Foto: Kjosvold/Forsvaret

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

Tilpasset sk
Side 12 av 13 FrsteFrste ... 210111213 SisteSiste
Viser resultatene 441 til 480 av 519

Trd: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

  1. #441
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.756
    Pondusfaktor
    87

    Ubtkrigen

    I gr senket den tyske ubten U-35 det lille britiske lasteskipet Cambric, p vei fra Tunis til Middlesborough med jernmalm. I og for seg ikke noe bemerkelsesverdig, men sjefen p U-35 er kapteinlytnant Lothar von Arnauld de la Perire, en svrt suksessrik ubtskipper. S dyktig, faktisk, at hans rekord str den dag i dag - totalt senket han 195 skip, hvorav to krigsskip, med en total tonnasje p ca 455 000 tonn.

    Navn:		arnauld_periere.jpg
Visninger:	824
Strrelse:	7,5 KB

    Kapitnleutnant Lothar von Arnauld de la Perire. Han opptrdde svrt korrekt - de fleste skipene ble senket av ubtens dekkskanoner etter at besetningene hadde ftt tid til g i livbtene.


    Siden vi sist hrte om ubtkrigen her, har konvoisystemet ftt tid til virke, og senket tonnasje kryper nedover og er godt under det nivet som mtte til for sende Storbritannia ut av krigen. I oktober var totalen 458 000 tonn (alts nr det de la Perire med besetning senket), men dette kommer ogs til bli det hyeste nivet i resten av krigen.



    Omrdet for uinnskrenket ubtkrig.



    https://en.wikipedia.org/wiki/U-boat...marine_warfare
    https://uboat.net/wwi/men/commanders/10.html
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  2. Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

  3. #442
    Menig
    Ble medlem
    Nov 2014
    Innlegg
    49
    Pondusfaktor
    0

    Lanchester og Osipovs kvadratiske lov

    Kilder:
    Litt om Lanchesters arbeid: http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a241534.pdf
    Oversettelse av Osipovs artikler: http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a225484.pdf
    https://en.wikipedia.org/wiki/Lanchester%27s_laws
    https://en.wikipedia.org/wiki/Frederick_W._Lanchester
    Egen translitterasjon av russisk. Oversettelse av russiske titler lst basert p de engelske oversettelsene.

    Legger ved .pdf-utgave av innlegget der den matematiske notasjonen er bedre.
    Skal ogs laste opp ei Excel-simulering, men m hente fra en annen PC. I morgen, hvis jeg husker det.

    Innledning
    Jeg vil presentere to herremenn og noe av deres bidrag til militrteori som dukket opp rett fr og under frste verdenskrig. Med noen enkle (men viktige) antakelser deduserte de seg fram til en sammenheng mellom styrkers strrelse og tapstall – og dermed ogs innsikt i hvordan det lnner seg disponere styrkene sine. Hvorvidt dette har noe praktisk nytte i militroperasjoner finnes det vel mange meninger om. I tillegg til kort gjre rede for det jeg her kaller den kvadratiske loven vil jeg komme med noen presiseringer om modellens gyldighet.

    Frederick William Lanchester (1868-1946) var en engelsk ingenir og multigeni som jobbet med blant annet biler og fly. I 1914, litt fr krigens utbrudd, publiserte han sine ider om styrkers numeriske strrelse og tapstall i journalen Engineering. Disse var det som for ettertiden er kjent som Lanchesters kvadratlov (for moderne strid) og Lanchesters linere lov (for gammeldags strid). Selv om disse alts originalt var ment beskrive luft-til-luft-kamper, har de i ettertid blitt mest kjent som ider om krigfring mer generelt. I 1916 kom de i bokform i Aircraft in Warfare: The Dawn of the Fourth Arm. Jeg har ikke funnet informasjon om hva han ellers drev med mens krigen raste. Under frste verdenskrig ser det ut til at hans militrteoretiske arbeid fikk lite oppmerksomhet. I den andre verdenskrig ble Lanchesters modell gitt noe anerkjennelse av U.S. Army Air Corps, uten at det fikk store praktiske konsekvenser.

    M. Osipov er kun kjent gjennom fem artikler titulert Vlijanie Tsjislennosti Srazhajusjtsjikhasja Storon na Ikh Poteri (Sammenhengen mellom styrkers numeriske strrelse og deres tap) i den russiske tidsskriftet Voennyj Sbornik (Militrsamling) mellom juni og oktober 1915. Jeg vet ikke om hans artikler fikk noen innflytelse p de russiske styrkene under krigen, men fra den femte artikkelen svarer han p kritikk som dukket opp i aviser, s det var i det minste noen som la merke til ham. Fra artiklene kommer det tydelig fram at han er kjent med samtidig doktrine, militrhistorie og for tiden avansert matematikk. I tillegg skriver han elegant og med et stort ordforrd. Muligens var han en akademiker som var innrullert som offiser. Mer enn dette vet vi ikke – ikke engang hans yrke eller fulle navn har blitt spart for tidens tann. Osipov kom fram til den samme kvadratiske loven som Lanchester Det er uvisst hvorvidt Osipov visste om Lanchesters arbeid om samme tema publisert ret fr. Uansett er det noen nyvinninger i Osipovs arbeid, blant annet i bruken av matematikk, modeller som tar hyde for heterogene styrker og moral, og kanskje aller mest interessant: En sammenlikning av de teoretiske resultatene med data fra tidligere slag og en revidering av den kvadratiske loven basert p dette. Mulig at jeg skriver om dette i et nytt innlegg. Hvis noen vil ha svaret umiddelbart anbefaler jeg lese oversettelsen av Osipov - som sagt skrev han elegant og viste stor innsikt i mange felt.

    Flgende mte utlede loven dukker opp bde hos Lanchester og Osipov. Min omskrivning likner nok mest p Osipovs tekst.

    Den kvadratiske loven
    La A(t) vre antall soldater i styrke Anders og B(t) vre antall soldater i styrke Bendik, begge som funksjoner av tid. A(0) og B(0) er strrelsen p de to styrkene nr slaget starter. Videre kommer jeg bare til skrive A og B – underforsttt er da disse funksjoner av tid.
    Bde Lanchester og Osipov baserte seg p flgende forutsetninger:

    1. Alle soldatene har mulighet til ramme fienden.

    2. Hver styrke mister menn kontinuerlig.

    3. For hver tidsenhet mister man et antall mann proporsjonalt med strrelsen p den fiendlige styrken.

    Uttrykt med matematiske symboler blir dette to differensiallikninger:

    A'=-bB
    B'=-aA

    For de som ikke har gjort kalkulus p ei stund er A’ og B’ de deriverte av A og B, alts hvor mye de endrer seg per tidsenhet. Minustegnet betyr da at etter hvert som tida gr blir styrkene mindre. Koeffisientene b og a er et ml p kvaliteten til hver enkelt soldat. Hvis b=0,1 betyr det at for hver tidsenhet s vil hver soldat i styrke Bendik gjennomsnittlig skyte 0,1 soldater i styrke Anders.

    Med middels vanskelig matematikk skal vi n forske f noe spennende ut av disse likningene. Skriver de deriverte med Leibniznotasjon (bare en kosmetisk endring, men gjr det lettere se hva som skjer etterp):

    A'=dA/dt=-bB
    B'=dB/dt=-aA

    Deler den frste likninga p den andre:

    (dA/dt)/(dB/dt)=(-bB)/(-aA)

    Fr ei separabel differensiallikning, ordner det som gjelder A p venstre side og det som gjelder B p hyre side:

    dA/dB=bB/aA

    aA*dB*dA/dB=bB/aA*aA*dB

    aAdA=bBdB

    Integrerer hver side av likninga:

    ∫aAdA=∫bBdB

    a∫AdA=b∫BdB

    (aA^2)/2+C_1=(bB^2)/2+C_2

    C_1 og C_2 er her konstantene vi fr fra ubestemt integrasjon. Vi klarer ikke n tallfeste dem, men det som er viktig er at de er uavhengige av tida.

    Ganger med to og flytter litt p leddene:

    aA^2-bB^2=2C_1-2C_2

    Navngir en ny konstant, C=2C_1-2C_2:

    aA^2-bB^2=C

    Hva betyr dette? Vi har sagt at A og B er funksjoner av tid, s de vil kunne variere med tida. Det vi n har vist er at hvis vi kvadrerer tallene, ganger med hver sin koeffisient a og b, og s trekker et av disse leddene fra det andre fr vi et uttrykk som ikke skal variere med tid. La A_0 og B_0 vre strrelsen p styrke Anders og styrke Bendik nr slaget starter og A_1 og B_1 vre strrelsen p styrkene etter slagets slutt. At uttrykket ovenfor skal vre konstant medfrer da at
    aA_0^2-bB_0^2=aA_1^2-bB_1^2
    Det er dette som er den kvadratiske loven framsatt av bde Lanchester og Osipov. Osipov hadde en alternativ metode for vise den, men siden matematikk er perfekt endte de opp med samme resultat.
    La oss n anta at styrke B utslettes, alts at B_1=0. Da fr vi:

    aA_0^2-bB_0^2=aA_1^2

    aA_1^2=aA_0^2-bB_0^2

    A_1^2=A_0^2-b/a B_0^2

    A_1=√(A_0^2-b/a B_0^2 )

    Hvis vi vet strrelsen p de to styrkene og den relative kvaliteten p dem p enkeltmannsniv forteller denne siste formelen hvor mange mann som er igjen i styrke Anders etter at de har utslettet styrke Bendik. Kult? Kult.
    Vi m passe p at vi ikke tar kvadratrota av noe negativt. Imaginre tall kan vi tle, men vi driver ikke med imaginre soldater! Eller er det det maskirovka handler om? Den siste formelen funker bare hvis A_0^2≥b/a B_0^2. Kan skrives om til aA_0^2≥bB_0^2.
    Et spesialtilfelle: A_0^2=b/a B_0^2. Formelen gir A_1=√0=0, alts begge styrkene utslettes. Hva om bB_0^2> aA_0^2? Da kan vi snu om p aA_0^2-bB_0^2=aA_1^2-bB_1^2 for f

    bB_1^2=aA_0^2-bB_0^2-aA_1^2

    B_1^2=a/b A_0^2-B_0^2-a/b A_1^2

    B_1=√(a/b A_0^2-B_0^2-a/b A_1^2 )

    Denne rota er rell hvis bB^2> aA^2 og A_1=0, alts at styrke A utslettes.

    Forelpig oppsummering: Hvis aA^2>bB^2 er det styrke Anders som vinner, hvis aA^2=bB^2 blir det uavgjort, og hvis aA^2
    La oss se p et konkret eksempel. Bde Anders og Bendik har 2000 soldater. Soldatene er like flinke i enkeltmannsferdigheter, likt utrustet og forsynt og generelt av identisk kvalitet, s vi kan sette a/b=1. For enkelthetens skyld har jeg her ikke gitt noen fordel til forsvareren. Bendik deler styrken sin i to styrker p 1000. Anders engasjerer disse suksesivt med hele sin styrke. I det frste slaget er det da samtlige 2000 av Anders sine menn mot 1000 av Bendik sine menn, og de 1000 utslettes. Har de pfrt like mange tap som de tok?

    A_1=√(A_0^2-b/a B_0^2 )

    A_1=√(2000^2-1*1000^2 )=√(4000000-1000000)=√3000000≈1732

    Anders har igjen 1732 menn, s han har alts mistet kun 268 etter ha utslettet 1000 av fienden. I neste fase er da A_0=1732 og B_0=1000.

    A_1=√(1732^2-1*1000^2 )=√(2999824-1000000)=√1999824≈1414

    Med likeverdige styrker har Anders mistet 586 mann, mens Bendik har mistet alle sine 2000. Alts er det lurt kjempe med styrkene sine samlet – ikke bare for f gjennombrudd p et nsket punkt, men ogs fordi man tar frre tap enn om man kjemper spredt!

    En annen konsekvens av den kvadratiske loven er at en styrke der soldatene er dobbelt s gode som motstanderen p enkeltmannsferdigheter fortsatt vil tape hvis motstanderen er dobbelt s tallrik. For sl en dobbelt s stor styrke m man vre fire ganger s god p enkeltmannsferdigheter.

    Modellens gyldighet
    Som enhver annen matematisk modell gjelder denne bare nr veldig konkrete forutsetninger er tilnrmet oppfylt. Noen presiseringer og utdypinger, slik jeg skjnner sammenhengene her:

    1. Alle soldatene har mulighet til ramme fienden. Man kan alts ikke bare telle antall gevrer som tilhrer de to styrkene. Det er de som beskyter fienden som bidrar til kampkraften aA^2.
    En styrke som bruker lende og mobilitet til engasjere mindre deler av en strre styrke kan alts fortsatt vinne, helt i henhold til loven. Lende, mobilitet, samhandling og mye annet er parametre som er vanskelig ta med i koeffisientene a og b. Der er dermed en villedende forenkling om noen sier at koeffisientene angir styrkenes kvalitet som samlet enhet. Selv om jeg vet det ikke blir helt dekkende kaller jeg noen steder koeffisientene a og b soldatenes enkeltmannsferdigheter.
    Lanchester laget to lover, der forskjellen l i denne forutsetningen. Den andre loven er ment blant annet beskrive tida skytevpen dominerer, og forutsetter at hver mann bare kan ramme en fiende som str rett foran seg. Da blir resultatet at kampkraft ker linert med antall soldater.

    2. Hver styrke mister menn kontinuerlig. Store, plutselige tap passer ikke med denne modellen. Det finnes en diskret modell som heller kan brukes til slikt. Jeg har ikke sett nye p den selv, men leser at den blant annet kan simulere bter som plmer missiler p hverandre.
    Ogs med gevrmenn er det i prinsippet diskrete tap, men om vi har et dugelig antall soldater og lar hver kule ha en ganske liten sjanse for pfre tap kan vi tilnrme dette til kontinuerlige funksjoner. Jeg har laget en Excel-simulering som gjerne sendes til spesielt interesserte.

    3. For hver tidsenhet mister man et antall mann proporsjonalt med strrelsen p den fiendlige styrken. Hvis det er noen matematikere som leser dette vil dere kanskje stusse litt p formuleringen. Foresl gjerne forbedringer.
    Ellers vil jeg ppeke at i denne forutsetningen ligger det at alle mann i en styrke skyter like effektivt – alts bruker like lang tid p pfre et tap. Det er dermed ikke ndvendigvis effektivt be 45. bataljon i naboteigen skyte blplast i fiendens generelle retning fordi man vil ke antallet soldater som inngr i kampkraften aA^2.
    For forenkle er det her ikke tatt med forsterkninger og retrett. Osipov skrev litt om dette.
    En annen ting som mangler er en modellering av logistikk – slik differensiallikningene er satt opp er det ingen av partene som gr tom for ammunisjon.

    Selv for en som forstr modellen fullt ut og alltid har med seg feltkalkulatoren mener jeg ikke at den kvadratiske loven skal gi nyaktige resultater eller alltid vre styrende. Men jeg hper at disse presiseringene gjr det tydeligere hvordan modellen faktisk fungerer.
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder

  4. #443
    Sersjant
    Ble medlem
    Apr 2014
    Bosted
    Vestlandet
    Innlegg
    2.155
    Pondusfaktor
    22

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Dette var interessant. Modellen er garantert ikke kompleks nok til brukes i real-life men jeg liker dette med ferdigheter vs antall.

    Kanskje er den god nok til spill og den slags?

    FFI har garantert mer komplekse modeller i sine simuleringer.

    Rent matematisk burde du kanskje hatt noen dempe og akselerasjonsledd samt en faktor som beskriver evnen til projisere egenskapene mot FI, eller virkningsgrad om du vil.
    Artillery is the God of War

  5. #444
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.065
    Pondusfaktor
    19

    Caporetto - Slaget om Tagliamento

    02.11.1917


    Tilbaketrekningen til italienerne begynner gi avkastning. Fremgangen til 14. Armee har sakket ned et par hakk og den tysk-sterrikske styrken starter ta tap av de mange trefningene som utspiller seg over elven. Ledelsen for den sndre fronten er helt i ekstase. Offensiven har for alle praktiske forml gtt alt for fort for de sterrikske generalene som n vil stanse offensiven for beslutte hva man skal gjre videre. For tyskerne er det naturlig at man presser videre ettersom momentet er sikret og den italienske hren er for svak til motst mer press enn dette. Sjefen for den italienske hren - Cadorna vet at man har stabilisert fronten, enn s lenge. Selve elven Tagliamento er ikke srlig bred og s snart tyskerne fr fraktet artilleri ned til Tagliamento s er det for tyskerne bare skyte vekk forsvarerne. Nordre flanken til italienerne er ogs utsatt og det er her en sterriksk styrke samles for rykke srover p flanken til italienerne. En ny tilbaketrekning planlegges og skal iverksettes i morgen. Man skal sette opp en ny forsvarslinje langs Piave elven som er noen km nord for Venezia og gir mye mer muligheter for stagge den uovervinnelige 14. armee.


    14. Armee og Otto Von Below sitt primre ml - sette opp en forsvarslinje langs Tagliamento elven er herved oppndd. Gitt de mulighetene som n presenterer seg s er dette noe AOK sammen med tyskerne har besluttet utnytte.

    Nytt ml er byen Venezia.




    Tyske stormtropper.





  6. #445
    Moderator
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.495
    Pondusfaktor
    29

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Ordonnans

    Fra Store Norske leksikon s str det:
    Ordonnans, (fra fransk ordonnance; beslektet med ordinere, egentlig 'befaling, forordning')
    Militrperson som har til oppgave overbringe ordrer eller utfre visse tjenesteforretninger. Ved overbringelse av viktigere direktiver, ordrer m.m. benyttes ordonnansoffiser, som har den ndvendige forutsetning for kunne forklare bakgrunnen for ordren og besvare sprsml samt bringe tilbake til sin sjef orientering om situasjonen ved den underlagte enhet han har beskt.
    overbringe ordrer og befalinger med budbringer har lange tradisjoner mange hundre r tilbake. F.eks med budstikke/hrpil som beskrevet i historietrden for Hrens Samband.

    Navn:		1914-Rudge-Sussex-Battalion-05.jpg
Visninger:	757
Strrelse:	210,1 KB

    Under 1 verdenskrig s var ordonnansene enten til fots, p hest eller med sykkel/motorsykkel selv om siste var de mest brukte. De var en av flere verkty man hadde for overbringe rapporter p fremgangen for en fremrykning tilbake til hovedkvarteret, rekvirere forsterkninger eller anmode om beskytning av ml med artilleri eller viderebringe ordrer, fringer og varslinger. Spesielt der hvor feltlinjer ble delagt av artilleri ble man avhengig av ordonnanser for f samband mellom hovedkvarter og styrker ved fronten frem til radioene kom sent i krigen.

    Navn:		tumblr_oq4k7s3O0b1tvmyhbo1_1280.jpg
Visninger:	757
Strrelse:	124,7 KB

    Utfordringene med ordonnanser var at meldingene de hadde med seg ofte kom for sent siden situasjonen gjerne hadde forandret seg innen de var fremme. Det kunne ta flere timer komme seg frem til mottakeren. Drlige veier, unyaktige kart eller manglende kart og kjring i mrke gjorde at timene gikk fort.

    Navn:		4688590212_5ec9ce16d4_z.jpg
Visninger:	757
Strrelse:	34,6 KB

    vre ordonnans var en farefull oppgave, hvis man kan p noen mte skille dette ut fra alt annet under 1 verdenskrig da tapstallene ved fronten var voldsomme. De var utsatt for artilleri, beskytning fra fly, bakhold, vaiere/feltlinje over veien for ikke snakke om de trafikale forhold som ofte var gjrmete og drlige veier/stier som lett forrsaket ulykker for de som ikke klarte mestre disse forholdene. De brukte heller ikke lys i mrket i frykt for bli oppdaget. Videre s er inn og utpassering en stor utfordring og skvetne portvakter kunne fort skyte p en ordonnans som brtt kom p dem eller som ikke gjennomfrte link-up prosedyren rett.

    Navn:		BtiXOsNIEAA1NYL.jpg_large.jpg
Visninger:	752
Strrelse:	165,1 KB

    Stort sett s var de ulykkene som motorordonnansen var utsatt for enten punktering eller velt. De hadde med seg reparasjonssett med ekstra ventiler, tennplugger, deler til dynamoen, stempelring, verkty og deler til kjeden.

    Navn:		Motorsykkelordonnans-v01-1917-Hesdin-St-Pol-Road-Christmas-Day-900x740.jpg
Visninger:	765
Strrelse:	116,2 KB

    Meldingene ble laget i 3 eksemplarer. 1 som var igjen som kvittering hos avdelingen som utstedte meldingen. 1 som ordonnansen overbragte og 1 som ble kvittert og tatt med tilbake. Hvis ordonnansen ikke returnerte med kvittering innen en viss tid s ble en ny sendt ut med samme meldingen. Ofte s kunne mer enn en ordonnans ble sendt med samme meldingen til samme mottaker.

    Navn:		tumblr_nw3rb9QALz1tw5cx9o1_1280.jpg
Visninger:	754
Strrelse:	184,0 KB

    Ordonnanser som ble tatt til fange var forventet makulere meldingen sin ved spise denne. Meldingene ble skrevet p trkepapir slik at de skulle vre lettere spise og delegge. De memorerte meldingene sine ogs slik at de kunne overbringes hvis de klarte rmme eller unng bli tatt til fange. Ordonnanser som ble tatt til fange kunne ofte blir utsatt for stygge avhrsteknikker for avslre sine budskap.

    Navn:		tumblr_nwy60agWTi1reg6u1o1_1280.jpg
Visninger:	760
Strrelse:	289,0 KB

    Motorordonnansene var utstyrt med en rifle i etui p sykkelen eller i slynge over ryggen. Dette var tungvindt og satte seg lett fast i bde sykkelen og ting etter veien. Dette frte til at pistoler ble utlevert noe som rytterene levde fint med siden de sjeldent ble brukt vpen.


    Eksempler p merker som ble brukt til motorordonnans:
    F.N. motor cycles Belgia og Russland
    Enfield - Belgia
    Triumphs Storbritannia, Frankrike
    Douglas - Italia
    P&M Storbritannia
    B.S.A Frankrike
    Indian - USA
    Harley-Davidson USA

    Det finnes sikkert flere merker og de merkene som str her ble sikkert brukt av flere nasjoner men dette var de jeg klarte grave opp med litt sk p nettet.
    Svolten og tyst, samband fyst

  7. #446
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.756
    Pondusfaktor
    87

    AEF

    I dag tar US Army sine frste tap i kamp under krigen, da enheter fra 16th Infantry Regiment blir utsatt for et tysk raid p natten, nr Bathlmont. Regimentet er en del av 1st Division, "Big Red One", som vi har hrt om fr, men n er det bare mindre amerikanske avdelinger som er sendt til fronten. Dette er riktig nok ikke de frste kamphandlinger amerikanske hravdelinger deltar i - for to uker skjt amerikansk artilleri sine frste granater mot tyske stillinger - men de amerikanske soldatene er fortsatt under opplring.

    Siden de frste soldatene i American Expeditionary Force ankom Frankrike i juni, har de stort sett vrt i trening under erfarne britiske og franske instruktrer, og en del av treningen for de mest erfarne soldatene er en tur til fronten. Man bygger opp en stor leir nr Verdun, og det kommer i lpet av 1917 vre fire amerikanske divisjoner som blir opplrt der. Inntil videre forutsettes det at de amerikanske avdelingene skal slss under britisk eller fransk kommando.



    Mye av det tunge materiellet de amerikanske avdelingene benytter, fr de fra Frankrike og Storbritannia. P bildet ser vi soldater fra Battery F, US 55th Artillery med et fransk 155 mm tungt feltartilleriskyts (Canon de 155 Grande Puissance Filloux (GPF) mle.1917). (Bildet er tatt i 1918)




    16th Infantry Regiment har for vrig en lang og rerik historie. De ble opprettet under den amerikanske borgerkrigen, og deltok der, i den spansk-amerikanske krigen og under Pancho Villa-ekspedisjonen, som vi ogs har hrt om fr her. De kommer til utmerke seg ogs senere under frste verdenskrig, og i neste krig deltar de i Operation Torch (invasjonen av Nord-Afrika i 1942), kampene i Algerie og Tunisia, invasjonen av Sicilia og D-dagen, da de ble mtt med svrt kraftig motstand p Omaha Beach. Ogs senere ble de utsatt for tffe pkjenninger i Hrtgen-skogen, ved Bastogne og inn i Tyskland. Bataljoner fra regimentet deltok ogs med utmerkelse i Vietnam, begge Gulfkrigene, i Bosnia og i Afghanistan. n bataljon som er affiliert med regimentet er fortsatt aktiv.




    https://en.wikipedia.org/wiki/16th_I...s)#World_War_I
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  8. #447
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    5. november (23. oktober) 1917

    5. november 1917 (23. oktober etter juliansk kalender) samles bolsjevikene for drfte et sprsml som har ulmet i rekkene helt siden februar, og srlig siden Kornilov-affren: Skal bolsjevikene gjre opprr mot det nvrende regimet?

    Lenin, som til n har skjult seg i Finland, har returnert srskilt for dette mtet. Resultatet av avstemningen er helt i trd med hans nsker: Med 10 stemmer mot 2 stemmer sentralkomiten for en resolusjon som fastslr at et vpnet opprr er uunngelig, og at tiden n er moden. Etter vedtaket oppretter Petrograd-Sovjeten et nytt organ, den Militre Revolusjonre komiteen. P papiret skal komiten organisere forsvaret av Petrograd i tilfellet tysk angrep. Den reelle agendaen er imidlertid mobilisere styrkene i Petrograd til gripe til vpen mot Kerensky-regjeringen.
    Beidh a l leo

  9. #448
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    6. november 1917

    Etter en pause p en uke er det klart for det tredje og etter planen siste steget i det andre slaget om Passchendaele. Britene har denne gangen vrt heldige med vret: mellom 3. og 5. november er det opphold, som bidrar til at de logistiske forberedelsene fr angrepet kan g som planlagt. Forsyninger blir frt frem, og avdelinger blir rullert ut fr det endelige angrepet. Hele det britiske XVIII. Corps er avlst av II. Corps som vil ha som sin eneste oppgave sttte kanadierne med sitt korpsartilleri mens de kanadiske 3. og 4. divisjonene er avlst av de kanadiske 1. og 2. divisjonene. Utrulleringen er avsluttet innen morgenen 5. november, og om kvelden begynner styrkene som skal delta i angrepet bevege seg frem mot utgangsstillingene.


    Plankart for kanadiernes 6. brigade i 2. divisjon, som skal angripe landsbyen Passchendaele

    Angrepet begynner kl 0600, 6. november 1917, under klar himmel, og gr bra for kanadierne nesten overalt. I nordre deler av Passchendaele er det enkelte befestninger som yter motstand mot kanadierne, men dette er ikke nok til hindre at Passchendaele er p kanadiske hender innen kl 0900. I nord mter 1. divisjon p sterkere motstand, men innen avdelingen lykkes likevel i n mlene for angrepene.

    Kanadierne har dermed endelig lyktes med n mlet for operasjonen, Passchendaele. Operasjonen har gtt hardt ut over landsbyen, som bildene under viser. Det frste bildet er tatt av Passchendaele med den karakteristiske svingen i sentrum, fr angrepet startet. Det siste bildet er tatt etter operasjonen, og viser omfanget av deleggelsene.



    Med det er imidlertid fremdeles ikke operasjonen over. Det gjenstr fremdeles erobre noe lende rundt Passchendaele, srlig et nrliggende hydedrag kjent som hyde 52, og et veikryss 1 km nord for Passchendaele, p veien mot Westrozebeke. Dette lendet vil tillate innsyn mot tyske stillinger lenger nordst. Helst br Westrozebeke ogs erobres. Et videre angrep mot disse omrdene planlegges derfor iverksatt 10. november 1917.
    Beidh a l leo

  10. #449
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    7. november 1917

    5. - 7. november 1917 avholder de allierte styrkene en konferanse ved Rapallo i Italia, i kjlvannet av tyskernes gjennombrudd ved Caporetto. Det viktigste utfallet av konferansen er at de allierte styrkene p vestfronten blir enige om etablere et eget forum, kalt Supreme War Council, som skal ha som sin primre funksjon samordne innsatsen mellom de enkelte maktene. Krigsrdet skal etableres i Versailles, og skal best av statsoverhodene, samt en permanent militr representant fra hver aktr. Italienerne stiller med Cadorna, britene med Wilson, og franskmennene stiller med Maxime Weygand. Etterhvert blir imidlertid Ferdinand Foch, det opprinnelige frstevalget, satt inn i stedet for Weygand.

    Mtene i SWC er innledningsvis kaotiske, ikke minst p grunn av den dype mistroen mellom den britiske politiske og militre ledelse. SWC blir etterhvert enige om etablere en felles alliert reserve, og blir ogs enige om at denne skal ledes av Foch, med Wilson som NK. Fra teori til praksis er det imidlertid et godt stykke, og noen alliert reserve kommer ikke til bli etablert p denne siden av rsskiftet.
    Beidh a l leo

  11. #450
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    7. - 8. november (25. - 26. oktober) 1917

    7. november 1917 (25. oktober etter juliansk kalender). Etter kort planlegging har den militre komiten identifisert hvilke steder som m tas under kontroll. Den rde garde gr n til aksjon og erobrer raskt myndighetsbygg, samt kommunikasjonsknutepunkt (som i realiteten allerede er kontrollert av bolsjevikene, gjennom arbeiderne som jobber der), mot liten til ingen motstand. Hrstyrkene i Petrograd slutter seg til opprret, og Kerensky m fortvilet konstatere at det er f til ingen ressurser til rdighet for stanse det pgende opprret. Kerensky forlater Petrograd, samtidig som Lenin utsteder en proklamasjon til alle borgerne i Russland, hvor han erklrer at Kerenskys provisoriske regjering har blitt kastet av den Militre Revolusjonre komiten. Proklamasjonen spres gjennom Russland via telegram.

    Etter ha sikret seg de sentrale mlene som var identifisert i Petrograd, vendes oppmerksomheten mot selve setet til den provisoriske regjeringen: Vinterpalasset. Palasset er forsvart av 3 000 soldater, riktignok i temmelig drlig stand. Bolsjevikene nler i det lengste fr angrepet starter fordi de frykter konsekvensene angrepet kan medfre. En betydelig gruppe soldater forlater imidlertid palasset kl 18.15, etterfulgt av ytterligere en gruppe kl 20.00. Kabinettet, som med unntak av Kerensky fremdeles befinner seg i palasset, drfter fremdeles hvordan situasjonen skal hndteres nr bolsjevikene kort tid etter utsteder et ultimatum, med krav om overgivelse. Kabinettets kommunikasjon med omverdenen kuttes, og palasset isoleres. Flere og flere opprrere omringer palasset.


    Vinterpalasset, oktober 1917

    Kl. 21.45 tar situasjonen en mer dramatisk vending nr krysseren Aurora avfyrer et lsskudd fra havna. Aurora er, sammen med en liten fltestyrke bestende av fem jagere som har akkurat ankommet Petrograd, besatt med pro-bolsjevistiske gaster som sttter opprret. Opprrere begynner s infiltrere palasset, og innen kl. 02.00 den 26. oktober er bolsjevikene inne i palasset. Situasjonen deeskalerer deretter raskt etter sporadisk skuddveksling overgir kabinettet seg, og bolsjevikene har kontroll.


    En litt mer dramatisk fremstilling

    Nr Sovjeten samles til sin andre kongress, med 670 delegater, kan Lenin dermed presentere forsamlingen for et fait accompli: Revolusjonen er allerede et faktum. John Reed, en amerikansk reporter til stede i kongressen, beskrev situasjonen slik:

    Sitat Opprinnelig skrevet av John Reed
    A thundering wave of cheers announced the entrance of the presidium [the elected leaders of the Congress], with Lenin, the great Lenin, among them. A short, stocky figure, with a big head set down on his shoulders, bald and with bulging little eyes, a snobbish nose, wide, generous mouth, and heavy chin; clean-shaven now, but already beginning to bristle with the well-known beard of his past and futureNow Lenin, gripping the edge of the reading stand, letting his little winking eyes travel over the crowd as he stood there waiting, apparently oblivious to the long-rolling ovation, which lasted several minutes. When it finished, he said simply, We shall now proceed to construct the Socialist order. Again that overwhelming human roar.

    Lenin, her med Trotsky ved siden av podiet

    Situasjonen er riktignok ikke helt uten kontroverser, flere fraksjoner (herunder Menshevikene) mener at opprret er et ulovlig kupp, og forlater kongressen. Resterende deler vedtar imidlertid at makten n ligger hos Sovjeten, og stadfester med det revolusjonen. Kongressen velger deretter Sovnarkom, rdet av folkets kommisarer, med Lenin som sjef dette blir grunnlaget for den nye regjeringen. Samtidig vedtas to dekreter, ett som nasjonaliserer all jord i landet, og ett som krever at Russland umiddelbart trekker seg ut av krigen. Trotsky oppsummerer senere hva kongressen har besluttet slik: Avslutte krigen, gi landet til folket, etablere et sosialistisk diktatur. Sistnevnte betegnes gjerne som proletariatets diktatur, en interimperiode hvor landet skal styres av Sovjet-kongressen, Eksekutiv-komiteen (som navnet tilsier, kongressens utvende arm) og Sovnarkom (Folkets kommisar-rd, som har ftt delegert sin myndighet fra Eksekutiv-komiteen), frem til samfunnet har oppndd sann kommunisme.



    Revolusjonen kommer over de neste dagene til spre seg raskt over landet, og innen 31. oktober kommer bolsjevikene til ha kontroll over Moskva. En ny utfordring venter imidlertid p horisonten: Den planlagte folkeavstemningen 25. november, hvor folket skal velge en ny konstituerende forsamling som skal bestemme hvordan Russland skal organiseres etter tsar-perioden. Ideen om mtte arbeide gjennom en slik forsamling samsvarer drlig med ideene om proletariatets diktatur.
    Beidh a l leo

  12. #451
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    10. november 1917

    10. november 1917 iverksetter britene det siste angrepet i det andre slaget om Passchendaele. Mlet er erobre et veikryss ca 1 km nord for Passchendaele, p veien mot Westroezebeke, samt hyde 52 som ligger ca 450 meter bak veikrysset, og som utgjr det hyeste punktet p de nordre deler av Passchendaele-hydedraget.

    Angrepet pner bra, og man lykkes i ta veikrysset. S stter man p problemer nr tyske motangrep forrsaker store tap i de britiske avdelingene som sttter kanadierne i flanken. Angrepet stanses fr hyde 52 er tatt, og operasjonen m med det avblses fr hele hydedraget er tatt.

    Med det er slaget om Passchendaele, og det tredje slaget ved Ypres, over. Britene har ikke lenger kapasitet til fortsette offensiven, srlig ikke etter at generalene ved Vestfronten n m se stadig flere avdelinger sendt avgrde til den italienske fronten for demme opp for det tyske gjennombruddet ved Caporetto.



    Mlt fra de innledende rundene ved Messines har britene brukt fem mneder p komme dit de er n, det vil si i besittelse av s si hele hydedraget rundt Ypres. Fremgangen fra den gang, som er en god illustrasjon p britene bite and hold-taktikk, kan spores p dette kartet:


    Trykk p denne linken for strre kart

    Erobringen av hydedraget har vrt et srt nske hos Haig siden de tapte kontrollen over dette vren 1915, ettersom tyskernes kontroll over dette i de siste rene har frt til jevnlige tap for britene i de lavereliggende skyttergravene, gjerne betegnet som wastage. Ambisjonen for operasjonen var imidlertid ikke begrenset til dette, hpet var bryte gjennom linjene og erobre store deler av Belgia, eliminere de tyske ubtbasene, og true hele den nordre flanken til tyskerne. Mlene for operasjonen illustreres av dette kartet:



    Disse ambisjonene er man fremdeles langt fra n. Ubtbasene er fremdeles p tyske hender, og bak stillingen man n har erobret ligger nye stillinger, som n nrmer seg ferdigstillelse.

    Nyaktige tapstall er omstridt, men britene antas ha mistet mellom 200 og 450 000 mann. Slaget har imidlertid ogs vrt en stor pkjenning for tyskerne, som flere ganger har vrt nr sammenbruddets rand som flge av tapene srlig artilleribekjempningen har pfrt dem. Ogs tyske tapstall er omtvistet, med enkelte estimat p opp mot 400 000. Mer nylige estimat vurderer imidlertid antallet til ligge p mellom 217 og 275 000.

    Passchendaele forblir et av de mest kontroversielle slagene fra frste verdenskrig, srlig beslutningen om la operasjonen fortsette inn i oktober og november. Operasjonen som opprinnelig var ment avblses om den ikke oppndde suksess innen relativt kort tid hadde utviklet seg til en langtrukken og seig affre som pgikk over fem mneder, akkurat det man nsket unng etter Somme. Ironisk nok kommer alt av det erobrede terrenget til ha gtt tapt til tyskerne igjen fr nye fem mneder er omme. For n er imidlertid britenes fokus p egne operasjoner, og p Julian Byngs tredje arm, hvor forberedelsene til et nytt angrep ved Cambrai nrmer seg slutten.

    Beidh a l leo

  13. #452
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.065
    Pondusfaktor
    19

    Slaget om Caporetto

    11.11.1917


    Natt til den 4. november s startet tilbaketrekningen av de italienske armeene fra Tagliamento til Piave elven. Det skjedde ogs lovlig sent da flere sterrikske divisjoner hadde ftt etablert brohoder p srsiden av Tagliamento og det var bare et sprsml om tid fr et nytt gjennombrudd ville ha forekommet. Tilbaketrekningen til Piave elven skjer mye mer organisert enn fra Caporetto til Tagliamento. De tyske og sterrikske styrkene er utmattet etter 17 dager med strid og det kontinuerlige jaget etter italienerne. Logistikken begynner bli et mareritt som frer til at styrkene begynner sulte og artilleriet er milevis bakover i ken. Momentumet til Below sine styrker begynner dabbe av. Det forhindrer derimot ikke at ad-hoc grupper fra Gruppe Stein starter et amfibieangrep over Tagliamento samme dag italienerne trekker seg bort.


    Tyskerne krysser Tagliamento.


    Luigi Cadorna har for en gangs skyld gjort en meget god og timet avgjrelse ved trekke den gjenvrende italienske styrken enda mer bakover til Piave. Til tross for dette s er den sterrikske delen av 14. Armee fast bestemt p holde tempoet oppe og f Italia ut av krigen s fort som mulig. De tyske styrkene har overfrt mye god erfaring til de etniske sterrikerne som lrer fort og begynner ta eierskap til striden fra tyskerne som skaper konkurranse og rivalisering.


    Keiser Karl I kommer p besk samme dag som den italienske tilbaketrekningen og tar en impulsiv avgjrelse og vil beske fronten mye nrmere enn det som kanskje ville vrt forsvarlig for en keiser i de dager. Han tar en spasertur over Tagliamento, rett bak Gruppe Kraus og er nr to fra venstre og som man ser s ligger det en dd italiensk soldat som vanligvis ville blitt stuet bort for skjerme en adelig. De sterrikske styrkene som pustet Cadorna sine styrker i nakken, hadde rett og slett ikke tid til rydde opp etter seg.



    Mens tilbaketrekningen pgr i relativt ordnede former s skjer det ogs andre ting bak den italienske siden av fronten. Ferdinand Foch tar over kommandoen for 14. arme fra general Duchene. Dette skal blir grunnlaget for en multinasjonal styrke. To britiske divisjoner, 24. og 41 divisjon har ankommet og blir stasjonert i Mantua, godt over 40 km fra fronten. Til tross for at dette ogs er en del av Rapallo konferansen s er britene nlende til sette sine soldater i fare under Cadorna sin ledelse. Det faktum at italienerne har begynt tape krigen og at Cadorna gav sine egne soldater grisestrekk den 28. oktober gjr at han er mislikt av britiske og franske soldater og militr ledelse. De allierte har tatt kontakt med den italienske kongen, Kong Viktor Emmanuelle III av huset Savoy, og under en audiens hinter om mulighetene for f erstattet Cadorna, noe kongen gr med p.


    Den 9. november s fratrer Luigi Cadorna kommandoen som verstkommanderende for den italienske hren. General Armando Diaz som har kommandoen over XXIII Korps overtar kommandoen da den italienske kongen og styresmaktene ser et yeblikkelig behov for f ungt og nytt blod inn i den vaklende hren sin. Diaz har vrt i flere kriger og bygget den militre karrieren sin p brannslukke og overta kommandoen fra andre udugelige generaler. S dette passer jo Diaz ypperlig. Men det Diaz kan skilte med som ingen andre kan er innovasjon og improvisering, noe den italienske hren desperat trenger og det umiddelbart.



    Diaz viderefrer planen til Cadorna om holde Piave elven og etablere forsvaret der. En plan for erobre tapt terreng m bygges fra bunnen av. De siste tre italienske divisjonene er over Piave elven i natt og samtlige divisjoner i den italienske hren vil vre i ferdig etablerte stillinger til i morgen. Italienerne er alts utenfor umiddelbar fare og har gjort en god jobb med redde den raserte hren sin ved trekke seg bakover.



    Piave elven er noget bredere enn Tagliamento elven.



    Selv om italienerne har ftt seg en nyttig, men blodig nese s skjer det fortsatt uheldige tilfeller der italienerne taper undvendig. Sr ved Piave elven s krysser sterrikerne elven og rykker inn i byen Zenson. Etter et kort, men hissig overraskelsesangrep s er byen p sterikske hender, tar flere tusen krigsfanger og etablerer et brohode der. Lenger nord langs Piave elven s blir wrttembergske alpejegerbataljon med Abteilung Rommel ogs involvert i en ganske omfattende operasjon.



    Major Sprsser sin wrttembergske alpejegerbataljon har ftt i oppdrag sikre forsyningslinjen og den eneste jernbanen fra de karniske alpene ned til Piave elven. Jernbanen og kommunikasjonslinjen gr gjennom et punkt som er strategisk viktig som er byen Longarone. Rommel sin avdeling hadde forskt et flanke angrep ca 10 km st for byen noen dager tidligere og som til og med frte til nederlag for Rommel for frste gang siden tidlig 1914. De italienske forsvarerne trakk seg uansett tilbake til byen og resten av styrken sin for blokkere veien inn og ut av byen. Tidspresset for erobre byen er enorm, bak major Sprsser sin bataljon s str hele alpekorpset i biler, lastebiler og rekker med marsjerende soldater i stampe. Bak Alpekorpset der igjen s er flere tyske divisjoner med sitt logistikktren. Man m gjennom byen og dra srover for bryte gjennom den italienske forsvarslinjen - N.


    Var det en ting Rommel likte s var det vre fremst av alle og styre krigen p sine egne premisser. Den 9. november s ankommer Rommel sin styrke Piave elven og motsatt side av der Longarone ligger. Rommel med sin abteilung lar et MG kompani og to gevr kompanier ligge p elvesiden som skal dekke fremrykningen. Rommel tar sitt gjenvrende gevr kompani og trekker 1 km sr ved landsbyen Dogna som har en bro over Piave elven. Etter ha hilst hei og farvel til en rolig, men ellers hflig lokalbefolkning s krysser Rommel elven og trekker s nordover mot Longarone. Planen er snike seg nrme inn mot byen og sl motstanderen fra srsiden mens ildbase styrken ligger og dekker p stsiden. Planen gr etter planen eller hvertfall nesten. Rommel selv blir oppdaget av noen italienske vakter som forvirret avgir massiv ild mot Rommel sin innbruddstyrke. Etter trukket seg bakover og spredt seg ut p linje s bestemmer Rommel for avvente til Sprsser har ftt resten av bataljonen opp til elven noe han omsider gjr.


    Sprsser sender s et gevr kompani over elven ved Dogna og benytter samme veien som Rommel gjorde. Rommel bruker sine to kompanier og utgrupperer seg rundt Longarone i den hensikt forske f forsvarerene til tro at de er omringet. Ingenting skjer utover kvelden og mrket legger seg. Plutselig kommer det en kolonne med italienske soldater, hvertfall 1000 mann ut av Longarone og svermer over Rommel sine soldater. Rommel blir nesten tatt til fange selv og blir for en liten stund separert fra avdelingen sin. Rommel tar igjen en strre element fra bataljonen sin som er ved Dogna og fr snudd disse mot den italienske styrken. Bataljonen avgir s mye ild mot den italienske styrken at de stoppet helt opp. Sprsser sender kontinuerlig forsterkninger fra ildbasen mot Rommel og 02:00 p natta 10. november s gir italienerne seg og trekker tilbake i byen.



    Ved soloppgang s har Rommel ftt bygd seg opp til full styrke igjen og i et nytt forsk begynner en rolig fremrykning mot byen. Like ved byen s mter Rommel en av sine egne som har blitt sluppet ls av forsvarerne. Lytnant Schoffel har blitt forespurt av italienerne levere et skriv til den tyske styrken. Rommel pner brever og leser flgende :

    Headquarters, Fortress Longarone
    To the commander of the Austrian and German forces:
    The forces in Longarone are not in any condition to offer further resistance. This Headquarters places itself at your disposal and awaits your decision as to the disposition of our troops.
    Major Lay

    Rommel, frekk og arrogant som han var, bestemte seg for marsjere inn i byen med et gevrlag og aksepterte Major Lay sin overgivelse. Den Italienske 1. divisjon p 10 000 mann overgir seg og etterlater 200 maskingevrer, 18 bergartilleri, 600 trekkdyr, 250 vogner, 10 lastebiler og to ambulanser. Veien over elven og srover er dermed vid pen. Hvorfor overgav en s overlegen styrke seg til en styrke p knappe 140 mann ?


    Lyntant Schoffel hadde nemlig fortalt en planlagt skrne i tilfelle han skulle bli tatt til fange. Han sa til Lay at det sto en hel alpedivisjon rundt byen og at resten av korpset skulle angripe ved 12 tiden. Major Sprsser hadde tillatt en italiensk fange unnslippe fangenskapet og flykte inn i Longarone med samme informasjon som "bekreftet" det Schoffel sa. Hvem var det som kokte opp denne ideen p forhnd mon tro ? Jo Rommel selvsagt. Rommel hadde en teori som gikk ut p at en hr som trekker seg tilbake vil vre i en kontinuerlig mental tilstand som vil nesten alltid diktere tilbaketrekning som sitt modus operandi, med mindre noe veldig spesielt skjer. 1. divisjon overgav seg rett og slett fordi dem ante at en overgivelse var uunngelig og kjpte tyskernes sin skrne momentant. Siden Monte Matajur har Rommel sitt tap vrt: seks drepte, to alvorlig skadde, 19 lettere skadet og en som var savnet.



    For denne bragden s fr Rommel og Sprsser omsider tildelt Pour le Merite. Rommel fr sin tildelt personlig av Keiser Wilhelm II og med medaljen s flger begrunnelsen for tildelingen: Brt gjennom Kolovrat linjen, erobret Monte Matajur og erobringen av Longarone. For italienerne s er ydmykelsen av hren komplett og overgivelsen ved Longarone skal bli det mrkeste og strste flausen av den italienske hren som gjelder enda 100 r senere. 1. Divisjon var nemlig resdivisjonen og bar kongens banner i strid.


    Fra hyre: Rommel og Sprsser med sine pour le merite.



    Kombinert med at nordsiden av Piave er brutt gjennom og Piave elven er for bred til iverksette store gjennombrudd s stopper von Below sin 14. Armee sin offensiv. Den tysk-sterrikske styrken har ikke en kalori til overs med angripe over en s bred elv som Piave. Det er kun et sted den tysk-sterrikske styrken ser for seg at et gjennombrudd er mulig og ettersom tyskerne har holdt sin del av avtalen s tar sterriksk militr ledelse mer og mer over av den forkortede frontlinjen. For Tyskland og sterrike-Ungarn s har offensiven vrt en knallsuksess mens for italienerne s har det kommet sprsml internt bde i britisk og fransk ledelse om Italia egentlig har en plass rundt bordet. Italia har blitt ydmyket, hren kan nesten ikke kalles en hr og skapt katastrofale forutsetninger for seg selv. Det 12. slaget om Isonzo eller slaget om Caporetto er over og glir over i et nytt og like dramatisk slag som skal bestemme om Italia vinner eller forsvinner.


    Slaget om Monte Grappa er i ferd med begynne.


    Analyse og konklusjoner om Caporetto offensiven kommer i morgen.


    Grnn sirkel: Zenson.
    Gul sirkel : Monte Grappa
    Rd sirkel: Longarone

  14. #453
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.065
    Pondusfaktor
    19

    Caporetto, konsekvenser og konklusjon for Italia

    Slaget om Caporetto oppsummering.

    N som slaget om Caporetto er over s er tiden inne for Italia drive litt sjelegransking og finne ut hva som har skjedd. For det er det folk i Italia spr seg selv : hva skjedde ved Caporetto ? For oppsummere slaget : 2. arme ble paralysert de to frste dagene og delagt p den fjerde dagen. Nordomrdet er tapt. Italienske hren er helt p felgen. Nesten alt artilleri tapt og en ikke-eksisterende tillit til militr ledelse bde nasjonalt og internasjonalt. Lav moral, store rekrutteringsproblemer og selvtillit for hele nasjonen. Den italienske folkesjela har ftt et s stygt sr at det ikke kommer til hele de neste 100 rene og vel s det. Caporetto har vrt en total fiasko for den italienske nasjonen og tapene for Italia har vrt helt vanvittige fra Caporetto til Piave:

    - Over 290 000 soldater tatt til fange, over 90% den frste uken.

    - 350 000 soldater separert fra hierarkiet langs hele frontlinjen ved den frste tilbaketrekningen, de fleste havnet i fangenskap.

    - 40 000 drepte og srede.

    - 3150 artilleri skyts som er 2/3 av hrens totale skyts. Av disse er ogs britisk og franske skyts erobret. Tyskerne legger beslag p disse og sender de til vestfronten. Selv om tysk artilleri er i verdensklasse s vil tyskerne ydmyke franskmennene og britene med deres eget skyts.

    - Et hinsides stort berg av artillerigranater til kanonene ovenfor.

    - 1700 tunge bombekastere

    - 3000 maskingevrer

    - 300 000 gevrer og maskinpistoler

    - 1600 lastebiler

    - 150 fly

    - 400 000 sivile p flukt


    14. Armee sine tap er p 70 000 drepte og srede, hovedsaklig srede ved Tagliamento nr artilleriet uteble. Foruten om dette s er dette lave tapstall med det 14. Armee har prestert p s kort tid. Mye av materiellet brukes av den sterrikske hren som har slitt de siste rene med f erstattet tapt materiell og utstyr. N som det brygger opp til borgerkrig i Russland s kan sterrike-Ungarn konsolidere militret sitt med italiensk utstyr og begynne dimittere soldater slik at nringsliv og jordbruk kan komme seg til hektene igjen.



    Caporetto hva gikk galt ?

    I slagets frste avgjrende timer s var alt italiensk artilleri stille. Det ble ikke avfyrt en eneste granat mot de tyske styrkene og grunnen til dette er at Badoglio sjef XVII Korps hadde beordret at artilleriet skulle kun skyte p hans ordre, en ordre han aldri gav fordi han fikk aldri muligheten til gi en ordre i en kaotisk tilbaketrekning. Alt annet artilleri som ikke var under Badoglio var konsentrert i offensive stillinger. Dette hadde sjef 2. Arme personlig stelt i stand da han hadde planlagt og forventet iverksette et motangrep tidlig i slaget noe som heller aldri skjedde fordi alt artilleriet var blitt erobret av tyskerne og sterrikerne fr motangrepet overhodet kunne starte. Kommando og kontroll var totalt fravrende og ingen fornuftig ordre ble avgitt eller tilstedevrelse av ledelsen uteble. Dette resulterte s at i lpet av de frste 48 timene s kunne ikke 2. arme gjre noe annet enn vente p det uunngelige bli angrepet s brutalt at en fullstendig rettrett var eneste mulighet. General Capello sjef 2. Arme kunne fint avverget dette, men han ville heller kjre sitt eget sololp og fulgte ikke Cadorna sine ordre som var planlegge et defensivt forsvar.


    General Cadorna, som hadde gjentatt sin ordre om forsvar hele to ganger, hadde ikke fulgt opp offiserene under seg og hadde bare delegert en oppgave og hpte at den lste seg selv. Det m ogs nevnes at Cadorna hadde sparket et stort antall offiserer mens slaget pgikk, 217 generaler, 255 oberster og 355 bataljonsjefer fikk smake pisken til Cadorna. Bde Cadorna, Capello og Badoglio hadde gjort alvorlige feil, men det var ikke det som var problemet i Italia. Det ordentlige problemet var en total mangel p innovasjon, evnen til lre av sine feil og fiendens teknikker gikk det italienske militrvesenet hus forbi. sterrikerne hadde i 10. og 11. slaget om Isonzo brukt ganske avanserte taktikker og teknikker som italienske offiserer burde ha observert og lrt av allerede da. Den eneste teknikken italienske militret ville bruke var angrep med masser av soldater for slite ut motstanderen sine. Det var null respekt for menneskeliv og soldatene levde under forferdelige forhold. Nr moralen gikk i dass, noe den gjorde veldig raskt s ble soldatene straffet. Straffene kunne variere en smule, men resulterte oftest i dden. Om det var ren kanonfde, henrettet eller skutt av egne enheter for nekte forlate skyttergraven var en ting.


    En annen ting var at Cadorna fikk implementert Decimatio, den romerske henrettelses teknikken for skremme sine egne styrker for ikke adlyde ordrer. Man velger ti av soldatene som hadde gjort en eller annen ugjerning og en tilfeldig soldat av disse fr den kjipe oppgaven med bli sltt til dde av de ni andre soldatene. Det romerske senatet hadde avskaffet dette over 2000 r tidligere fordi det var for "usivilisert" noe Cadorna ser ut til ha vrt uenig i. Dette hadde skapt et stort tillitsvakum til vrig ledelse lenge fr slaget om Caporetto. Soldater levde under kummerlige forhold og lnnen var ikke mye skryte av. Drlig moral etset gjennom hele det italienske militret, men uten at man hadde opplevd opprr slik man s i den franske hren. Det den italienske soldat derimot heller ville gjre var overgi seg til en fiende som hadde bedre ordninger for krigsfangene sine enn sitt eget land.


    Dette har blitt skrevet om fr, men taktikken for Tyskland og sterrike-Ungarn hadde konstant utviklet seg fra forhndsplaner ved krigsutbruddet ogs gjennom en topptung detaljstyring til n ved Riga og Caporetto. Mobile og selvstendige operasjoner der militr ledelse har fingrene av fatet mens bataljonene er de egentlige eierene av et offensivt stridsmilj. Italia hadde en annen udugelig tilnrming av strid der man enten pste styrker inn i en industriell kvern eller s skulle soldatene kjempe til hjelpen kom. Og som vi har lest om til n s gjorde mange italienske soldater nettopp det og slss i isolerte lommer, men hjelpen kom aldri for det var aldri en plan for komme styrkene til unnsetning til begynne med. Cadorna hadde allerede ved dag 4 i slaget ansett 2. Arme som tapt og mtte klare seg selv. Derfor ble ikke soldatene trent tilstrekkelig til operere selvstendig fordi soldaten ble ikke ansett som en ressurs. Den strste prioriteringen var produsere nok materiell for ke hren slik at angrepene kunne fortsette i en stadig strre skala med dertil strre tap.



    Caporetto status og konsekvens

    N som slaget er over og man har begynt summe seg etter sjokket og marerittet som har vart i 19 dager s er status som s. Den Italienske nasjonen er i en vanskelig situasjon der hren ligger med knekt rygg og mangler s mye materiell at hren er satt 10 r tilbake stridsmessig. 2. Arme under Capello tas ut av KOP og vil ikke bli reaktivert. Capello fr en kort kommando over nye 5. arme, men blir avskjediget i det stille. Hver dag klarer italienske soldater snike seg gjennom linjene enten for komme seg tilbake eller dra for overgi seg. Den italienske befolkningen er heller ikke srlig fornyd med situasjonen og empati for sterrike-Ungarn er overraskende stor. For den jevnlige italiener s er krigen allerede tapt. Til tross for dette s nekter den italienske staten forhandle eller avslutte krigen med sentralmaktene. De italienske myndighetene mener at Caporetto vil srge for overfringen av allierte styrker til Italia og at dette er kuren som trengs for vinne krigen. verstkommanderende for hren har blitt fjernet og en ny har tiltrdt som gir et hp om bedring av situasjonen.



    Planen videre

    Ny sjef for det italienske militret Armando Diaz innfrer en rekke tiltak som skal ordne situasjonen. Det frste han beordrer er bedre levevilkr for soldatene sine som hyere lnn og at soldatene fr tegnet forsikring som gjr at familiene til soldatene fr forsikringspremie skulle en familiemann d i strid. Diaz fjerner ogs mange av de idiotiske disiplinr tiltakene som Cadorna hadde satt p plass. For nevne noen : g inn i en bar eller lese feil avis ved fronten kunne resultere i bli skutt. Maten blir ogs av bedre kvalitet og rasjonen kes fra 3000 kalorier til 3600 kalorier per dag. Diaz setter mye fokus p f moralen opp for soldatene og man begynner ogs ta styrker bort fra frontlinjen slik at de fr en kort perm for s trene i en uke fr de er tilbake i skyttergravene ved Piave. Det skal ogs ses til Frankrike og lre hvordan de har forskt lse sine problemer med drlig moral og implementere det som kan fungere for den italienske hren. Noe strre kontroll over militret blir ogs overfrt til de sivile myndighetene slik at koordineringen mellom disse institusjonene blir bedret. Fr Caporetto s var det militret og Cadorna som bokstavelig talt styrte landet.

    Det er ikke fint lite Diaz skal f p plass og det han gjr for midlertidig lse sjokket for nasjonen er sette ned en sivil havari kommisjon for finne ut hva som gikk galt i slaget rapporten kommer 1919 med ganske hard kritikk av militret. Han starter ogs opp et forum fri for grader der soldater og offiserer fra 2. Arme og andre hardkjrte avdelinger kan bist med sine rlige meninger, lrdommer og begynne overfre nyttig lrdom til resten av hren raskt. Det sistnevnte resulterer i planlegge og opprette en mobil angreps styrke p lengre sikt. Diaz vil ogs opprette og ke antallet med Arditi fra 5000 til to divisjoner. Arditi er elite angrepsstyrker og noen vil hevde at Arditi er den frste moderne spesialstyrken som eksisterte fr SAS under 2. vk. Et eget innlegg om Arditi kommer senere.



    For de sivile myndighetene s m det ogs gjres endringer. Paolo Boselli som har vrt statsminister siden Trentino offensiven m g av og en ny regjering m p plass. En ny regjering kommer p plass etter kort tid og ledes av Vittorio Emanuele Orlando, tidligere innenriksminister. Den forrige regjeringen hadde ikke gjort nok for f fjernet Luigi Cadorna og m ta konsekvensen av Caporetto fiaskoen. Den nye regjeringen begynner ke presset p industrien for f erstattet tapt eller for drlig utstyr for hren. Det startes ogs en massiv propaganda kampanje for ke moralen i landet og en srt tiltrengt vitamin innsprytning for selvtilliten, men dette gir ikke s store resultater. Orlando begynner ogs ta starte flere programmer som gjr at det er arbeid, pensjoner og andre sosiale pakker for soldatene nr krigen er over.



    En ny fare oppstr.

    Murringen i det italienske militret begynner raskt avta. Soldatene begynner fle at noen lytter til dem og anerkjenner jobber de gjr. Og det er p hengende hret for i Nord ved Longarone s har Alpekorpset og flere divisjoner krysset elven og satt kursen srover. Tyskerne har til hensikt rykke nedover Grappa dalen Vest for Piave for s forbig hele Piave forsvarslinjen og angripe srover for isolere nesten hele den italienske hren. Lengre nord i Isonzo dalen s har artilleriet til tyskerne endret rute og er p full fart med tog og kjerre mot Longarone. Ikke bare fordi alpekorpset trenger skytset, men ogs for fjerne trafikkorken som har bygget seg opp de siste to ukene og f etterforsynt styrkene ved Piave. For tyskerne s er Monte Grappa en fase som overtar for Caporetto offensiven. Det endelige mlet er Venezia. Cadorna, mannen med sine feil og mangler, hadde i sin tid forutsett nettopp et slikt forsk fra en eventuell fiende og hadde i sommer beordret konstruksjon av et intrikat nettverk med festninger p Monte Grappa, fjellet som dominerer Grappa dalen og kan stoppe en styrke fra nord.

    Det italienerne m gjre er befeste Monte Grappa s snart det lar seg gjre, gjr dem ikke dette s er det spikeren i kista for Italia som nasjon.

  15. #454
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    13. november (31. oktober) 1917

    I Russland har bolsjevikenes motstandere begynt yte motstand mot overtakelsen. Etter ha flyktet fra Petrograd har Kerensky umiddelbart begynt samle sttte. Han samler sammen en styrke ledet av Pyotr Krasnov som skal ta tilbake hovedstaden og arrestere Sovjeten. Kerensky fr sttte av kadettene (junkerne) ved krigsskolene i Petrograd, som gjr opprr mot bolsjevikene. Junkerne tar telefonsentralen i Petrograd, og begynner arrestere medlemmer av den Rde Garde og andre revolusjonre. Garnisonen i Petrograd sttter imidlertid de revolusjonre, og gjenerobrer telefonsentralen og vrige bygninger junkerne har tatt innen kort tid.

    Stort bedre gr det ikke med Krasnovs styrke. Styrken hans blir beseiret 13. november (31. oktober etter den julianske kalenderen) ved Pulkovo-hydene. Som et resultat av dette ser Kerensky seg etter hvert ndt til dra i eksil, og forlater Russland.

    Samtidig begynner imidlertid andre krefter rre p seg. Mikhail Alekseyev, tidligere stabssjef i Stavkaen som gikk av i protest mot Kerensky tidligere i hst, danner Alekseyevs Offisersorganisasjon sammen med general Kaledin, sjefen for Don-kossakene. Organisasjonen kommer raskt til vokse, og utvikler seg etterhvert til den mer velkjente "Volunteer Army".
    Beidh a l leo

  16. #455
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.065
    Pondusfaktor
    19

    Arditi - Reparti d'assalto

    Lite har blitt fortalt om denne italienske elitestyrken og hvordan disse soldatene skulle redde Italia fra total ruin under frste verdenskrig er nesten glemt den dag i dag. Reparti d'assalto eller p folkemunne: Arditi - eller rffly oversatt til "de modige/de hardfre" og eksisterte hovedsaklig som en korps "asset" siden 1914. Formlet med denne styrken var rekognosering og iverksette selvstendige operasjoner bak fiendens linjer. Disse styrkene var bedre trent, bedre utrustet, bedre betalt og slapp skyttergrav tjeneste, men var egentlig ikke designet for direkte strid med en fiende. Italia hadde allerede andre elite styrker som skulle g i strupen p fienden som Alpini for strid i vanskelig terreng som feks fjell og Bersaglieri for alt annet enn det Alpini hadde av ansvar. Ambisjonen var at Arditi avdelingene skulle legges til for hvert regiment i den italienske hren, men av naturlige grunner s ble det bare noen regimenter de to frste rene i krigen. Etterhvert som offensivene i Isonzo dalen begynte stable seg opp over en annen s kom behovet for bruke stormtropper til direktestrid mot sterrikerne. Mottoet "O la vittoria, o tutti accoppati - Enten vinner vi eller s dr vi alle sammen" sier en del om motivasjonen om disse styrkene * Under Trentino offensiven s hadde tre bataljoner stormet en stilling i et motangrep. To av bataljonene tok 30% tap og den tredje hadde blitt utslettet.


    Etableringen av Reparti d'assalto var en av de meget sjeldne, men gode lokale initiativene Italia hadde gjort fr Caporetto. Lavere offiserer i 2. og 3 arme hadde sett seg lei av masse slakten av soldater i utfordrende terreng og hadde sendt anmodninger hyere opp om en spesialisert styrke som var trent til angripe befestede stillinger. Treningen av Arditi pgikk i en egen dedikert treningsleir Sdricca di Manzano i Udine provisen som er n okkupert av sterrikerne etter Caporetto.


    Sdricca treningsleiren til Arditi pre Caporetto


    Disse styrkene var naturligvis tungt bevpnet og den eneste styrken i den italienske hren som var klassifisert som tungt infanteri sammenlignet med andre europeiske hrer p denne tiden. Det sagt s var Arditi ansett en s spesiell (og sr) styrke at de ble betraktet som en egen forsvarsgren p lik linje med hr og marine. Arditi fikk utlevert tunge og lette maskinggevrer samt maskinpistol med dobbeltlp. Flammekastere og en karabin som kun ble brukt i forsvar mot fiendtlige motangrep. Soldatene ble ogs utrustet med en dolk og en svimlende mengde med 25 hndgranater! per soldat. I tillegg hadde disse styrkene egne hjelmer og kroppspansring. Treningen til disse bestod i hurtig fremrykning, mye nrkamp og et ganske heftig fyfo program. Trening i angreps operasjoner utfres med stoppeklokke koordinasjon mellom flere enheter med forskjellige ml for maksimere resultatet og fiendtlige tap.





    Taktikk

    Utover krigen nr italia var p offensiven s ble angrep innledet med forbekjemping og dekningsild med MG. Soldater med maskinpistoler stormer s frem og dekker for innbruddgjengen som under fremrykning lemper granater p innbruddspunktet eller i stillingen til fienden. Egne tap med aggressiv granatkasting forekom stadig. Nr innbruddgjengen har kommet seg inn i den fiendtlige stillingen s kommer maskinpistolgjengen som oppflgingstyrke. Ofte ble oppflgning styrken igjen bak for sikre den tyngre og tregere forsterkninggjengen sin ankomst. Innbruddgjengen sin taktikk inne i den fiendtlige stillingen var trekke gjennom hurtig og angripe fienden med dolkene sine i det som sterrikske og selv italienske offiserer vil karakterisere som "ufyselig nrstrid".


    Reparti d'assalto er derimot ikke trent for holde og forsvare en stilling. Selv om store deler av styrken klarer unng tysk-sterriksk fangenskap under Caporetto, mye p grunn av overlegen enkeltmannsferdigheter og stridsteknikk, s er ikke disse srlig aktive under en defensiv setting. Denne styrken ser ogs ned p resten av hren som skal vre sttten for Arditi og grunnen til dette er at den gemene hop er for treg og ofte s dr Arditi avdelingene i aggressive fiendtlige motangrep fr infanteristtten har ankommet. Dette er ogs en eksperimentell styrke og offiserer og militret generelt har som med mange andre ting, ikke god nok forstelse hvordan disse drapsmaskinene skal brukes effektivt ogs sammen med resten av militret. Ved Piave derimot s fr flere avdelinger med Arditi mulighet for revansje og blir brukt til rekognosering og skyttergravraid p den andre siden av Piave elven. Disse styrkene trente ogs jevnlig med svmme i frysende vann for s bruke denne treningen med svmme over Piave p vintersnatten for s utfre oppdraget sitt og trekke tilbake samme veien tilbake. Ikoniske bilder med Arditi med dolk i munnen mens de svmmer i isvann preger propagandaen bde i landet og utlandet. Denne type operasjoner og lrdommene skal vise seg vre veldig verdifulle nr tiden kommer for et italiensk motangrep.



    N som Caporetto er over s skal disse styrkene utvides betraktelig fra 9 avdelinger til 42 innen krigen er over. Det skal stables minst to divisjoner s fort som mulig og st p beredskap langs fronten. I tillegg m de eksisterende avdelingene strippes slik at en egen innsatsstyrke med Arditi kan stables p bena og sendes til Monte Grappa der Alpekorpset er i full sving og rydder de lavere hydedragene for italienske bunkere og forsvarsstillinger.


    For Arditi s er dolken primrvpenet - alt annet er avdelings vpen.


    * Hvis noen kan italiensk bedre og mener mottoet er noe feil s gi gjerne beskjed.

  17. #456
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    19. november 1917

    Ved Cambrai er de siste forberedelsene for tredje arms offensiv, som skal starte i morgen, fullfrt.



    Offensiven er planlagt gjennomfrt mellom St. Quentin-kanalen og Canal du Nord. Planen er bryte gjennom de tyske linjene, ta Cambrai, og avskjre de tyske styrkene i omrdet. Viktigere enn Cambrai er imidlertid hydedraget ved Bourlon, like vest for Cambrai, siden dette gir innsyn mot de bakre tyske stillingene, samt over hele fronten for vrig. Sentralt for den videre offensiven er ogs at man lykkes i ta broene over St. Quentin-kanalen ved Marcoing og Masnires, slik at kavaleriet kan komme seg over. Angrepet skal gjennomfres i tre faser:

    Fase 1: Hindenburg-linja brytes, broene ved Masnires og Marcoing tas, linjen mellom Masnires og Beaurevoir tas.
    Fase 2: Kavaleriet rykker frem gjennom dette gapet, isolerer Cambrai, og tar broene over Sense-elven, bak Cambrai. Bourlon-skogen tas.
    Fase 3: Cambrai erobres. Gjenvrende tyske styrker mellom Sense-elven og britenes frontlinje er omringet.


    Ml for III. Corps, i sr


    Ml for IV. Corps, i nord

    I motsetning til tidligere britiske offensiver, hvor operasjonen har startet ved omfattende artilleribekjempning dager og uker fr selve angrepet, forsker britene n oppn overraskelse ved starte forbekjempningen kun timer fr angrepet. Den sedvanlige tordenen fra artilleriet er derfor fravrende. I stedet har det britiske artilleriet tatt i bruk skalt silent registration, som innebrer at artilleriet skyter p kartdata, uten forhndsinnskytning. I stedet for innskyting mot mlet skytes de enkelte kanoner inn p skytebaner bak fronten, hvor munningshastigheten registreres. Deretter beregnes ballistikken ut fra mldata ved fronten.

    Planen er klekket ut av brigader Tudor, sjefen for artilleriet i 9th Division, etter innfringen av nye og bedre brannrr i 1917. Selv om det ogs tidligere hadde vrt mulig starte forbekjempningen uten forhndsinnskytning har offensivene vrt avhengige av at artilleriet ikke bare klarer sl ut forsvarernes befestninger, men ogs av at piggtrden blir kuttet. Dette har vist seg vre vanskelig garantere, noe Somme viste med all tydelighet. De nye brannrrene er imidlertid langt mer sensitive, og er dermed mer troende til detonere fr granaten graver seg for dypt ned i bakken. I tillegg har man n i langt strre grad tilgang p stridsvogner, som bidrar til redusere virkningen av piggtrd. Denne kombinasjonen har ledet Tudor til yne muligheten for en reell mulighet for overrumple tyskerne, en plan han har videreformidlet til stabssjefen i IV. Corps i tredje arm, som igjen har videreformidlet den til armsjefen, Julian Byng, med en anbefaling om la Tank Corps se nrmere p planene – for verifisere at det valgte omrdet ville passe dem.

    Ogs Tank Corps har utredet mulighetene for en mer effektiv bruk av deres ressurser. Under slaget ved Ypres hadde sttten fra Tank Corps vist seg vre svrt nyttig i flere hendelser, men jevnt over hadde gjrmebadet rundt Ypres vrt veldig drlig egnet for stridsvognene, som sterkt begrenset deres mulighet til sttte andre og femte arm i deres angrep. Offiserene i Tank Corps, og da srlig JFC Fuller, hadde allerede siden august lett etter en sektor av fronten hvor stridsvogner kunne komme mer til sin rett. Fuller har utviklet planer for skalte Tank raids, kortvarige operasjoner p maks to dgns varighet hvor opp mot 200 stridsvogner skulle overraske tyskerne, og delegge s mange skyts de klarte. Ogs Tank Corps har vurdert Cambrai som egnet, et omrde med utbredt kalkgrunn, og har derfor – uavhengig av Tudors planer – formidlet sine ideer til tredje arm. Byng mottar de to planene nesten samtidig, og setter dem sammen til en offensiv ved Cambrai. Omrdet hadde ogs flere andre fordeler. Cambrai har lenge vrt ansett som en stille del av fronten. Tyskerne bruker den da ogs som avlastningsfront – etter hvert som utslitte divisjoner ved Ypres ble avlst og trukket ut, ble de satt inn i tjeneste ved det rolige strekket ved Cambrai, for komme til hektene igjen.

    Angrepet skal dermed innledes uten forbekjempning fr selve angrepsdagen. Konsentrert bruk av stridsvogner stttet av infanteri skal sikre et gjennombrudd av Hindenburg-linja, som deretter skal utnyttes av kavaleriet. Planen for samvirket mellom infanteri og stridsvognene er utviklet av JFC Fuller, som har skrevet notatene Tank and Infantry Operations without Methodical Artillery Preparation og Notes on Infantry and Tank Operations som n sirkuleres blant styrkene. Fuller deler stridsvognsgruppene som skal ta hvert ml i to; en fortropp, og en hovedstyrke. 1/3 av stridsvognene skal inng i fortroppen, som skal engasjere de fiendtlige befestningene og holde dem nede. Hovedstyrken skal hjelpe infanteriet gjennom piggtrden, ved skape traseer for dem. Infanteriet skal holde seg tett bak hovedstyrken, n tropp pr. stridsvogn, til de er gjennom piggtrden. De deltagende styrkene har trent aktivt p denne drillen siden starten av november.



    En srlig utfordring for stridsvognene er forseringen av skyttergraver og stridsvognshindre. For kunne sttte angrepet forbi den frste linja m stridsvognene p en eller annen mte kunne ta seg over disse. Lsningen mener man ha funnet ved bruk av skalte fasciner, enorme 1 tonns bunter med kvister og greiner p nr 2 meter i diameter, som bres p toppen av hver stridsvogn. Disse skal dumpes i skyttergravene, og brukes som bro av stridsvognene. Ettersom de kun kan brukes n gang, m bruken av styrkenes fasciner planlegges nye, for sikre at man kommer over alle hindrene.



    To av divisjonene, 51st (Highland) Division og 62nd Division har imidlertid valgt lage sine egne prosedyrer for samvirket mellom infanteri og stridsvogn. I stedet for Fullers opplegg, har disse basert seg p flgende lsning:



    Etter denne lsningen er stridsvognene delt inn i tre grupper. Den frste gruppen, n seksjon tre vogner pr. infanteribataljon, skal bryte gjennom piggtrden for infanteriet. Den andre, bestende av 36 vogner, skal bekjempe ml frem til det frste mlet. Den tredje gruppen, bestende av 24 vogner, skal bekjempe stillinger fra det frste mlet og frem til divisjonens endelige ml. I motsetning til Fullers lsning, hvor infanteriet flger stridsvognene p rekke, skal det umiddelbart pflgende infanteriet til 51st og 62nd Divisions flge vognene p to linjer.
    Beidh a l leo

  18. #457
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    20. november 1917

    Kl. 0600, 20. november 1917. 1 003 britiske artilleriskyts pner plutselig ild mot tyske stillinger ved Cambrai.

    Sitat Opprinnelig skrevet av Pvt Billy Kirkby
    Suddenly the silence of the coming dawn was shattered by such an earthquake and fire as was never heard before by men. Though the ground shook with the thunder of our massed guns, it was the breathtaking circle of multi-coloured flames rising like millions of gigantic fireworks which produced a sight so breathtaking, so altogether awe-inspiring, as to root us to the ground, unable to take our eyes away from the glory rather than the concentrated hellish force which would tear men apart leaving them little more than shapeless, shattered flesh and blood.
    Etter en kort forbekjempning starter artilleriet ildvalsen som skal legges 270 m foran de angripende styrkene, i tillegg til rykskjermen som skal skjerme angrepsstyrken fra innsyn. Bak rykskjermen starter n III. Corps under genlt. Pulteney og IV. Corps under genlt. Woollcombe fremrykningen. Angrepet er stttet av ni bataljoner fra Tank Corps, til sammen 437 stridsvogner.


    Kunstnerisk fremstilling

    Stridsvognene demonstrerer raskt sin nytte nr britenes angrepsstyrke nr de omhyggelig opparbeidede piggtrdhindrene:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Capt. Mark Dillon
    I had never seen myself such a depth of barbed wire. I suppose it was 10 yards deep and about 4 feet high, so dense that you could barely poke a broom handle through it. It was quite impassable to any man or beast and of course would never be destroyed by artillery fire in a month of Sundays. But the tanks went through it, and I personally followed their tracks and walked straight through on the track without any trouble at all as if it had been a carpet.
    Tyskerne overrumples av det plutselige angrepet, og britene klarer som et resultat av dette oppn betydelig fremrykning.

    I III. Corps sektor, til hyre, lykkes man med rykke frem til Lateau Wood og opp mot Masnires. Der forsker man sikre broen over kanalen, men denne bryter sammen under vekten av en stridsvogn.


    "Flying Fox" etter ha brutt gjennom broen ved Masnires

    III. Corps tar ogs Ribecourt og Marcoing. Tysk motstand har imidlertid vist seg hardne, og stridsvognene merker srlig effekten av tysk direkteskytende artilleri nr de krysser horisontale eksponeringslinjer, som ved Welsh Ridge mellom Ribcourt og La Vacquerie:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Capt. Jake Wilson
    With hindsight, it is fairly obvious that the tanks having penetrated so far should have halted this side of the ridge, but our sights were on Cambrai. Without putting out feelers in the way of scouts and recce, we went blithely and rather blindly on with the unhappy result that quite a number of tanks sustained direct hits from a battery, direct laying in the valley below. We were unlucky in getting two in as many minutes; the first smashed the left track causing us to swing to the right to receive a broadside from the second.
    Hos IV. Corps blir 51st (Highland) Division oppholdt ved sitt frste ml, Flesquires, hvor tyskerne yter innbitt motstand. Tysk artilleri tar opp kampen mot de britiske stridsvognene over pne sikter, og 40 stridsvogner 10 % av den totale styrken i hele operasjonen settes ut av spill under kampene ved Flesquires. Dermed m britene konstatere at fremrykningen i denne teigen ligger langt bak skjema. Tyskerne trekker seg imidlertid ut av Flesquires natt til 21. november.

    Lengre vest har 62nd (West Riding) Division rykket frem gjennom Havrincourt og Graincourt, og har ogs nrmet seg skogsomrdene p Bourlon Ridge, et hydedrag britene sterkt nsker f kontroll p. 36th (Ulster) Division har ndd veien fra Cambrai til Bapaume.

    Fremrykningen p slagets frste dag er bemerkelsesverdig. Selv om man fremdeles ikke har tatt Bourlon-hydedraget, har tredje arm i lpet av 6 timer oppndd en strre fremrykning enn andre og femte arm oppndde gjennom 5 mneder ved Ypres, mot tap p ca 4 000. Den frste dagen oppfattes dermed som en stor suksess, som feires av kirkeklokker hjemme i England. Mer bekymringsverdig er status for stridsvognene av de 437 vognene som startet angrepet er 180 n ute av spill. 65 av disse har blitt delagt i kamp, resterende har enten blitt forlatt, eller er ute p grunn av break-down.

    Samtidig har britene heller ikke oppndd kavaleriets tiltenkte gjennombrudd. Kavaleriet var forutsatt begynne kryssingen av kanalen etter kl 11. Marsjen frem til broene har imidlertid vrt foregtt over utfordrende terreng for hestene, som ogs underveis ble utsatt for tysk ildgivning. Nr kavaleriet endelig nr de mulige krysningspunktene ved Marcoing rundt kl 14 viser det seg ogs at tyskerne p den andre siden er bedre forberedt enn man hadde forutsett:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Lt. George Thompson
    As we stood outside the tank having a smoke, a detachment of cavalry came along in charge of a Major. He wanted to know why I had stopped and then enquired about the location of the enemy. I was unable to offer any information, since there was no clear forward view due to the country being well wooded. With this negative information he led his detachment across the bridge and was soon lost to sight. Almost immediately we heard machine-gun fire and back came the cavalry and they galloped back the way they had come. That was the last we saw of them.
    Kanadisk kavaleri lykkes i krysse kanalen ved Les Rues Vertes over en improviser bro, men dennes tilstand gjr at britene tviler p at det er mulig opprettholde en styrke p den andre siden av kanalen. Krysningsforskene avbrytes derfor, og styrkene som allerede har krysset blir forskt returnert.


    Beidh a l leo

  19. #458
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    21. november 1917

    Ved Cambrai fortsetter britene sine operasjoner, men n i et mye lavere tempo.
    III. Corps' forsk p videre angrep mtes av en vegg av tysk MG-ild, og tyskerne begynner ogs ta i bruk panserbrytende ammunisjon som ofte slr gjennom stridsvognenes 8 mm tykke pansring - noe mannskapene hadde blitt fortalt ikke ville vre mulig. Artilleriet utgjr imidlertid et enda strre hinder for videre fremrykning for stridsvognene. Det lar seg heller ikke gjre f tilstrekkelige styrker over krysningspunktene over kanalen, som dermed utgjr et formidabelt hinder. Som et resultat kommer III. Corps ikke videre, og fokuserer istedet p konsolidere terrenget som allerede er erobret.

    Fokus flyttes til IV. Corps, som skal ta Bourlon Ridge. Tysk tilbaketrekning fra Flesquires tillater britene ta byen i de tidlige morgentimene, men forvrig oppns begrenset grad av fremrykning. Kampene etter Flesquires er imidlertid seige. Tysk MG-ild slr resolutt tilbake de frste britiske forskene p komme seg videre. Britene lykkes etterhvert i ta Cantaing, samt Anneux, og lykkes ogs i presse seg frem mot Bourlon-skogen. Bourlon-hydedraget, og selve skogen, forblir imidlertid p tyske hender, og disse omrdene yter n betydelig motstand mot de britiske styrkene. Samtidig lykkes tyske motangrep med presse britene ut av Moeuvres.

    For britene er dette et kritisk yeblikk. Den frste 48-timers perioden oppfattes gjerne som vinduet det er mulig oppn et gjennombrudd i, fordi dette er tiden fienden vil trenge p forsterke omrdet. Mulighetene for et gjennombrudd for kavaleriet er dermed i ferd med svinne. Haig har tidligere lovet at angrepet skal avblses dersom suksess ikke er innen rekkevidde fr 48 timer er gtt - men pr. kvelden 21. november er det fremdeles ikke kommet noen ordre om stans.

    Beidh a l leo

  20. #459
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    22. november 1917

    Ved Cambrai har britene bestemt seg for fortsette, og det er srlig Bourlon-hydedraget som str i fokus. Selv om muligheten for et gjennombrudd kanskje er svunnet hen vil Bourlon ha strategisk verdi for britene, og en fortsatt offensiv vil ogs holde tyskerne fokus p Vestfronten, og ikke mot italienerne. Forsikringer fra Robertson, sjef for generalstaben, om at to av divisjonene som egentlig skulle til Italia kan holdes igjen til offensiven sikrer beslutningen, og angrepet fortsetter.

    Britene har imidlertid lite kapasitet for nye angrep 22. november, ettersom styrkene som har deltatt siden start n trenger avlsning. 40th Division beordres til avlse den utslitte 62nd Division ved Bourlon-hydedraget, og til deretter ta Bourlon-hydedraget den 23.

    I mellomtiden skal IV. Corps opprettholde presset med 36th og 5th Division langs de vestre deler av Bourlon-hydedraget. Det er imidlertid fremdeles lite bevegelse i frontlinjene, i hvert fall til britenes fordel. Tyske motangrep lykkes imidlertid i ta Fontaine, like ved Bourlon-hydedraget. Sammen med gjenerobringen av Moeuvres i gr skaper dette en lomme for britene som str opp mot Bourlon-hydedraget. Samtidig er tyske forsterkninger i ferd med ankomme, og ikke bare i form av bakkestyrker:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Capt. Arthur Gould Lee, RFC
    We hear that the bad Baron has arrived with his red devils and Fokker Triplanes, and so now I suppose things will get more hectic.
    Beidh a l leo

  21. #460
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.065
    Pondusfaktor
    19

    Slaget om Monte Grappa

    En oppsummering over hva som har skjedd da dette slaget har vrt spass kaotisk at det er ikke god og tilgjengelig informasjon om hva som konkret har skjedd.


    Alpekorpset med noen divisjoner og en svr ansamling med artilleri p slep - har trukket srover p vestsiden av Piave. Fra Longarone og gjennom Grappa dalen med sine mange gode vingrder s begynner Grappa fjellkjeden. Denne fjellkjeden bestr av en rekke mindre fjell som gradvis bygger seg opp til toppen og det hyeste fjellet - Monte Grappa. Hele Monte Grappa har en svimlende mange festninger, bunkere, skyteskr, kanontrn, skyttergraver og er selve festningen i sr Europa. Alt er gravd og skret ut av stein og arbeidet ble pbegynt sommeren 1917 da Cadorna s at Monte Grappa kunne bli italias undergang.







    16. november begynner slaget om Monte Grappa fra nord i Grappa dalen. Planen til Alpekorpset er bruke en konsentrasjon p over 2000 skyts og sprenge bort festningene mens alpejegerne tar seg inn p mlene etterp. Dag etter dag og hyde etter hyde s skrelles de mange lagene med det som tyskerne anser som siste forsvarslinje fr en mulig totalseier over Italia. 20. november s erobres Col della Beretta og Monte Fontanasecca etter griseharde kamper og den 22. november s starter de harde kampene om den kritisk viktige hyden Monte Tomba. Monte Tomba hadde klar utsikt ned til Piave elven og de massive skyttergrav systemene som var blitt bygd. Venezia kunne ogs observeres fra denne hyden p en klar natteshimmel. Monte Tomba har ogs en klar sikt mot selve Monte Grappa og de livsviktige veiene som fungerer som forsyningslinje opp til toppen. Artilleri oppe p denne hyden kan alts gjre livet surt for forsvarerne oppe p Grappa.


    Samme dag som kampene utspiller seg p Tomba s er det harde kamper p en annen hyde, Monte Pertica som er bare to km i luft linje fra Grappa. Italienerne viser sitt sanne ansikt mot tyskernes elitestyrker og hyden skifter eierskap hele syv ganger p under 24 timer. Alpekorpset tar derimot Pertica, men m reorganisere styrkene sine slik at Tomba kan tas.

  22. #461
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    23.-25. november 1917

    23. november 1917. Umiddelbart etter sin ankomst settes 40th Division inn i et nytt angrep sammen med 51st og 36th Division, stttet av 56th Division og 9th Cavalry Division, for ta Fontaine og Bourlon-hydedraget, bde skogen og landsbyen. Angrepet stttes av nesten 100 stridsvogner og 430 artilleriskyts, men tysk motstand er likevel innbitt. Ikke minst har tyskerne lrt seg improvisere for mte stridsvognstrusselen. I tillegg til at artilleriet er trent i bekjempning av stridsvogner, har tyskerne ogs fraktet inn lastebilmonterte luftvernskyts som n gr inn i panservernrollen. Infanteriet er utstyrt med panserbrytende ammunisjon, og lrer seg ogs improvisere med vrige vpen, som Lt. Spremberg beskriver fra kampene i Fontaine:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Lt. Spremberg, Reserve Infanterie Regiment 52, 107. divisjon
    We saw the tank about 100 metres ahead of us advancing and holding the entire village street under fire. However, we quickly sprang into and behind the farm buildings. We had found a hand grenade dump...and tried at first to throw the hand grenades under the tracks of the tank. That succeeded. The single grenades, however, were too wak. I then ordered that empty sandbags be brought and four hand grenades be placed in them, with one grenade tied near the top of the bag so that only the firing spring showed.

    [...]

    Musketeers Buttenberg and Schroeder...rushed upon the firing giant and, from throwing distance, tossed two bunched hand grenades under the tracks. A single explosion, the tracks on the left side flew in the air and the tank stood still. At this there was a cheer from our little group.
    Tyskerne oppdager ogs at det er mulig sl ut stridsvognene ved klatre opp p vognene, og kaste granater ned i pninger i taket:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Dragoner Miles Reinke, 2. Garde-Dragoner-Regiment
    I was shocked, and I felt very sorry for those fellows in the tanks because there was no escape for them. Once a man was on top of a tank, these tanks were doomed to failure and the poor fellows were not able to escape. There was not much room for them and the fuel started to burn. After about an hour and a half or two hours we only saw spots of burning tanks in front of us and some of them also behind us.


    Uten stridsvognssttte stanses det britiske infanteriet raskt:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Dragoner Miles Reinke
    The approaching infantry behind the tanks had still to overcome the machine-guns of our infantry which had still a great effect because the British artillery had to stop shooting at the very minute when the tanks were advancing. Naturally some of the little machine-gun nests, as we called them, were still in full action. Anyhow, the attack came to a standstill and we now expected, as I am from the cavalry, that several squadrons or regiments of cavalry would now sweep up and drive us towards Berlin.
    Det dukker imidlertid ikke opp noe kavaleri, og Reinkes avdeling opplever ingen ytterligere angrep denne dagen. Det britiske angrepet er stoppet. Britene har klart ta seg inn i Bourlon-skogen, etter intense kamper, men har oppndd lite mer enn det. Tyskerne holder dermed fremdeles bde Bourlon og Fontaine, som setter de britiske styrkene i Bourlon-skogen i en prekr situasjon. Tysk artilleri konsentrerer seg n om aksene inn til skogen, for forhindre britene i forsterke. Britiske forsterkninger brukes raskt opp uten videre fremgang, og fronten fremstr som lst. Kampene fortsetter imidlertid. Nye britiske forsk p ta Bourlon 24. november mislykkes, og den ustoppelige tyske beskytningen av Bourlon-skogen gjr tilvrelsen svrt utfordrende for de britiske styrkene.






    Tyske soldater med delagte britisk stridsvogner i Bourlon-skogen

    Misforstelser leder imidlertid britene til tro at tyskerne har oppgitt Bourlon, som frer til at 40th Division sendes inn morgenen 25. november for det 40th Division tror skal vre en mop up-operasjon. Tyskerne har imidlertid ikke forlatt Bourlon, og nr de oppdager britene som nrmer seg, slipper de dem helt inn i landsbyen fr de begynner bekjempe:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Corporal Fred Wynne, 40th Division
    We were sitting ducks. It was impossible to be certain where the machine-guns were, but without doubt the bullets came from the upper windows of the houses somewhere near the crossroads. We fired into every window we could aim at. The machine-guns then stopped. Of course we thought, or hoped, that the hundreds of bullets we had fired into the windows had effectively destroyed the machine-gun nests. They were silent.
    Det viser seg imidlertid snart at Wynnes hp er forgjeves, da de tyske maskingevrene snart pner opp med enda mer intens ildgivning:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Wynne
    Whereas previously the German machine-guns fired in bursts, they now fired with hardly a pause. Out of the hundred or so men stealthily advancing along the street, more than half were wounded or killed in the first two minutes of the fusillade. The shouts for stretcher-bearers from the wounded who were unable to walk or limp to safe cover were unnerving. On many occasions the unhurt ran to drag the helpless to the shelter of a house wall, in several cases resulting in further casualties, but within about ten minutes all those who needed help were dragges to cover and only the dead or those who appeared to be dead were left on the roadway or in the gutters.
    Britene har lite annet valg enn trekke seg ut av Bourlon igjen, under intens tysk ildgivning. Cambrai er i ferd med utvikle seg til nok en fastlst operasjon, til tross for den bemerkelsesverdige suksessen man hadde dag 1:

    Sitat Opprinnelig skrevet av 2nd Lt. Benhamin Parkin, 62nd Division
    The first day of the battle had been a walk-over. Hardly any casualties and the boys had plenty of souvenirs. The second day - our company's day - had not been too bad until those flank attacks came from Flesquires which the 51st had not taken. The third day was terrible. The shelling of Bourlon Wood by the Germans was an indescribable affair. They couldn't get away from it and added to the noise of the bursting of the shells was the crashing and falling of trees.


    Over disse dagene har tyskerne pfrt britene i Bourlon-omrdet 4 000 tap, selv om britene lykkes i holde selve skogen til tross for flere tyske angrep.

    I dette tidsrommet begynner tyskerne ogs oppfatte redusert intensitet fra RFC, som de tolker til bety at von Richthofens ankomst har gjort britene mer skvetne. I realiteten frer vr-utfordringer til at britenes fly str p bakken denne dagen - men kampene i lufta har vrt harde, noe James McCudden i 56th Sqn har ftt erfare. Han mter tilsynelatende hver gang han gr opp en avdeling med rd, gul og grnn-malte albatroser, som byr p store utfordringer for de britiske pilotene.


    Tyskerne fler seg n trygge p at britene ikke vil klare oppn noe gjennombrudd, og begynner i stedet vurdere muligheter for en motoffensiv, for presse britene ut av Bourlon-lommen. Haig begynner p sin side n bli bekymret for utviklingen, og ber Byng ta et tettere grep om operasjonene til IV. Corps, fordi Haig begynner bli usikker p om Woollcombe har operasjonen under kontroll.

    Sitat Opprinnelig skrevet av Haig
    My orders to Byng are to complete capture of Bourlon position and such tactical points on its flanks as are necessary to secure it. The positions gained are to be held and troops to be ready to exploit any local advantage and follow up any retirement of enemy. Nothing beyond above to be attempted.
    Tredje arm beordrer deretter IV. korps om ta Bourlon og Fontaine senest 27. november.


    Beidh a l leo

  23. #462
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    25. november 1917

    25. november avholdes folkeavstemming i Russland. Bolsjevikene har lenge fryktet utfallet av denne, men har ikke turt avlyse. Nr resultatet er inne, bekrefter de det bolsjevikene har fryktet: De fr bare 175 av 715 seter, og er markant mindre enn det sosialistiske revolusjonre partiet (SR) bolsjevikenes motstandere p venstresiden.
    For avhjelpe situasjonen godtar Lenin ta inn SR-medlemmer i Sovnarkom, men da medlemmer fra partiets venstre fly, som bolsjevikene kan samarbeide med. Dermed har man p et vis etablert en koalisjonsregjering mellom bolsjevikene og SR.
    Beidh a l leo

  24. #463
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    27. november 1917

    26. november 1917 innebrer srt tiltrengte pusterom for de hardt prvede soldatene p Bourlon-hydedraget, idet det ikke forekommer noen strre angrep denne dagen. I de britiske hovedkvarter og staber er det imidlertid febrilsk aktivitet i forbindelse med planleggingen av angrepet pflgende dag. I Havrincourt-slottet rdslr korpssjef Woollcombe med divisjonssjefene genmaj. Feilding (Guards) og Braithwaithe (62nd).

    Feilding er sterkt imot den planlagte operasjonen, som han betegner som "ill-conceived". Hans divisjon har ftt oppdraget ta Fontaine, en oppgave han mener divisjonen ikke er utstyrt for etter de siste dagenes kamper, srlig i lys av tyskernes svrt standhaftige motstand. Stemningen mellom Woollcombe, som leder sin frste strre operasjon som korpssjef, og den svrt erfarne Feilding blir etterhvert amper. Byng ankommer imidlertid i det situasjonen er i ferd med eskalere. Byng gir uttrykk for forstelse for Feildings bekymringer, men har lite valg i lys av de klare ordre han har mottatt fra Haig.

    Kort tid etter ankommer da ogs Haig selv. Han understreker igjen ndvendigheten av erobre Bourlon-hydedraget, for sikre gode defensive stillinger for vinteren, ettersom det n ikke var flere ressurser igjen til strre operasjoner i 1917. Med dette deler Haig og Feilding samme tanke, men med ulik konsekvens: Ogs Feilding ser for seg at ambisjonene n m vre sikre gode defensive stillinger for vinteren, men nsker i motsetning til Haig gjre dette ved trekke seg tilbake til Flesquires-hydedraget. Haigs vilje slr imidlertid gjennom.



    Kl 06.20 27. november begynner ildvalsen, og det britiske angrepet er i gang. Det viser seg imidlertid raskt at tyskerne langt fra er bekjempet, noe beretningen under fra angrepet mot Fontaine bevitner:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Capt. Harold Dearden
    I have never known such machine-gun fire as we met going across the first hundred yards. They just sounded like a continuous scream. The Boche put down a terrific barrage, too, and our poor lads went down like grass before a reaper. They still kept steadily on though, and we reached the village on time. I got a good many walking wounded back, but the fire was hopeless for bearers, and I had half of them knocked out before the village was reached.
    De to angripene kompaniene i 3rd Grenadier Guards blir nesten utslettet av tysk MG-ild fra La Folie-skogen, og kun n sersjant og seks menn lykkes ta seg frem til kirken i Fontaine. Andre styrker lykkes i ta seg inn i Fontaine, hvor intense kamper fra hus til hus raskt utvikler seg.
    Ogs i Bourlon-skogen kommer det til intense kamper, med angrep og motangrep i begge retninger, men britene klarer etterhvert ta seg frem til sine ml. S flger imidlertid et voldsomt tysk motangrep fra La Folie-skogen som ikke bare feier til side de britiske avdelingene ved Fontaine, men ogs slr inn i Bourlon-skogen. De britiske styrkene trekker seg ut av Fontaine, men tar store tap - fra 2nd Guards Brigades opprinnelige 1 350 mann lykkes bare 460 ta seg tilbake til startlinja.




    Det britiske forsket p ta kontroll over Bourlon-hydedraget har dermed sltt feil. Britene sitter igjen med et stykke terreng i Bourlon-skogen, i en fremskutt lomme mellom det som fremstr som sterke tyske stillinger p hver side. Desto mer bekymringsverdig er styrken tyskerne klarte samle sammen til motangrepet som sendte britene ut av Fontaine - s snart motangrepet ble iverksatt hadde de desperate kampene raskt vippet i tysk favr. Den britiske offensive kapasiteten ved Cambrai har klarligvis ebbet ut, mens den tyske ser ut til bygge seg opp. For britene ved Bourlon er potensiell omringelse plutselig en svrt reell trussel.

    Tyskerne, som begynte planlegge sin motoffensiv allerede 23. november, har naturligvis ogs oppfattet dette. Planleggingen ledes av sjefen for andre arm, general Georg von der Marwitz, og blir koordinert av kronprins Rupprecht av Bayern, sjef for armgruppen. Samme dag som britenes offensiv ebber ut og sls tilbake ved Bourlon mter Rupprecht Ludenforff ved andre arms hovedkvarter, for presentere planene for motangrepet. Ludendorff ser umiddelbart muligheter p en enda strre skala - ved tilfre enda mer styrker i den sndre flanken vil man kunne rulle opp hele den britiske fronten i lommen som n er skapt, ikke kun ved Bourlon, forutsatt at man klarer erobre Flesquires-hydedraget. Rupprecht forsikrer Ludendorff at dette hydedraget skal vies srskilt oppmerksomhet, og trekker seg tilbake for utstede ordren til sine styrker. Angrepet skal iverksettes 30. november, med hovedfokus fra sr og i retning Metz-en-Couture, for ta Flesquires og Havrincourt-skogen. Samtidig skal et annet angrep iverksettes fra omrdet vest for Bourlon, og srfra, og dermed avskjre de britiske styrkene nord for Flesquires. For skjule disse ambisjonene skal Bourlon-skogen beskytes mer artilleri gjennom 28. og 29. november, for simulere opptakten til et angrep mot selve Bourlon-lommen. For britene i Bourlon er prvelsene dermed langt fra over.

    Beidh a l leo

  25. #464
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    28. november 1917

    Ved Cambrai gis de britiske styrkene n ordre om stanse videre forsk p fremrykning etter at grsdagens angrep ikke lyktes, og gis i stedet konsolidere og befeste stillingene de har erobret. Mens britene graver skyttergraver og legger ut piggtrd ved Bourlon-hydedraget, blir de plutselig utsatt for massiv tysk artilleribeskytning. I lpet av 28. november skyter tyskerne mer enn 16 000 granater inn i dette omrdet alene, og beskytningen kommer ogs til fortsette den 29.

    Sitat Opprinnelig skrevet av Capt. Frank Ash, 2nd Cavalry Division
    November 29th, 1.00 a.m. Heavily shelled with shrapnel for 15 minutes, also a lot of tear gas shells. Put our helmets on for half an hour. 3.00 a.m. More gas shells. 5 a.m. More gas shells. From 6.00 to 7.00 a.m. they turned all their guns on and the wood became a mass of bursting shells, falling trees, smoke and gas. We all stood to, bayonets fixed, expecting heavy attack and the front line to be driven in on to us. Nothing happened. No heavy attack. Shelled off and on all morning. Fairly quiet in the afternoon, all the shelling was further back, but they came whizzing just over us, some hitting trees and bringing tops and big branches down, very unpleasant dodging them. Ventured out to a mud hole to fill my water bottle. Got it half full and got a whiff of tear gas; did not alarm me as it is non-poisonous. Got another whiff and an awful burning in the lungs. Spotted that the brutes had mixed some poison gas with the tear gas. Dropped everything. Held breath and did a hundred yards sprint back to where I had left my gas hat in the scrape. Blew into it for about ten minutes absolutely done to a turn, lungs felt all on fire. Quite alright after ten minutes except for slight cough. Returned and filled bottle. Had some tea. Relief came up at 7.00 p.m.
    Avlsningen som kommer n innebrer at Woollcombes IV. Corps avlses av V. Corps under genlt. Fanshawe. 62nd Division erstattes av 47th Division. Guards-divisjonen avlses av 59th Division.
    Samme dag tar ogs genlt. Snow, sjef for VII. Corps sr for de involverte korpsene i tredje arm, konakt med tredje arms stabsoffiser, og varsler om at de observerer kt tysk aktivitet i de sndre deler av teigen. Etter Snows vurdering forbereder tyskerne et angrep. Stabssjefen i tredje arm forsikrer imidlertid om at de har situasjonen under kontroll, og vil kunne stanse et eventuelt tysk angrep med Guards-avdelingene de har i reserve. Tredje arm har imidlertid liten tro p at et tysk motangrep vil materialisere seg, p grunn av omfanget av de tyske tapene i Flandern og ved Cambrai. Samtidig erfarer imidlertid de britiske styrkene ved Bourlon at styrkene p motsatt side synes vre svrt motstandsdyktige; forsk p lokale angrep for skaffe seg bedre resultat blir sltt tilbake, med tap opp mot 75 %.

    Imens, i Russland:

    Den 28. november 1917 skulle den nye russiske nasjonalforsamlingen egentlig mtes for frste gang, og konstitueres. Dette har imidlertid bolsjevikene lykkes i utsette, til januar 1918.
    Beidh a l leo

  26. #465
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    30. november 1917

    30. november 1917, kl 06.00. De britiske styrkene ved Cambrai gjennomfrer sin daglige stand to-drill, og sitter i stillingene sine og venter p at den "normale" morgenbeskytningen fra tysk artilleri skal avta. Etterhvert begynner imidlertid styrkene merke at beskytningen i dag flger et annet mnster enn vanlig. S tiltar intensiteten plutselig og voldsomt, til drnnene fra de enkelte nedslagene smelter i hverandre, skalt trommelfeuer. All kommunikasjon mellom frontlinjen og de bakre omrder kuttes raskt. Britene skjnner at noe er i gjre, og kl. 07.05 gr ndblussene i lufta fra det britiske infanteriet. Det britiske artilleriet trr raskt til, men klarer ikke stanse det som er i emning: tre divisjoner tysk infanteri er p st fremrykning mot de sndre delene av Cambrai-lommen.

    I motsetning til britene m tyskerne klare seg uten stridsvogner i sin motoffensiv. Dette bekymrer imidlertid ikke tyskerne, som uansett anser artilleriet som nkkelen til oppn gjennombrudd i det britiske forsvaret. Planen er pne med en kort, intensiv artilleribeskytning p mellom 30 og 60 minutter, med gass og ryk blandet inn blandt sprenggranatene, for s flge opp med raskt fremrykkende infanteri. Tyskerne benytter seg av infiltrasjonstaktikk, eller skalte Hutier-taktikker; infanteriet skal rykke frem i lagsforband, og omg sterk motstand hvor mulig. Til sttte mot mulige stridsvogner flger ogs enkelte 77mm feltkanoner med infanteriet etterhvert som de rykker frem.



    Nesten umiddelbart er majoriteten av de britiske divisjonene i sndre teig engasjert i intensive kamper. Styrkene i frontlinja overveldes raskt, og betydelige antall har ikke annet valg enn overgi seg til tyskerne.

    Sitat Opprinnelig skrevet av L.Cpl. William Evans, 55th Division
    About mid-morning coloured rocket signals were fired from a line five hundred yards from our positions but in the rear. Meanwhile, we came under rifle fire from the rear and both flanks. We had no defensive weapons; maybe half a dozen rifles and revolvers. The enemy had got well behind us before we knew that their assault had begun. After a spell of what resistance we could make, a second wave of the enemy lined the quarry lip and showered us with bombs.

    [...]

    Suddenly the cry went up 'They are in the quarry!' We saw the Germans swarming down the side and flinging their bombs at us. We retired into the dugout. The TMB [Trench Mortar Battery] officer called for a machine-gun which, of course, was not there, neither did there appear to be a supply of bombs, although I saw one of the TMB crew throw one at the Germans. I raised my rifle over his head to fire at a German when a bomb exploded right in front and knocked out the TMB man. Added to this the Germans threw what appeared to be a piece of rope about 1 1/2 feet long. This had been ignited and thick fumes that smelt like phosphorous quickly penetrated the dugout. The fumes started everyone coughing and choking and we were, for a short space, overcome.
    Evans og resten av de britiske soldatene tas raskt til fange, en skjebne som deles av mange langs frontlinjen.
    Ved Banteux-ravinen gr fremrykningen s raskt at s si hele 1/5th South Lancashire enten blir drept eller tilfangetatt, med den konsekvens at den tyske 34. divisjon har sltt en pning inn i hele flanken til III. Corps. Andre steder overrennes ogs britisk artilleri av tysk infanteri, inkludert de tyngre skytsene i Royal Garrison Artillery, plassert et lengre stykke bak fronten enn de mindre skytsene. Britene mister en rekke skyts, kun ved Villers Guislain erobrer tyskerne 58 skyts, hvorav 24 er tunge 6-tommers haubitsere.


    Den tyske fremrykningen i sr-teigen

    Det tyske angrepet har innledningsvis kun rammet britene i sr, men 1 time etter det frste angrepet flger tyskerne opp med angrepet i nord, gjennomfrt av fire divisjoner, som overrasker britene like mye som angrepet i sr har gjort. De britiske styrkene oppdager raskt at de ikke bare mtes av artilleri og infanteri, men ogs av tyske nrstttefly, organisert i egne Schlachtstaffeln som eskorteres av von Richthofens JG 1, som for frste gang sttter en pgende offensiv med store formasjoner kampfly i CAS-rollen:

    Sitat Opprinnelig skrevet av 2nd Lt. Wilfrid Taylor, 12th Division
    An enormous flight of enemy planes appeared, coming up fast from the direction of Cambrai, and flying very low. The sky was black with them, and throughout the day they dominated the situation, firing on our infantry, harassing communications, and putting many batteries out of action. I never saw a friendly plane the whole day long. A few minutes later there appeared a few - very few - elements of our front line battalions dribbling out of Lateau Wood, and close behind them hordes of Boche. W and I instantly called our platoons from the dugouts, and lined them up behind a fold in the ground, where the few survivors of the Kents and Surreys speedily joined them. I reconised the West Kents' Adjutant and the second-in-command of the East Surreys. We at once opened fire with rifles and Lewis guns on the advancing foe, and partially checked their advance, though I could see them still making ground on our left and threatening to turn that flank. The enemy barrage on our sector had lulled, and I remember noting Bourlon Wood away to out left wreathed in smoke, and the lurid glare of a burning dump.
    I 12. divisjons teig er den tyske fremrykningen s rask at nr divisjonssjefen evakuerer sitt Ko, er tyskerne allerede over det, og divisjonssjefen unnslipper med nd og neppe. Sjefen for 29. divisjon er ogs nr ved bli tatt til fange.



    Britene skjnner raskt at situasjonen er kritisk, og ber om forsterkninger. Kavalerikorpset beordres inn som forsterkninger, ogs Tank Corps - som har blitt trukket ut for etablere seg bak fronten for vinteren - blir beordret til returnere til fronten. Stridsvognene trenger imidlertid tid for komme tilbake til fronten, og armstaben sliter i tillegg med komme opp med en sammenhengende plan som kan mte den tyske fremrykningen.


    Nr kvelden kommer, kan notere seg betydelig fremgang i sr. Bourlon-skogen holder fortsatt, til tross for intense kamper og store tap p begge sider. Angrepet er et stygt sjokk for britene, og demonstrerer en svrt hy offensiv kapasitet i de tyske styrkene ved vestfronten. Sprsmlet n er om de neste dagene vil bringe videre fremgang, eller om britene lykkes i stagge det tyske angrepet.
    Beidh a l leo

  27. #466
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    1. desember 1917

    Ved Cambrai har britene beordret alle tilgjengelige styrker inn i motangrep, for stagge den tyske offensiven. I denne situasjonen vil det si to divisjoner fra Cavalry Corps, samt Guards Division, stttet av 1st Tank Brigade.

    Kavaleri-divisjonene (4th og 5th) skal ta Villers Guislain og Gauche Wood, mens Guards Division skal ta Quentin-hydedraget og Gonnelieu, og angripe Gauche-skogen. 19 stridsvogner sttter kavaleriet, 40 sttter Guards.

    Sitat Opprinnelig skrevet av Capt. Charles Dudley-Ward, Guards Division
    In a small dugout we heard for the first time exactly what we had to do, and that information was meagre enough. Gort had been dodging about with his battalion all day just round there and knew the country. We were to attack with a few tanks and no barrage but he said he had watched another abortive attack and that the machine-gun fire was tremendous. However we went through the limits and boundaries of everyone’s part and just had time to go down to the jumping off ground without being able to see anything of what was in front of it, and back to the battalion when it was time to start in concert. Heavens, what a scrambled affair!
    Samtidig fr major Watson, sjef for stridsvognsstyrken som skal sttte Guards, drlige nyheter:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Maj. William Watson, Tank Corps
    I was about to go back to my tanks when two of my officers suddenly appeared, bringing the worst possible news. The tanks had run short of petrol! Their commanders in the hurry and excitement of the day naturally had not realized how much they had used…The attack would take place in five hours – the Guards were relying on our tanks – Gonnelieu was crammed full of machine-guns. The Colonel had just said so. I felt sick and frightened. The Guards were relying on our tanks, and Gonnelieu was crammed full of machine-guns!
    Mannskapene forsker hektisk skrape sammen nok drivstoff, men det blir raskt klart at man toppen vil klare samle sammen halvparten av det forespeilede antallet stridsvogner til angrepet.

    Kavaleriet skal frst starte sitt angrep med avsittede styrker, for s flge opp med kavaleri – bevpnet med sverd, og lanser. Det avsittede angrepet starter kl 06.50, 20 minutter etter planen, og gr ikke bra. Britene stanses raskt av tysk MG-ild. Samtalen mellom divisjonssjef Kennedy og korpssjef Kavanagh illustrerer status etter klokka H:

    General Kavanagh: How is your attack getting on?
    Self [Kennedy]: My attack! Why, it has not started, as the dismounted attack has not made any progress. The tanks failed to turn up and there is nothing doing.
    General Kavanagh: Rot! You have to carry out your attack as ordered.
    Self: But my orders were to take advantage of any success gained by the dismounted attack, and, as I say, there has not been any success.
    General Kavanagh: You have to carry out your attack at once.
    Self: If you order me to do so I will try it.
    The Corps Commander was evidently very annoyed and, from the first, spoke very rudely. I put down the phone and went across to Haig. He told me what his plan was, and I said that we had to put it into execution forthwith. I have always regretted that I did not, there and then, refuse to carry out Kavanagh’s orders. I thought at the time that there might be a very slight chance of the mounted attack gaining a little ground, and that, if it did, it would certainly help the dismounted attack to get forward, so I did not refuse.
    Deretter starter kavaleriet sitt angrep
    :
    Sitat Opprinnelig skrevet av Capt. Whitwoth, Mhow Brigade, 4th Cavalry Division
    Our own infantry were astounded when we galloped through them. They cheered us like blazes. As soon as the leading squadron – Sikhs, Major Knowles, began to gallop, Boche machine-guns opened from both sides of the valley. It was Colonel Turner’s intention to follow the valley for some way and then turn left-handed over the ridge. The pace soon became an all-out gallop and the cracking of machine-guns was deafening. Our pace down the valley was a good sixteen annas, and until we halted our casualties were negligible. The going was excellent – good spring turf, and only a few shell holes. There was nothing to stop the advance until within about two hundred yards of the sunken road; here we came on a single apron of wire with to gaps.
    Piggtrden tvinger kavaleriet inn i pningene, og n begynner MG-ilden pfre betydelige tap. Regimentssjefen (Turner) og hele hans stab blir drept eller sret, med unntak av kapt. Whitworth og enkelte soldater. Kavaleriet sitter av, og forsker konsolidere stillingene de allerede har erobret.

    Imens har Guards Division lengre nord angrepet kl 06.30, og har klart ta seg frem et stykke, inn i Gauche-skogen. Tysk motstand pfrer imidlertid betydelige tap, og mange av stridsvognene sls ut i omrdet rundt skogen. Angrepet mot Gonnelieu og Quentin-hydedraget sls imidlertid tilbake, med betydelige tap – av de fremrykkende styrkene er 2/3 drept eller sret fr kampene er over.



    [

    Britene lykkes dermed ikke med presse tyskerne nevneverdig tilbake. Stemningen hos britene begynner n anta preg av desperasjon; tyskerne har n definitivt overtatt initiativet p bakken, og ankomsten til von Richthofens JG1 har ogs gitt tyskerne herredmme over lufta. Samtidig forbereder tyskerne et nytt angrep i sr-teigen, som skal iverksettes 3. desember.
    Beidh a l leo

  28. #467
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    3. desember 1917

    3. desember 1917. Ved Cambrai rammer et voldsomt morgenbombardement frontlinjene.

    I en dugout i ingenmannsland mellom de tyske og britiske linjene, ligger 2nd. Lt. Wilfrid Taylor, som vi har lest om tidligere. Han er strandet her sammen med en hndfull britiske soldater etter ha blitt sret under kampene. Han har merket bombardementet, og hper i det lengste at det er et britisk motangrep som er p vei. Det blir imidlertid raskt klart at det ikke er tilfellet:

    Sitat Opprinnelig skrevet av 2nd Wilfrid Taylor
    The shoe was on the other foot, however, and subsequently a German officer came down with a number of men. He had a stick grenade in his hand, but as soon as he saw me he said in English 'Are you wounded?' 'Yes', I replied, 'There are three of us.' He thereupon came up to me and put his hand on my shoulder and said 'I also am i man!' I thought at once of the famous 'Homo sum nihil humani a ne alienum puto.' I asked him if he could get us away. 'Not now,' he replied, 'the English artillery is not good; it is better for you to lie blessed where you are, than to be died in the trenches.' He at once set to work, however, and made us some hot cocoa and told one of his men to re-arrange my bandage and splint - a task which the man accomplished gently and skilfully. At last in the afternoon he got us on to stretchers and we were carried away. Needless to say I shook hands with him and thanked him very much for his kindness. He is the only German I should ever care to meet again.
    Offiseren er en del av saniteten til de fremrykkende tyske styrkene, som har iverksatt et nytt angrep mot de britiske linjene. Fokus er srlig rettet mot La Vacquerie, hvor kampene har pgtt uten stans siden 30. november. Britene klarer ikke st imot presset, og tyskerne inntar La Vacquerie, tett p den opprinnelige britiske startlinjen. Ved dagens slutt har tyskerne ndd en linje mellom Quentin-hydedraget og Marcoing. Dette setter britene i den nordre delen av lommen i en svrt prekr situasjon. Haig har allerede diskutert den potensielle ndvendigheten for gi opp mesteparten av terrenget offensiven har erobret med sin stabssjef, og n ser denne ndvendigheten ut til ha materialisert seg.
    Etter kampene ved La Vacquerie beordrer Haig Byng til finne en god defensiv linje for vinteren, og forberede tilbaketrekning til denne. Valget faller p Flesqures-hydedraget, det frste mlet for 51st Divisions fremrykning, hvor man hadde mtt s intens motstand under angrepets frste dag. Britene gir dermed slipp p Bourlon-hydedraget, som de har kjempet s innbitt for.

    Sitat Opprinnelig skrevet av Haig
    The present line could be held, but in view of the enemy's present activity it would use up troops which, in view of your instructions and the manpower situation, I do not feel justified in devoting to it. My available reserves to meet serious attack are very limited; and the troops need as much rest as possible after their strenuous exertions since April.

    Beidh a l leo

  29. #468
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.065
    Pondusfaktor
    19

    Slaget om Monte Grappa

    5.12.1917


    I gr startet det fornyede angrepet mot Monte Grappa av det tyske alpekorpset. Det er bare de tre gjenvrende divisjonene med alpejegere som angriper, de fire andre er sendt til vestfronten for sttte motoffensiven ved Cambrai. Tyskerne m erobre det som er igjen av monte Tomba og Asalone fr selve Grappa hyden kan tas. De tyske generalene er derimot selvsikre og lover at julen skal feires i Venezia. Selvtilliten smitter over p sterrikerne som har allerede begynt stpe medaljer for seieren over Italia og har til og med begynt dele de ut til soldatene. Over 2000 artilleri kanoner beskyter Monte Grappa mens tyskerne presser seg oppover det bratte fjellet. For forsvarerne s har overlevende i ettertid beskrevet angrepet som et mareritt. De italienske stillingene er som nevnt tidligere hugd ut av Monte Grappa og det er lite til ingen myk jord som kan absorbere eksplosjonene fra granatene. Dette gjr ogs at splinteffekten fra granatene kes betraktelig enn det som er vanlig p vestfronten eller i Isonzo dalen.


    Italienerne gir derimot ikke opp og en fransk divisjon blir sendt opp til fjellet for bist i forsvaret. 47. Divisjon med Chasseurs Alpines er den eneste divisjonen av de 11 divisjonene fra Storbritannia og Frankrike som blir satt rett i strid mot den tysk-sterrikske koalisjonen. I tillegg har en stridsgruppe med Arditi blitt utgruppert lenger bak forsvarslinjene hvis en mulighet for et italiensk motangrep kan iverksettes. Det tyske angrepet derimot er for sterkt til at en slik mulighet er realistisk. Fortsetter det tyske angrepet med den samme ndelse kraften siden Caporetto s har ikke Italia noen annen mulighet til overgi seg.



    Nedover langs Piave elven s har den sterrikske styrken ved byen Zenson som ligger p srsiden av elven, trukket seg over p nordlige side og oppgitt byen. Grunnen til dette er at det har brutt ut en influensa epidemi langs frontlinjen som sikkert kan ses i lys av at de sterrikske styrkene har vrt feilernrt og utslitte siden Caporetto offensiven. Zenson garnisonen m da spres utover hele Piave linjen for bemanne skyttergravene. De tyske divisjonene i 14. Arme med unntak av noen divisjoner fra Alpekorpset har blitt sendt tilbake til vestfronten.

  30. #469
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    6. desember 1917: I kjlvannet av den russiske revolusjonen erklres Finnland som en selvstendig stat av det finske parlamentet.

    Beidh a l leo

  31. #470
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.756
    Pondusfaktor
    87

    Halifax-eksplosjonen

    Det er en klar desemberdag i Halifax, Nova Scotia, Canada. Det norske kornskipet D/S Imo under kaptein Hkon From er p vei ut av havnen, mens en fransk bt, Mont Blanc, p 3000 tonn, er p vei inn for bunkre, fr overfarten til slagmarken i Europa. Forstyrret av annen skipstrafikk kommer de to skipene ut av kurs, og det norske skipet skjrer inn i det franske fr de kommer seg ls. Det bryter ut brann i det franske skipet, men skadene er forelpig ikke voldsomme. Imidlertid gr det franske mannskapet straks i btene, og ror for livet inn mot land. Bten fortsetter brenne i 20 minutter.

    Navn:		Winifreds.jpg
Visninger:	331
Strrelse:	7,9 KB

    Sitat Opprinnelig skrevet av Sjhistorie
    Om bord i den norske lastebten, som hadde kommet seg ls med baugen igjen, s man franskmennene hoppe i btene, men trodde de rodde vekk fordi bten brant. MONT BLANC brant i 20 minutter fr den eksploderte. S ble alt ildende rdt- rde tunger slippet opp overalt.- Det ble stummende stille om bord i IMO. Midt i det brennende kaos begynte sneen dale, og utartet seg snart til en veritabel snestorm.

    Om bord i "IMO" en airdaleterrier, tumlet omkring p dekk-halvblindet og r. Det snuste p alt og alle- plutselig begynte den logre og pipe. Og la seg ned. Den hadde funnet sin beste venn, den nye tredjestyrmannen om bord. Bjarne Birkeland fra Lillesand.

    Den snuste p ham og merket at der var liv i ham, og s la den seg over brystet p Birkeland. Slik ble den liggende i flere timer, arbeidet og beveget seg opp den bevistlse unge mannen, goldt sneen som fk omkring dem borte s godt det arme dyr formdde.

    Ut p ettermiddagen kom der hjelpemannskap om bord i "IMO",marinegaster fra et engelsk krigsskip- Hunden pep ynkelig og hjelpemannskapet ble oppmerksom p at noe beveget seg under sneen- og her fant de da hunden og Birkeland-som var i live- en av de f overlevende om bord.
    Navn:		Halifax_Explosion_blast_cloud_restored.jpg
Visninger:	333
Strrelse:	416,7 KB

    Tredjestyrmann p Imo, Bjarne Birkeland fra Lillesand, intervjues:
    Den skjebnesvangre morgenen, 6.desember 1917, hadde vi vrt innom Halifax for inspeksjon. Vi var p vei ut av kanalen, og ved det trangeste punkt i kanalen, det gr godt an for to skip passere- ved Bedford Basin- var det vi mtte MONT BLANC. Det var bebyggelse p begge sider av kanalen, men selve havnebyen ligger rett innforbi.
    - Hvor oppholdt De Dem da eksplosjonen inntraff ?
    - Jeg va forrest p bakken, og ble sltt bevistls. Det eneste jeg husker er dette ildnende rde, og de svre ildtungene. Jeg pdro meg en ryggskade, men det gikk heldigvis over etter noen r.
    - Hvor mange menn var dere om bord i "IMO"?
    -S vidt jeg erindrer var vi 42 manns besetning. Og vi var 2 eller tre overlevende. En skal leve i Sandefjord tror jeg.
    - Og hvordan gikk det med "IMO"?
    Da jeg kom til meg selv igjen sto den trr p land, men dens videre skjebne er jeg ikke klar over. Det var som sagt marinegaster som fant meg og hunden. Og jeg kan jo faktisk takke airdaleterrieren for mitt liv, sier Birkeland. Mange frs jo i hjel, men hunden holdt varme i meg. Jeg ble frt om bord i en engelsk hjelpekrysser CALGARIEN, og l p hospitalet der i tre uker. Og hele denne tiden krysserne ute p tokt, det var jo krig, og krig er krig, sier Birkeland.
    Navn:		Halifax_Explosion_-_harbour_view_-_restored.jpg
Visninger:	340
Strrelse:	1,37 MB

    Byen Halifax er nrmest utslettet. 1600 mennesker regnes med ha omkommet momentant; totalt ble 1950 dde registrert etterp, og rundt 9000 skadd. Det franske skipet var fullt lastet med eksplosiver, og man har beregnet eksplosjonen til tilsvare 2,9 kilotonn - den kraftigste menneskeskapte eksplosjonen fr atombombene.

    Frst tror man rsaken er et tysk angrep, og en av de f norske overlevende blir arrestert, mistenkt for vre tysk agent, fordi han finnes med et brev p tysk. Tror man - inntil det viser seg vre p norsk.

    Det hrer med til historien at det franske skipet fikk skylden i skipsforklaringen, men dette kan skyldes generell motvilje mot franskmenn og en god advokat som representerte de norske interessene. Saken gikk i flere rettsinstanser, og i 1920 fant man ut at begge skipene hadde skyld, men ingen ble dmt.


    https://www.washingtonpost.com/news/...=.d2bdf5619e00
    http://www.thecanadianencyclopedia.c...fax-explosion/
    http://newsinteractives.cbc.ca/halifaxexplosion/
    https://www.sjohistorie.no/no/skip/14839/
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  32. #471
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    7. desember 1917

    Ved Cambrai har de tyske motangrepene n presset britene tilbake ogs fra erobringene i nord. Bourlon-hydedraget er evakuert, og britene har gitt opp alt erobret terreng med unntak for et strekk av Hindenburg-linja ved Havrincourt, Ribcourt og Flesquires. Sluttresultatet av slaget er dermed at britene har erobret et lite stykke av denne linja. Det tyske motangrepet har imidlertid presset britene bak sin egen opprinnelige startlinje lengre sr, slik at tyskerne her har erobret et omrde som grovt sett tilsvarer britenes erobringer i nord.





    Etter en svrt lovende frste dag har slaget dermed endt opp med ubetydelige territorielle endringer, som de fleste slag s langt p vestfronten. Cambrai skiller seg likevel fra tidligere slag p flere viktige omrder.

    Det kanskje mest penbare er den konsentrerte bruken av stridsvogner, for bryte gjennom frstelinja. Suksessen dette ledet til p slagets frste dag gjr slaget kjent som det frste store stridsvognsslaget, selv om stridsvogner har vrt i utstrakt bruk i over et r allerede. Dette gir igjen grobunn for en oppfatning om at man n har avdekket nkkelen til seier etter flere r med meningslse offensiver:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Winston Churchill
    Accusing as I do without exception all the great Allied offensives of 1915, 1916, and 1917 as needless and wrongly conceived operations of infinite cost, I am bound to reply to the question, ‘What else could be done?’ And I answer it, pointing to the Battle of Cambrai: ‘This could have been done.’
    Ogs tyskerne konstaterer at den konsentrerte broken av stridsvogner har omfattende implikasjoner for krigfringen ved Vestfronten:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Kronprins Rupprecht
    Wherever the ground offers suitable going for tanks, surprise attacks like this may be expected. That being the case, there can be no more mention, therefore, of quiet fronts.


    Utfordringene for Tank Corps har imidlertid vrt betydelige, noe som illustreres av at 179 av de 432 stridsvognene som innledet slaget n er ute av spill, betydelige mengder allerede den frste dagen. Stridsvognene har vist en rekke svakheter, og flere av tyskernes mottiltak mot disse har vist seg vre effektive. Videre forsk p angrep etter slagets frste dag mtte innbitt tysk motstand, og oppndde lite. Samtidig viser utviklingen i stridsteknikk at det ikke kun er stridsvogner som er nkkelen til suksess. Nyvinninger som stille registrering av artilleri og bruk av kampfly til nrsttte samt infiltrasjonstaktikker for infanteriets vedkommende, er viktige elementer i samvirkeoperasjonene – som har vist seg vre den egentlige nkkelen til suksess. Dette kommer tyskerne til demonstrere med all tydelighet til vren, nr de kommer til oppn betydelige suksesser uten stole p stridsvogner.



    Indikasjoner om dette har kommet allerede n, gjennom de voldsomme tyske motangrepene britene ble utsatt for i desember. Motoffensiven kom tett p oppn mlet, omringe britene og rulle opp flanken fra sr, selv uten bruk av stridsvogner, som med tydelighet viser de offensive kvalitetene i den tyske hren. Angrepet har rystet bde den britiske hren og den britiske befolkningen forvrig, og det blir nedsatt en egen underskelseskommisjon for underske hvordan dette kunne skje. Britene stlsetter seg n for det de vet vil komme: En omfattende tysk offensiv p vrparten, i en helt annen skala enn det de har sett s langt.
    Beidh a l leo

  33. #472
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.065
    Pondusfaktor
    19

    1. VK og manverkrig 1/2

    Jeg har planlagt dette innlegget en stund og n som Caporetto og Cambrai er ferdig s er jeg av den mening at dette fortjener noen linjer fr den tyske vr-offensiven starter. Dette innlegget er et av to innlegg som vil hovedsaklig fortelle hvilken betydning manverkrig hadde fr frste verdenskrig, men ogs i oppstarten av krigen. Utviklingen av manver doktrinen opptil begynnelsen av krigen og jeg hper kunne belyse hvorfor utviklingen av krigen faktisk ble som den ble. Dette kommer til involvere en kjapp recap samt mye gammel moro. I tillegg vil jeg skrive litt om det vi i den moderne generasjonen tolker som manverkrig og hvilket forhold dette har til 1. vk. Jeg skal ogs involvere noen tyske offiserer som senere vil ta manver doktrinen til tyskerne noen hakk opp i det som vi kjenner som 2. verdenskrig. Ambisjonen min her er alts lage en bro mellom 1. vk og 2. vk trden og sette dette med manverkrig i kontekst for de som tilfeldigvis er interessert i snt. Trdgeneral Bestefar str selvsagt helt fritt til modifisere eller regelrett fjerne hele innlegget hvis dette skulle vise seg ikke vre i trdens beste interesse.



    Bewegungkrig

    Dette med manverkrig har vrt relevant i tusener av r. Man har riktignok hatt hester og kjerrer og trenden med manverkrig har ogs gtt i blger. Det har hatt sine evolusjoner og revolusjoner. Fra tidlig middelalder og opp til napoleonskrigene s har mindre enheter kavaleri hovedsaklig sttt for manveren p det europeiske kontinentet. Under napoleonskrigene s ble den franske hren organisert og brukt mye mer desentralisert enn det som hadde vrt tilfellet fr og som gjorde at manverkrig med hele hren var ikke bare blitt mulig, men ogs systematisk og mye mer effektivt. Teknologi har ogs hatt betydelig innflytelse, men det er det strategiske mindsettet som har ftt store hrer til operere effektivt fra en annen uten bruk av et stort opplegg med syn og andre signaler. Dette smittet over p de andre partene som koker ned til slaget om Waterloo, et slag og samtidig en uventet manver som besegler nederlaget til Napoleon Bonaparte. Denne kunnskapen blir delvis glemt kort tid etter napoleonskrigene og blir fort en myte eller en fantastisk historie fortelle. Derimot s skal en enkel mann forme kjernen som har fremdeles innvirkning p krig 200 r senere.





    Slaget om Waterloo.



    I 1857 s fr en danskfdt pryssisk generallytnant med navnet Helmuth Karl Bernhard von Moltke jobben som sjef for den pryssiske generalstaben. For simplisitetens skyld s heter han von Moltke den eldre. Generalstaben var p denne tiden en unik institusjon i verden. En fulltids stende avdeling med hyere offiserer som skulle planlegge og legge fringer for den neste krigen som eventuelt kunne komme. Von Moltke den eldre, som var meget pvirket og motivert av sine lremester: Carl von Clausewitz, startet arbeidet med reformere den pryssiske hren. Lrdommene fra slaget om Austerlitz og andre betydelige slag under napoleons krigene der hele korpsforband hadde hurtig forflyttet seg og frt til omringelse av motstanderen, sto sentralt. Denne type krig der hurtig fremrykning og strategisk plassering av styrker var egentlig noe helt nytt som skulle n bli mlet og normen fremfor finne og knerte motstanderen. Dette fikk betegnelsen Bewegungskrieg. P denne tiden s var dette i meningens ord oversatt til krig i bevegelse, alts at manver og tempo skulle n diktere krigen fremfor mann og vpen alene. Det frste von Moltke den eldre gjorde var ke den vernepliktige hren betraktelig slik at flankeoperasjoner mot en potensiell stor motstander som feks sterrike eller Frankrike kunne bli mulig.



    I von Moltke den eldre sitt hode s bd dette n p ytterligere utfordringer. En stor hr kan umulig ledes av en mann slik man hadde sett under napoleons krigene. Lokalt initiativ og avvik fra eksistensielle planer mtte aksepteres og forekomme under et slag. Fra pryssisk side s mtte man etterstrebe at soldater ned til linjeinfanterist forsto betydningen av individuell handling p slagmarken mot et felles ml. I praksis og hvis muligheten bd seg s kunne brigade og helt ned til infanterikompani kunne f samme rolle og ansvar som i flere hundre r hadde vrt eid av kavaleriet, alts oppklaring eller flankemanver. Dette var selvsagt helt uhrt p den tiden i andre nasjoners hrer, men den pryssiske hren var ganske seris med tanke p teorien rundt "Bewegungskrieg" og implementerte denne symbiosen fr den 2. Slevigske krig 1864. Selv om danskene tapte s det sang etter s var ikke von Moltke helt fornyd med innsatsen til hren sin under felttoget. Tilstrekkelig mangel p initiativ hadde forlenget krigen mer enn ndvendig mente von Moltke den eldre ganske s bastant. Man mtte n ransake seg selv for forbedringspunkter og Moltke den eldre iverksatte en strre reform rundt planlegging og trening for en strre manverkrig.



    Von Moltke den eldre


    Det som ble en sentral komponent i en manverkrig skulle reflekteres i planlegging av nettopp en manverkrig. Ingen god plan, ingen rom for manver slik man hadde sett for seg under napoleonskrigene. Dette frte til noe som aldri hadde skjedd fr og som er kanskje noe man tar for gitt i vre dager. Nemlig store og hyppige stabsvelser av systemet og i flere tilfeller velser av selve militrmakten. Generaler ble trent av et vingsapparat p planlegge sine operasjoner ihht et ml p kart eller ute p en mark. Dette frte til implementering av forhndsplaner og planverk i tilfelle krig mot de store nasjonene rundt Pryssen, mer om dette senere. Generalstaben skulle fasilitere krigen som planlegge og hndtere logistikk. Kommunikasjonen ble deretter ogs lettere, Moltke den eldre gav sine arme sjefer et ml og hvordan de ville lse oppgaven var opptil dem selv. Dette regnet da nedover og omsider til de fremste bataljonene p slagmarken og dette srget for at hver eneste avdeling i hierarkiet hadde sitt eierskap til sine ml og ansvar. Detaljstyring skulle ikke vre ndvendig med mindre det var det og hadde verdi for det strategiske mlet. Moltke den eldre var alltid av den mening at man kan alltid planlegge begynnelsen p en krig, men ikke selve krigens utvikling og at krigen br eies av de som skal faktisk drive og vinne den, innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Mlet skal n vre sl fienden hardt og brutalt med bruk av "Bewegungskrieg" sammen med "Vernichtungsstrategie" - utslettelsesstrategi i den mening som frata motstanderens militre muligheter til fre en krig i det uendelige.


    1866, Prysen gr til krig mot sterrike. Moltke den eldre benytter toginfrastrukturen til hurtig mobilisere en styrke og frakte den mot Sr slik at et angrep kan starte s tidlig som mulig. Et slikt angrep ble sett p som meget prematurt av andre nasjoners observatrer, men for Prysen s var styrkene tidlig i kontakt med den betraktelig strre hren til sterrike. Hren til sterrike var utilstrekkelig mobilisert og et prematurt angrep gir prysserne betydelig handlingsrom til diktere tempoet ut krigen. Moltke den eldre beordrer general Falckenstein med 48 000 mann oppholde den srtyske konfderasjonen sine styrker p 120 000 soldater. Falckenstein demolerer hren til den srtyske koalisjonen p under to uker og sikrer ryggen til felttoget inn i sterrike. Moltke har to armeer og gjenskaper slaget om Waterloo. Ved slaget om Kniggrtz s kjemper 1. Armee og Armee der Elbe p 121 000 soldater mot sterrike sin hr p 220 000 soldater. Kronprins Frederick sin 2. Armee har iverksatt en flere dagers tvungen flankemarsj og slr rett inn i sterrike sin hyre flanke som frer til at hele den sterrikske hren kollapser og krigen er avgjort. Reformene til Moltke den eldre begynner materialisere seg og "Vernichtungsstrategie" er bevist at den fungerer i manverrammen.



    Slaget ved Kniggrtz.




    Fra 1866 til 1870 s blir det bygget ytterligere jernbaneinfrastruktur for sttte en hurtig og massiv mobilisering av strre styrker p tvers av den pryssiske nasjonen, skulle dette bli ndvendig. Et planverk kommer p plass som inkluderer nesten en million potensielle soldater som skal mobiliseres og hurtig transporteres via jernbanen og marsjere rett i striden. Planen er selvsagt designet for en eventuell krig mot Frankrike. Frankrike erklrer krig mot Prysen 19. juli 1870 og skal bli kjent som den Franko-Prysiske krig. Den franske utenriksministeren hadde blitt fornrmet av et telegram sendt av Prysen og i stedet for se p det som en diplomatisk seier s starter franske politikere hisse opp befolkningen til krig. Moltke den eldre leder den pryssiske armegruppen p tre armeer med til sammen 380 000 soldater. Den franske hren er p over en halv million soldater og vil vre p over 700 000 p det hyeste og dette inkluderer ikke milits og reservene til Frankrike.




    Hurtig fremrykning av pryssisk infanteri ved slaget om Gravelotte. Det skal nevnes at overlegen pryssisk artilleri sikret seieren den dagen. Franko pryssiske krigen var ogs preget av mye bruk av artilleri, men i en mye mer mobil og konsekvent ramme enn det som var tilfellet nesten 50 r senere.




    Kvalitet trumfer og Moltke den eldre sin armegruppe mobiliserer raskere enn den franske. Den pryssiske hren er ogs trent p nettopp mobilisering og transport til samlingspunktet. Frankrike som initielt skulle vre angriperen blir fort satt p defensiven. De pryssiske arme-sjefene har allerede blitt tildelt sine ml og en initiell plan nr en motoffensiv skal iverksettes er p plass. Motoffensiven starter 4. august og er ferdig 2. september og har gtt i ett nesten uten innblanding fra generalstaben. De pryssiske armeene har flere ganger gjort store avvik fra planen og utnyttet situasjonen maksimalt. Etter 29 dager s har initiativ og hissig ledelse lokalt styrt hele den stende franske hren rett ned i grftekanten og den samme franske hren som skulle angripe Prysen er omringet i flere av sine egne festninger. Moltke den eldre mtte ved flere anledninger fysisk mte sine underordnede for holde de fast slik at ikke styrkene freste avgrde videre inn i Frankrike helt alene. Napoleon III derimot fler seg tvunget til ta med seg hrsjefen og Frankrike sin resterende styrke for bist den omringede hren ved Metz. Napoleon sin styrke vil omringe prysserne, men blir stoppet ved Sedan. Ved slaget om Sedan s hadde flere mindre pryssiske avdelinger angrepet og omringet den overlegne franske styrken fra flere sider og dagen etter s overgir Napoleon III og den franske hren. Tyskerne hadde vunnet slagene med hurtig fremrykning, kanon ild, flankering og enda hurtigere forsterkninger som ble matet rett inn i striden.



    Den Franko-Prysiske krigen varte i seks mneder, en uke og to dager og ender med en overlegen tysk seier. Frankrike m avgi Alsace-Lothringen til Prysen, noen kolonier samt betale krigserstatning p 5 milliardr franc. Nederlaget var en total flause som skaper store problemer internt i Frankrike. Dette skal lede til kt nasjonalisme og revansjisme i Frankrike som setter landet p autopilot mot en storkrig 43 r senere. Andre land vil ogs adoptere flere punkter fra den pryssiske generalstaben, detaljerte mobiliserings planer og utdannelse av offiserene.


    Rikskansleren Bismarck og Napoloen i en samtale etter overgivelsen ved Sedan.




    De tyske statene blir gjort om til et monarki og keiserdmme - Det Tyske Riket og fr ogs kt nasjonalisme og en muligens for stor selvtillit som vil sette militret p krigsstien allerede flere r fr frste verdenskrig. Helmuth von Moltke den eldre blir forfremmet til feltmarskalk og blir adlet til Greve. Moltke den eldre er ansett som en slags tysk landsfader og en av historiens strste militre administratorer som s verdien av hurtige strategiske forflytninger av hrer for oppn et ml hurtig uten kaste styrker inn i en meningsls slakt. Moltke den eldre har ogs definert manverkrig til noe fast og solid som kan lres fremfor oppdage det p nytt neste gang en storkrig bryter ut. Han pensjonerer seg i 1888 og Alfred von Waldersee tar over. Von Waldersee gjr ikke s mye ut av seg de f rene han sitter i frersetet og mentaliteten i nasjonen er at krig virker undvendig n som den tyske nasjonen er samlet for frste gang p veldig lenge. Waldersee sitter i tre r og blir s stuet bort grunnet sin uheldige personalitet, han hadde utilsiktet ydmyket den unge keiser Wilhelm II som han hadde forskt imponere fremfor forberede nasjonen p neste krig. 1891 s tar en grev Alfred von Schlieffen over lederstillingen for generalstaben.




    De tyske bystatene samt Prysen blir forent, det Tyske riket proklameres og Wilhelm I av Hohenzollern dynastiet blir dets frste keiser.






    Schlieffen planen


    I rene etter den franko pryssiske krigen s begynte Moltke den eldre lage en plan i tilfelle det ville forekomme fransk aggresjon for gjenerobre Alsace Lothringen. Ettersom sterrike hadde implementert verneplikt 1868, Frankrike 1872 og det russiske riket 1874 s ans Moltke den eldre at en rask seier ikke lenger kunne garanteres. De tidligere fiendene var blitt alt for kraftige og "Vernichtungsstrategie" er ikke lenger en realistisk strategi. Moltke den eldre begynner n bruke "Ermattungsstrategie" - utmattelsesstrategi i sitt planverk. Intensjonen til Moltke den eldre er bruke utmattelsesstrategi kun og kun i tilfelle der Tyskland vil bli angrepet. Aggressoren er den som vil tape mest og Moltke den eldre s nok dette i rammen av etter at hrene var utmattet s skulle en motoffensiv iverksettes i en glidende fase tilbake til utslettelsesstrategi og tvinge frem diplomati for lse konflikten og ikke gjenta bulldoser taktikken som forekom i 1870. Planen konkluderte med at det var sannsynlig at Russland ville bli involvert. Hvis dette skulle skje s var intensjonen til Moltke den eldre at man forsvarte i vest og angrep i st. Denne planen ble aldri helt ferdig utviklet av Moltke den eldre og havnet i en skuff. Von Schlieffen plukker opp planen fra skuffen og fortsetter p den som vil vare hele hans karriere i generalstaben med videreutvikle denne.



    Schlieffen setter et strre fottrykk p "Ermattungsstrategie" og spr at den franske hren vil kaste hele hren mot Alsace-Lothringen for gjenerobre omrdet og sikre den naturlige grensen til Tyskland, alts elven Rhinen. Nr den franske hren er utslitt s skal et tysk motangrep med dedikerte reserver ta initiativet og gjenta suksessen fra 1870. For Schlieffen derimot s er problemet med tilgjengelig mannskap. Frankrike har universal mobilisering med 80% av den mannlige befolkningen og Tyskland kun delvis med 55% av den mannlige befolkningen. I flere r forsker Schlieffen ke den mobiliserbare reserven med en rekke tiltak. Et av de er erzatsbrigade forsterkningsbrigader som skal sttte frontenheter ved tap, men disse hadde veldig variert trening og noen skal senere vise seg vre ubrukelige. Grev Schlieffen ser ogs behovet for et strategisk offensivt planverk, skulle Frankrike bli riktig motivert til g til krig mot Tyskland. Planen gr n fra vre "best practice" til bli en hyst reell plan for en defensiv motoffensiv om en krig fra Frankrike mot Tyskland vil true.



    Schlieffen i egen person.



    1899 s pner Schlieffen opp for angripe gjennom samtlige av lavlandene for unng franske festningsverk, som implementeres inn i den tyske strategiske angrepsdoktrinen men kun som en mulighet. For at denne muligheten skulle vre mulig s mtte flgende punkter vre krysset av:


    • En stor stende styrke p minimum 96 infanteri divisjoner ved vestfronten. (Tyskland angrep med 68 divisjoner)
    • Tilstrekkelig med mobilt artilleri.
    • Tyskland m under ingen omstendigheter vre den aggressive part.
    • Sluttilstand er med diplomatiske midler og s fort som mulig.
    • Kun Frankrike eller Russland m vre motstanderen, helst ikke samtidig og ingen andre.
    • sterrike-Ungarn i tysk allianse, men er det eneste punktet p listen som kan avvike.



    Selv etter den japanske-russiske krigen fra 1904-1905 der den russiske landmakten hadde blitt desimert av japanerne s endret ikke Schlieffen en tomme p kravene for utfre en strategisk offensiv mot Frankrike. Det Schlieffen derimot gjorde var lage et separat planverk for Russland og modulrte dette inn i det som skulle bli til "Sclieffen planen". Planen spiller p at "noen", enten Russland eller Frankrike erklrer krig p Tyskland. Tyskland vil da mobilisere og transportere styrker til oppmarsjomrdet og avvente til fienden kommer. I den situasjonen kun Frankrike angriper s skal franske angrep mot Alsace-Lothringen mitigeres og nr tiden er inne en flankeoperasjon gjennom Nederland, Luxembourg og Belgia for forbig fransk festningsverk. Planen legger fringer p at en arme drar mot Nord i Frankrike, en til to armeer mot Paris og omringer denne og resten av hren vil dra Sr for angripe den franske hren for s tvinge frem diplomati og avslutte krigen raskt.



    Skulle Russland g til angrep samtidig med Frankrike s m 80% av den tyske hren vre p vestfronten (96 divisjoner gjelder fortsatt) og 20% p stfronten nr krigen bryter ut. Frankrike er den strste militre trusselen mot det tyske riket og er den som m bekjempes frst. stfronten m da drive med oppholdende strid til vestfronten er stabilisert slik at disse kan reorganisere seg og iverksette en motoffensiv mot Russland. Denne planen begynner allerede planlegge p forhnd hvordan krigen vil utvikles stikk i strid med Moltke den eldre sin filosofi. I Schlieffen sitt hode derimot s skal denne planen kun brukes under spesielle forhold og vil hyst sannsynlig aldri bli brukt.




    Aufmarsch West



    I 1906 s pensjoner grev Schlieffen seg og den yngre Helmuth von Moltke tar over. Dette er alts neven til von Moltke den eldre og er blitt plassert i stillingen av keiser Wilhem II personlig. Hvorfor m gudene vite.. For alle praktisk forml s kalles han von Moltke den yngre. Moltke den yngre tar Schlieffen planen og gjr en rekke endringer p den. Noen av endringene var store og noen var mindre, men en rekke kritiske detaljer som kunne pvirket krigen 1914 blir alts snudd p hodet. Tyskland skal anta at Russland ville vre p alliert side, men svrt svekket etter krigen med Japan. Dette skal vise seg vre veldig feil. stfronten fr allokert nrmere 15% av den tyske hren og ikke 20% som minimum, denne styrken blir fordelt av forsvaret av stpryssen og nord ved Hannover s styrken i st er betraktelig lavere enn 15%. Nederland skulle ikke lenger inkluderes i planverket for bruke landet som en handelspartner. Dette betyr at frste, andre og tredje arme skal skvise seg gjennom Belgia uten jernbane sttte og har drlig tid i tillegg for sikre det belgiske jernbane nettet som skal kobles p det tyske. Schlieffen sin plan blir utviklet i fire forskjellige planer for utplassere styrkene i skalte "Aufmarsch" direktiver og selve Schlieffen planen blir dpt om til Aufmarsch West I og II. Direktivene er hovedsaklig avhengig om sterrike-Ungarn er alliert eller ikke og om Italia blir med krigen hvis Storbrittannia ikke blir med.



    Ved rhundrets skiftet s kommer en rekke gjennombrudd i teknologi. Artilleri kan skyte raskere, lengre og er attptil mer mobilt som lser noen av Schlieffen sine utfordringer i sitt planverk. En annen er bruk av radio og trdls kommunikasjon som blir sporenstreks anskaffet og implementert i hele hren. Mer om radio i manver rollen i neste innlegg. Molte den yngre ser i sin egen visjon at et tidlig angrep p Frankrike med mobilt artilleri som kan sprenge bort festningsverk og radio som kunne kommunisere ordrer og situasjonsrapporter mye raskere enn det som ble gjort under den franko - pryssiske krigen. Summen av dette skal ke tempoet og manverkrigen mot Frankrike skal blir enda mer manvrerbar. Fra generalstaben sine side s vurderer man n sterkt vre frst ute med angripe. Utfordringen Moltke den yngre ser for seg er derimot mye av den samme som Schlieffen s for seg. Antallet soldater som kan brukes til dette prosjektet dog det hadde forekommet noe organisk vekst da verdenssituasjonen ved rhundreskiftet hadde drastisk endret seg. Moltke den yngre skulle derimot tatt lrdom av onkelen sin, men i stedet s begynner han implementere vanvittige detaljerte fringer for hren p grunn av for lite soldater. Hvilke styrker skal bruke hvilke tog, hvem sender og mottar mobiliseringsordren og tidspunkt for angrepet inn i Belgia. Flere mobiliseringsvelser avdekker derimot alt for sen samling av hren ved den belgiske grensen. Tidspunktet for 1. og 2. arme sin avmarsj blir s kraftig kortet ned at begge armeene som er delvis mobilisert, m begynne marsjere inn i Belgia bare tre timer etter de frste toglassene med soldater ankommer.



    Som en konsekvens s blir alt initiativ p lokalt niv strupet flere r fr utbruddet av frste verdenskrig. Befal og offiserer trenger og skal ikke lenger tenke to steg fremover ettersom det er beskrevet detaljert hva som skal gjres ved en invasjon av Belgia og Frankrike. Det er med andre ord blitt en ukultur for ansvarsfraskrivelse i alle ledd. Logistikk og forsyninger hadde ofte blitt planlagt og fasilitert av generalstaben, men dette var n "delegert" ned til korpsene ettersom arbeidsmengden for generalstaben bare kte og kte med Moltke den yngre sine massive endringer av Schlieffen planen. Den tyske hren forbereder seg og ver mer p en styrt krig der generalstaben har planlagt utviklingen av krigen. Fullstendig fy-fy for den tyske landsfaderen som mente at krigen m styres av krigerne og ledelsen skal kun fasilitere for dette. Schlieffen planen blir ogs strippet for alle sikkerhetsmekanismene som Schlieffen selv hadde implementert for unng at planen kunne i det hele tatt misbrukes og iverksettes prematurt noe den definitivt ble 1914. For at Aufmarsch West skulle fungere med de begrensningene i total mengden med soldater s blir det implementert enda flere mekanismer i doktrinen som gjr at med en gang en krig med Frankrike er nrt forestende s skal en egen dedikert stab sette landet p krigsstien uten at de sivile myndighetene blir informert. Maskineriet som skulle forsvare det tyske riket har blitt vesentlig strre og er n konfigurert til starte en krig utilsiktet.



    Tyske gaster mobiliseres.



    Etter den tyske seieren i Franko-Prysiske krigen s ble generalstaben og defacto hele den tyske militrmakten garantert autonomi gjennom lovgivning. Dette ble begrunnet med forsvare det tyske riket hvis fienden truer, uavhengig av hva de sivile styresmaktene ville mene om saken. Keiser Wilhelm II hadde 4. august spurt Moltke den yngre om ikke man skulle forske roe ned situasjonen i fare for at Storbritannia vil g inn i krigen som fienden. Hverken keiseren og store deler av regjeringen var klar over at tyske soldater krysset den belgiske grensen og var allerede i kontakt med belgerne samme dag som invasjonen startet p vestfronten. Ei var nasjonen, bde sivile og militret klar over eller forsto hvorfor toglass etter toglass ble rekvirert av militret mens diplomatiet forskte roe ned krisen mellom sterrike-Ungarn og Serbia. Krigen og de endelige sluttforberedelsene ble automatisk fullfrt uten at noen kunne avverge eller forutse det som var i ferd med skje. Et angrep p Frankrike uavhengig hvem som skulle erklre krig ble n en vedtatt sannhet. Ordet "autopilot" som ble brukt her i trden i krigens innledning for 3.5 r siden er derfor et meget dekkende ord p utbruddet av krigen ved vestfronten.


    Helmuth von Moltke den yngre sin "Schlieffen plan" har fra 1906 til 1914 gtt fra vre et planverk for en defensiv motoffensiv som forhpentligvis aldri ville bli brukt til bli en nr. 1 oppskrift p et massivt forkjpsangrep som vil definere Tyskland som aggressoren. Og det var p grunn av denne planen at s mange i Tyskland presset landet sitt mot storkrig ettersom planen var blitt manverbibelen som skulle garantere en raskere og strre seier enn det Moltke den eldre hadde oppndd. Helt opp-ned p det det bde hans onkel og Schlieffen selv hadde gtt med p og det er nok "fair" si at onkelen og landsfaderen av Tyskland vred seg flere ganger i graven i denne perioden.


    von Moltke den yngre.


    Plan XVII

    Franskmennene har ogs vrt ivrige i forutse neste krig og samme ret Frankrike taper den franko prysiske krigen 1871 s blir Plan I igangsatt. Dette er en konsentrasjonsplan for forsvar rundt Alsace-Lothringen og i senere revisjoner ved den Belgiske grensen. Denne planen var opprinnelig en ren defensiv plan for stanse en overlegen tysk fiende noe Tyskland var p denne tiden. Forsvarsplanen blir endret og faktisk s blir planen revidert og endret hele 17 ganger og blir meget topptung og trdstyrt. Underveis s blir ogs et potensielt forkjpsangrep p Belgia og Luxembourg lagt til. Frankrike har ogs vurdert muligheten omg tysk forsvar og iverksette en manver gjennom Belgia for sl tyskerne. De mange planene etterhvert begynner i likhet med Aufmarch West f srdeles mange fringer og noen mer latterlige enn andre. Plan XVII som Joffre har signert er den siste og beskriver til og med hvor mange granater som skal lagres ved hver kanon og hvor mange granater skal avfyres i hvilken hastighet nr ordren blir gitt.

    Andre idiotiske mekanismer settes ogs p plass som separate angrep uten noe form for koordinasjon rett p tyske befestede stillinger ved Alsace-Lothringen. Og som vi vet gikk ikke det helt etter planen. Nr det gjelder selve angrepet mot Belgia og Luxembourg s er det et direkte motstykke til Aufmarsch West, men den franske hren er ogs betraktelig tregere enn den tyske. Planen som skulle stanse et tysk angrep i fjern og usikker fremtid har n blitt gjort om til en instruks for et forkjpsangrep gjennom det samme landet Tyskland har i sine planverk for samme forml. Det hjelper heller ikke at etter frti r s er det en kraftig nasjonalisme i Frankrike som vil ha Alsace Lothringen tilbake.



    Plan XVII



    Planene iverksettes

    Jeg kommer ikke til skrive om den daglige utviklingen av krigen, den er allerede meget godt beskrevet. Jeg vil derimot starte fra manver elementet stoppet opp og skyttergravene begynte bli normen. Nr dette skjedde s var dette ikke noe annet enn en gigantisk militr kortslutning av overkommandoene for en rekke land inklusive Tyskland, Frankrike og Storbritannia som defacto gikk tom for ideer. Aufmarsch West var s rigid at andre tanker og ideer var nrmest blitt et forbud i den pryssiske militrkaste. S nr planen ikke lenger fungerte, stoppet opp av forsinkelser, tap og detaljstyring i den hensikt f de til fungere igjen, s stoppet alt rasjonale rundt manverkrig/Bewegungkrieg rett og slett fordi man ikke hadde forutsett utviklingen av ikke ha forhndsdefinert rom for manver. Det ble som om presten sa hver eneste torsdag at p en fredag s begynner helvete. Fr eller senere s stopper ogs de nrmeste av presten tro p profetien. For la det vre klinkende klart - Aufmarsch West og Plan XVII var ikke noe annet enn militre manverprofetier som aldri kunne g galt. Man har planlagt krigen med Vernichtungsstrategie i tankene uten tenke over forutsetningene for at dette skulle lykkes. Og det var ingen forutsetninger for lykkes heller. Krigen gikk derfor over til en ufrivillig og statisk utmattelsesstrategi for alle parter og forble det i flere r grunnet manglende eller kanskje glemt kunnskap om hvordan fre krig med bevegelse.


    Som vi har sett fra Riga, Caporetto og Cambrai (fra begge sider) s er det fullt mulig iverksette et slag med manver i et landskap som har vrt fastlst i en rrekke, s lenge vedkommende fikk bruke sin egen fri intelligens til lse oppgaven. Moltke den yngre hadde lagt s mye energi p konvertere en defensiv plan til bli en offensiv plan at han hadde sltt ned p all fri tenking rundt planen sin. Han var s fastlst til sin egen plan at han fikk sin egen kortslutning fremfor forske lse oppgaven med midlene til rdighet. Moltke den yngre hadde ogs fullstendig undervurdert den russiske militrmakten som var under oppbygging. Etter den russo-japanske krigen s hadde russerne startet sin egen militrreform der de hadde hovedsaklig tatt lrdom av tyskerne. Store jernbane prosjekter ble bygget og offiserkorpset fikk seg en real overhaling. Russland hadde ogs sett p mobiliseringsplaner og bruk av jernbane for nettopp dette formlet, men burde kanskje sett i retning av tysk standard p sporene sine. Russland var derfor meget klar til en ny krig bare ni r etter den forrige. Slik bordet er dekket sommeren 1914 s er det flere sider som har laget sine egne manverplaner for knuse hverandre og det klr selvsagt kraftig i fingrene i f testet planverkene mot en annen.


  34. #473
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.065
    Pondusfaktor
    19

    1. VK og manverkrig 2/2

    Preuische Kriegsakademie

    Den pryssiske krigskolen var et av de beste eller om ikke den aller beste institusjonen i verden for studere krig og manver. Etablert rett fr napoleonskrigene og ble offisielt et krigsakademi i 1810. Mye av lrdommen ble hentet fra napoleonskrigene og dreide seg naturligvis rundt manverkrig som ble teoretisert ihjel av von Clausewitz. Carl von Clausewitz var en av de ledende militrteoretikere rundt strategi og krig i verden p den tiden, men var ogs lenge ansvarlig for utdannelsen av pryssiske generaler hovedsaklig til generalstaben, men skolen tok ogs inn utenlandske elever som Patton og Eisenhower for nevne noen. For kunne jobbe i generalstaben s mtte man minimum gjennom et kurs p akademiet for kunne forst og bruke manver, mobilisering og ikke minst organisering av hren. Krigsakademiet skal bygge videre p manverkrig med seieren fra franko-pryssiske krigen og Moltke den eldre sin teori om manverkrig og lederskap tilknyttet dette. Akademiet utdanner ogs offiserer for andre ledende stillinger, men ettersom dette er et meget prestisjetungt institusjon s er det et ftall av rlige offiserkull som faktisk fr studere p et av de tre akademiene i Tyskland.



    Moltke den yngre tar dermed et stort sidesteg bort fra prinsippene han lrte p akademiet nr Aufmarsch West planlegges. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg mistenker at Moltke den yngre, var kun p akademiet en liten periode kun for f generalstabsjef stillingen i motsetning til onkelen sin som hadde studert der i flere r. Derimot s skal flere tyske, unge og lovende kadetter utrette "mirakler" i manverrammen bare snaut r p akademiet. Dette kommer lenger ned.



    Carl von Clausewitz var en av de frste studentene som studerte p akademiet 1801.
    Han var ogs lreren til Moltke den eldre.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Carl_von_Clausewitz




    Bruk av radio


    Radio var som med andre ting under frste verdenskrig misforsttt. Mange av de store nasjonene hadde radio i sine militre. Men det var kun Tyskland som implementerte dette som en del av doktrinen sin for offensive og defensive operasjoner. P grunn av hastverket med f Aufmarsch West opp g for Moltke den yngre, s ble mange ting aldri satt ordentlig i system. Radio var et av de. Man utdannet selvsagt soldater og offiserer som skulle bemanne radio, men det var ingen fringer for hvordan radio skulle brukes under offensiver. Heinz Guderian var lytnant og troppsjef for den trdlse signaltroppen, 10. telegraf bataljon og det er han jeg bruker som kilde for hvordan radiosamband ble ... jeg vil ikke bruke ordet misbrukt, men heller ikkebrukt under innledningen til frste verdenskrig. Et av mange problemer med radio sine spede barndom i krig var at divisjon KO ikke visste hvordan de skulle bruke eller allokere tid til radio under marsj. P den tiden s mtte radio utstyr med batteri og antenne installeres og vre statisk for sende og motta. De fremste signal avdelingene var flinke til planlegge installasjon og sette dette opp s snart divisjons-ledelsen faktisk brydde seg med gi beskjed.



    Nei i begynnelsen s l problemet med Korps KOet som man skulle tro var mer statisk enn en divisjon, men dette var alts ikke tilfellet i Belgia og Frankrike 1914. Ofte kunne man ikke f kontakt med sitt respektive korps KO fordi det enten ikke var satt opp eller var under marsj. Noe av grunnen til det igjen var at man s ikke verdien med divisjon som en taktisk enhet og fortsatt "levde i tiden" nr korps var manverelementet i enhver hr. Det var en tendens at radionettet mellom divisjon og korps forble "nede" helt ut p hsten 1914. Og ettersom Korps KO var mer eller mindre bare en motta&send-videre post s var det armeen som led strst. Radio skulle forsikre den tyske overkommandoen at ordrer og andre rapporter kunne sendes fra og til militrledelsen og tilbake til armeene. Nr disse ikke fr informasjonen s lider kommando og kontroll, men de gangene man var p nett s kom det ofte for mye informasjon p en gang. Det er vanskelig tro, men sambands disiplin og rutiner for ivareta at samband var tilgjengelig dgnet rundt var ikke-eksisterende i 1914. Det frste halvret s blir mer eller mindre alt av radiosamband parkert ute p siden og ikke brukt slik det var ment brukes til.






    Heinz Guderian var en del av 5. Kavallerie Division som igjen tilhrte generallyntnant von Richthofen sitt I. Kavallerie Korps. Mer om Guderian senere. Den 31. august 1914 s har 2. Armee gtt ls p bde franskmenn og briter inne p fransk territorium. 2. Armee beordrer von Richthofen sitt kavalerikorps til angripe rett inn i gapet mellom BEF og den franske 5. Arme. Richthofen kunne ha rykket videre og separert den britiske og franske styrken og mulig skapt et grunnlag likt Dunkirk i 1940 og det er godt mulig at man hadde ftt et helt annet 1914, men franske radiooperatrer hadde hrt ordren i klartekst. Det var ikke utviklet rutiner for krypto-vedlikehold for tysk samband og franskmennene hadde knekt de tyske kodene for radiosamband p under 48 timer ved krigsutbruddet. Innhenting av etterretning over samband var en meget lett affre over hele vestfronten. 5. arme mottar og forstr ordren like fort som von Richthofen og saboterer manveren til det tyske kavaleri korpset. En annen ting som er verdt nevne er at selv om Richthofen hadde klart unna manvrere seg fra franskmennene som var fullt mulig, s hadde ikke Richthofen en plan om fortsette videre og begynne forstyrre BEF fra flankene, fordi Aufmarsch West skapte ikke rom til ta egne taktiske vurderinger og beslutninger. Egne fringer ble et bind for ynene som gjorde at den tyske hren var blind hele 1914 p vestfronten.



    Bruken av radio p tysk og alliert side revideres og utvikles konstant i lpet av krigen og som man kan lese om Caporetto s kunne tyskerne sabotere hele det italienske forsvaret med bruk av radio og tappe seg inn det italienske nettet. Samtidig s m det nevnes at Italia var kanskje det eneste landet som hadde som ambisjon forsyne radioer helt ned til brigade niv og var srbar for slike operasjoner. Italienerne var ikke akkurat fremover lent nr det kom til sine egne militre srbarheter heller. For at operasjoner som ved Caporetto eller n nylig Cambrai s var radio helt essensielt for tyskerne kunne koordinere angreps operasjoner i flere tidsrom. Det er egentlig ganske imponerende ettersom slike operasjoner p den tiden krevde et meget hyt niv av forstelse for radio, opplring og trening med bruk av radio for slike forml var tydeligvis intensivert p divisjons niv. Tyskerne hadde kommet langt p kort tid med implementere radio for det var opprinnelig ment til, bewegungkrieg. De allierte nasjonene skal ogs lre av sine feil og implementerer effektiv bruk av radio under defensive operasjoner i hele 1918.



    Cambrai


    Ettersom disse innleggene har vrt veldig mye "tysk" og "pryssisk" s skal jeg dedikere noen linjer til britene ogs rundt manver. Britene hadde gjort mye rart opp til Cambrai og i manges yne - mye feil. Ved Cambrai s er det starten for britenes gjennombrudd for manverkrig. Det var flere ideer fra flere parter som skapte en konsistent forstelse over hva som skulle til for skape bevegelse og resultater p slagmarken. I stedet for glane over et stort kart, veive en hnd og tegne noen linjer p et kart fra en sentral hytstende general s var styringen av striden og friheten i strre grad overlatt til de som skulle styre slaget. At dette ogs kunne forekomme tidligere er jo klart, men denne gangen uten de urealistiske forventningene til seier og gjennombrudd. Krigerne fikk krige i fred og britene har endelig penset seg innp manverkrig p sine premisser. I stedet for se stort og ambisist s startet man heller smalt og smtt - og resultatet var overveldende. Konsentrasjonen av mekaniserte styrker gr ikke upaktet hen hos tyskerne. Selv om sluttresultatet var snn passe s har britene lagt grunnmuren som fr en enorm verdi ut krigen og neste storkrig flere tir etterp.



    J.F.C Fuller som ser verdien av stridsvogner for skape bevegelse p slagmarken kommer til fortsette jobben med mekanisere den britiske hren sammen med Liddell Hart. Selv om noen i manververden vil sammenligne Heinz Guderian opp mot Fuller og mene hvem som er best eller sterkest s er det fair konstantere at Storbritannia skylder Fuller en stor takk etter andre verdenskrig. Fuller legger ned en enorm innsats med f den britiske hren til videreutvikle mekanisering. Britene kunne jo gtt i samme fred-tids fellen som franskmennene og lagt all videreutvikling p hylla.


    J.F.C Fulle





    Kimen til "Blitzkrieg"


    Bde Erik von Manstein og Heinz Guderian gikk sine frste r p krigsakademiet fra 1913 1914. De gikk begge i samme klasse og lrte mye av den samme essensen som Moltke den eldre hadde satt i spill flere tir fr. Bde Manstein og Guderian brukte til og med tiden til diskutere med hverandre om essensen rundt manverkrig. Nr krigen brt ut s gikk de hver sin vei. Mainstein til 5. Kavallerie bataillon og Guderian til 10. Telegrafen Bataillon. Mens Manstein var spydspissen for Aufmarsch West s var Guderian helt i bakkant og hndterte radiosamband, eller som vi leste litt lenger opp forskte hndtere. Begge disse to personene skal skaffe seg erfaring og kunnskap som setter de i frersetet for en modernisert versjon av Schlieffen planen 26 r senere, men med da reverserte roller og et noe forskjellig resultat.



    Guderian:

    For Guderian sin del s satt han midt i en informasjons hub der informasjon kom og dro sin vei. Han lrte hvordan planlegging og organisering p divisjon, korps og til og med arme niv fungerte. Radio var kanskje ikke brukt riktig under 1914, men erfaringene han gjorde seg kommer til plassere han i en sentral rolle etter en stund. Han kommer til bli involvert i skrive de frste reglementene for bruk av Radio under krigen som kommer til sette radio p kartet over den militre organisasjon. Guderian kommer de neste rene til sirkulere rundt i den tyske hren for brannslukke de mange slagene over radio og at han forsto fransk bidro til kunne drive kontraetterretning. 4. Arme ved slaget om Ypres, 5. Arme ved slaget om Verdun, 4. Arme igjen nr slaget om Somme starter og tilbake til 2. Arme ved Cambrai som vi har lest om nylig. Det er ved Cambrai Guderian fr griller i hodet og ser den enorme verdien stridsvogner kan bringe til bords med riktig planlegging i tette formasjoner og i hurtig tempo. Tyske luftstyrker hadde ogs bidratt til en lettere jobb for infanteriet i fasen med motangrep.



    Heinz Wilhelm Guderian



    Ettersom den trerige lange krigsskole utdannelsen til Guderian ble avbrutt av krigen s organiserer hren et forkortet stabskurs for samtlige kadetter som ikke fikk fullfrt krigskolen sin. Kurset varer i to mneder og omhandler ledelse av bataljon, artilleri, samband og telegrafi og masse andre administrative fag. Kurset med en rekke praksisperioder skal kunne skape offiserer som kan plasseres i hvilken som helst stilling fra tropp opp til Armegruppe. Guderian blir etterhvert plassert hos Generalstaben i en adminstrativ jobb for armegruppe C. Dette gjr at han fr tilgang til planverk, og operasjonsrapporter p lpende bnd. I 1918 s er Guderian ogs innom ansvar for logistikk for XXXVIII Reserve Korps og kommer til vitne de mange stridsvogn slagene som vil prege ret p vestfronten. En ting Guderian biter seg i merke dette ret er at angrep med franske stridsvogner hadde en stygg tendens til angripe i veldig spredte formasjoner og at det var lettere for tyske soldater bekjempe disse. Summen av alt dette ble lagt p minnet og tatt med i basis grunnlaget for tyske studier med bruk av stridsvogner i mellomkrigs tiden.



    I mellomkrigs tiden s kommer Guderian til sette store fotavtrykk rundt manverkrig-reformen som blir viden kjent som "Blitzkrieg" mens andre vil kalle det for "moderne manverkrig". Det er fortsatt de samme prinsippene som Moltke den eldre sine prinsipper om "Bewegungskrieg". Under andre verdenskrig i 1940 s har Guderian skrevet og distribuert en kort instruks, eller mer et informasjonskort for alle Panserledere i Wehrmacht som hadde dette i brystlommen. En av setningene som setter seg fast hos lederne er: "Sl hardt, sl raskt, men ikke spre panserstyrken"


    Guderian var alltid fascinert av von Moltke den eldre sitt slag om Sedan og 22 r etter frste verdenskrig er over s leder Guderian XIX Panzer Korps i spissen for den tyske invasjonen av Frankrike og smadrer den franske forsvarslinjen ved nettopp Sedan. Han presser videre innover i landet stikk i strid med ordre og "sunn fornuft" p begge sider p den tiden og utfordrer de neste forsvarslinjene Frankrike setter opp. Guderian har selv skrevet at han forgudet Moltke den eldre og at alt arbeidet hans opp til slaget om Frankrike 1940 var lrt, studert og foredlet basert p Moltke den eldre sine prinsipper. Med all lrdom tatt i betraktning fra frste verdenskrig blandet med moderne stridsvogner og en strre og mer kompleks koordinasjon av luftsttte og flankeoperasjoner med bruk av radio. For ordens skyld: Guderian vant ikke slaget om Frankrike alene, men var en av flere likesinnede som forsto verdien av stridsvogner i manverrammen og som bidro til redusere varigheten betraktelig.


    Manstein:

    Erich von Manstein derimot hadde begynt i spissen p offensiven gjennom Belgia i 1914, men havnet p stfronten etter en stund og det samme ret blir han sret. ret etter fr han jobb som stabsoffiser i 10. Armee for von Gallwitz og blir kort tid etter satt inn i kampen i Galicia og han lrer her utvikle og planlegge offensive operasjoner og bde Manstein og Gallwitz blir etterhvert sendt til Verdun og Somme for sttte striden der. Han fr ogs oppgaven som sjef for forsyninger til Fritz von Below sin 1. Armee (fetteren til Otto von Below, ogs Fritz har ftt pour le merite tildelt to ganger) og stabsjef til von Lossberg ved Hindenburglinjen. Erich von Manstein har brukt store deler av frste verdenskrig til planlegge og koordinere store offensive operasjoner som han fr bruk for senere.



    Erich von Manstein.


    Mainstein gikk gjennom en rekke lederstillinger i den tyske hren etter krigen og i 1935 fikk jobben som operasjonssjef for hrens generalstab. Han var involvert i arbeidet med "Fall Rot" som opprinnelig var Wehrmacht sin forsvarsplan i tilfelle Frankrike ville starte en ny krig nr Tyskland var p sitt svakeste. Manstein i kraft av sin stilling ble ofte plassert i midten mellom den yngre generasjonen med generaler som vil endevende hren og implementere Panzer i en manverrolle og den eldre garde som vil slss frste verdenskrig p nytt med de samme metodene. Ettersom den svulstige stillingen hans gir muligheter for radikale endringer av doktrinene i hren s krever den ogs at han m gjre alvorlige kompromiss med den gamle generaliteten. For historiens skyld s betyr det at Wehrmachts Panzerwaffe kunne vrt enda mer og tyngre mekanisert enn det som var tilfellet 1939/1940. Derimot s ville Manstein bidra mye mer p andre omrder som ender opp i historiebkene og vil koste han jobben hans i topplokket til hren. Manstein med sin erfaring og meritter gjennom sin karriere var veldig nrme p f jobben til sjefen sin, Ludwig Beck. Ludwig Beck var sjefen i generalstaben for hren - Oberkommando der Heeres og ville ikke lenger vre lederen for hren under Hitler og nsket fratre. General Halder som var blitt en del av klikken til den eldre garden unna-manvrerte Manstein og Halder stjal jobben til Mainstein, noe vi kanskje burde vre takknemlig for. Manstein hadde farlige ambisjoner med implementere ytterligere mekanismer for styrke manvergrenen i hren hvis han ville blitt toppsjef. Denne tvisten derimot skaper et hatforhold mellom Halder og Manstein. En av de frste grepene Halder gjr er omplassere Manstein til Silesia og "fr" kommandoen over 18. Infanterie Division.



    I 1939 og som en av de yngre offiserene nr frste verdenskrig brt ut og s har von Manstein ingen intensjon la den eldre garde gjenta de samme feilene som 20 r tidligere. Nr han fr se Fall Gelb, invasjonsplanen for Frankrike s protesterer han rett til Hitler. Sjefen hans von Rundstedt hadde personlig skt audiens, kun for slippe Manstein sine meninger til. Den ansvarlige for den opprinnelige planen. general Halder hadde tenkt bruke Schlieffen planen og sto i fare for gjenta frste verdenskrig med de samme manglende forutsetningene som Aufmarsch West hadde. Manstein som sikkert frydet seg ta igjen mot Halder og med rd fra Guderian, implementerer et panser angrep gjennom Ardennene som deler seg i to, et mot nord og et mot sr etter at den fransk-belgiske grensen er penetrert. Planen legger ogs opp for at BEF br og skal splittes s tidlig som mulig. Fall Gelb blir en krysning mellom Schlieffen planen og Aufmarsch West uten de rigide fringene, men har til hensikt brukes mer som retningslinjer og skape rom for avgjrelser. Mens de allierte er sikker p at tyskerne vil iverksette Schlieffen planen og komme i fra nord s kommer panserstyrkene og freser gjennom srfra usett. Fall Gelb blir derfor ofte kalt for "Manstein planen". Halder mtte etter mye ork og nytteslse forsk p endre planen, iverksette planen til sin egen rival 10. Mai 1940.


    Se Manstein sitt forslag, manveren med lange piler p kartet innebrer hurtig fremrykning med bruk av mekaniserte styrker. Halder sin "endelige" versjon er alts d).



    Slaget om Frankrike i 1940 varte i 46 dager og for alle praktiske forml s var "Fall Gelb" en perfekt utfrt "Bewegungkrieg" og "Vernichtungsstrategie" oppndde nyaktig det som var mlet: frata de allierte de militre mulighetene for fre striden i Frankrike videre, eller hvertfall p flere r.

  35. #474
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.156
    Pondusfaktor
    56

    15. desember 1917

    15. desember 1917 signerer det nye bolsjevik-regimet i Russland en midlertidig vpenhvileavtale med Tyskland, sterrike-Ungarn, Bulgaria, og det Ottomanske riket, som trer i kraft 17. desember 1917.




    Det er srlig Lenin som har presset p for f i stand en avtale med tyskerne, etter ha lovet folket "brd og fred" etter revolusjonen. Man har allerede ftt p plass midlertidige lokale vpenhviler, men disse er utlpt, og man forsker n f i stand en generell avtale som vil gjelde for hele fronten. Russerne hpte i utgangspunktet f til en avtale som ogs skulle inkludere de vestlige allierte, men sistnevnte har av naturlige rsaker ignorert slike foresprsler.

    Forhandlingene finner sted ved Brest-Litovsk, mellom delegasjoner fra Tyskland, sterrike-Ungarn, Ottomanerne, og bolsjevikene. Det er Trotsky som har samlet bolsjevikenes delegasjon p 28, som er rekruttert i samsvar med bolsjevikske prinsipp: Alle klassene som stttet revolusjonen skal vre representert, s man har med soldater, seilere, fabrikkarbeidere, etc. Bndene hadde i frste omgang blitt glemt, men dette ble korrigert nr delegasjonen var p vei til togstasjonen for avreise ved at man plukket med seg en bonde fra gata.

    Etter tre dagers forhandlinger ved Brest-Litovsk signeres alts vpenhvileavtalen. Denne er i utgangspunktet begrenset til 30 dager, men skal automatisk fornyes dersom ingen av partene varsler (med frist p syv dager) at fiendtligheter vil gjenopptas. Samtidig skal partene forhandle om en endelig fredsavtale.

    Med dette er Russland for alle praktiske forml ute av krigen, som pner for en betydelig redeployering av tyske styrker til vestfronten. En av forutsetningene for vpenhvileavtalen er imidlertid at ingen tyske tropper forlater stfronten i lpet av perioden, og tyskerne trenger dermed f p plass en endelig avtale raskt.
    Beidh a l leo

  36. #475
    Oversersjant
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    2.031
    Pondusfaktor
    21

    Nrkampvpen - hndgranater

    Dette er den frste artikkelen om nrkampvpen under frste verdenskrig. Neste artikkel vil ta for seg mer primitive vpen som kniver og slagvpen.

    I henhold til tysk og de alliertes doktrine (vel, de alliertes doktrine p dette feltet var hovedsakelig oversettelser av tyske hndbker), s var hndgranaten likestilt med pistolen og gevret. Granatenes funksjon under et angrep var delegge eller lamme en fiende som befant seg i dekning og som ikke kunne ns med skytevpen.

    Stormtroppenes hovedoppgave var storme skyttergraver, drepe eller drive tilbake de fiendtlige styrkene som befant seg i graven og holde stillingen med minst mulig egne tap inntil egne styrker ndde frem og kunne avlse dem. De var vanligvis utstyrt med 6-8 skaftegranater (tyske skaftegranater var ogs populre hos de allierte). Var granatene av den mindre eggformede sorten, ble mennene som oftest utstyrt med 8-10 granater.



    Taktikken var enkel. Soldatene rykket frem i s stor hastighet som mulig, Eftersom skyttergravene var smale, s var det vanskelig, om ikke umulig rykke frem flere i bredden. Frstemann kastet hndgranater. De bak passet p at han hele tiden hadde nok hndgranater. Soldatene holdt et hyt tempo, fienden mtte ikke f sjansen til summe seg. Sjokkvirkningen fra en hndgranat i et lukket rom som en skyttergrav var ganske voldsom og de som overlevde eksplosjonen ville neppe by p den store motstanden de frste sekundene. Mens granatkasteren og en eller to mann lp videre, drepte resten av laget hurtig evt. overlevende med bajonetter og hndvpen fr de tok igjen de frste.

    Interessant nok var ikke dette noen ny taktikk. Den gamle japanske ninjahndboken Shoninki fra slutten av 1600-tallet beskriver en lignende taktikk. Et par mann stormer frem og hiver kastestjerner i fjeset p fiendens vaktposter fr de lper forbi dem og fr vaktpostene fr summet seg s kommer hovedgruppen med sverd og hugger dem ned. Men det var en digresjon.

    Det ble laget en rekke hndgranater under frste verdenskrig. De fleste av heller drlig kvalitet. Men srlig 4 modeller utmerket seg og et par av dem har overlevd helt frem til i dag.

    Stielhandgranate

    Den bermte tyske skafte- eller stvelgranaten. En svrt effektiv sjokkgranat med lang rekkevidde. I flge en engelsk hndbok kunne skaftegranaten kastes opptil 40 meter av en gjennomsnittlig tysk soldat, mens deres egen granat – Millsgranaten ikke kunne kastes lenger enn rundt 20 meter av en gjennomsnittlig engelsk soldat. I tillegg har skaftegranaten den fordelen at den som oftest blir liggende der den blir kastet. Runde granater som Millsgranaten kunne rulle unna hvis den havnet i litt ulendt terreng.
    Ulempen med granaten var at strrelsen satte begrensninger for hvor mange granater en soldat kunne ta med seg.

    Tennmekanismen var mer tungvinn enn p de allierte granatene. Man trakk i en snor nederst p granaten som igjen satte av en friksjonstenner med 5-7 sekunders forsinkelse. Den frste modellen (Modell 1915), var dessuten rett og slett skummel da snoren, i form av en lkke, ikke var beskyttet men kunne henge seg opp i ting nr soldatene rykket frem. Senere modeller lste dette ved plassere et skrulokk nederst p granaten som mtte fjernes fr man kom til snoren.

    For kt sprengvirkning og som en antitanksgranat kunne sprenglegemene fra flere granater festes rundt en granat.



    Hand Grenade no. 5 Mills Grenade

    Millsgranaten var den frste moderne splintgranaten, det var ogs en svrt vellykket design. S vellykket at en senere modell var standard hndgranat i den britiske hr helt frem til 1972.
    Selv om den ikke hadde like lang rekkevidde som den tyske stvelgranaten, s hadde den en del andre fordeler.
    Soldatene kunne ta flere granater med seg. I tillegg s var den mye enklere klargjre. Man trakk ut sikringssplinten, og s lenge man holdt sikringsarmen inne s gikk ikke hndgranaten av, i motsetning til de tyske som mtte kastes med en gang man hadde dratt i snoren.

    Smellet fra tennhetten kunne imidlertid vre relativt hyt s hvis man nsket at granaten skulle komme som en overraskelse s kunne man holde granaten under jakken nr man slapp sikringsarmen for dempe lyden.



    F1 granat med M1916 Billant-tenner (Frankrike).

    Denne granaten ble introdusert i 1916 og var standard hndgranat i den franske hr frem til 1940. Tenneren er basert p musefelleprinsippet og danner basis for tennemekanismene p de fleste moderne hndgranater i dag. Granaten var ogs populr blant britiske og amerikanske styrker. Britene likte den fordi den var lettere enn Mills-granaten og derfor kunne kastes lenger. Amerikanerne likte den fordi de ans den som tryggere enn Mills-granaten.

    MK1 Grenade (USA).

    Frst introdusert i 1917 og er en forbedret utgave av den franske F1-granaten. Denne granaten utviklet seg nrmest til bli en standardhndgranat og mer er det vel ikke ndvendig si om den.



    Til slutt vil jeg bare sl i hjel en myte. Splintgranater – ofte kalt ananasgranater – hadde som oftest utvendige spor p granatlegemet som skulle gi kt splintvirking. Imidlertid s gir ikke sporene p utsiden noen forbedret splintvirkning. Hadde sporene vrt p innsiden av granaten s hadde man ftt en bedre splintvirkning.
    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

  37. #476
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.065
    Pondusfaktor
    19

    Slaget om Monte Grappa

    Det har gtt 15 dager siden det tyske angrepet p fjellkjeden startet opp igjen. Tyskerne har sprengt festningsverk etter festningsverk og erobret hyde etter hyde rundt det svrt s befestede fjellet. 14. desember s starter det aller siste angrepet som skal dytte italienerne ned fra Monte Grappa - angrepet p Valla de Mure, selve fjelltoppen p Monte Grappa. Tyskerne har en veldig god progresjon siden november snn overall, helt til n. Italienerne har forberedt seg godt og det utspiller seg noen stygge nrkamper i tre dager p toppen. To tyske alpebrigader med seks regimenter angriper selve hyden som forsvares av en italiensk brigade med Alpini, men blir sltt tilbake gang p gang. Den 17.desember s stanser det tyske angrepet opp nok en gang og tyskerne vurderer n kalle opp og sette inn sterrikske infanteri regimenter inn i striden for avlaste alpejegerne. Det l nok ganske langt inne til disse jegerne, men dette var en ren ndvendighet hvis hpet om feire jul alle andre steder enn Monte Grappa skulle bli til en virkelighet. De italienske forsvarerne er utslitte og m rotere p andre alpini avdelinger som er mindre utslitte, men som er vel s svake. Den italienske situasjonen oppe p Monte Grappa er n uholdbar, hpls og man forventer n tape det neste angrepet.


    Mens friske sterrikske regulre infanteri avdelinger sendes opp til Monte Grappa s har striden oppe p toppen ogs blitt lagt merke til i den usikre italienske nasjonen. Nr kampene foregr oppe p Valla de Mure s er det som et lys gr opp for det italienske folket og at man omsider forstr hvor nrme man faktisk er tape hele krigen. Monte Grappa blir og fr rollen som Italias Termopylene som tenner den gnisten og entusiasmen som har vrt fravrende siden 1915. Sjefen for hren, Armando Diaz, har hatt store problemer med rekruttering og spesielt f fylt opp papir-divisjonene fra 2. arme etter Caporetto. 1899 generasjonen kalles inn til militrtjeneste i 1917, men ettersom slaget p Monte Grappa ser ut til g t skogen, s er det mange flere som melder seg enn det som reellt hadde blitt kalt inn. Den italienske hren fr over 270 000 nye lovende og potensielle soldater innen ret er omme til fylle de mange snderskutte avdelingene. Etter nyret s kan Italia stable opp en ny arme som blir kalt "5. Armata" *


    Oppe i fjellet s er alts status at de tyske alpejegerne avventer forsterkninger fr et endelig avgjrende angrep som kan knuse Italia iverksettes, men det begynner ogs bli kaldere i luften.



    Italienske falne.


    Valla de Mure slik det ser ut i dag. At man har bygget et gigantisk minnesmerke med tilhrende mausoleum sier jo litt om hvor flt det har vrt der oppe og ikke minst tapene.


    * 2. Armata skulle aldri bli reaktivert igjen s lenge krigen varer. S kraftig var sjokket og nederlaget etter Caporetto at man ville heller ha numeriske hull i organisasjonen sin enn bli pminnet sin egen fiasko. I lpet av krigen s vil ogs tallet p armeene kes for kamuflere at man ikke har en eksisterende "2. arme" engang.
    Sist endret av Makaan; 19-12-17 kl 17:31 Begrunnelse: Glemte

  38. #477
    Oversersjant
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    2.031
    Pondusfaktor
    21

    Nrkampvpen del 2

    Ved utbruddet av 1 verdenskrig var praktisk talt alle utstyrt med bajonetter. Noen var gode mens andre gikk lett i stykker. De tyske bajonettene var, som vi kan tenke oss, av det solide slaget. Den vanligste var modell 1898/05. Den kom i to hovedmodeller, en med sagtenner og en uten. Den med sagtenner ble hovedsakelig utdelt til underoffiserer og ingenirsoldater. Et rykte blant britene sa at sagtannsbajonetten var konstruert for lage ekstra stygge sr (n skal det sies at sagtennene lagde noen riktig stygge indre skader) og tyske soldater nsket ikke bli tatt til fange med en slik en. Sagtennene ble derfor slipt bort og i 1917 gikk tyskerne helt bort fra modellen.
    Bajonettene p begge sider var ogs relativt lange og kunne ogs brukes som et kortsverd i nrkamp.


    Tyske stormtropper med 1898/05-bajonetter.

    Bajonettkamp var en del av rekruttutdannelsen p begge sider.


    Britiske rekrutter trener angrep og forsvar ved rekruttskolen i Aldershot.

    Skyttergravskniver.

    Srlig tyske soldater var utstyrte med kniver i tillegg til bajonetten. Til begynne med var dette gjerne jaktkniver som ble de kjpt inn privat. De frste knivene var nok hovedsakelig ment brukt som en feltkniv, men efter hvert som krigen skred frem viste kniven seg som et meget effektivt vpen i skyttergravene hvor ting ble veldig trangt og personlig.

    Efter hvert ble ogs kniven en del av uniformspakken. Fra rundt 1917 ble det ogs produsert kombinerte bajonetter/skyttergravskniver, som Hugo Kller-bajonetten under:



    De tyske knivene hadde en relativt standardisert klinge, som vist under. Klingedesignet finner vi i igjen i de tyske feltknivene fra andre verdenskrig.



    Franskmennene derimot valgte en mer aggressiv tilnrming og produserte rene kampkniver. En av de frste var den improviserte franske nlen.

    Senere ble det produsert mer profesjonelt utformede kniver som denne konverterte M1885 Lebel riflebajonetten og den bermte hevnerdolken.




    En fransk nettoyeur de tranche bevpnet med revolver og kampkniv, en couteau boucher en av 40.000 slaktekniver som ble kjpt inn som kampkniver til den franske hr.


    Et bilde av den kjente tyske kunstneren og veteran fra skyttergravene, Otto Dix "snikangrep".

    Skyttergravskniver ble efterhvert big business og en rekke knivmakere produserte kniver som ofte ble solgt til soldater som skulle over til vestfronten. De tyske produsentene foretok ikke de store krumspringene, men p alliert side foregikk det mye eksperimentering. Amerikanerne var glade i slosshansker, her illustrert med modellene M1917 og M1918. Den sistnevnte ble produsert i store mengder og brukt helt opp til vietnamkrigen.


    M1917

    M1918
    Men skal vi kre en vinner nr det gjelder unike design s var det uten tvil den britiske knivmakeren Robbins of Dudley:



    Kanskje som et symptom p rskapen i skyttergravene men ogs som et resultat av at krigfringen ble mer og mer spesialisert, ble det produsert vpen vi kanskje best kjenner fra middelalderen og huleboertiden. Slagvpen av ymse slag. Disse kunne vre enkle saker, improvisert i felten. Som f.eks en klubbe som noen hadde sltt inn spikre i eller et utslitt maskingevrlp.


    Mens andre igjen var profesjonelt utfrt. Alle beregnet p nrkamp i skyttergravene og populre hos stormtropper, nettoyeurs de tranche og trench raiders.

    Tysk-produsert klle.
    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

  39. #478
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.065
    Pondusfaktor
    19

    Slaget om Monte Grappa

    24.12.1917


    Det tyske angrepet p Valla de Mure ble fornyet 22. desember med tre sterrikske infanteri regimenter sammen med den resterende tyske alpedivisjonen. Angrepet ble stanset samme dag, men tyskerne visste at flere angrep ville garantere at de italienske forsvarerne ville bli jaget bort. Derimot s ble det plutselig kaldt natt til 23. desember og det begynte sn med stiv kuling p morgenen. Vinteren, som hadde kommet en mned for sent, hadde endelig kommet italienerne til unnsetning og den tysk-sterrikske kampkraften ble sterkt redusert samme dag. Hverken alpejegerne eller de sterrikske styrkene hadde ftt vinterutrustningen sin i tide og ledelsen til 14. Armee hadde vrt i overkant optimistisk vinne krigen fr vinteren satt inn. Lille julaften var nok utfordrende over hele frontlinjen i Europa, men ved Monte Grappa s var det et rent hat for den angripende parten. Stridsmiljet ble over natten til et mareritt for de tyske og sterrikske soldatene med sn, sterk iskald vind og tett tke gjorde at ethvert angrep var ikke mulig iverksette. Med liten til ingen sikt, kulde og i hplse stillinger som ikke gir ly for elementene s har ikke tyskerne noe annet valg enn vente p det uunngelige. Drivkraften til 14. Armee hadde omsider stoppet helt opp og var ikke lenger den effektive krigsmaskinen slik man s i oktober/november.






    De italienske Alpini bataljonene derimot var trent og spesielt vant i et slikt milj i de italienske fjellene. Den italienske hrledelsen har ventet p at vret skulle bli ideelt for de italienske styrkene og vrt dertil bedre forberedt. Endelig har italienerne for frste gang siden de frste dagene av Caporetto offensiven, muligheten til iverksette et motangrep. Enheter med Arditi blir blandet med Alpini soldater som skal fungere som frere i dette hplse vret mens Arditi gjr grovarbeidet. Som en lumpen julegave til angriperne s iverksetter italienerne i dag for frste gang siden oktober et ordentlig motangrep som skal vare ut desember. Alpejegerne og sterrikerne har intet valg trekke seg bakover umiddelbart.

  40. #479
    Oversersjant
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    2.031
    Pondusfaktor
    21

    Snipere p vestfronten

    Frste artikkel om snipere p vestfronten. Neste artikkel vil ta for seg mottiltak overfor snipere.

    Fra 1914-1915 s dominerte tyskerne dette spillet totalt. Da krigen brt ut inndro den tyske hr alle sivile konkurranse- og jaktrifler med kikkertsikter og delte disse ut til designerte skarpskyttere, mens britene ikke kunne stille en eneste rifle med kikkertsikte. S ille var det at de allierte i 1915 mistet opptil 500 mann per dag til skarpskyttere, inkludert 10 generaler.

    Til begynne med var ikke disse soldatene hva vi i dag ville kalle snipere, de var skarpskyttere og den opplringen de fikk var kun presisjonsskyting. Efter hvert s ble det arrangert kurs hvor pensumet var veldig likt det vi finner i moderne sniperskoler.



    I 1915 bestemte den britiske overkommandoen seg for at noe mtte gjres med snipertrusselen fra Tyskland, men hva som skulle gjres ble ikke bestemt. Storviltjegeren Hesketh Hesketh-Prichard visste derimot hva som mtte gjres. Han opprettet den frste britiske sniperskolen, som til slutt endte med bli et 16 dagers kurs; The First Army School of Sniping, Observing and Scouting. Med denne skolen var engelskmennene plutselig blitt de ledende i sniperkrigen.


    Hesketh Hesketh-Prichard



    Instruksjonsmateriale fra School of Sniping, Observing and Scouting.

    Vpen som ble brukt var presisjonsrifler, helst i et militrt kaliber. Men jaktrifler i andre kaliber gikk ogs bra. Ellers s ble gevrer som viste seg vre mer nyaktige enn andre tatt til side og gjort om til skarpskytterrifler. Hesketh Prichard var glad i storviltrifler. Noen f brukte til og med elefantrifler. I tillegg til vre svrt treffsikre s hadde de den egenskapen at kulene gikk gjennom det fienden hadde av pansring.



    Et poseringsbilde, men legg merke til hvor hyt skytter kommer. Det er derfor nskelig f kikkertsiktet s langt ned som mulig (for langt ned s fr man problemer med lade eller kaste ut tomhylsen). Et alternativ var derfor sidemontert kikkertsikte. Jeg har personlig aldri helt ftt tak p den konfigurasjonen, da jeg har hyre ye som mesterye og her m man sikte med venstre. Men det har to fordeler. For det frste s kan man lade vpenet hurtig med en ladeskinne ovenfra (ikke s viktig nr gevret har magasin, men ikke alle gevrer hadde det), for det andre holder du hodet lavt og danner ikke en hy silhuett.


    Britisk SMLE sniper rifle med sidemontert kikkertsikte.

    Men selv ikke et lavt montert kikkertsikte ville kunne skjule de to ovenfor i srlig grad. Det ble derfor ndvendig med en eller annen form for kamuflasje. Hverken den tyske feltgr uniformen, den engelske khaki eller den franske bl skjulte en soldat for de som mtte se efter ham. En eller annen form for bedre kamuflasje var ndvendig.



    S lenge man skjt fra en skyttergrav s var det ikke ndvendig med heldekkende kamuflasje, men kun noe som dekket hodet.



    S ble det innfrt kjeledresser (boiler suits) i kamuflasjefarger. En definitiv forbedring, men disse var relativt lette se p nrt hold. Dessuten brt de ikke opp konturene av mannen som hadde den p seg.



    En forbedring var symien-drakten som brt opp konturene av skytteren mye bedre.

    Disse draktene ble ytterligere forbedret lokalt ved feste striestrimler til uniformen.


    Amerikanske snipere med lokalt tilpassede symien-drakter.

    S kom Simon Fraser, 14th Lord Lovat p banen med sin egen militravdeling Lovat Scouts. En avdeling rekruttert blant skotske viltvoktere, skogsarbeidere og andre med stor erfaring med ferdsel i skog og mark. En egen avdeling med sharpshooters, den frste rene britiske sniperavdelingen ble sendt til Frankrike og disse tok med seg kamuflasjedrakten skotske viltvoktere hadde utviklet for fange krypskyttere - ghillie-drakten. Som senere er blitt standard for alle snipere.



    I tillegg til sniperdrakter ble det ogs utviklet kamuflerte skyte- og observasjonsstillinger som eksemplene under:


    Skyte- og observasjonsstilling kamuflert som et tre.

    Disse stillingene kunne vre beskyttet med stlplater hvor skytteren satt.



    Pansret observasjons- og sniperstilling. Legg merke til den tidlige kjeledressen sniperen har p seg.

    Hadde sniperne noen avgjrende betydning for krigens utviklling? Nei, bortsett fra vre et konstant psykologisk press overfor soldatene i skyttergravene, s var de kun et vpen de militre lederne hadde til rdighet. Det var, nr alt kom til alt, artilleriet som var det viktigste vpenet.
    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

  41. #480
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.065
    Pondusfaktor
    19

    Det frste slaget om Monte Grappa er over

    31.12.2017


    Den siste uken har preget fjelltoppene i Grappa kjeden. P lille julaften s trakk de sterrikske lette infanteri regimentene seg unna og p selve julaften s mtte de tyske alpejegerne trekke seg bakover til bedre forsvars stillinger ved Monte Asalone og Monte Pertica. For italienerne s er dermed Monte Grappa i trygge hender og nasjonen reddet enn s lenge. Tilbaketrekningen gikk dessverre drlig for sterrikerne og de tyske alpejegerne. Etter to dager med kraftig snvr, som har allerede lagt et dypt lag med sn, og mangel p vinterutstyret sitt s trekker alpejegerne seg alt for langsomt bakover. De italienske Arditi og Alpini styrkene utnytter dette og jager de tyske elitestyrkene. Dette ender i morderiske nrkamper i sterk vind, heftig snfall og liten sikt. Bde italienske og tyske soldater gr seg bort i vret og flere faller utenfor hye stup eller gr rett p fiendtlige stillinger.



    Rd linje viser det lengste tyskerne kom i slaget ved Monte Grappa. Etter Monte Grappa s ville tyskerne kjempet i nedoverbakke og kunne forbigtt hele den italienske hren og tatt Venezia. Monte Tomba var alt for nre den italienske forsvarslinjen og det var dermed utelukket angripe fra denne hyden. Moder natur hadde i tolvte time reddet Italia fra total ruin.




    Alpejegerne kommer seg til stillingene sine dagen etter, men disse styrkene er ikke lenger stridsdyktige og har ikke lenger den sttten som de er avhengig av. Artilleri fr ikke etterforsynt granater og sterrikske forsterkninger kommer ikke opp fjellet fort nok. Og ettersom det er snart nyttr s skal de tyske styrkene hjem til Tyskland og forberede seg til vren og de tyske styrkene oppe p Monte Grappa er de eneste tyske styrken igjen p dette frontavsnittet. Derfor er det totalt utelukket s sende forsterkninger fra Bayern. De italienske elitestyrkene fortsetter presset og erobrer Monte Asalone og Monte Col della Beretta den 28. desember som kan ikke konkluderes i noe annet enn en vanvittig masseslakt av mennesker. Wrttemburgische Gebirgsbrigade som har sttt for den strste tyske styrken i slaget om Monte Grappa, var etterp redusert til noen kompanier. De gjenvrende kompaniene, var bare stumper igjen. Selv den gamle bataljonen til Major Sprsser og Rommel*, hadde bare 21 soldater igjen av en styrke p over 230 mann. Den franske 47. Divisjon Chasseurs Alpine erobrer Monte Tomba den 30. desember og markerer slutten p det frste slaget om Monte Grappa. Det sterrikske regimentet som forsvarte toppen var nr fryse ihjel og 500 soldater ble dermed slaktet p under en halv time og over 1500 overgav seg. Kun 47 franske og 4 italienske soldater dde.



    Slaget om Monte Grappa er en seier for Italia, nasjonen er reddet enn s lenge og slaget var nok en kamp der ukjent antall, men uhorvelige mange mennesker ble dslet undvendig fra begge sider. Det er vanskelig gi noen tapstall, begge sider sliter med konkretisere sine egne tap selv den dag i dag. Italienerne hadde over 50 000 drepte, srede og savnede mens Tyskland og sterrike Ungarn sitt tapstall er litt hyere, men noe uklart. Alle de tre deltakende nasjonene mtte vente til vren kom og snen var smeltet fr man satte igang med samle de dde. For det tyske alpekorpset s kommer Monte Grappa til bli et glemt slag. En av grunnene til det er at store deler av alpekorpset hadde ikke deltatt ved Monte Grappa og en annen grunn er at hvis slaget skulle bli registrert av alpekorpset s vil dette slaget st som det strste og blodigste nederlaget for alpekorpset.



    Det lille som er igjen av bidraget til tyskerne vil bli sendt til Tyskland for gjenoppbygging, men det er klart at for disse styrkene s vil tapene i dette slaget f alvorlige konsekvenser for kampkraften til vren. For Italia og sterrike s gjelder det bygge opp nye styrker og forsterke linjene s fort som overhode mulig.






    *Rommel hadde blitt kaptein og ftt seg en kontorjobb i Wrttemberg etter sin utmerkelse og hadde ikke deltatt i slaget om Monte Grappa. Sprsser derimot har fortsatt kommandoen i Wrttemburgische Gebirgsbataillon og skal snart bli sendt til vestfronten.

Side 12 av 13 FrsteFrste ... 210111213 SisteSiste

Trdinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne trden n (0 er registrert og 1 er gjester)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye trder
  • Du kan ikke svare p innlegg / trder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •