlertid en offensiv på østfronten, og lykkes også etterhvert i å overtale Falkenhayn til dette.


    Erich von Falkenhayn, sjef for den tyske generalstaben


    Paul von Hindenburg, tysk øverstkommanderende for østfronten

    Den 7. februar innledes offensiven ved at tyskernes 8. arme angriper russernes 10. arme. Været er dårlig - tyskerne angriper midt under en snøstorm. Angrepet ser imidlertid ut til å gå meget bra innledningsvis - russerne overraskes, og påføres betydelige tap. Tyskerne rykker raskt fram.

    Tyskernes mål er å krysse Wisla, og forhåpentligvis slå Russland ut av krigen. Styrkeforholdet er imidlertid fortsatt skjevt - ved offensivens begynnelse stiller tyskernes 8. og 10. arme med 100.000 soldater mot russernes 220.000, i 10. og 12. arme.


    Tyske soldater under vinterforhold på østfronten, 1915


    Tysk offensiv i Masuria

    http://en.wikipedia.org/wiki/Second_...Masurian_Lakes
    Beidh a lá leo

  32. #71
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Canadiske styrker i Frankrike

    I disse dager ankommer den canadiske 1. divisjon Frankrike. Avdelingen, som i likhet med BEF består av frivillige, ble opprettet i Canada allerede i august 1914, og ble deretter sendt til England for trening og forberedelser på høsten 1914. Forberedelsene er nå fullført, og avdelingen er klar for operativ tjeneste på vestfronten.


    Divisjonen forlater Canada i 1914
    Beidh a lá leo

  33. #72
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Østfronten: Tyskernes fremrykning fortsetter, og tar Eydtkuhnen, Wirballen og Serpets. De lykkes ikke i å ta Kosziowa. Russerne iverksetter imidlertid en tilbaketrekking.
    Beidh a lá leo

  34. #73
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Fortsatt kamper både på øst- og vestfronten.

    I vest fortsetter slaget om Champagne - de alliertes forsøk på å bryte gjennom de tyske linjene. Idag lykkes franskmennene i å ta et skogsområde i Souain i Champagne - men tyskerne tar området tilbake i et motangrep. Samtidig tar tyskerne landsbyen Norroy. Tyskerne angriper også i Alsace.

    På østfronten fortsetter den tyske fremrykningen, og tyskerne tar russiske stillinger ved Lyck (SØ Königsberg). Også i østerriskernes del av østfronten er det kamper, disse pågår nå mellom østerrikere og russere i Karpatene. Østerrikerne har i de siste dagene hatt noe suksess, og har rykket fram i Galicia.

    Lenger sør er det nye trefninger mellom briter og ottomanske styrker i området Suez. Britene overrasker tyrkiske styrker, dreper 60 og tar 102 fanger
    Beidh a lá leo

  35. #74
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Kampene langs vestfronten fortsetter, og preges fortsatt av at man ikke ser de helt store bevegelser. En del mindre bevegelser fram og tilbake er det imidlertid: den 14. februar tar tyskerne britiske skyttergraver nær St. Eloi. Disse lykkes imidlertid britene med å ta tilbake den 15.
    Den 14. klarer også franskmennene å ta tilbake noen av områdene de mistet ved Norroy.

    Den 15. tar også den belgiske kong Albert til luften, idet han blir med på et rekognoseringstokt over tyske skyttergraver. Flyet blir visstnok beskutt, men lander trygt.

    På østfronten er tyskerne fortsatt på frammarsj: I dag tar tyskerne selve Lyck, og russerne er dermed kastet ut av øst-Preussen.
    Litt lenger sør holder russerne stillingene sine i vest-Karpatene mot østerriske angrep, men østerrikerne lykkes i å ta Nadworna i øst-Galicia.

    Enda lenger øst, Singapore: Mytteri i det britiske/indiske 5. lette infanteriregiment , for tiden stasjonert i Singapore, idet regimentet forbereder sin forflytning til Hong Kong. Regimentet har sitt opphav i den bengalske hæren. Den 15. februar bryter ca 800 soldater ut fra brakkene sine, og dreper britiske ofifiserer og flere andre - totalt rundt 40 stk. Opprøret varer til 17./18. februar - en kombinasjon av briter, lokale frivillige, og russiske/japanske/franske skip og mannskap lykkes da med å bringe det til opphør. I etterkant henrettes 47 av opprørerne, flere andre får lange fengselsstraffer (opp til livstid)

    Årsakene til opprøret er forklart på noe ulike måter, men det hadde vært gnisninger i regimentet over tid før dette. Motstand mot britisk styre kan ha bidratt, i tillegg er det spredt rykter om at den forestående redeployeringen i realiteten innebærer at regimentet skal i kamp mot det ottomanske riket - som ikke falt i god jord hos den betydelige muslimske andelen soldater i regimentet.

    Beidh a lá leo

  36. #75
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Vestfronten: Nytt fransk angrep mot Norroy slås tilbake av tyskerne.

    Østfronten: Russerne trekker seg tilbake mot elven Nieman i møte med tyske angrep. Tyskerne lykkes imidlertid ikke ved Kosziowa.


    Nieman-elva

    Andre nyheter: I forlengelsen av den planlagte deployeringen av en større styrke eldre slagskip til Dardanellene, bestemmer britene seg idag for å deployere en infanteridivisjon til området - 29. divisjon.
    Beidh a lá leo

  37. #76
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Østfronten: Tysk fremrykning fortsetter, og tyskerne går nå inn i Memel (Litauen). Også Østerrike har fremgang, og tar byen Czernowitz (idag Bukonvina i Romania).

    Sjøen: I dag begynner tyskernes ubåtblokade av Storbritannia. Tyskerne har erklært hele området rundt de britiske øyer som krigssone, se innlegg 31.1.2015. Direkte er dette et svar på britenes anbefaling om bruk av nøytrale flagg i nærheten av de britiske øyer. Royal Navy har imidlertid også blokkert Tyskland siden 1914.

    Beidh a lá leo

  38. #77
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Dardanellene

    Mens fronten er tilnærmet statisk på vestfronten, har den britiske marinestyrken som ble sendt ut i januar holdt stø kurs mot Tyrkia, og Dardanellene.


    Dardanellene markert med gult


    Dardanellene til høyre i bildet

    Som kartet viser er stredet sentralt for forbindelsen mellom middelhavet og svartehavet - og dermed også for en stabil sjøveis forbindelse mellom de vestlige allierte og Russland. Dette er en av grunnene til at bla Churchill har ivret etter en operasjon for å åpne dette stredet. For å oppnå dette har de allierte samlet en flåte eldre slagskip. Disse anses som i eldste laget for å møte den tyske Hochseeflotte - men man forventer betraktelig mindre motstand fra tyrkerne, og det fornuftige anvendelsesområdet ser da ut til å være nettopp her.

    Tyrkerne er selvsagt også klar over stredets betydning, og har derfor forberedt forsvarsverker. Selve stredet er beskyttet av minefelt, mens artilleri (inkl mobilt) er utplassert i åssidene rundt.


    Tyrkiske forsvarsverk i Dardanellene

    Britene har tidligere erfaring med disse stillingene - allerede i november 1914 bombarderte britiske skip tyrkiske stillinger ved Dardanellene. Hensikten var å skape et bilde av hvilken motstand disse stillingene kunne by på, og inntrykket britene satt igjen med etter det var at det neppe skulle by på uoverkommelige utfordringer å nedkjempe disse - ila et 20-minutters bombardement slo man den gang ut 10 kanoner og drepte 86 soldater. Det er derfor rom for optimisme mht denne operasjonen: Tyrkerne forventes ikke å yte mye motstand denne gangen heller.

    Den 17. februar 1915 flyr et enslig sjøfly fra hangarskipet Ark Royal over Dardanellene. Oppdraget er rekognosering av Dardanellene, stredet som leder inn mot Konstantinopel og Bosporus-stredet.

    To dager senere, kl 07:30 om morgenen den 19. februar, sendes to jagere inn mot stredet for å rekognosere. Tyrkerne beskyter disse, og etter litt er de ytre tyrkiske befestningene under britisk bombardement.




    Hangarskipet (for sjøfly) Ark Royal


    Den allierte flåten ved Dardanellene


    Britisk slagskip beskyter tyrkiske stillinger

    Beskytningen denne dagen oppnår imidlertid ikke de samme resultatene som bombardementet den forrige høsten hadde gjort. Dårlig vær bidrar også til å redusere effekten for britene - man hadde opprinnelig tenkt å bruke fly fra hangarskip for å spotte for slagskipene, men været er for dårlig til å tillate dette.
    I tillegg har britene den utfordringen at det kun er de ytre tyrkiske befestningene som kan nås med letthet - for å kunne beskyte forsvarsverkene lenger inne effektivt, er de allierte avhengige av å komme seg inn i selve stredet. Dette betyr at man også må inn og rydde minefeltene tyrkerne har utplassert i stredet. Man har altså fortsatt en betydelig jobb foran seg.
    Sist endret av Bestefar; 19-02-15 kl 20:17
    Beidh a lá leo

  39. #78
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Imens: Det norske skipet SS Belridge torpederes uten forvarsel av en tysk ubåt, men lykkes i å komme seg til havn. Tyskerne hevder angrepet skyldes en feiltagelse.
    Beidh a lá leo

  40. #79
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34

    Dardanellene

    Som vi så innledet gårsdagen operasjonen mot Dardanellene. De oppnådde resultatene fra det innledende bombardementet var imidlertid skuffende, og varsler om at det gjenstår en betydelig innsats før Dardanellene kan klareres for alliert trafikk.


    Det innledende bombardementet

    Som nevnt tidligere har man også avsatt bakkestyrker til denne operasjonen, nå sist 29. divisjon. Bakkestyrkene er hovedsakelig tiltenkt okkupasjonstjeneste etter at marinestyrken har åpnet stredet. Den 20. februar utvides tilgjengelige bakkestyrker ved at det blir bestemt at også korpset fra Australia og New Zealand (ANZAC, skjønt de kalles ikke det enda) skal brukes i dette området. ANZAC er for tiden i Egypt, hvor de driver opptrening for innsats på vestfronten - det er dermed forholdsvis praktisk å omdirigere disse til området. Dette er også praktisk av andre grunner; man ønsker i utgangspunktet å unngå å eksponere de australske troppene for vinterforholdene som råder i Europa pr nå (det er bla derfor treningen deres har foregått i Egypt). Disse går dermed inn som tilgjengelige bakkestyrker, i tillegg til den britiske 29. divisjon og Royal Navy Division (infanteri). I disse dager opprettes også til samme formål det franske orientalske ekspedisjonskorps, bestående av én fransk divisjon opprettet i nord-afrika, med en høy andel soldater fra koloniene.


    Deler av det som skal utgjøre ANZAC, under opptrening i Egypt
    Sist endret av Bestefar; 20-02-15 kl 17:59
    Beidh a lá leo

  41. #80
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.732
    Liker (gitt)
    170
    Liker (mottatt)
    1010
    Nevnt
    86 innlegg
    Sitert
    218 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    34
    Filler
    Beidh a lá leo




Side 2 av 8 FørsteFørste 1234 ... SisteSiste


Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 1 er gjester)

Om Milforum
Milforum ® er det militære debattforumet hvor innholdet styres av brukerne. Siden 2004 har vi holdt deg oppdatert på det som er skjer innen Forsvaret, Heimevernet (HV), NATO, og det geopolitiske spenningsforholdet verden over.

- litt besøksstatistikk
Støtt Milforum
Støttemuligheter
Sosiale Medier