Side 10 av 10 FørsteFørste ... 8910
Viser resultatene 361 til 380 av 380
  1. #361
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.943
    Liker (gitt)
    220
    Liker (mottatt)
    1321
    Nevnt
    113 innlegg
    Sitert
    258 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    42

    16. mai 1917

    15. mai 1917 avholdes et nytt møte mellom Nivelle, Poincaré og Painlevé, etter at Nivelle for noen dager siden nektet å etterkomme deres ønske om å trekke seg som øverstkommanderende. Poincaré er fremdeles lite lysten på å regelrett sparke Nivelle. Tålmodigheten med Nivelle er likevel slutt, som tydelig fremgår av brevet Poincaré sender ham samme dag:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Poincaré
    I have the honour to inform you that the government of the Republic has decided, as of May 15, 1917, to appoint Major-General Pétain at the head of the armies of the North and North-East. The decree dated December 12, 1916, by which you were given this command is therefore revoked. As a consequence you will please return the warrant of command which is now in your possession.
    Samtidig informeres Nivelle om at han istedet settes inn som sjef for en armégruppe på Vestfronten, noe som i realiteten innebærer en form for rollebytte med hans tidligere underordnede Pétain. Hensikten er å ta den verste brodden av meldingen. Dette blir imidlertid aldri noe av – etter å ha mottatt denne meldingen bestemmer Nivelle seg endelig for å trekke seg, og Pétain tar dermed over ledelsen med virkning fra 17. mai 1917. Nivelles karriere er dermed over – den mislykkede offensiven som bærer hans navn har ødelagt ryktet hans for godt. I desember får han en sjefsstilling i nord-afrika, langt unna frontlinjene, og der kom han også til å bli ut krigen. Når franskmennene etter hvert feirer seieren med en egen parade 1 ½ år fra nå, er Nivelle ikke invitert.


    Nivelle


    Pétain

    For Pétain, som ny øverstkommanderende, står utfordringene i kø. Nivelle-offensiven er nå avsluttet, med svært begrensede resultater å vise til. Franske tap har vært i størrelsesorden 180 – 190 000 (mot tyske: ca 163 000), og for dette har man kun oppnådd begrensede territorielle erobringer.


    Territorielle resultater av Nivelle-offensiven

    Tapene har stor betydning for den franske hæren, ikke bare på grunn av den direkte reduksjonen i kampkraften de utgjør (totalt er antallet falne og savnede franske soldater siden 1914 nå oppe i over 1 million mann) – tapene, sammen med skuffelsen av at offensiven ikke på noen måte levde opp til løftene fra Nivelle, er i ferd med å sende den franske hæren utfor stupet. Allerede fra dag 1 har man opplevd problemer med disiplinen. Signaler om at dette kunne bli en utfordring så man allerede under de harde prøvelsene ved Verdun i fjor, som også var grunnen til den bekymring den franske militære og politiske ledelse gav uttrykk for før slaget. Bekymringen har altså vist seg å være berettiget – innen mai 1917 har moralen kollapset i betydelige deler av den franske hæren, til de grader at det nå er grunn til å stille spørsmålstegn ved kampkraften i den franske hæren som helhet. Allerede i desember 1916 opplevde den franske hæren i snitt 470 deserteringer i måneden. I april er dette tallet steget til 600, og i mai 1917 opplevde hæren 1 291 deserteringer. I tillegg har hæren opplevd en eksplosjon av ordrenekt blant de gjenværende soldatene. Store grupper av soldater nekter å returnere til frontlinjene, og soldater som allerede er i frontlinja overgir seg i stadig større grad til tyskerne. Flere ganger gjør soldater også regelrett mytteri, som ved Soissons 15. mai: Soldater gjør opprør og barrikaderer seg i egne kaserner. Når franske offiserer møter opp for å løse situasjonen, møtes de med ildgivning fra kasernene.

    Man begynner også å se at soldatene organiserer seg, og velger egne talsmenn – som gir grunnlag for bekymringer om revolusjon, mht den senere tids utvikling i Russland. Eksempler hvor soldater forsøker å kapre tog for å ta dem til Paris bygger opp under disse bekymringene (et av disse stanses på halvveien av kavalerienheter).

    Dette er utfordringene som møter Pétain. Én mulighet er å møte de disiplinære utfordringene med hard hånd, i form av krigsrett og henrettelser av desertører og mytterister for å sette eksempler for andre, noe Pétain ser et klart behov for. Dette er imidlertid praktisk vanskelig, på grunn av regelendringer.

    Opprinnelig tillot det franske regelverket en form for krigsrett (cours martiales) som innebar rask domsavsigelse og henrettelse ved en fellende dom. Den franske hæren har siden krigens start vært flittige brukere av denne muligheten. Dette har imidlertid resultert i betydelige mengder dårlig publisitet som følge av flere henrettelser etter prosesser som har fremstått som vel summariske, som igjen har fått parlamentet til å reagere. Som et resultat har man innført et nytt system (conseils de guerre) som i større grad ivaretar de rettighetene soldatene ville hatt i en sivil strafferettssak. Dette innebærer blant annet rett til anke, samt at alle dødsdommer må bekreftes av den franske presidenten før de kan fullbyrdes. Raske henrettelser som eksempler for andre er dermed ikke lenger en mulighet for Pétain.

    Pétain henvender seg derfor raskt til Painlevé, og ber om lettelser i dette regelverket, for å muliggjøre raske reaksjoner på de disiplinære utfordringene i den franske hæren. Dette lykkes han etter hvert med å overbevise Painlevé om, og i starten av juni fjernes både ankeadgangen og kravet om godkjennelse fra presidenten i tilfeller med «kollektiv ulydighet». Deretter starter henrettelsene – soldater identifisert som ledere av opprørene i mai henrettes fra tidlig juni. 3 427 soldater er dømt for ulike grader av ulydighet, og 554 får dødsdom. Hvor mange som faktisk henrettes er uklart, men dette ligger antageligvis mellom 52 og 62. Dette tallet inkluderer naturlig nok ikke alle soldatene som ble skutt på stedet av offiserer eller gendarmeri under opprør.



    https://en.wikipedia.org/wiki/1917_French_Army_mutinies

    Selv om Pétain på denne måten har slått hardt ned på lederne, er han også vár overfor risikoen dersom reaksjonene blir for harde, og forstår også at straff alene ikke kan redde den franske hæren. I tillegg til «pisken» krigsrett utgjør sørger han derfor også for å ha med en «gulrot». For å imøtekomme de franske soldatenes klager, sørger han også for reformer. Soldatene gis rett på mer permisjon. Hvileleirene blir overhalet, og kommer opp på en bedre nivå, og det opprettes egne «hvilesoner» lengre unna fronten, slik at soldatene får effektiv hvile (dagens hvileleire er lite annet enn teltleire, nært nok fronten til at stridslarmen er klart hørbar). Han forsikrer også soldatene om at det nå ikke vil bli flere hodeløse offensiver som Nivelle-offensiven – alle nye offensiver skal være av begrenset karakter, og nøye planlagt og forberedt. I praksis skal Frankrike vente på amerikanerne, slik at tyskerne kan angripes med overveldende numerisk overlegenhet. Pétain drar personlig rundt til de ulike avdelingene for å formidle dette (samt dele ut dekorasjoner til soldatene), som sterkt bidrar til å løfte moralen.

    I tillegg til dette iverksetter Pétain omfattende opprustningsprogram. Som flere andre ser Pétain den enorme betydningen kvaliteten på de tunge våpnene nå har fått - krigen omtales nå gjerne som krigen mellom menneske og maskin, en krig mennesket ikke kan vinne. Istedet søkes løsningen i tyngre kanoner og mer mekanisering - krigføringen industrialiseres.

    For å fravriste tyskerne kontrollen de nå har over luftrommet, ber han etter hvert Painlevé om et nytt program for flyproduksjon – flere og bedre fly er nødvendig. Han ber også om en oppskalering av stridsvognsproduksjonen. Schneider og St. Chamond-stridsvognene vurderes ikke som egnet, og man bestemmer seg derfor etter hvert for å gå for en annen løsning, med mer fokus på lette stridsvogner – disse kan man produsere flere av, og dermed overvelde tyskerne. Dette leder etter hvert til utviklingen av Renaults FT-17, den første stridsvogna med et 360 graders dreibart tårn.


    Renault FT: Nå under utvikling, selv om det fremdeles er vel ett år til den gjør sin debut ved fronten

    Pétains forfremmelse innebærer at stillingen som sjef for generalstaben nå blir stående åpen. Denne stillingen fylles av en offiser som heller hadde ønsket å overta Pétains Armegruppe senter: Ferdinand Foch.


    Ferdinand Foch

    Samtidig med skiftet av fransk øverstkommanderende og avslutningen av Nivelleoffensiven tar også den britiske offensiven ved Arras slutt. Den siste operasjonen av betydning var angrepet 3. mai (tredje slaget om Scarpe), men kampene har fortsatt siden det, med begrensede resultat. Tyskerne trekker seg ut av Roeux (og de beryktede Chemical Works) 11. mai, og ved Bullecourt lykkes australierne endelig med å presse tyskerne ut av selve landsbyen. De tyske linjene holdes imidlertid intakte, og utover erobringene av disse to landsbyene oppnås ikke territorielle endringer av betydning.



    Arras faller inn i et etter hvert velkjent mønster: Når artilleri samles i en tilstrekkelig stor konsentrasjon er dette som regel nok til å sikre fremrykningen den første dagen. Og fremrykningen ved slagets første dag har vært betydningsfull, den er blant krigens mest omfattende siden skyttergravskrigen ble innledet i 1914/1915. Erobringen av Vimy-høydedraget er særlig prestisjefylt, og da særlig for de kanadiske soldatene som sto for angrepet. Som St. Julien får slaget en stor betydning for den kanadiske nasjonsfølelsen også etter krigen.

    Etter slagets første dag melder imidlertid utfordringene seg. Artilleri må flyttes frem, over oppskutt lende, før det kan brukes på nytt mot neste linje. Samtidig strømmer tyske forsterkninger til, og operasjonen sakker av. Innen det andre døgnet står man igjen og stanger i veggen. Så også her: Etter den første dagen må offensiven stanses, og påfølgende operasjoner, herunder to generaloffensiver, bringer lite til ingen fremrykning, mot betydelige tap: Britenes tap er i størrelsesorden 150 000, mot tyskernes 100 000. Sammenlignet med virkelig langvarige slag som Somme fremstår dette kanskje som moderat – men når det tas hensyn til varigheten blir intensiteten tydeligere: Mens britene under det nesten fem måneder lange slaget om Somme mistet i snitt 2 943 soldater om dagen, var den daglige tapsraten under slaget ved Arras oppe i 4 076.


    Status før og etter slaget ved Arras

    Den britiske militære ledelsen forsøker å selge operasjonen inn som en seier til den hjemlige befolkningen, men dette får en temmelig lunken mottagelse, både hos den politiske ledelsen og i mediene. Allenby, sjefen for tredje armé som har stått for hovedangrepet ved Arras, avløses i tidlig juni, og sendes til en ny kommandostilling i Palestina, hvor fronten igjen har låst seg etter de siste kamper ved Sinai. Ny sjef for tredje armé: General Julian Byng, som vi også husker fra Gallipolli.


    Julian Byng

    Slaget har også illustrert verdien av den nye tyske defensive doktrinen. Når britene endelig får sikret ruinene av Chemical Works sjokkeres de av omfanget av tyskernes underjordiske forsvarsanlegg – anleggene som hadde muliggjort stadige bakholdsangrep og feller under de mange forsøkene på å ta bygningene. Også prinsippet om elastisk forsvar har vist seg å være svært virkningsfullt når det utføres korrekt. Innen de neste månedene kommer både britene og franskmennene til å kopiere tyskernes prinsipp inn i sine egne reglement.


    Oversikt over operasjonene under våroffensiven 1917

    Dermed har den samlede allierte våroffensiven mislykkes – intet gjennombrudd har blitt oppnådd hverken i britisk eller fransk sektor, og de territorielle erobringene som er oppnådd ved Arras har begrenset strategisk verdi. Faktisk har fokus allerede dreid seg bort fra dette frontavsnittet, og over mot Flandern i Belgia, hvor britene har ønsket å angripe siden 1915, når de ble sittende fast i gryten Ypres, omringet av tyske stillinger på høydedragene rundt. Området har fått ny aktualitet etter at tyskerne gjenopptok ubegrenset ubåtkrigføring i februar, og særlig etter at senket tonnasje begynte å overstige tålegrensen. De tyske ubåtbasene i Belgia fremstår nå som et særlig viktig mål.

    Operasjonen som nå planlegges har ambisiøse mål: Britene skal bryte ut fra Ypres, og deretter – ved hjelp av en amfibisk operasjon rundt de tyske linjene – ta Brügge, deretter rykke frem til den nederlandske grensen, og så rulle opp den tyske fronten. Men for å gjøre dette, må de altså først bryte ut av Ypres, hvor tyskerne holder alle de omkringliggende høydedragene. Dette skal skje i to faser, og general Plumers andre armé allerede fått ordren om å iverksette den første fasen: Andre armé skal ta Messines-høydedraget sør for Ypres. Når dette er skjedd har britene de riktige forutsetningene for hovedangrepet, som skal gjennomføres av femte armé under Gough. Femte armé skal da jobbe seg fremover, ut fra Messines og Ypres, til de er gjennom alle høydedragene, og de tyske stillingene. Først skal Pilckem-høydedraget tas, deretter skal britene jobbe seg over Gheluvelt-platået høydedrag for høydedrag, til de når det aller siste høydedraget før lendet åpner seg, det siste hinderet før man er gjennom linjene og kan bryte gjennom, erobre hele den belgiske kysten med de tyske u-båtbasene, og rulle opp hele den tyske fronten: Passchendaele.




    Ypres-bulen. Messines ridge er sør for kartutsnittet
    Sist endret av Bestefar; 16-05-17 kl 21:37
    Beidh a lá leo



  2. #362
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    992
    Liker (gitt)
    19
    Liker (mottatt)
    99
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    35 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    10. slaget ved Isonzo

    17. mai 1917


    Det har vært en interressant utvikling i Sør Europa de siste dagene. Nord for Gorizia så har 2. arme erobret høyde 383, Zagora og monte Santo fra østerrikerne. Øst for Plava mot Trieste så har den italienske "Messina" brigaden tatt høyde 174 og 126, men har blitt presset bort fra høyden av 5. arme sine motangrep. Generaloberst Svetozar Boroëvić vil heller at fienden skaper en bul lenger nord som senere kan lukkes enn at man får en lengre frontlinje som 5. arme vil ha utfordringer med å forsvare i fremtiden. Dette fører til at hovedfokuset til Østerrike må være i sør og stoppe eller i verste fall sinke italienerne sin fremgang i sør.


    For å demme opp for dette så tar general Cadorna grep og starter en mindre offensiv i sørøst på Carso platået som blir kjent som "Carso Offensiven". Hovedtyngden av middels og tungt artilleriskyts blir nå fraktet ned til sørsiden av frontlinjen for å støtte opp mot demningen av motangrepene til østerrikerne. Britisk våpenhjelp før slaget viser seg også og italienerne tar i bruk britiske 6" haubitsere i Carso offensiven. En mindre reorganisering blir også gjort og general Pietro Badoglio får kommandoen over 2. Korps som får hovedansvaret for å presse østover.


    Østerrikerne har bare ikke nok soldater til å demme opp for en større offensiv som i tillegg har betydelig artilleri støtte. Konsekvensen av dette er at de strategiske viktige høydedragene Volcjie og Komen går tapt i går 16. mai og italienerne tar over 4000 krigsfanger fra østerrikerne. I dag iverksetter østerrikerne desperate motangrep for å ta tilbake disse høydene, men klarer altså ikke dette. For italienerne så betyr det i praksis at veien til liksom-målet Trieste er åpent. Den gode nyheten for Boroëvić er at italienerne har brukt opp lageret med artillerigranater som skulle brukes i hele slagets levetid og Cadorna kommuniserer ut ordrer at artilleri er kun tillatt for angrep og "de mest alvorligste motangrep". Momentet til Italia begynner å svinne hen og Boroëvić kan begynne å legge en slagplan.


    En fornyet Carso offensiv er satt til 23. mai kl 12:00.


    Rød sirkel på kartet viser høydene Volcjie og Komen. Disse er kritisk viktige for østerrikerne, men også kritiske viktige for italienerne hvis general Cadorna sin ambisiøse sommer offensiv skal ha kjangs til å lykkes. Carso offensiven skjer altså rett nord for disse høydene.

  3. #363
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.943
    Liker (gitt)
    220
    Liker (mottatt)
    1321
    Nevnt
    113 innlegg
    Sitert
    258 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    42

    17. mai 1917

    Mens våroffensiven ebber ut ved Vestfronten, har passasjeren fra SS Kristianiafjord omsider ankommet Russland den 17. mai 1917, etter å ha laget nok bråk i interneringsleiren han ble holdt i til at britene så seg nødt til å slippe ham videre. Det er en gammel bekjent av Lenin, marxisten Leon Trotsky, som har satt kursen tilbake til Russland etter februarrevolusjonen. Lenin og Trotsky har ikke alltid enes om alt – etter London-kongressen i 1903 valgte Trotsky å støtte Menshevikene (den andre av de to fraksjonene i det gamle russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet, definert av uenigheter om målsetninger og organisering av partiet). Stemningen mellom Trotsky og Lenin har som følge av dette vært alt annet enn god – Trotsky har av Lenin blitt omtalt som en ren forræder. Nå har imidlertid Trotsky forlatt Menshevikene, og selv om han ikke umiddelbart slutter seg til Bolshevikene ved sin ankomst, er det deres posisjon han nå kjenner tilhørighet til.

    Beidh a lá leo

  4. #364
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    992
    Liker (gitt)
    19
    Liker (mottatt)
    99
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    35 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    10. slaget ved Isonzo

    23. mai 1917

    Carso platået, Isonzo fronten.


    Klokken 10:00 så begynner det italienske bombardmentet av de østerriske stillingene ved Carso linjen og varer i seks timer. Klokken 16:00 så stormer italiensk infanteri opp fra stillingene sine og rykker frem. De er støttet av 130 fly og artilleri blant annet 60 britiske haubitsere. Østerrikerne slåss så godt de kan, men må trekke seg bakover og mister fire høyder som general Badoglio har sett for seg for å knekke fienden. Fra Italia sin side så ser Carso offensiven ut til å være vellykket allerede første dag. Generaliteten og Cadorna ikke minst er meget fornøyd med dagens fremgang.


    Men, det italienerne ikke er klar over er at de fremste østerriske bataljonene er reserver som Generaloberst Boroëvić nettopp har fått nytilført til Isonzo fronten. Disse bruker han aktivt og kaster de rett i forsvaret av Carso mens de opprinnelige bataljonene med de balkanske soldatene trekkes bakover og forbereder nye stillinger og samtidig får et avbrekk fra fronten. Reserve bataljonene blir også beordret til å iverksette et motangrep i dag for å forsøke å ta de fire tapte høydene tilbake fra italienerne. Målet er ikke å ta høydene tilbake i dag, men å kjøpe tid. Det østerriske motangrepet kommer til å vare helt til i morgen.

  5. #365
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    992
    Liker (gitt)
    19
    Liker (mottatt)
    99
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    35 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    10. slaget ved Isonzo

    24.mai 1917


    Det østerriske motangrepet som startet i går blir avsluttet i dag uten nevneverdige resultateter. Italienerne har stoppet motangrepene som har kommet mot dem i hele går og hele natta. General Badoglio beordrer korpset sitt til å rykke hurtig østover i konstant oppoverbakke. Styrkene som Boroëvić beordret inn i ilden fikk et ganske brutalt møte første dagen ved Isonzo. Men Boroëvić har oppnådd to ting. Det ene er at man har klart å etablere en ny linje i sør-øst som har forutsetningene til å mitigere det italienske kraftstøtet som kommer stormende mot seg. Det andre er at etter i natt så har general Cadorna og sine likesinnede mottatt falske signaler som tyder på at 5. Armee er nær kollaps. Samtidig er italienerne nære Duino, en kystby på veien til Trieste.



    Til tross for det som skjer langs frontlinjen så er dette en særdeles stor dag for 5. arme. Armeeoberkommando (AOK) og sjefen til Boroëvić har innsett at armeen har vært så lenge langs Isonzo fronten og kommer til å være der i overskuelig fremtid at et nytt navn trengs. 5. Armee omdøpes til "Armee Sontig" eller bare Armee Isonzo lokalt. Nytt navn brukes med umiddelbar virkning.




    Faktum er at Armee Isonzo er over 6 km unna Isonzo elven og kunne like godt fått navnet "arme østover" da armeen har blitt sakte, men sikker blitt dyttet østover av de mange slagene og hordene av italienske styrker de siste to årene. Duino er rett sør-øst for Montefalcone, ved kysten.

  6. #366
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    992
    Liker (gitt)
    19
    Liker (mottatt)
    99
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    35 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    10. slaget ved Isonzo

    28. mai 1917


    I dag erobrer italienerne kystbyen Duino, på veien mot Trieste. Den italienske 3. Arme står nå 15 km unna Trieste og man skulle tro at dette var gode nyheter for italienerne. Derimot så er det krise i hele hierarkiet der flere bataljoner i både 2. og 3. arme truer med mytteri hvis slaget fortsetter i samme tempo. Både korps og arme ledelsen er usikre på hvordan man kan sikre videre progresjon ettersom dem ikke klarer å rykke videre mot de ganske så godt organiserte forsvarslinjene til Armee Isonzo. Ved Carso har general Badoglio så godt som gitt opp å angripe østerrikerne stort sett på grunn av de bratte oppoverbakkene og stillingene som venter på soldatene hans. Kombinerer man utmattelse, liten til ingen progresjon og elendig ledelse så brygger det til opprør og en særdeles lav kampmoral likt det som har skjedd på vestfronten.


    Ved overkommandoen så har general Cadorna begynt å bli virkelig bekymret for videre fremgang. Frontlinjen er langt i fra slik han så for seg ved begynnelsen av mai. Ikke har man tatt Carso platået som kunne sikre videre fremgang mot Vipava dalen og gulroten som skulle øke selvtilliten til hæren, Trieste er så nær, men så langt unna. Langs hele frontlinjen stanger italienske styrker hodet i murveggen og tapene fortsetter å stige. Cadorna beordrer en midlertidig holdt langs hele fronten slik at styrkene får summet seg og artilleri blir tauet frem. Den italienske overkommandoen beregner at de to armeene som deltar i slaget, har en siste sjanse til å få gjennombruddet slik at hvertfall et av målene kan tas.


    Dato for en fornyet offensiv er 1. juni. Mens italienerne får to dagers hvile så angriper elementer av Isonzo arme, de italienske stillingene lenger nord ved de Julianske alpene. Boroëvić kjører en mindre og begrenset motoffensiv der han vet han vil møte liten motstand. Bataljoner med østerriske Alpenjäger har en stor effekt på de svekkede stillingene i nord. I motsetning til sine hodeløse italienske motparter så er ikke Boroëvić sin intensjon med dette raidet å utrette noe annet enn å forstyrre den italienske hærkommandoen sine planer for videre strid. Det fungerer og Cadorna ser seg nødt til å ta flere bataljoner bort fra fronten i sør og sende de i hui og hast nordover. Bataljonene som hadde oppgaven med å angripe i front 1. juni. Dette betyr at angrepstroppene til Cadorna vil ikke være uthvilt og forberedt innen to dager. Til tross for dette så avlyses ikke offensiven 1. juni og italienerne vil ikke ha de samme forutsetningene som ved slagets begynnelse.



    Duino ligger ved kysten, merk rød klump. Frontlinjen i sør er ish slik den er tegnet på kartet. Nord er angrepet merket med pil og legg merke til "Caporetto" da østeriske alpejegere vil klare å ta dette punktet innen slaget er over.





    General Cadorna.



    Italiensk kunstnerisk fremstilling av Carso fronten.

  7. #367
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.448
    Liker (gitt)
    1162
    Liker (mottatt)
    2654
    Nevnt
    273 innlegg
    Sitert
    1318 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    72

    Ubåtkrigen

    I mai 1917 senket tyske ubåter over 600 000 tonn allierte og nøytrale skip. Fortsatt over grensen for å kunne tvinge Storbritannia i kne, men langt mindre enn i april.

    En god del av æren for dette skal konvoisystemet ha. Etter at admiralitet besluttet dette i april, gikk den første konvoien fra Gibraltar 10 mai, og kom trygt frem til England 22 mai. Den første transatlantiske konvoien forlot USA 24 mai, og kommer trygt frem om noen dager, bortsett fra en etternøler som ble torpedert.

    Konvoiene er upopulære blant sjøfolkene, både fordi de er langsomme og fordi de anses som store mål som vil tiltrekke seg mange ubåter. Royal Navy har også vært skeptisk, fordi de vil binde opp mange krigsskip. Nå ser man imidlertid effekten, og benytter eldre, større krigsskip som eskorte på havstrekningene, og destroyere nærmere hjemme hvor faren er størst.

    Navn:		002212.jpg
Visninger:	255
Størrelse:	50,6 KB

    Den tunge krysseren HMS Roxburgh, som eskorterer den første konvoien fra USA.




    https://en.wikipedia.org/wiki/Convoys_in_World_War_I
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  8. #368
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    992
    Liker (gitt)
    19
    Liker (mottatt)
    99
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    35 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    10. slaget ved Isonzo

    3.6.1917

    Isonzo fronten.



    Italienerne angrep de østerriske stillingene 1. juni, men dårlig motivasjon og slitne soldater skapte ikke mye resultat. General Cadorna, som gav soldatene skylden og mente de hadde slåss under forventning, er nå forberedt på å avslutte hele slaget. Den italienske hærledelsen er så sikre på at den østerriksk-ungarske hæren er nær kollaps at det er ikke lenger viktig å ha sikret samtlige mål for offensiven senere i sommer. Den italienske hæren hadde tross alt erobret mye terreng som ikke var mulig de foregående ni slagene. Det eneste irritasjonsmomentet for Cadorna er i nord, ved de julianske alper der italienerne taper kontinuerlig og lite terreng, men raskt. Dette er uansett ikke viktig for den italienske hærledelsen. Fiendtlig styrke i nord er kjent og de kan umulig rykke nærmere enn 20 km nordøst for Caporetto.


    Mens italienerne forbereder seg å på å grave seg ned og forsterke de nåværende stillingene så skjer det noe bak de østerrikske linjene som hverken utkikksposter eller etterretningen har fått meg seg. Generaloberst Boroëvić har fått tilført tre uthvilte divisjoner fra øst. Disse blir så gitt til Feldzeugmeister Werner Von Wurm, leder for XVI Infanterie Korps og en av de mer offensive lederne for Østerrike-Ungarn. Den østerriksk-ungarske hærledelsen Armee Ober Kommando har egentlig ikke lagt mye interesse for Isonzo før nå. Sett fra AOK sitt ståsted så har Boroëvić hatt sysakene sine i orden og man har hatt god kontroll i området. Nå som mye terreng har gått tapt så har man sett behovet for å rotere divisjoner innom Isonzo slik at dette kan håndteres. Von Wurm har allerede lagt en mulig plan for en motoffensiv, men har uttrykt sin skepsis for å iverksette denne etter konstant press fra italienerne siden i begynnelsen av mai.


    Nå er derimot dette problemet løst og motangrepet starter allerede i morgen tidlig. Angrepet skal starte helt i sør ved kystbyen Duino og resterende styrker nordover følger på etterhvert og skaper en dominoeffekt, hvertfall i teorien.







    Werner Von Wurm var egentlig en litt spesiell type innad i de østerrikske militærvesenet. Under straffeekspedisjonen mot Serbia i 1914 så hadde han kommandoen over XVI korps også da. Hans daværende sjef, General Potiorek som ikke var like kompetent og forårsaket nederlag etter nederlag, så opparbeidet Von Wurm seg et rykte som nådeløs leder. Von Wurm hadde ingen problemer med å sende sine egne soldater rett i døden så lenge det var et snev av håp for seier. Da Italia erklærte krig mot Østerrike-Ungarn så ble korpset hans underlagt Boroëvić sin 5. Armee og Von Wurm sitt korps var den første styrken som kom i kontakt med Italia langs Isonzo elven. I likhet med sin sjef så flyttet Von Wurm sitt eget KO nærmere frontlinjen når italienerne var nær på å vinne under det 1. slaget ved Isonzo.

  9. #369
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    992
    Liker (gitt)
    19
    Liker (mottatt)
    99
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    35 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    10. slaget ved Isonzo

    4.6.1917


    XVI Korps startet motangrepet tidlig i dag, til motpartens store overraskelse. Langs hele den søndre front linjen så må italienske styrker trekke seg bakover, men det er i Carso området det virkelig svir for Italia. General Badoglio sitt korps er i fare for å måtte trekke seg ned fra hele Carso platået og sør på Carso platået så gjenerobrer østerrikerne Monte Hermada. Den strategiske høyden helt sør ved fronten er kritisk for østerrikerne for å unngå å strekke frontlinjen for langt.

    I nord har den østerrikske styrken stanset og sikret seg Monte Nero (sør for Plezzo). Også en strategisk høyde for å styrke linjen i nord og kan true byen Caporetto. Selv om Isonzo Arme klarer å ta tapt terreng raskt tilbake og jage fienden på rettrett så er det også en klar forventning at offiserene i Isonzo Arme må besinne seg og ikke risikerer store tap. Østerrike-Ungarn er underlegne både personell og materiell mot Italia og har ikke råd til å miste mye av hverken det ene eller det andre.


    For italienerne så er motangrepet en kjip avslutning på et blodigere slag enn en det forrige. Fortsetter momentet til Wurm så risikerer Italia å miste alt terreng som er erobret i dette slaget.

  10. #370
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.943
    Liker (gitt)
    220
    Liker (mottatt)
    1321
    Nevnt
    113 innlegg
    Sitert
    258 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    42

    6. juni 1917

    Den forberedende artilleribeskytningen av Messines Ridge hadde begynt for fullt 30. mai (artilleribeskytning har i realiteten pågått hele måneden), en drøy uke før det planlagte angrepet. Trenden så langt i krigen har vært stadig mer omfattende artilleribombardement før angrepet går inn, og dette er intet unntak: Igjen settes det nye rekorder for krigens mest intense artilleribeskytning. Britene har samlet én kanon for hver 7. meter med frontlinje. Tyskerne svarer med eget artilleri, og gjennom den kommende uken preges av intense artilleridueller.



    Britisk haubitser ved Messines

    Rundt middag den 6. juni får de britiske styrkene beskjed om at infanteriangrepet vil innledes kl 3 om morgenen den påfølgende dagen. Angrepet skal innledes med at britene setter av omfattende miner under de tyske stillingene, miner som har blitt forberedt siden tidlig 1916. Til tross for dette har britene lykkes i å holde dette skjult for egne styrker, og 6. juni 1917 er dermed for mange første dagen de får vite om minene.

    Angrepet skal gjennomføres av Plumers andre armé, som har satt inn tre korps, hver bestående av tre divisjoner – med en ytterligere divisjon hver i reserve.
    II Anzac Corps, bestående av 3rd Australian Division, New Zealand Division og 25th Division, skal angripe lengst sør, og skal ta selve landsbyen Messines, samt de søndre delene av høydedraget. IX Corps, bestående av 36th (Ulster) Division, 16th (Irish) Division, samt 19th Division, skal ta den midtre delen av høydedraget, mens X Corps - bestående av 41st, 47th og 23rd Division - skal ta den nordre delen.


    Ypres-bulen 6. juni 1917. Planen er altså å først ta Messines Ridge, lengst sør, for å skape forutsetninger for videre fremrykning fra høydedrag til høydedrag - som skal innledes som fase 2, noe tid etter at Messines er tatt. Det siste høydedraget før lendet åpner seg mot Brügge og resten av Belgia ligger ved Passchendaele, og dette er derfor et sentralt mål. Når dette er tatt, skal operasjonen gå over til manøver bak de tyske frontlinjene mot Brügge - også planlagt støttet av et amfibisk element som skal omgå de tyske frontlinjene ved landsetting lenger nord i Belgia.



    Messines Ridge


    Angrepsplan, II Anzac Corps

    Mens forberedelsene nærmer seg slutten i Flandern, skjer det endringer i toppen av den russiske hæren. Brusilov, berømt etter offensiven som fikk en så lovende start i fjor sommer, overtar nå som øverstkommanderende for den russiske hæren.
    Beidh a lá leo

  11. #371
    Sersjant
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    1.825
    Liker (gitt)
    70
    Liker (mottatt)
    193
    Nevnt
    59 innlegg
    Sitert
    174 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14

    Minene ved Messines

    Den 7. juni detonerte soldater fra Royal Engineers en serie sprengladninger under de tyske linjene ved den franske byen Messines – startskuddet for det som senere ble kalt slaget om Messines.

    I over et år hadde tunnel-kompanier fra «Royal Engineers» gravd 21 tunneler under de tyske stillingene og fylt disse med ca 455 tonn med ammonal (et sprengstoff bestående av ammonium nitrat og aluminiumspulver med en detonasjonshastighet på ca. 4.500 m/s). Den minste sprengladningen bestod av 6.800 kg ammonal, mens den største bestod av 43.300 kg. Til sammen utgjorde disse sprengladningene en av de største ikke-kjernefysiske menneskeskapte eksplosjoner noensinne.



    Detonasjon av en tunnel ett år tidligere, gir en liten pekepinn om kreftene involvert. Uansett så lagde eksplosjonene noen riktig store kratre.



    Et av kratrene ved Messines.

    «Royal Engineers» opprettet relativt tidlig tunnel-kompanier. Efter hvert ble gruvearbeidere rekruttert til disse avdelingene og i 1917 hadde engelskmennene over 25.000 erfarne tunnel-soldater.


    Og hensikten var selvfølgelig å grave tuneller under fiendens linjer og så plassere sprengladninger i disse.


    For derefter å detonere dem.



    De britiske sprengladningene var som oftest en av disse variantene. En vanntett sekk med sprengstoff. Det var svært viktig at sekkene var vanntette da ammonium nitrat er høyoppløselig i vann – man kan faktisk løse opp 5 liter AN i 1 liter vann. Legg merke til det doble avfyringssystemet med detonasjonsforsterkere.


    Den andre varianten var bensinkanner av blikk med en detonasjonsforsterker.


    Tyskerne brukte gjerne en sylinderformet ladning som vist under.

    Disse ladningene ble så stablet opp under fiendens linjer før de ble satt av, som oftest med et elektrisk avfyringssystem.

    Det moderne landminekonseptet var et relativt ukjent begrep under første verdenskrig. Miner var sprengladninger under fiendens stillinger. Personellminer forekom praktisk talt ikke og antitankminer var hovedsakelig av den improviserte sorten.



    Efterhvert utviklet tyskerne en slags standardisert antitanksmine; Flachmine 17, som ikke ser stort bedre ut enn den over.



    Ikke før i 1929 fikk vi den første virkelige moderne stridsvognsminen; Tellermine 29.



    Den franske slagmarken bestod av store mengder leire og grunnleggeren av tunnel-kompaniene, John Norton-Griffiths foreslo at man skulle benytte samme graveteknikker som man benyttet i England for å grave i leirgrunn. En teknikk kalt «clay-kicking», som vist i illustrasjonen under.


    Begge parter gravde seg under stillingene til hverandre og begge parter utviklet mottiltak. Den eneste noenlunde effektive måten å oppdage fiendens tunnelarbeider var å lytte efter dem. Til å begynne med foregikk dette på svært enkle måter. Spesialtrent lyttemannskap ble benyttet til dette. Disse troppene la rett og slett øret mot bakken og håpet å høre noe. Senere ble de utstyrt med stetoskop og tilslutt ble det utviklet avanserte lyttesystemer som geofoner.



    Engelsk ingeniøroffiser med geofon.

    Når en tunnel ble oppdaget så ble den som oftest sprengt i stykker. Hull ble boret nesten ned til tunnelen og borhullsladninger ble senket ned i hullene og så detonert over hodene på soldatene under. I tillegg til å drepe alle som befant seg i nærheten så ble resultatet at bakken ble så løs at det ble umulig å grave videre. Man måtte derfor rykke frem til start.

    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

  12. #372
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.943
    Liker (gitt)
    220
    Liker (mottatt)
    1321
    Nevnt
    113 innlegg
    Sitert
    258 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    42

    7. juni 1917


    Messines Ridge under forbekjempning

    7. juni 1917, kl 03.10. Etter at minene er satt av, begynner det britiske artilleriet sin ildvals, og infanteriet begynner sin fremrykning mot de tyske linjene sammen med stridsvognene som er satt til å støtte angrepet. Britene har brukt natten til forberedelser – piggtråd er klippet på forhånd, og infanteriet har sneket seg ut i ingenmannsland, slik at fremrykningen kan starte så nært opp til de tyske linjene som mulig.



    Infanteriet møter ikke mye motstand – minene har vært totalt ødeleggende for det tyske forsvaret, og de gjenlevende soldatene er ikke i stand til å yte nevneverdig motstand. Et tysk artilleribombardement med gass har forårsaket betydelige tap hos II Anzac Corps, men dette hindrer ikke korpset i å ta sine førstemål. IX opplever på samme måte at artilleriet og minene har slått ut all motstand, og når sine fastsatte førstemål. Gjennom sprangvis fremrykning jobber korpsene seg deretter fremover mot høyden av høydedraget. Enkelte steder har tyske motstandsreir ytt motstand - og stedvis også påført britene betydelige tap - men i det store og hele har tyske styrker trekker seg raskt tilbake, og innen formiddagen 7. juni er erobringen Messines Ridge et faktum.


    Messines Ridge

    Første steg i den nye offensiven ved Ypres synes dermed å ha gått bra. Nå er det opp til Goughs femte armé å utnytte forutsetningen andre armé har skapt, og fortsette offensiven fra Messines og Ypres, og videre nordøstover mot åpnere lende.

    Samme dag møter Haig Pétain for første gang etter forfremmelsen. Et sentralt tema er de omfattende disiplinærproblemene i den franske hæren, som fortsatt er pågående - og tiltagende. Om Pétains svar noterer Haig i dagboken:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Haig
    Pétain and I then had a private talk. He told me that 2 French divisions had refused to go and relieve 2 divisions in front line because the men had not had leave! Some were tried and shot. The French government supported Pétain. They also refused to allow the Socialists to go to Stockholm for a conference with German Socialists. The situation in the French army was serious at one moment but is now quite satisfactory. But the bad state of discipline causes Pétain grave concern.
    Etter krigen innrømmer Pétain overfor Haig at denne meldingen var misledende. I realiteten er det ikke nevneverdig bedring å melde - tvert imot vil juni vise seg å sette ny rekord i antall deserteringer. Så sent som 6. juni opplevde 42. regiment demonstrasjoner blant soldatene, som førte til at en maskingeværskytter ble beordret til å åpne ild, noe som drepte en av demonstrantene.
    Beidh a lá leo

  13. #373
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.448
    Liker (gitt)
    1162
    Liker (mottatt)
    2654
    Nevnt
    273 innlegg
    Sitert
    1318 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    72

    Selective Service Act

    17.mai 1917 vedtok det amerikanske Senatet "The Selective Service Act", og dagen etter undertegnet President Wilson denne som lov. Loven innfører verneplikt for alle menn mellom 21 og 30 år. For tre dager siden begynte man å registrere menn som kunne kalles ut etter denne loven.



    Registrering av vernepliktige.

    I motsetning til verneplikten som ble innført under den amerikanske borgerkrigen, er det nå ikke mulig å kjøpe seg fri. Imidlertid blir de vernepliktige delt inn i fem klasser, og samtlige tjenestedyktige fra klasse I skal være kalt ut før man begynner med neste. Denne klassen omfatter ugifte menn som ikke forsørger noen, samt gifte menn med en kone som forsørger seg selv og eventuelle barn, og/eller at barn over 16 år forsørger seg selv. Flere grupper er foreløpig fritatt, blant annet mange offentlige ansatte og geistlige.

    I forhold til de europeiske arméene har den amerikanske vært svært liten - i 1914 under 100 000 soldater, samt en nasjonalgarde på totalt 115 000. Nå er hæren på 121 000 og nasjonalgarden på 181 000, etter at man har fått inn flere frivillige. Dette er likevel langt mindre enn de andre store krigsmaktene, og President Wilson har bedt om en hær på 1 million soldater. Dette har vist seg umulig å få til med bare frivillige, derav verneplikten. Også svarte amerikanere er inkludert, men disse skilles ut i egne enheter, og med unntak av to infanteridivisjoner kommer de stort sett til å bli satt til arbeidstjeneste.

    Man prøver også med alle midler å motivere til innsats. Dette inkluderer flammende taler og plakater som skal oppildne til kamp mot de fæle tyskerne. Hvor realistiske og nøkterne alle disse er, kan vel diskuteres.



    En av de mer kjente posterne - "Destroy this mad brute".




    https://en.wikipedia.org/wiki/Select...ce_Act_of_1917
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  14. #374
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.943
    Liker (gitt)
    220
    Liker (mottatt)
    1321
    Nevnt
    113 innlegg
    Sitert
    258 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    42

    8. juni 1917

    Ved Arras, hvor ting har roet seg siden april/mai, får Von Lossberg nå marsjordre av Ludendorff – han skal snarest innfinne seg som stabssjef i tyskernes fjerde armé, som er under angrep av britene i Flandern. Håpet er at von Lossberg kan gjøre det samme for fjerde armé i Flandern som han gjorde for sjette armé ved Arras.

    Von Lossberg går umiddelbart i gang med å reorganisere forsvaret etter prinsippene om elastisk forsvar. Soldatene i de fremste linjene skal ikke lenger bruke skyttergravene som dekning når artilleribeskytningen begynner – i stedet skal de ut i ingenmannsland og bruke tilfeldige nedslagskrater som dekning. Soldatene utstyres med planker, slik at de kan lage seg stillinger over vannet i disse gropene – motstanden i første linje skal utøves fra disse stillingene, ikke fra skyttergravene. Britenes angrep skal deretter, når det har trukket gjennom første linje, stanses i en andrelinje ca 4,5 km lengre bak, nær den effektive rekkevidden av britenes artilleri. Her skal britenes møtes av motangrep.


    Eksempel på tysk forsvarssystem i Flandern
    Beidh a lá leo

  15. #375
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    992
    Liker (gitt)
    19
    Liker (mottatt)
    99
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    35 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    10. slaget ved Isonzo

    Den 8. juni så beordrer General Cadorna stans langs hele Isonzo fronten og derved avslutter det 10. slaget ved Isonzo. Italienerne har kontinuerlig trukket seg bakover siden 4. juni og 8. juni så står de italienske styrkene i skyttergravene de sto i når slaget begynte i mai. Italienske tap er 157 000 soldater derav 35 000 drepte, 27 000 falt i fangenskap og 10 000 av disse fangene ble tatt mellom 4. juni og 8. juni. De østerrikske tapene er ikke like alvorlige med 75 700 derav 17 000 drepte og 23 400 tatt til fange. Østerrike-Ungarn har med andre ord ikke de samme absurde tapene til Italia, men så har de ikke like store mengder reserver å ta av heller.


    Italia og den italienske overkommandoen har med andre ord ikke oppnådd noe som helst. Italia har derimot mistet et kritisk punkt oppe i Nord, Monte Nero som østerrikerne nå befester og kan true Caporetto. Den nåværende frontlinjen ved Isonzo er hel rød linje med unntak for Monte Nero vist under på kartet.




    Comando Supremo, eller den italienske overkommandoen med Cadorna i spissen har ikke gitt opp enda. Han vil starte et enda større slag med enda større masser av soldater enn de ni forrige mislykkede slagene og han er sikker på at det vil være nøkkelen til suksess. Årets viktigste høydepunkt har vært under planlegging lenge og skal innebære 51 divisjoner og 5300 artilleri skyts, over 3/4 av den italienske hæren skal brukes i operasjonen. Offensiven skal starte i midten av august om to måneder.






    Østerrikske soldater på Monte Hermada. Den italienske Catanzaro brigaden som fikk oppgaven med ta tilbake Monte Hermada 4. juni nektet og og fikk straffen "Decimatio" eller desimering. Den urgamle romerske straffemetoden skal utføres i juli.

  16. #376
    Korporal
    Ble medlem
    Aug 2011
    Innlegg
    691
    Liker (gitt)
    295
    Liker (mottatt)
    137
    Nevnt
    13 innlegg
    Sitert
    93 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    Panservern

    Som vi har hørt om tidligere, har stridsvognen ila det siste året hatt sin debut som våpensystem, både på britisk og fransk side. Man må trygt kunne si at erfaringene har vært blandede, men utover i 1917 har både taktikk og teknikk blitt forbedret. Ved kampene som nå raser ved Messines Ridge, er det Mark IV - fjerde utgave av britenes stridsvogn - som er i aksjon. Selv om både teknikk og et lende bestående hovedsakelig av kratere og opprevet jord gjør livet vanskelig for vognene, bidrar de ved flere tilfeller med verdifull støtte til det fremrykkende infanteriet.
    Mark IV. Pålen som henger i kjettinger foran, var ment som et hjelpemiddel for å komme løs i tilfelle man satte seg fast. Hovedforskjellene med Mark IV kontra tidligere utgaver, var bedre pansring, kortere løp på kanonene på "hannene" og at man benyttet Lewis MG'er i stedet for Hotchkiss, samt at bensintanken var flyttet til utsiden av i et forsøk på å bedre sikkerheten til personellet ved treff.

    Men som med all annen våpenteknologi, jobbes det iherdig med mottiltak. Som vi leste om ifbm slaget ved Somme, der Mark I debuterte, var et av problemene stridsvognsmannskapene opplevde at man ved treff fra rifler og MG'er fikk avskallinger fra panserstålet på innsiden som kunne skade mannskapet. Dette har også tyskerne oppdaget. Parallelt med våpenkappløpet vi nå leser om, har det også vært en utvikling av skarpskytterrollen de siste årene. Et av tiltakene man har sett, er at skarpskyttere benytter seg av skjold for å unngå å bli skutt av fienden. Et mottiltak tyskerne har utviklet i denne forbindelse, er at man tar en standard riflepatron, tar ut prosjektilet og fyller patronen med ekstra krutt, og deretter monterer prosjektilet igjen opp-ned. Effekten dette har er at prosjektilet ikke brytes opp når det treffer panserstålet, noe som medfører at det enten bryter igjennom eller gir betydelig avskalling på den andre siden. Dette tas også i bruk mot de britiske stridsvognene. En begrensning ved denne løsningen er dog at patronen kun kan avfyres fra rifler som følge av at man raskt vil få forkiling på MG. I tillegg medfører løsningen en betydelig risiko for skader på våpenet, ikke sjeldent av en slik grad at også skytteren blir skadet.

    Andre improviserte påfunn er "Geballte Ladung" som rett og slett er flere håndgranater som er buntet sammen for å få tilstrekkelig sprengkraft til å ha effekt mot stridsvogner, samt at en og annen jaktrifle myntet på afrikansk storvilt (type elefant) også har funnet veien til fronten hvor de forsøksvis nyttes mot stridsvognene.

    I april/mai 1917 lanseres en mindre improvisert løsning: 7,92 x 57mm SmK (Spitzgeschoß mit Kern) - mer kjent som "K-patronen" - som er en riflepatron med stålkjerne spesifikt utviklet for å benyttes mot pansrede mål og som har tilstrekkelig gjennomslagskraft mot Mark I. Sentralt her er at patronen også fungerer i MG'er, noe som medfører at det blir ytterligere utrivelig å befinner seg inne i vogner som ruller over ingenmannsland. Det blir også standard at geværsoldatene utstyres med 10 stk K-patroner hver for å nytte mot stridsvogner. Patronen tas også etter hvert i bruk på jagerfly ettersom disse utstyres med pansring rundt cockpit, og K-patronen blir videreutviklet og forblir i bruk i hele kaliberets levetid.

    Britene har i midlertid tatt grep for å bedre beskyttelsen av Mark-vognene, dels fordi man har innsett problemene med avskalling og dels fordi man har forutsett at tyskerne vil forsøke å komme med mottiltak. Den viktigste forbedringen med Mark IV er dermed pansringen, og tyskerne får erfare at selv ikke K-patronen har særlig effekt mot disse.

    Det er allikevel ikke lette kaliber som er hovedproblemet for stridsvognsmannskapene under 1. vk. I likhet med for infanteriet, er det artilleriet som påfører stridsvognene størst tap. Artillerikonsentrasjonen man ser ved frontene i denne krigen medfører en betydelig risiko for å bli truffet, særlig når man beveger seg over åpent lende.

    Ødelagt Mark IV ved Cambrai november 1917, trolig etter treff fra artilleri

    Som ikke det var nok med den indirekte ilden, forsøker også tyskerne seg med direktebeskytning mot de fremrykkende stridsvognene - i hovedsak som et ledd i å økonomisere prosessen med å slå ut vognene. Det krever nemlig uholdbart mye ammunisjon for å slå dem ut med indirekte ild. Som vi husker, yter motor og drivverk så dårlig at vognene ofte strever med å følge infanteriet som beveger seg til fots. I tillegg får man ofte stans eller må skifte kurs - noe som er en krevende operasjon - i møte med alle hinderne i ingenmannsland. Dette innebærer at artilleriet får god tid til å skyte seg inn og kan oppnå treffere, selv uten optimale siktemidler. Man oppretter etter hvert dedikerte enheter som skal bekjempe panser. Disse utstyres gjerne med lettere skyts, men bærer også preg av nødløsninger og at våpnene primært nyttes fordi de fungerer dårlig som feltartilleri, ikke fordi de fungerer godt som PV-våpen. Det fordrer også i all hovedsak direkte treff for å slå ut vognene, noe som byr på utfordringer med våpen tiltenkt indirekte beskytning, samtidig som at artillerikanonene ikke er konstruert for å bukseres av soldater i de fremre stillingene.

    I løpet av starten av 1917 bygges derfor en del artillerikanoner om spesifikt med tanke på panservern. I første rekke er det erobrede russiske bergkanoner som nyttes. Bergkanonene egner seg da de er lettere enn standard feltartilleri, og konverteringen består hovedsaklig av at løpet kortes ned og at siktemidlene justeres for direktebeskytning. Utover i 1917 konverteres også en del tyngre skyts ved at de monteres på lavere affutasjer som gir bedre muligheter for å nytte skjul og dekning. I 1916 kom også en ny utgave av 7,58cm Minenwerfer (neuer Art) med en affutasje som gjorde våpenet egnet til panservern når man fjernet hjulene, og det blir etter hvert policy at en viss andel av våpnene skal nyttes i denne rollen.

    7,58cm Minenwerfer i PV-rollen

    Utover i krigen ser man stadige endringer og nyvinninger både for stridsvognene, men også for våpnene som er ment å kontre dem. Vi har hørt mye om tyskernes elastiske forsvar, som de nytter med god effekt. Ironisk nok tar denne taktikken i stor grad knekken på deres eget PV-våpen, da PV-kanonene i all hovedsak går tapt når de fremre stillingene overkjøres. Dette viser seg særlig senere i krigen hvor man på tysk side får en større knapphet på ressurser enn man hadde innledningsvis, hvor da også krigføringen går over i en mer mobil fase. Økonomisk sett er det mer effektivt å heller enten la feltartilleriet bekjempe på langt hold eller la infanteriet bekjempe på kort hold, enn å la våpen gå tapt til fienden. De PV-kanonene som beholdes i sin rolle, nyttes i all hovedsak som nærforsvar av artilleriet i de tilfellene hvor man får gjennombrudd dypt inn i egne linjer. I stedet satser man på å utvikle lettere PV-våpen som kan flyttes og betjenes av 1-2 mann, mer i tråd med prinsippene for elastisk forsvar og manøverkrigføring. I 1918 tas Tankgewehr M1918 - bedre kjent som "T-gewehr" - i bruk, det første våpensystemet primært utviklet for PV-rollen. I den statiske forvarsrollen, særlig i de fremre rekkene, ser man derimot at stridsvognsminer og IED'er (se #371) avløser PV-kanonene.

    13,2mm Tankgewher M1918

    Kilder: www.westernfrontassociation.com og en.wikipedia.org
    Ved kølle skal ondt fordrives!

  17. #377
    Korporal
    Ble medlem
    Mar 2013
    Innlegg
    568
    Liker (gitt)
    48
    Liker (mottatt)
    91
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    61 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    6

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER


  18. #378
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.943
    Liker (gitt)
    220
    Liker (mottatt)
    1321
    Nevnt
    113 innlegg
    Sitert
    258 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    42

    12. juni 1917

    9. juni 1917 avslår Russland et tysk forslag om ubegrenset våpenhvile.

    Ved Ypres er kampene i ferd med å svinne hen, idet Plumers andre armé har sikret seg kontroll over det vesentlige av Messines Ridge. 10. juni 1917 overtar Gough kommandoen ved Ypres nord for Messines Ridge. Gough arbeider fremdeles med planene for sin egen femte armés angrep. Gjennom møter med sine korpssjefer i begynnelsen og midten av juni revideres planene slik at den tyske tredjelinja nå skal tas på dag 1, i stedet for dag 2, som opprinnelig planlagt. Selve operasjonen ligger imidlertid fremdeles et stykke frem i tid: Haig har allerede varslet franskmennene om at det vil ta to måneder fra angrepet på Messines (som har vært forberedt gjennom flere år) før det videre angrepet nordøstover kan starte.

    Samtidig begynner tyskerne med sine første dagsraid med bombefly mot London. Et bombeangrep 13. juni 1917 drepet 157 og skader 432. Britene ser seg nødt til å omdirigere sårt trengte jagerressurser bort fra fronten, for å stanse de tyske bombeangrepene.

    Samtidig ankommer generallt. Pershing England med de første fortroppene til den amerikanske ekspedisjonsstyrken til Europa.


    Genlt. Pershing
    Beidh a lá leo

  19. #379
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.448
    Liker (gitt)
    1162
    Liker (mottatt)
    2654
    Nevnt
    273 innlegg
    Sitert
    1318 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    72

    The Big Red One

    Som vi så over, har den første fortroppen til general Pershing ankommet Europa, til Boulogne-sur-Mer. Hans følge på 190 personer var ikke spesielt imponerende for de lokale, med 40 offiserer og 67 menige og resten sivile. Nå har man imidlertid valgt St Nazaire som mottakshavn, og i disse dager ankommer 14 500 amerikanske soldater. Noen av disse fra hæravdelinger, en bataljon US Marines og en del ferske rekrutter.

    De allierte hadde forskjellig oppfatning av hvordan amerikanerne kunne hjelpe til, og i april sendte briter og franskmenn over to uavhengige delegasjoner for å fortelle dem det. Den franske delegasjonen, med tidligere statsminister Viviani og marskalk Joffre, vil at USA raskt skal sende en divisjon til Frankrike for å styrke moralen, og at franskmennene deretter skal hjelpe til med å trene de uerfarne amerikanske troppene. Britene, med utenriksminister Balfour og generalmajor Bridges, ønsker at USA raskt skal mobilisere 500 000 mann og sende dem til Storbritannia, hvor de vil bli utrustet og trent og inngå i den britiske Hæren.

    Selv om det britiske forslaget kunne ha vært enklere å administrere og gitt raskere resultater, ønsket USA å bygge opp en egen hær, og gikk med på det franske forslaget om å sende en divisjon straks. Man plukker ut fire infanteriregimenter med godt trente soldater og fyller på med rundt to tredeler rekrutter, og supplerer med et artilleriregiment og støtteavdelinger. Formasjonen får navnet 1st Expeditionary Division, og sjefen blir brigadegeneral William L Sibert.

    Navn:		371898942777_1_0_1.jpg
Visninger:	78
Størrelse:	25,8 KB

    Divisjonen har blitt skipet til Storbritannia og vil utgjøre hovedtyngden av tropper i første bølge til Frankrike. Divisjonen omdøpes til 1st Infantry Division, og får tilnavnet "The Big Red One" på grunn av det store ett-tallet på skuldermerket. Pr nå er divisjonen fullt oppsatt 17 700 mann, med de fire infanteriregimentene organisert i to brigader ("square formation"), men kommer etter hvert til å ese ut til 27 120 soldater. Noen av de amerikanske divisjonene blir på over 30 000 mann, mer enn dobbelt så store som de franske og britiske, og dette blir et administrativt og logistisk problem, da de blir nokså uhåndterlige.

    Det kommer fortsatt til å ta tid før de utrente amerikanske avdelingene kommer i kamp, men de skal snart få mulighet til å gjøre noe som i denne fasen av krigen faktisk er svært viktig - styrke den franske moralen ved å paradere gjennom Paris.


    http://webcache.googleusercontent.co...D4nE6ASsmJ6oCw
    https://en.wikipedia.org/wiki/Americ...tionary_Forces
    https://en.wikipedia.org/wiki/1st_In...s)#World_War_I
    https://www.loc.gov/collections/star...ionary-forces/
    http://www.worldwar1.com/dbc/arrival.htm
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  20. #380
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.448
    Liker (gitt)
    1162
    Liker (mottatt)
    2654
    Nevnt
    273 innlegg
    Sitert
    1318 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    72

    Harry S Truman

    I dag beskikkes Harry S. Truman til løytnant i Battery F, 2nd Field Artillery Regiment, Missouri National Guard. Den 33 år gamle bondesønnen som aldri fikk en universitetsgrad, har hatt en rekke småjobber, først og fremst på kontor, men ikke drevet det til noe stort. I tiden 1905 - 1911 var han innrullert i et artilleribatteri i Kansas City, og oppnådde korporals grad i National Guard. Han hadde egentlig for dårlig syn, men kom seg inn ved å memorere bokstavene i synstesten. I april lot han seg verve på nytt, og ble nå offiser.

    Navn:		7568501d12da062db15601fec451f78d.jpg
Visninger:	54
Størrelse:	18,9 KB

    Harry S. Truman. 'S'en står ikke for noe mellomnavn, den er bare et initial.

    I september blir avdelingen føderalisert som 129th Field Artillery Regiment, og sendt til Frankrike som en del av 35th Division. Senere i krigen blir Truman kaptein og batterisjef. Han kommer til å vise seg som en dyktig og populær leder som vinner stor respekt. Dette hjelper ham i hans politiske karriere etter krigen, helt frem til han blir president i 1945 - mannen som tok beslutningen om å bruke atombombene fikk sin ilddåp i Frankrike. Han går ut av de militære rullene i 1953 som oberst i reserven.



    https://www.trumanlibrary.org/hstpaper/rg407.htm
    http://www.worldwar1.com/dbc/truman2.htm
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter




Side 10 av 10 FørsteFørste ... 8910


Om Milforum
Milforum ® er det militære debattforumet hvor innholdet styres av brukerne. Siden 2004 har vi holdt deg oppdatert på det som er skjer innen Forsvaret, Heimevernet (HV), NATO, og det geopolitiske spenningsforholdet verden over.
Støtt Milforum
Støttemuligheter
Sosiale Medier