Foto: Kjosvold/Forsvaret

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

Tilpasset sk
Side 1 av 2 12 SisteSiste
Viser resultatene 1 til 40 av 49

Trd: Mob-hren under den kalde krigen: avdelinger over brigadenivet

  1. #1
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69

    Mob-hren under den kalde krigen: avdelinger over brigadenivet

    Det er artig se p det som dukker fram om planer og organisering av mob-forsvaret under den kalde krigen og sammenligne med innsatsforsvaret. I Hren er jo de fleste kjent med felthren, frste og fremst brigadene, som p siste halvdel av 80-tallet kom opp i et antall av 13. Mindre kjent er kanskje mob-avdelinger, spesielt innen logistikk, som skulle settes opp p hyere niv enn brigadene.

    Man hadde da inndelingen i distriktskommandoer, som i Nord-Norge var delt inn i Landforsvar (Finnmark, Troms, Nord-Hlogaland og Sr-Hlogaland) og i Sr-Norge i Forsvarsdistrikter. Forsvarsdistriktene i Sr-Norge var identiske med infanteriregimentsdistriktene, og sjefen for hvert infanteriregiment ville i krig vre sjef for forsvarsdistriktet. Det ville bli satt opp en brigade i de fleste forsvarsdistriktene, og NK i infanteriregimentet ville ved mobilisering bli brigadesjef.

    Det har de siste 15 rene kommet ut en rekke historiebker om de oppsettende avdelinger som ble nedlagt p 1990-tallet og senere. Bare i en av dem har jeg forelpig funnet en detaljert oversikt over krigsoppsetningen i et forsvarsdistrikt. Det er i det som het stfold infanteriregiment nr. 1/stre Oslofjord Forsvarsdistrikt nr. 1 (IR 1/FDI 1). P 90-tallet, etter den kalde krigens slutt, ble dette til det territorielle regiment "stfold Regiment", som ikke lenge etter ble lagt ned. Det som er under gjelder spesielt siste halvdel av 80-tallet (1985-1989).

    FDI 1 hadde ansvaret for forsvaret av stfold fylke + de sydligste deler av Akershus (Enebakk, Ski, Vestby, s og Frogn). FDI 1 ville ved mobilisering ha alminnelig kommando over alle Hr- og HV-styrker i dette distriktet, men Brig 1 ville ogs kunne disponeres utenfor forsvarsdistriktet (Vr forberedt-oppdrag: overfring til annet omrde innen Forsvarskommando Sr-Norge, med prioritet til Trndelag).

    P begynnelsen av 80-tallet var det foretatt en liten oppussing av et fjellanlegg fra 1. verdenskrig p Hytorp fort i Mysen, og dette skulle brukes som krigshovedkvarter. Under har jeg ogs i parentes hva som var oppsettende avdeling.

    Ledelsessttteelementene var:

    Forsvarsdistriktsstab (IR 1)
    FDI-stabskompani (IR 1)
    Sambandskompani (Sambandsregimentet)
    MP-tropp (Transportregimentet)

    S var det den mobile styrke, Brig 1, som besto av (litt over 5000 mann):

    1 Brigadestab (IR 1)
    1 Brigadestabskompani (IR 1)
    1 Sambandskompani (Sambandsregimentet)
    1 MP-tropp (Transportregimentet)
    3 Infanteribataljoner (IR 1)
    1 Oppklaringseskadron (Sndenfjeldske dragonregiment)
    1 Panserverneskadron (Sndenfjeldske dragonregiment)
    1 Lett feltartilleribataljon (Artilleriregiment nr. 1)
    1 Luftvernbatteri (Artilleriregiment nr. 1)
    1 Ingenirkompani (Ingenirregimentet)
    1 Transportkompani (Transportregimentet)
    1 Forsyningskompani (Intendanturregimentet)
    1 Teknisk kompani (Vpentekninsk regiment)
    1 Sanitetskompani m/ Lett Feltsykehus (Sanitetsbataljonen)

    S kommer de avdelinger som ikke inngikk i Brig 1, men som sto direkte under FDI 1:

    3 Lokalvernbataljoner (IR 1)
    1 Selvstendig gevrkompani (IR 1)
    1 Middelstung feltartilleribataljon (Artilleriregiment nr. 1)
    1 Lett feltartilleribataljon (Artilleriregiment nr. 1)
    1 Ingenirkompani (Ingenirregimentet)
    1 ABC-verntropp (Ingenirregimentet)
    2 Beltetraktortropper (Ingenirregimentet)
    1 Transportkompani (Transportregimentet)
    1 Selvstendig transporttropp (Transportregimentet)
    1 Transportkontrollag (Transportregimentet)
    1 Teknisk kompani (Vpentekninsk regiment)
    1 Ammunisjonskompani (Vpentekninsk regiment)
    3 Forsyningskompanier (Intendanturregimentet)
    1 Sanitetskompani (Sanitetsbataljonen)
    1 Sykebilkompani (Sanitetsbataljonen)
    1 Tungt Feltsykehus (Sanitetsbataljonen)
    1 Rekonvalesent- og sykeleir (IR 1)
    2 Arbeidskompanier (IR 1)
    2 Selvstendige arbeidstropper (IR 1)

    Hrstyrkene utenom Brig 1 var p ca. 7000 mann.

    S kom 5 Heimevernsavsnitt (Fredriksten, Mysen, Sarpsborg, Moss og Ski) med 31 landheimevernsomrder og 6000 mann. HV-avsnittene sto alts i krig kommandomessig direkte under FDI, HV-distriktet utgikk som kommandoledd (gikk til dels inn i FDI-staben). S til sammen ville det vre ca. 18.000 mann i FDI 1.

    Oppsetningene i de forskjellige FDIer kunne sikkert variere en god del ut fra forholdene, men dette var sikkert noks "typisk".
    Sist endret av hvlt; 03-02-14 kl 14:32
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  2. Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

  3. #2
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.752
    Pondusfaktor
    87
    (Det hvlt sier er at hren til stfold var mer enn dobbelt s stor som hren til Norge i dag...)

    Veldig interessant! Det kan jo ogs nevnes at frem til tidlig 80-tall inngikk de f stridsvogneskadronene vi hadde ogs p nivet over brigade. F eks hadde man Strvesk/TLF (Stridsvogneskadronen/Troms Landforsvar), som riktig nok i fredstid vde sammen med brigaden, men egentlig tilhrte nivet over.

    Det kunne vrt interessant hre hva som inngikk p nivet over (distriktskommando) og nivet over der igjen (forsvarskommando). S vidt jeg vet hadde vi tre divisjonskommandoer, 6 divisjon som var delvis oppsatt i fredstid, og to mobiliserbare. Det er mulig disse var kolokaliserte med eller hentet personell fra distriktskommandoene, men jeg vet ikke.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  4. #3
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69

    Mob-hren under den kalde krigen: avdelinger over brigadenivet

    I boken om DKs historie, "Distriktskommando stlandet 1945-2002: Hrens regionale kjempe", str det en del om det, men ikke p samme detaljniv (jeg har ikke boka hos meg n, s dette blir etter hukommelsen):

    Da FDIene ble opprettet p begynnelsen av 60-tallet var det meningen at de skulle ha kommando over alle avdelinger i distriktet, dvs. hvis fiendens hovedangrep kom i et distrikt og man kraftsamlet med flere brigader der, skulle det lokale FDI ha kommandoen. Selv om man s betydydning av ha en mobil "divisjonskommando" som kunne lede i felt en styrke bestende av flere brigader innen et geografisk begrenset omrde, og man s at FDI-stabene egentlig ikke var dimensjonert for det, ble ikke noe gjennomfrt p stlandet fr midt p 80-tallet. Inntil da ville man alts i krig bare hatt statiske kommandoledd, DK p Hedemarken, og under det FDI 1 p stsiden av Oslofjorden, FDI 3 p vestsiden av Oslofjorden, FDI 4 for Oslo og Akershus, FDI 5 for stlige del av innlandet og FDI 6 for vestlige del av innlandet. Det eksisterte en del planer for fisjonere ut en mobil divisjonskommando fra DK-staben, men de var lse, og man hadde ikke blitt enige om det var DK-sjefen som skulle lede den eller om han skulle fortsette som territoriell sjef for hele stlandet og la en annen lede divisjonen.

    Det var frst da man begynte planlegge den store velse Blue Fox, som foregikk i Vestfold i 1986 (en av de strste militrvelser som noengang har foregtt i Norge) man begynte improvisere en mobil divisjonskommando og sette den opp p skikkelig basis som 1. divisjon. Man overtok de gamle sambands- og stabsvognene (lastebiler med hytte p lasteplanet) fra brigader som nettopp hadde ftt mer moderne utstyr, og DK-sjefen var klar p at det var han som skulle vre mobil divisjonssjef. Dvs. man splittet DK-staben i to, en del med DK-sjefen som kunne rykke ut og opprette kommandoplass i felt, og en del som ble igjen i Hamar-traktene med ansvar, spesielt for forsyningssiden, for hele stlandet. S det ble laget ny krigsoppsettingsplan for dette med befal til stab og stttepersonell. Samtidig fant man at man hadde alt for mange sm logistikk-avdelinger (spesielt p sanitetssiden) under DK som var for spredd til kunne gi god sttte til divisjonen. Man samlet disse i bl.a. en sanitetsbataljon til sttte for Div. 1, den besto av et tungt feltsykehus, et reservesykehus (strre enn TFSH), et par sykebilkompanier og et sanitetstog.

    Under velse Blue Fox fortok fienden, som besto av ca. 18000 mann, 3 Commando Brigade fra UK og en Marine Expeditionary Brigade fra US Marines, landgang i omrdet Larvik-Sandefjord, mens de norske forsvarerne besto av Brig 3, Brig 7, en brigade satt sammen av skole- og vingsavdelinger og Vestfold HV-avsnitt, under kommando av 1. divisjonskommando. Divisjons-ko ble satt opp p et jorde i nordre Vestfold, og i senere kadrevelser etc. brukte man det samme jordet. Men dette var jo kort fr den kalde krigens slutt, og det tok ikke mange r fr alle mob-avdelinger p stlandet bortsett fra Brig S ble lagt ned.

    Det er mulig at 5. divisjonskommando i Trndelag hadde ftt fastere former litt tidligere. 6. divisjon i Troms hadde jo eksistert som en delvis fredsoppsatt mobil divisjonskommando p siden av DKN fra i hvert fall ca. 1970, og s vidt jeg husker hadde de alt p slutten av 70-tallet et ko satt opp p pansrede vogner (M577) som ble satt sammen i en stjerne.

    Men disse divisjonskommandoene var jo noe annet enn den 6. divisjon man forskte bygge opp p siste halvdel av 90-tallet. De var i utgangspunktet et mobilt kommandoledd som i felt kunne fre kommando over flere selvstendige oppbygde brigader og sttteavdelinger. De hadde i liten grad et eget forsyningsapparat. Utenom brigadene ville de frst og fremst ha til rdighet en eller et par feltartilleribataljoner og kanskje en stridsvogneskadron til sentralisert bruk. Brigadene ville stort sett hente sine forsyninger i nrmeste forsyningsstasjon, semimobile avdelinger som det var ca. 10 av i Norge, med litt forskjellig oppsetting, men typisk bestende av et forsyningskompani, et teknisk kompani og et ammunisjonskompani (jeg regner med at en del av sttteavdelingene i FDI 1 inngikk i en forsyningsstasjon).
    Sist endret av hvlt; 31-01-14 kl 21:49 Begrunnelse: Trykkfeil: Blue Fox var i 1986
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  5. #4
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    S fant jeg en lignende oppsetning for et annet forsvarsdistrikt, FDI 13 i Nord-Trndelag. Man ser at det er store likheter, men ogs noen forskjeller. FDI 1 hadde en middelstung og en lett feltartilleribataljon utenom brigaden, FDI 13 hadde bare en lett, dessuten er det en del frre logistikkelementer i FDI 13. Jeg vet forresten at FDI-3 hadde en middelstung feltartilleribataljon (men ingen lett) under FDI-kommando. Brig 13 hadde middelstung feltartilleribataljon (mens Brig 1 (og Brig 3) hadde lett), selvdreven med M109G fram til 1990, deretter tauet med M114/39. Det var flere alternativer, men "plan A" var at Brig 13 etter mobilisering skulle sette i marsj nordover til Ofoten, og muligens erstattes av en annen brigade srfra.

    Men her er alts tilsvarende tabl over avdelinger under FDI 13 p 1980-tallet:

    Ledelsessttteelementene var:

    Forsvarsdistriktsstab
    FDI-stabskompani
    Sambandskompani
    MP-tropp

    S var det den mobile styrke, ved mobilisering Brig 13, eventuelt andre tilfrt forsvarsdistriktet.

    S kommer de avdelinger som ikke inngikk i Brig 13, men som sto direkte under FDI 13:

    2 Lokalvernbataljoner
    4 Selvstendig lokalvernkompanier
    1 lett feltartilleribataljon
    1 Ingenirkompani
    1 ABC-verntropp
    1 Fergetropp
    1 Transportkompani
    1 Transportkontrollag
    1 Teknisk kompani
    1 Forsyningskompani
    1 Sanitetskompani
    1 Oppsamlingssenter
    1 Leiradministrasjon

    FDI 13 hadde ikke noe beskyttet krigshovedkvarter. Staben skulle grave seg ned i utkanten av Steinkjer ved beredskap.

    Her er det ogs med organisasjonsplan for FDI-kommandoen ved mobilisering/krig fra 1980-tallet:

    FDI-sjef
    Stabssjef
    G1 og Ass. G1
    G2 og Ass. G2
    G3 og Ass. G3
    G4 og Ass. G4
    Adjutant
    Sambandssjef med sambandskompaniet
    Kvarterkommandant med FDI-stabskompaniet
    MP-sjef med MP-troppen
    Ingenirsjef med stab ABC-samlesenter
    Artillerisjef, ildsttteoffiser og ildkoordinasjonssenter
    Transportsjef med stab
    Intendant med stab
    Tymester med stab
    FDI-lege med stab
    konomisjef med stab
    Feltsikkerhetslag
    Heimevernssjef (distriktssjefen i HV 13)
    Presse- og informasjonsoffiser
    FDI-veterinr
    Krigsadvokat
    Krigsdommer
    Velferdsoffiser
    Feltprest
    Sist endret av hvlt; 05-02-14 kl 08:44
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  6. #5
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Her er det alts avdelinger p Forsvarsdistrikt/Landforsvar-nivet. Hva med avdelinger p nivet over, avdelinger direkte under distriktskommandoen? For logistikkavdelingene fant jeg en interessant oversikt.

    Disse var alts avdelinger fra Hrens vpentekniske korps, Transportkorpset og Hrens intendantur. P stlandet hadde de hver sin oppsettende avdeling, Vpenteknisk regiment, Transportsregimentet og Intendanturregimentet. Men i resten av landet var disse sltt sammen i regionale forsyningsregimenter.

    Forsyningsregiment 3 (FR 3) hadde ansvaret for sette opp alle avdelinger av Hrens vpentekniske korps, Transportkorpset og Hrens intendantur innen Distriktskommando Srlandet (DKS). Det vil alts si Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Dette var igjen delt i to forsvarsdistrikter, FDI 7 (Aust- og Vest-Agder) og FDI 8 (Rogaland). Her ble det satt opp to brigader, Brig 7 og Brig 8 (fr 1983 kalt KR 7 og KR 8), og i Rogaland dessuten en selvstendig stridsvogneskadron. FR 3 skulle da sette opp alle forsyningsavdelinger til de to brigadene, de to forsvarsdistriktene og noen sentrale som skulle ligge under DKS. Jeg fant den fullstendige krigsoppsetningen for FR 3 fra 1978, som ogs gir strrelsen p hver avdeling og hvor mobiliseringslageret var. Det var noen sm endringer i tiden 1978-1989, det viktigste var at klvkompaniet (og sykestallen) ble nedlagt fra januar 1985. Her er de forskjellige avdelingene gruppert under hvem de skulle vre underlagt:

    Brig 7
    ------
    MP-tropp (10 bef, 59 men, 69 tot) [Gimlemoen]
    Transportkompani (21 bef, 245 men, 266 tot) [Kilen i Finsland]
    Forsyningskompani (21 bef, 87 men, 108 tot) [Brandsvoll]
    Teknisk kompani (49 bef, 150 men, 199 tot) [Brandsvoll]
    -------------------------------------------
    Til sammen (101 bef, 541 men, 642 tot)
    ------------------------------------------

    Brig 8
    ------
    MP-tropp (10 bef, 59 men, 69 tot) [Vikedalsmoen]
    Transportkompani (21 bef, 245 men, 266 tot) [Brstein]
    Forsyningskompani (21 bef, 87 men, 108 tot) [Melshei]
    Teknisk kompani (51 bef, 154 men, 205 tot) [Vikedalsmoen]
    -------------------------------------------
    Til sammen (103 bef, 545 men, 648 tot)
    ------------------------------------------

    FDI 7
    -----
    MP-tropp (10 bef, 59 men, 69 tot) [Hornnes landsfengsel]
    Transportkompani(+) (24 bef, 303 men, 327 tot) [Hornnes landsfengsel]
    Transportkontrollag (6 bef, 1 men, 7 tot) [Gimlemoen]
    Forsyningskompani 1 (29 bef, 94 men, 123 tot) [Tveitsund]
    Forsyningskompani 2 (21 bef, 57 men, 78 tot) [Snartemo]
    Klvkompani(-) (13 bef, 79 men, 92 tot) [Vegusdal]
    Militr feltsykestall (11 bef, 41 men, 52 tot) [Evjemoen]
    ----------------------------------------------
    Til sammen (114 bef, 634 men, 748 tot)
    ---------------------------------------------

    FDI 8
    -----
    MP-tropp (10 bef, 59 men, 69 tot) [Melshei]
    Transportkompani (21 bef, 245 men, 266 tot) [Melshei]
    Transportkontrollag (6 bef, 1 men, 7 tot) [Melshei]
    Forsyningskompani (34 bef, 105 men, 139 tot) [Oftedal samvirkelag, fra 1984 Hle]
    Teknisk kompani (47 bef, 130 men, 177 tot) [Svaretemyr, fra 1980 Melshei]
    Stridsvognverksted (8 bef, 13 men, 21 tot) [Brstein]
    Ammunisjonskompani(-) (15 bef, 74 men, 89 tot) [Brstein]
    Krigsfangeleir (28 bef, 29 men, 57 tot) [Gilja i Dirdal]
    ---------------------------------------------
    Til sammen (169 bef, 656 men, 825 tot)
    --------------------------------------------

    DKS
    ----
    Regimentsstab, FR 3 (10 bef, 7 men, 17 tot) [Hannsleiren]
    Ingenirmagasin/DKS (7 bef, 34 men, 41 tot) [Fidjetun jernbanestasjon]
    Hrens intendanturmagasin Srlandet (8 bef, 19 men, 27 tot) [Evjemoen]
    Forsvarets proviantmagasin Srlandet (10 bef, 32 men, 42 tot) [Tonstad, fra 1986 Evjemoen]
    Teknisk kompani (73 bef, 148 men, 221 tot) [Hannsleiren]
    Ammunisjonskompani(-) (15 bef, 74 men, 89 tot) [Evjemoen]
    --------------------------------------------------
    Til sammen (123 bef, 314 men, 437 tot)
    --------------------------------------------------
    Sist endret av hvlt; 01-02-14 kl 12:50 Begrunnelse: Lagt inn hvor fremmtested ved mobilisering var
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  7. #6
    Korporal
    Ble medlem
    Jun 2012
    Bosted
    P kaserna
    Innlegg
    904
    Pondusfaktor
    4
    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    S kommer de avdelinger som ikke inngikk i Brig 1, men som sto direkte under FDI 1:

    3 Lokalvernbataljoner (IR 1)
    1 Selvstendig gevrkompani (IR 1)
    1 Middelstung feltartilleribataljon (Artilleriregiment nr. 1)
    1 Lett feltartilleribataljon (Artilleriregiment nr. 1)
    ...
    Interessant lesing! Hva ville oppgaven(e) til det selvstendige gevrkompaniet vre?
    Sist endret av Grasklyppertraktor; 01-02-14 kl 14:02

  8. #7
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Sitat Opprinnelig skrevet av Grasklyppertraktor Vis post
    Interessant lesing! Hva ville oppgaven(e) til det selvstendige gevrkompaniet vr?
    Jeg vet ikke, men kanskje bemanne en spesiell sperrestilling, eller ansvar for et spesielt viktig objekt/omrde. N var det ogs noen selvstendige gevrkompanier fra Sr-Norge som skulle overfres til Nord-Norge ved mobilisering for spesielle oppdrag, spesielt sikring av landforbindelsen (vei og jernbane) fra Trndelag til Nord-Norge. Mitt gamle regiment, Telemark Infanteriregiment nr 3 (IR 3) hadde ett gevrkompani med slikt oppdrag i SHLF (Sr-Hlogaland Landforsvar, dvs. Nordland sr for Tysfjord), p en rep-velse trente de forsvar av Brnnysund flyplass. To andre gevrkompanier fra Sr-Norge, ett fra IR 9 (Hordaland) og ett fra IR 10 (Fjordane) skulle ogs overfres til SHLF, men s vidt jeg vet ingen fra IR 1.

    Det var jo en god del avdelinger fra Sr-Norge som ved mobilisering skulle hurtig overfres til Nord-Norge. Den viktigste (Brig 6 fikk ogs slikt oppdrag, men det ble frst iverksatt etter 1990, dvs. etter at "faren var over") var Brig 5, med mannskaper fra Oslo, Akershus og Hedmark. De hadde nesten bare personlig utstyr og vpen i Sr-Norge, og skulle flys fra Gardermoen til Bardufoss ved mobilisering. Ved en velse p 80-tallet var de p plass i Troms innen 48 timer fra alarmen gikk. Den skalte FSUS 1, Forsvarssjefens Utrykningsstyrke nr. 1, var en selvstendig infanteribataljon fra Oslo (Bn 3/IR 4) som hadde tilsvarende oppdrag med bli flydd til Lakselv og inng i Porsanger Forsvarsavsnitt (underavsnitt under Finnmark Landforsvar). Det var ogs en FSUS 2, en infanteribataljon fra IR 5 med noe lignende oppdrag. Brig 13 fra Nord-Trndelag var ogs planlagt overfrt til Nord-Norge, men stort sett landeveien.

    vrige brigader i Sr-Norge kunne jo selvflgelig ogs sendes nordover hvis Sr-Norge ikke ble angrepet, men det mtte stort sett skje med skip. Jeg vet at i hvert fall min egen brigade, Brig 3 som ble satt opp i Vestfold, og Brig S som ble satt opp p Romerike, hadde som sekundroppdrag overfring til Nord-Norge.

    Nr jeg er inne p det: Et av de mer spenstige oppdragene for en mob-avdeling hadde en gevrtropp fra Sr-Hlogaland infanteriregiment nr. 14 (mannskaper fra Salten) som ved beredskap/mobilisering skulle flys med en Hercules fra Bod til Jan Mayen og forsvare ya (med Loran C-stasjon og meteorologisk stasjon).
    Sist endret av hvlt; 01-02-14 kl 14:30
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  9. #8
    Sersjant
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Frde
    Innlegg
    2.106
    Pondusfaktor
    19
    Bror min var i IR 10, og ved den eine repvinga han deltok i vart dei sendt rett til Nord Norge.

  10. #9
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Bosted
    Discworld
    Innlegg
    14.258
    Pondusfaktor
    15
    Jeg er evig spent p hvordan man skulle ha ftt lst alle disse oppdragene samtidig, hvis man plutselig hadde mttet mobilisere alt p en gang.
    while all important enterprises need careful organization, it is the organization that needs organizing, rather than the enterprise. ― Terry Pratchett, Thief of Time

  11. #10
    Korporal
    Ble medlem
    Jun 2012
    Bosted
    P kaserna
    Innlegg
    904
    Pondusfaktor
    4
    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Jeg vet ikke, men kanskje bemanne en spesiell sperrestilling, eller ansvar for et spesielt viktig objekt/omrde.
    Er ikke det noe av det samme som lokalvernbataljonene gjorde?


    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Nr jeg er inne p det: Et av de mer spenstige oppdragene for en mob-avdeling hadde en gevrtropp fra Sr-Hlogaland infanteriregiment nr. 14 (mannskaper fra Salten) som ved beredskap/mobilisering skulle flys med en Hercules fra Bod til Jan Mayen og forsvare ya (med Loran C-stasjon og meteorologisk stasjon).
    Spenstig oppdrag ja.. Hadde man noen plan om hvordan denne troppen skulle etterforsynes? Eller var mat/ammunisjon/osv for en god stund forhndslagret?

    Leste forresten nylig p Heimevernets facebookside at Jan Mayen idag er del av teigen til HV-14.
    https://www.facebook.com/photo.php?f...type=1&theater

    Foruten sende stabssjefen p rekognosering, ver man p overfre mannskaper/utstyr til Jan Mayen? Er det tilsvarende planer for Svalbard?

  12. #11
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Ja, men dette kompaniet var et feltkompani, alts med mannskaper i alder inntil utgangen av det r de fylte 34 (lokalvernkompanier og -bataljoner hadde mannskaper i alder fra ret de fylte 35 til utgangen av ret de fylte 44), s det m ha vrt et oppdrag som ble sett p som viktig.

    Gevrtroppen som skulle til Jan Mayen trente det ved flere rep-velser. Frste gang den ble sendt ut dit var de oppsatt med akkurat samme utstyr som alle andre norske gevrtropper, noe som viste seg lite hensiktsmessig (de frys flt). De fikk senere mer arktisk utstyr. Det ble ogs laget en del kamuflerte dekningsrom etc. for dem for kunne overleve over tid i naturen.

    Svalbard er jo i henhold til Svalbardtraktaten demilitarisert, s der har/hadde Norge ingen planer, i hvert fall ikke offisielt...
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  13. #12
    Korporal
    Ble medlem
    Jun 2012
    Bosted
    P kaserna
    Innlegg
    904
    Pondusfaktor
    4
    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Svalbard er jo i henhold til Svalbardtraktaten demilitarisert, s der har/hadde Norge ingen planer, i hvert fall ikke offisielt...
    Jeg leser p wikipedia:

    Svalbard er erklrt som avmilitarisert sone Da Norge ble medlem av NATO i 1949, protesterte Sovjetunionen mot at Svalbard ble innlemmet i forsvarsalliansens domene med den begrunnelse at det stred mot traktatens kapittel 9; imidlertid erklrte Norges regjering at omrdet forble nytralt, men forbeholdt seg retten til gripe inn dersom nytraliteten skulle bli krenket p noen mte.
    http://no.wikipedia.org/wiki/Svalbardtraktaten

    ..men det trenger selvsagt ikke bety at det fantes noen nkkelmerkede styrker til det formlet, jeg bare lurte
    Sist endret av Grasklyppertraktor; 01-02-14 kl 15:30

  14. #13
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    S fant man en del oppsetningsplaner for forskjellige logistikk-avdelinger til forskjellige tider for avdelinger under brigade, forsvarsdistrikt og distriktskommando. Jeg holder meg som fr til 80-tallet. Avdelingen kunne hete det samme, men kunne vre temmelig forskjellig hvis den var del av en brigade eller var under et forsvarsdistrikt.

    Et eksempel er sanitetskompani/FDI som er helt forskjellig fra sanitetskompaniet i en brigade, det har ikke feltsykehus, men det har flere hospitalliaisonlag for forbindelse til sivile sykehus. Her er det:

    Sanitetskompani/FDI KOP fra 1988:
    Kompanistab
    1 Stabstropp med sambandslag, administrasjonslag, transport/vedlikeholdslag og 3 (eventuelt 4) hospitalliaisonlag
    1 Sanitetstropp med troppsstab, 1 (evt. 2) sanitetslag, 2 (evt. 3) utrykningslag, hygienelag og sykestuelag
    1 Sykebiltropp med troppsstab, 2 sykebillag og 2 busslag
    (Der det str eventuelt, kunne det variere ut fra Forsvarsdistriktets strrelse)
    Tranportkompaniene var helt like, enten de var i brigade, forsvarsdistrikt eller distriktskommando:

    Transportkompani, KOP gjeldende fra 1971 til 1989:
    Kompanistab
    3 Transporttropper, hver med troppsstab og 5 transportlag
    Vedlikeholdstropp
    Reservevognfrertropp
    Forsyningskompaniene var derimot temmelig forskjellige:

    Forsyningskompani/brigade (1968-1990):
    Kompanistab med stab, feltpostkontor og nringsmiddelkontrollag
    Provianttropp med troppsstab, proviantseksjon og vannrenselag
    Materielltropp med troppsstab, intendanturmateriellseksjon og ingenirmateriellseksjon
    Drivstofftropp
    Ammunisjonstropp
    Forsyingskompani/FDI/DK var utvidet i forhold til dette med regnskapslag i kompanistaben og disse lagene (etter behov i hvert FDI eller DK, alle lagene var ikke i alle kompaniene):
    Reparasjonslag
    Returlag
    Gravregistreringslag
    Feltbadlag
    Bakerilag
    Slakterilag
    Vannforsyningslag
    Tankanlegglag
    Sist endret av hvlt; 01-02-14 kl 18:21
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  15. #14
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Sitat Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post
    Jeg er evig spent p hvordan man skulle ha ftt lst alle disse oppdragene samtidig, hvis man plutselig hadde mttet mobilisere alt p en gang.
    Planene for mobilisering var svrt detaljerte og gjennomarbeidede, og sto nok for en styt. En full mobilisering skulle man f til, det var meget godt planlagte overgangsperioder med forsyning, for eksempel med overgang i lpet av fire dager fra basere seg p proviant, drivstoff etc. fra sivile leverandrer i nromrdet (som var plagt holde lagre) til ha bygget opp det militre forsyningsapparatet (som allikevel var svrt integrert med det sivile). Det som virkelig ville lide var det alminnelige sivile liv i Norge, dvs. det ville jo vre en fullstendig stopp i alt som ikke var ndvendig for Forsvaret, og landet ville egentlig vre konk. Med 165.000 innkalt til Hren, 90.000 til Heimevernet, ca. 30-40.000 til hver av Sjforsvaret og Luftforsvaret, 70.000 til Sivilforsvaret, pluss at alle sivile fly og helikoptre, mye av av sivile spesialkjrety, arbeidsmaskiner, traktorer, lastebiler, varebiler etc. ville vre rfekvirert til Forsvarets bruk ,og dessuten ville store sivile ressurser vre forbeholdt bruk av Staten, i frste rekke Forsvaret, f.eks.: Transportberedskapsorganisasjonen som ville kontrollere alle buss- og lastebilfirmaer, ERU-tjenesten (Ekstraordinr Reparasjons- og Utbyggingstjeneste) som ville ha under seg de maskinentrepenrfirmaer i Norge som ikke hadde maskinene og folkene sine alt mobilisert av Forsvaret, Drivstoffberedskapsorganisasjonen som ville organisere all distribusjon av drivstoff for Forsvaret og det sivile Norge, men med prioritet til Forsvaret. Etc. etc. S det ville jo ikke vre s mye til drive det vanlige samfunnet...
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  16. #15
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Bosted
    Discworld
    Innlegg
    14.258
    Pondusfaktor
    15
    Utfordringen her er vel, svidt jeg har forsttt systemet, at kjretyets eier skulle levere det inn.

    Samtidig som kjretyets eier kanskje har et annet kjrety som har et annet oppmtested. Samtidig som kjretyeier skulle mte for overflytting nordover.

    Jeg har alltid betraktet mobhren som en papirtiger som har trengt minst tre uker for f alt p stell. Sprsmlet er jo om vi hadde ftt det av russerene.
    while all important enterprises need careful organization, it is the organization that needs organizing, rather than the enterprise. ― Terry Pratchett, Thief of Time

  17. #16
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Rekvirering av kjrety tror jeg ikke ville vre noe stort problem, det er nok av sivile kjrety i landet, og med rett til rekvirere det du trenger gr det bra. Det som ikke dukker opp av seg selv fr man reise og hente. Det tar ikke mange timer, hvis man husker at dette var temmelig lokalt. Med en bjrn bankende p dra ville folk vre rimelige og gjre det som trengs, og ikke begynne finne p tvilsomme unnskyldninger. F.eks. for infanteriavdelinger i Vestfold, Telemark og vestre Buskerud skulle alle kjrety leveres p Kongsberg idrettspark. Man kommer seg dit med kjretyet sitt og videre ikke alt for forsinket.

    N er det jo nok av vittige historier, men folk flest meldte tilbake hvis det var noe helt sprtt med forhndsrekvireringen (som det kunne vre, for kjretyregisteret ga ikke alltid nok opplysninger til finne ut hva slags kjrety det var). For eksempel en som ringte inn og lurte p hva i all verden de skulle med hans kjrety. Jo, de skulle ha en trekkvogn til dra en stor tilhenger. Det ble litt vanskelig, for dette var en tohjuls-traktor som var registrert som trekkvogn....

    Selve mobiliseringen av mob-forsvaret tror jeg faktisk ville fungert, det var s til de grader detaljplanlagt, planene var enkle og de var testet. Det store problemet ville dukke opp ved frste kontakt med fienden.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  18. #17
    Sjefssersjant

    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    8.013
    Pondusfaktor
    54
    Artig. Du har ikke funnet noen oversikt som bryter ned stabskompaniene i FDIene p troppetyper?

    Jeg kan forresten huske at jeg s et helt gevrkompani remerket til Jan Mayen i en oversikt over Hrens mobavdelinger helt p slutten. (tidlig 2000?) Jeg kan ikke tenke meg at man bruker penger p ve overfring av avdelinger dit i dag.
    It is their war, and you are to help them, not to win it for them

  19. #18
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69

    Mob-hren under den kalde krigen: avdelinger over brigadenivet

    Bde brigader og FDI hadde tidligere stabskompani som var oppsatt av infanteriet, som sammen med sambandskompaniet driftet kommandoplassen. Med Brigade 90 ble ansvaret overfrt til Hrens samband, og stabskompaniet sltt sammen med sambandskompaniet som ble utvidet og overtok oppgavene til stabskompaniet.

    Da jeg gikk rekruttskolen var nabokompaniet et der halvparten skulle bli halve brigadestabskompaniet i Brig N. Det jeg husker er at en tropp var en gevrtropp for nrforsvar av kommandoplassen. S var det sikkert tropp eller lignende for kvarter og forpleining etc. av staben. Men hva i det "innerste" som kom fra sambandskompaniet og hva som kom fra stabskompaniet, vet jeg ikke. E-lag regner jeg med var fra stabsk.
    Sist endret av hvlt; 01-02-14 kl 22:01
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  20. #19
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Jeg ser forresten jeg hadde skrevet en feil i organisasjonen av FDI-kommandoen (jeg har rettet n). Det skulle (sto mellom konomisjef og HV-sjef) ogs vre et Feltsikkerhetslag. Jeg husker n at vi i frstegangstjenesten hadde besk av Feltsikkerhetslag/TLF som holdt en leksjon el.l., s det var tydeligvis noe som var p FDI/Landforsvar-niv.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  21. #20
    Sjefssersjant

    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    8.013
    Pondusfaktor
    54
    Hres rimelig ut. Jeg tror forvrig at FDI-stabsorganisasjonen m ha blitt rimelig 1:1 overfrt til de territorielle regimentene, s lenge det varte.
    It is their war, and you are to help them, not to win it for them

  22. #21
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Ja, jeg regner med at da de i 1995 gjorde om forsvarsdistriktene/landforsvarene til territorielle regimenter, gjorde de ikke noe srlig med krigsorganisasjonen. Det var jo fredsorganisasjonen/styrkeproduksjonen man frst og fremst ville endre og rasjonalisere. S gikk det 7 r til 2002 fr man rasjonalisere drastisk mye mer ved legge ned hele greia (HV-distriktsstabene ble kanskje ket litt, de fikk jo i hvert fall i navnet overta ansvaret).

    Hvor i dette spennet fra brigade - forsvarsdistrikt - Distriktskommando - Forsvarskommando Sr-Norge befant forresten de seg som skulle avhre de slaviske horder fr de kom til krigsfangeleiren i Dirdal eller andre slike?
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  23. #22
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.752
    Pondusfaktor
    87
    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    E-lag regner jeg med var fra stabsk.
    Oppklesk satte opp e-lagene. Kavaleriet satte ogs opp feltsikkerhetslag og avhrslag. Jeg antar at ogs e-tjenesten hadde en del slike, for hyt prioriterte kunder.

    Nr det gjelder bekymringene om dette hadde funket - det ville selvsagt vrt en god del fuck-ups, men vi snakker alts om over 300 000 mann under vpen, og de fleste ville nok vrt der de skulle etter en rimelig tid. Dersom russerne hadde fulgt de planlagte scenariene, og vre politikere hadde hatt baller til mobilisere fr de banket p portene, kunne det nok gtt betydelig bedre enn i 1940.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  24. #23
    Sjefssersjant

    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    8.013
    Pondusfaktor
    54
    Avhrslag fantes fra FDI/LF og oppover. Antagelig bortgjemt i stabskompaniene (det var litt derfor jeg fisket etter en mer detaljert nedbryting av kompaniet) sammen med en del andre spesialistlag som krevde sprkkompetanse. I praksis vil jeg tippe at de ville jobbet direkte for G2 i FDI/LF og ved LDKN/S.

    Fra 1996 overtok kavaleriet oppsettingsansvaret for avhrslag, samtidig med overgangen til territorielle regimenter. Samtidig ble en del slike ressurser dyttet ned til 6. divisjon, i obns mobtillegg.

    Hvis du greier f tak i det gamle og ugraderte FR II-33, "Krigsfangetjeneste" vil du finne gangen i hndtering av krigsfanger
    gjennom de ulike nivene i strukturen pr 1980.
    Sist endret av Lille Arne; 02-02-14 kl 00:42
    It is their war, and you are to help them, not to win it for them

  25. #24
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Lurte litt, siden Feltsikkerhetslag sto spesielt som en enhet under FDI-kommandoen, ikke som del av stabskompaniet.

    Jeg sammenlignet litt med min veileder fra 90-tallet for stabstjeneste i HV-avsnitt (som ble nedlagt i 2005). HV-avsnittet tror jeg hadde en litt sterkere stab enn en infanteribataljon (mindre feltpreget), men betydelig mindre enn i en brigade eller et FDI.

    Der var det kun Sjef, NK, S1, S2, S3, S4, Ingenir/ABC-offiser, avsnittlege og avsnittprest som rent formelt utgjr avsnittstaben. F.eks. Ass S-2 tilhrer formelt befalslaget i stabstroppen i stabsomrdet, mens E-off tilhrer E-laget i stabstroppen i stabsomrdet.... Det antar jeg ikke forhindrer at S-2, Ass S-2 og E-laget med E-off arbeider som en enhet... Formelt hadde man et befalslag for befal som ikke var offiselt i staben, men som heller ikke inngikk i egne lag i stabstroppen, slik som assene, VOer etc.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  26. #25
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2010
    Bosted
    I en mrk kjeller blant bokpermer og trykksverte
    Innlegg
    2.675
    Pondusfaktor
    20
    Har du linker til ev. nettsider du har brukt, eller er alt dette fra gode gamle bker?

    Forvrig fantastisk lesning det her, kald krig-nostalgiker som jeg er
    "Whoever reads history with a mind free from prejudice cannot fail to arrive at a conviction that of all military virtues, energy in the conduct of operations has always contributed the most to the glory and success of arms"

  27. #26
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Det er et stort prosjekt med f skrevet historien til Hrens nedlagte avdelinger (for en del gr jo historien tilbake til 1628), det er pensjonerte offiserer som utfrer dette. Minst 2/3 er vel ferdige n, en del gjenstr. Mange selges f.eks. i bokhandelen p Forsvarsmuseet, og alle er i biblioteket der. En liten del av disse er digitaisert og tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/ Det er der jeg har funnet dem, dvs. jeg synes skemotoren deres er elendig, og foretrekker Bibsys som s sier om boken er e-tilgjengelig og haar lenke til NB: http://ask.bibsys.no/ask/action/smpsearch

    Fram til frste halvdel av 90-tallet hadde jo Hren en stor mengde oppsettende avdelinger som administrerte (rullefrte, innkalte til frstegangangstjeneste, fikk tilbake soldaten etter frstegangstjenesten, satte ham opp i mob-avdeling, gjennomfrte rep-velser, hadde mob-depotene etc.) avdelingene fra mobiliseringshren fra en vpen/troppeart innen et geografisk omrde, men som i seg selv ikke hadde noen oppgave etter at mobiliseringen var gjennomfrt.

    For infanteriregimentene var det litt annerledes, da de fra 1960 var samordnet med forsvarsdistriktene (organisasjonen var litt annerledes i Nord-Norge og Sr-Norge, i Sr-Norge het det forsvarsdistrikt og i Nord-Norge het det landforsvar, det jeg skriver gjelder egentlig helt ut bare Sr-Norge). Forsvarsdistriktet hadde i fred operativ kommando og i krig alminnelig kommando over alle avdelinger av Hr og Heimevern innen forsvarsdistriktet. Fredsorganisasjonen til et forsvarsdistrikt var den samme som fredsorganisasjonen til et infanteriregiment, sjefen ville ved mobilisering vre sjefen i et forsvarsdistrikt, hvis infanteriregimentet hadde oppsetningsansvar for en brigadestab ville NK i infanteriregimentet ogs vre brigadesjef i den brigaden.

    P 1990-tallet begynte de store omlegginger, jeg tror den aller frste var i stfold i 1992, da man opprettet de territorielle regimenter, hvor det som fr hadde vrt forsvarsdistrikt/infanteriregiment ble omgjort til territorielt regiment med ansvar for alle avdelinger fra alle vpen/troppearter innen diostriktet (mye av avnsvaret for fredstidsadministrasjon av soldatene ble overtatt av Vernepliktsverket), og de oppsettende avdelinger ble borte. Dette var fullfrt i 1995. Neste steg kom 7 r etterp, i 2002, da ble de territorielle regimenter nedlagt (sammen med distriktskommandoene) og Hren sluttet ha noen regional organisasjon. Det var jo i 2002 ogs Forsvarskommando Sr-Norge og Forsvarskommando Nord-Norge ble nedlagt, og hele Forsvarets operative del kom under Fellesoperativt Hovedkvarter i Stavanger (en kort stund med et underlagt Landsdelskommando Sr-Norge og Landsdelskommando Nord-Norge), i 2009 flyttet til Bod og omdpt til Forsvarets Operative Hovedkvarter.

    Et eksempel p oppsettende avdelinger kan vi ta fra stlandet, som hadde det strste antallet:

    stre Oslofjord forsvarsdistrikt/stfold infanteriregiment nr. 1
    Vestre Oslofjord forsvarsdistrikt/Telemark infanteriregiment nr. 3
    Akershus forsvarsdistrikt/Jegerkorpset-Akershus infanteriregiment nr. 4
    stoppland forsvarsdistrikt/stoppland infanteriregiment nr. 5
    Vestoppland forsvarsdistrikt/Vestoppland infanteriregiment nr. 6
    Artilleriregiment nr. 1
    Artilleriregiment nr. 2
    Sndenfjeldske dragonregiment (tidligere Oppland dragonregiment nr. 2)
    Ingenirregimentet
    Sambandsregimentet
    Det vpentekniske regiment (fr 1985 Den vpentekniske bataljon)
    Transportregimentet
    Intendanturregimentet (fr 1984 Intendanturbataljonen)
    Sanitetsbataljonen (fra 1992 Sanitetsregimentet)

    Her hadde alts 5 infanteriregimenter ansvaret for sette opp alle infanteriavdelinger innen sitt distrikt, AR1 for alle artilleriavdelinger i sndre del av stlandet (sr for Oslo) og AR2 i nordre (Oslo og nord for Oslo), alle de vrige for alle avdelinger av sitt vpen/troppeart p stlandet. SDR (Sndenfjeldske dragonregiment) var litt spesielt, da det ogs hadde ansvaret for kavaleriavdelingene p Srlandet og Vestlandet, tror jeg.

    I resten av landet var det felles oppsettende avdeling for Hrens transportkorps, Hrens vpentekniske korps og Hrens intendantur: Forsyningsregiment nr. 3 p Srlandet, Forsyningsregiment nr. 4 p Vestlandet, Forsyningsregiment nr. 5 i Trndelag og Forsyningsregiment nr. 6 i Nord-Norge. Ellers hadde man mindre distriktsvise oppsettende avdelinger, f.eks. p Srlandet Bergartilleribataljon nr. 1 (i 1986 omdpt til Artilleriregiment nr. 4) som var oppsettende avdeling for artilleriet i Agder og Rogaland...

    S antallet nedlagte avdelinger som skal f hver sin historiebok er ikke liten.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  28. #27
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Det var en del enheter nevnt her som jeg lurer litt p hva var.

    Jeg ser IR 13 skulle sette opp et Oppsamlingssenter i FDI 13, og jeg vet IR 3 ogs skulle sette opp et Oppsamlingssenter (oppsetningssted: Heistadmoen). Derimot sto det ikke noe slikt i listen for FDI 1. Hva i all verden skulle samles i et oppsamlingssenter? Det kunne f.eks. vre soldater som mtte etter at mobiliseringen av deres avdeling var ferdig, soldater som hadde kommet bort fra sin avdeling eller lignende, men det kunne jo ogs tenkes vre til oppsamling av noe helt annet, f.eks. utstyr. Noen som vet?

    Ved flere FDI var det satt opp arbeidskompanier/tropper fra infanteriet. Jeg regner med dette rett og slett var for utfre forefallende arbeid (utrustet med en spade pr. mann el.l.). Noe i likhet med de arbeidsavdelingene som tjenestegjorde i forkant og etterkant av repvelser for sette opp og rive teltleir, hente og levere utstyr p mob-lagre etc. Et sted sto det at mannskapene i arbeidskompaniene lenge hadde Mauser som vpning.... Siden de tilhrte infanteriet og ikke ingenirvpenet antar jeg at de kun var utstyrt med enkle arbeidsredskaper, som f.eks. spade og hakke? Noen som har nrmere informasjon?

    Jeg ser i listene en rekke selvstendige beltetraktortropper fra Ingnirvpenet, tydeligvis for tyngre anleggsarbeider (ut fra beskrivelse av repvelse). Jeg fant ikke noe om materiellet, hva slags beltetraktorer hadde de, var dette bulldozere eller noe annet?
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  29. #28
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Det ser ut fra noe jeg fant et sted (men er ikke sikker p om jeg tolket det riktig) at oppsamlingssenter var for soldater som ikke var mobiliseringsoppsatt i noen fast avdeling, eller som var f.eks. overtallige, frivillige som meldte seg etc. og skulle brukes som erstatningsmannskaper ved tap i de regulrt oppsatte avdelingene. Men fint hvis noen har sikrere beskjed.

    S dukket det opp et nytt sprsml: Artilleriregimentet satte opp et BLO/FOTOL-lag p distriktskommando-niv. Noen som aner hva det var?

    Min aller frste gjetting var at LO i BLO kunne st for Liaison-offiser, men jeg har ikke peiling.
    Sist endret av hvlt; 02-02-14 kl 22:58
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  30. #29
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.752
    Pondusfaktor
    87
    Noe ballonggreier?


    Sent from my iPhone using Tapatalk
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  31. #30
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Det hadde kanskje noe med luftvern gjre ut fra sammenhengen.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  32. #31
    Korporal
    Ble medlem
    Feb 2011
    Bosted
    '';
    Innlegg
    1.160
    Pondusfaktor
    4
    BLO= bakkeliaison offiser iflg et utenlandsk nettsted som ramsa opp norske forkortelser.

  33. #32
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Ja, BLO er helt klart det samme som en amerikansk GLO, Gound Liaison Officer, som man kan lese om p side 19-22 her:.http://sill-www.army.mil/firesbullet...p_Dec_2007.pdf Liaisonoffiser fra Hravdeling til stttende flyavdeling.

    Der nevnes ogs ROL, liaisonoffiser fra Hren til rekognoseringsfly-avdeling. Kanskje FOTOL er norsk versjon av det?
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  34. #33
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Ogs litt om avdelingen som utdanner GLO gjennom GLO Qualification Course i USA: http://www.nellis.af.mil/library/fac...D=19690&page=1

    Tok norske BLO dette kurset i USA, eller ble det holdt egne norske kurs?

    I hvert fall p 80-tallet var det meningen at all nrsttte til norske hravdelinger skulle komme fra utenlandske (mest amerikanske) fly, da det norske flyvpenet (etter kampflystudien p 70-tallet) var 100% prioritert til anti-luft og anti-skip. Flere skvadronene spesialisert p sttte var planlagt overfrt fra USA til norske COB-baser. De fleste var fra Air National Guard og med A-7D, fra slutten av 80-tallet i strre grad med F-16. Det ville jo da vre fornuftig om norske GLO hadde amerikansk kursing og kjente systemene i USAF.
    Sist endret av hvlt; 05-02-14 kl 08:45
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  35. #34
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Redigerte litt over i oppsetningen av FDI 13 (Nord-Trndelag). En lett feltartilleribataljon skulle ha vrt med, den var uteglemt i kilden jeg brukte.

    Artilleriregiment nr. 3 (AR3) satte opp alle artilleriavdelinger i Distriktskommando Trndelag (DKT). DKT omfattet tre forsvarsdistrikt, FDI 11 (Mre), FDI 12 (Sr-Trndelag) og FDI 13 (Nord-Trndelag). I DKT ble det satt opp to brigader, Brig 12 og Brig 13. Brig 13 hadde som frste prioritet overfring til Nord-Norge, men det var ogs planlagt overfring av brigade fra Sr-Norge til Trndelag. AR3 satte opp flgende avdelinger:
    1) Til Brig 12 en lett feltatilleribataljon (med M101 105 mm) og ett luftvernbatteri. I 1989-1990 ble feltartilleribataljonen i Brig 12 omgjort til en selvdreven middelstung med M109A3GN.
    2) Til Brig 13 en selvdreven middelstung feltartilleribataljon med M109G og ett luftvernbatteri. I 1989-1990 ble feltartilleribataljonen i Brig 13 omgjort til en tauet middelstung med M114/39.
    3) En lett feltartilleribataljon til FDI 12.
    4) En lett feltartilleribataljon til FDI 13.
    5) Et selvstendig lett feltartilleribatteri til FDI 11 (pri til Sunndal, mob-lager Drivstua i Oppdal)
    6) Artilleristab til DKT, mindre artilleristaber til FDI 11, 12 og 13, BLO-lag etc.

    En del kanonkommandrer i AR3 fikk ogs p 80-tallet opplring p M198, skytset US Marines hadde lagret 24 stk. av i Trndelag, slik at norske styrker i ndfall skulle kunne bruke dem hvis US Marines ikke kom.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  36. #35
    Sersjant
    Ble medlem
    Oct 2009
    Bosted
    '';
    Innlegg
    2.350
    Pondusfaktor
    8
    Dette med M198 skytset var jeg ikke klar over, men det er helt sikkert korrekt. Og hensiktsmessig med tanke p eventuelle scenarioer man planla for.
    Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

  37. #36
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Det str i "Artilleriregiment nr. 3s historie" fra 1995.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  38. #37
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Side 86:
    Rundt 1987/88 kom ogs sprsmlet om utnyttelsen av det amerikanske forhndslagrede skytset (tauet 155 mm) opp og i forbindelse med repetisjonsvelsen i 1988 fikk endel kanonkommandrer innfring i bruken av skytset slik at dette kunne betjenes dersom situasjonen krevde det.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  39. #38
    Sersjant
    Ble medlem
    Aug 2014
    Innlegg
    727
    Pondusfaktor
    6
    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Ja, BLO er helt klart det samme som en amerikansk GLO, Gound Liaison Officer, som man kan lese om p side 19-22 her:.http://sill-www.army.mil/firesbullet...p_Dec_2007.pdf Liaisonoffiser fra Hravdeling til stttende flyavdeling.

    Der nevnes ogs ROL, liaisonoffiser fra Hren til rekognoseringsfly-avdeling. Kanskje FOTOL er norsk versjon av det?
    FOTOL betyr i denne sammenheng fotoleser (foto fra fly).

    Skyteskolen for Feltartilleriet holdt kurser for GLO/FOTOL lagene.

  40. #39
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.209
    Pondusfaktor
    69
    Takk! Hvor mange slike lag hadde man, f.eks. ett pr distriktskommando?
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  41. #40
    Sersjant
    Ble medlem
    Aug 2014
    Innlegg
    727
    Pondusfaktor
    6
    5 i DKN, i hvert fall frem til midten av 1990 tallet. Jeg vet ikke hva totaltallet var.

Side 1 av 2 12 SisteSiste

Trdinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne trden n (0 er registrert og 1 er gjester)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye trder
  • Du kan ikke svare p innlegg / trder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •