Side 1 av 2 12 SisteSiste
Viser resultatene 1 til 40 av 60
  1. #1
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Innlegg
    14.073
    Liker (gitt)
    168
    Liker (mottatt)
    390
    Nevnt
    76 innlegg
    Sitert
    661 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14

    Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Sikkerhetspolitikk kan være så mangt, men som selv de romerske herskerene innså for 2000 år siden, mat er sikkerhet. Et folk som er mett og fornøyd gjør ikke opprør. I våre dager har vi selvsagt et litt annet syn på verden, og sirkuset er borte. Men vi trenger fortsatt maten. Jeg bør vel forøvrig gjøre oppmerksom på at her blir mat og matkorn brukt likt.

    Derfor synes jeg det er interessant å ta en debatt rundt dette i disse tider, når det krangles om ostetoll og annet i media.
    Det kan synes som om at spennviden i debatten går fra folk som mener at maten må være billigst mulig, til det synet at mann synes det er synd at Norge har fjernet beredskapslagerene for korn.

    Nå er det riktignok en stund siden Terje Vigen ble omtalt av Ibsen(det spekuleres i om diktet er basert på en virkelig hendelse), dog passer det vel best med en liten historisk oversikt over hva vi har gjort i Norge for å komme frem til det punktet hvor vi er i dag.

    Jeg siterer fra http://www.akersmus.no/gamlehvam/?mid=502&pid=505
    Ved utbruddet av 1. verdenskrig ble ca. to tredjedeler av matkornet man trengte i Norge importert. Tollbeskyttelsen for norsk korn og mel var så å si forsvunnet på grunn av frihandelspolitikken som var ført siden 1851, og bøndene - ikke minst i Akershus - hadde gått langt i retning av å legge om til husdyrhold. Mens kornimporten hadde ligget på ca. 100.000 tonn årlig i 1850-årene, lå den i årene like før 1. verdenskrig i gjennomsnitt på 410.000 tonn.

    Mange så hvilken sårbar situasjon landet var kommet opp i og kjempet for at den innenlandske kornavlen skulle økes, og for at det norskdyrkede kornet skulle få en større tollbeskyttelse. Bl.a. gjorde Bjørnstjerne Bjørnson seg til forkjemper for et statlig monopol for korn og melhandel.

    Ved utbruddet av 1. verdenskrig hadde landet en korn- og melbeholdning som tilsvarte en snau måneds behov. Tiltak ble satt i verk for å få kjøpt korn og skaffe båter til transporten. Samtidig ble det vedtatt minstepriser for korn - en bestemmelse som var innledningen til en mer varig beskyttelse av den norske kornproduksjonen. "Spørsmaalet om at ophjælpe kornavlen har grepet sindene saa sterkt, at nu maa det løses og skal det løses," uttalte statsminister Gunnar Knudsen. Vareknapphet oppsto etter at Tyskland iverksatte en totalblokade og uinnskrenket ubåtkrig, og myndighetene innførte både kjøpeplikt for alt norskavlet korn og statlig monopol på innførsel av korn og mel i mai 1917.

    Fra 1. januar 1918 ble det rasjonering av korn og melvarer. Samtidig kom en rekke detaljerte forskrifter for fremstilling av matvarer av korn, blant annet påbud om bruk av sammalt brødmel og forbud mot salg av ferskt brød. Samme år ble det også iverksatt en tvungen utvidelse av åkerarealet. Akershusbygdene ble pålagt en samlet økning av åkerarealet på 146.000 dekar. Tvangsdyrkingen var et tungt løft for bygdene, men det viste seg at målsettingen så og si ble helt oppfylt. De fleste av krigstidens ekstraordinære bestemmelser ble fjernet etter fredsslutningen.

    "Kornsaken" var den betegnelsen som ble brukt på den kompliserte politiske kampen om produksjons- og importordninger for korn i Norge i mellomkrigstiden. Striden fikk sin endelige løsning gjennom innføringen av Kornloven i 1928 - etter denne fikk staten på nytt monopol på kornhandelen. Statens kornforretning, som begynte sin virksomhet 1. juli 1929, skulle ha enerett på import av matkorn og mel. Samtidig opprettet man et nytt system for statsstøtte til norsk kornavl - nemlig korntrygden: Det utenlandske kornet skulle fortsatt komme inn uten toll, men staten forpliktet seg til å kjøpe alt norskavlet korn til en høyere pris enn det utenlandske. Staten skulle dessuten betale overprisen - korntrygden - også for det kornet bøndene fikk malt på mølla og som de skulle bruke i egen husholdning. Den overordnede oppgaven for Statens kornforretning skulle være å sikre landets forsyninger av mat og - i lov av 1951 - også kraftfôr. Den statlige kjøpeplikten for norskprodusert korn var et grunnleggende element i kornloven, og den har senere vært en av hjørnestenene i norsk kornpolitikk.

    Etter 2. verdenskrig var Statens kornforretning særlig opptatt av å øke silokapasiteten for norskprodusert korn. Man ønsket av at kornet skulle lagres der det ble produsert og der det ble forbrukt; dermed ville man ikke bare styrke den fremtidig beredskapen - som man naturlig nok var svært opptatt av på dette tidspunktet - men det ville også spare samfunnet for betydelige transportomkostninger. En desentralisert utbygging med siloer med korntørker plassert rundt om i distriktene ville gjøre det mulig for kornprodusentene å få levert kornet nokså umiddelbart etter innhøstingen

    1. januar 1995 ble statens monopol på import av korn, matmel og kraftfôr opphevet. Statens kornforretning er også en saga blott; 1. juli 2000 gikk Kornforretningen, sammen med blant annet Omsetningsrådets sekretariat, Fraktkontoret for slakt og deler av Statens landbruksbank, inn i Statens landbruksforvaltning. Fra 1. juli 2001 vil dessuten den norske stats kjøpeplikt for korn være historie. Dette vil redusere statens rolle og ansvar i kornpolitikken og stille bransjen overfor de største utfordringer noensinne.

    Så hva er situasjonen i dag?

    Jeg siterer fra en artikkel i aftenbladet, utgitt i 2010. http://www.aftenbladet.no/nyheter/in...e-1929504.html
    Kornloven

    Tanken om å ha korn i beredskap førte til kornloven av 1928. Siloene ble fylt opp. I 1969 hadde vi 280000 tonn matkorn på lager og 500000 tonn kraftfôr.

    De eneste reservene vi har i dag, er kornet på lager hos møllene og kornhandlerne. Rett etter innhøsting er avlingen på omtrent 1,2 millioner tonn på lager. Rett før innhøsting påfølgende år er lagrene tomme.

    Sps Per Olaf Lundteigen er bekymret. Han peker på at økt import og små nasjonale kornlagre er svært dårlig kombinasjon.

    – Da beredskapslagrene ble lagt ned, var tankegangen at dette er gammeldags. Men det er viktigere for et land å ha beredskapslager for mat enn å ha et forsvar, sier Lundteigen.

    På hovedkontoret til Norske Felleskjøp sitter adm. direktør Lars Fredrik Stuve. Han har kjempet for å få tilbake kornlagrene i et tiår.

    – Vi har en tendens til å tenke at vi er så rike at vi alltids kan komme ut av en krise ved å kjøpe korn på verdensmarkedet. Men når det blir knapphet, vil alle prioritere å brødfø sitt eget folk. Vi driver med risikosport når vi ikke har kornlagre, sier Stuve.

    Risikosport

    Ved Svenska Jordbruksverket (tilsvarende Statens Jordruksforvaltning) kan Helena Olsson opplyse at svenskene lagrer korn, i likhet med hele EU.

    – Vi har en ordning i EU der bøndene kan velge om de vil selge korn til det offentlige. EU setter en fastpris, og lav pris på det åpne marked fører til at vi får inn mye korn, forklarer Olsson.

    I Sverige lagret de i fjor 71000 tonn, hittil i år er det kommet inn 140000 tonn. I Finland har de fått inn så mye at de må lete etter lagringsplass i andre land.

    Men professor Ole Gjølberg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap savner ikke kornlagrene.

    – Jeg ser ikke noen påtrengende behov for at Norge skal etablere store kornlagre. Får vi en krise, vil nok Norge være det siste landet som ikke er i stand til å importere korn. Dette blir tankespinn. Hvilke andre lagre må vi ha? Sukker? Vi må heller ikke glemme at det er en risiko for at prisene faller voldsomt hvis man lagrer korn over til neste sesong, sier Gjølberg, som er professor i økonomi- og resurssforvaltning.
    Som vi her ser eksemplifisert, er det et spenn i holdninger i forhold til beredskapslagre for mat.

    Så var er egentlig ståa i dag? Vel, vi har ikke korn på lager, annet enn det som ligger hos møllene, og vi importerer litt over en tredjedel av kornet. Prognosene tilsier at dette kommer til å stige til halvparten i løpet av en seks års periode, gitt nåværende utvikling. Mer om det her: http://www.nationen.no/2012/04/24/la...dbruk/7386018/

    Det er også verdt å nevne at slike lagre kan bygges opp på flere måter, selv om det beste for å ha back-upkapasitet er å ha et eget jordbruk. Man trenger nødvendigvis å produsere alt selv, men i det øyeblikket hvor slike lagre tas i bruk(ved krig eller krise), så er det jo klart at man trenger jord å dyrke på. Det vil derfor være naturlig å ha nedbygging av matjord i bakhodet når man diskuterer disse spørsmål. Matjord i seg selv er en ressurs som kan utnyttes. Det man må huske på, er at det tar tid å nydyrke jord, så her snakker vi kanskje to år før man ser en avling.

    Så, i disse tider med fri flyt av varer og tjenester, hvorfor er dette noe man bør være opptatt av?
    Vel, man skal ikke gå lengre tilbake enn 2010 før man finner følgende:http://www.nationen.no/2010/08/05/la...torke/6094339/
    Som følge av tørke, rekordhøye temperaturer og skogbranner, stopper russiske myndigheter eksporten av korn ut året.
    Russland er en av verdens største hveteeksportører, så nyheten fikk umiddelbar effekt i de internasjonale markedene. Prisen for hvete omsatt med terminkontrakter steg torsdag til det høyeste nivået på nesten to år, skriver NTB.
    Eksportforbudet er satt fra 15. august og skal vare ut året. Russland er storeksportør av hvete, men forbudet gjelder også for rug, bygg og mais. Putin sa også torsdag at Russlands kornreserver er tilstrekkelige, men at det likevel ble nødvendig med eksportstopp.

    - Vi må avverge at matprisene øker innenlands, vi må bevare antall kyr og bygge opp reserver for neste år, sa han på det tv-overførte møtet, i følge AP.

    Russland eksporterte 21.4 millioner tonn korn i 2009, og før Putins erklæring torsdag anslo den russiske kornunionen at eksporten ville falle til 15 millioner tonn i år. Men flere analytikere tror det kan bli lavere enn 12 millioner.

    FN kuttet onsdag sine prognoser for den globale hveteproduksjonen med 25 millioner tonn, fra 650 millioner tonn. I følge Financial Times sine nettsider er dette den største revisjonen på 20 år. Samtidig advarte de om at værsituasjonen vil kunne påvirke plantingen av neste års avlinger med "potensielt alvorlige implikasjoner" for sesongen 2011-2012.
    Når vi da samtidig finner dette i USA: http://www.nationen.no/2010/10/11/la...epris/6208291/
    Det amerikanske landbruksdepartementet sjokkerte råvaremarkedet fredag da det la frem nye analyser og statistikker som viser at USAs kornlagre vil halveres og havne på det laveste nivået på 14 år i vinter, skriver Dagens Næringsliv.
    Det førte til panikk ved råvarebørsen i Chicago, slik at sperremekanismene satte inn for å hindre en vill spekulasjon.
    Hveteprisen steg 9,4 prosent, og kornprisene nærmer seg det høyeste nivået på to år. Analytikere tror prisene vil gå videre opp.
    - Det finnes ikke noe sted i verden hvor det er ekstra kornlagre, sier senioranalytiker Darin Newsom hos Telvent DTN til Associated Press.
    Vinteren 2008 ble prisen på ris firedoblet på fem måneder fordi flere av verdens største risprodusenter eksportforbud.
    Nå øker frykten for lignende tilstander.
    Så hva mener dere, trenger vi slike beredskapslagre av mat, eller er det bortkastede penger? Skal vi satse på at markedet alltid vil være tilgjengelig, slik at vi kan kjøpe oss ut av eventuelle problemer?

    Jeg legger ved litt bakgrunnsstoff her:
    http://tidsskriftet.no/article/1674914
    http://www.nationen.no/2012/09/10/no...riser/7645877/
    http://www.nationen.no/2012/06/07/ny...hvete/7482201/
    http://www.fao.org/worldfoodsituatio...ricesindex/en/

    Og til sist en liten kuriøsitet:
    http://www.nationen.no/2012/04/28/na...riser/7399021/
    Vi vil ikke ha noen skulpturpark i skauen!



  2. #2
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Innlegg
    14.073
    Liker (gitt)
    168
    Liker (mottatt)
    390
    Nevnt
    76 innlegg
    Sitert
    661 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14
    For min del er jeg personlig enig med argumentene som fremsettes her:
    Bygg opp igjen beredskapslager av matkorn og fôrkorn

    Et ledd i å trygge matsikkerheten er å bygge opp igjen beredskapslager for matkorn og fôrkorn. Dette er en viktig statlig oppgave. Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag henstiller derfor til Regjeringen å prioritere beredskapslager av matkorn og fôrkorn i arbeidet med neste års statsbudsjett.

    I mellomkrigstida ble det i Norge bygd opp beredskapslager av mat og fôrkorn. I 1940, etter krigsutbruddet, ble disse lagra tatt i bruk. Lagrene forsynte landet med mat og fôr til utgangen av 1941. Fra 1995 er lagrene blitt trappet ned, og i 2003 ble de avviklet.

    Ved jordbruksoppgjøret i 2011 lyktes det Norsk Bonde- og Småbrukarlag å få med både Norges Bondelag og staten på at det ble vedtatt å bygge opp beredskapslager av såkorn. Prosjektet fikk arbeidstittelen “Farao +”

    På grunn av flom, tørke og politisk uro har tilførslene av korn internasjonalt blitt mer usikre enn på lenge. I Norge var fjorårets kornhøst sterkt svekket av unormalt store nedbørsmengder.

    Nabolandet Finland har fremdeles et høgt nivå på lagerhold. For matkorn har landet her en buffer på 2 års forbruk. For fôrkorn rekker lagrene til ca 1 år.

    For eksempel også i Saudi-Arabia bygges det nå opp lager av matkorn. Det hevdes at penger på bok ikke er nok – og for usikkert – til å kunne trygge folkets matsikkerhet.

    For Norge sin del ville et lagerhold på for eksempel 6 mndr. bety 50 000 tonn for matkorn. I følge i ei beregning som Norske Felleskjøp har gjort, ville dette kunne gjennomføres for ca. 14 millioner kr. årlig. Lagerkapasiteten er tilstrekkelig allerede i dag.

    For fôrkorn er dette mer krevende. Her trengs det et volum på ca. 300 000 tonn. Denne lagerkapasiteten har vi ikke lenger i dag i Norge. Skulle vi satse på 6 mndr. lagring også her, vil Norge måtte bygge ut denne kapasiteten. Dette kan gjøres på den måten at en bygger ut tørke og lagerkapasitet både på gardsanlegg, kornmottak og ved lageranlegg i tilknytning til industrien. Kostnadene ved å satse på gardsanlegg er stipulert til ca. 2 mrd kr. Ensidig utbygging av kornmottak ville kunne gjennomføres for ca. 1,2 mrd.kr.

    Styret i Norsk Bonde og Småbrukarlag mener at situasjonen med hensyn til uro, klimaendringer, befolkningsutvikling m.m. tilsier at Norge må bygge opp igjen slike lagre. Det er ei statlig oppgave å sette en slik beredskapslagring ut i livet.

    Som et ledd i å trygge landets matsikkerhet må Regjeringen prioritere matkornlaget og fôrkornlager i kommende års statsbudsjett!



    Merete Furuberg

    Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  3. #3
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.436
    Liker (gitt)
    1158
    Liker (mottatt)
    2647
    Nevnt
    271 innlegg
    Sitert
    1315 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    72
    Personlig har jeg bondeorganisasjonene langt opp i halsen fordi de hele tiden farer med vikarierende argumenter. Det er mulig jeg er for mistenksom, men jeg tror at det eneste anliggende til disse er å sørge for inntekter til bøndene.

    Derfor innfører de importvern, selv om det fører til at forbrukerne må velge Norvegia i stedet for gode franske oster (og uten hensyn til om det fører til helvete for norsk fiskeeksport). Og derfor argumenterer de med andre ting, f eks beredskapshensyn, selv om de egentlig driter tynt i det, og kun er ute etter å mele sin egen kake (bokstavelig talt...). Og når Lundteigen sier at matberedskap er viktigere enn et militært forsvar, så er det ganske tydelig at det ikke er beredskapen som sådan som ligger fremst i hodet hans.

    /rant off.

    Dette betyr jo ikke at ikke noen av argumentene deres kan være gyldige. Personlig mener jeg at staten klart og tydelig burde si fra hvor lang tids sikkerhet vi trenger for de viktigste matvarene (om det er 6 måneder, som i eksempelet, eller kortere eller lengre, skal jeg la ligge), og hvilke matvarer det faktisk er snakk om. Deretter bør det vurderes hva som er mest hensiktsmessig av lokal eller sentral lagring, eller om vi for noen varer heller bør samarbeide med Sverige, som har et betydelig uutnyttet jordbruksareale. Dersom bondeorganisasjonene er motstandere av dette vet vi i hvert fall at det er egen vinning, og ikke beredskap, de er mest opptatt av.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  4. #4
    Stabssersjant
    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    19.811
    Liker (gitt)
    632
    Liker (mottatt)
    340
    Nevnt
    72 innlegg
    Sitert
    436 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    18
    Er korn i seg selv så avgjørende for å unngå sult i kongeriket? Jeg tror nok vår evne til å hurtig ta i bruk mer land for å dyrke poteter, få mer sauer på beite og få mer kystnært fiske er viktigere.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  5. #5
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Innlegg
    14.073
    Liker (gitt)
    168
    Liker (mottatt)
    390
    Nevnt
    76 innlegg
    Sitert
    661 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14
    Sofakriger, du må huske at vi snakker om organiske kretsløp her. Det er ikke bare å få mer poteter magisk opp fra jorda.

    Eller for å eksemplifisere:
    http://www.regjeringen.no/nb/dokumen...html?id=517442

    Som du ser forder økningen i potetsetningen at det finnes jord(eller at det kan klargjøres, noe som tar tid), at det finnes settepoteter på lager(og her er det jo et spørsmål om det er nok på lager), samt at det tar tid å gro potetene. I tillegg vil ikke hele avlingen kunne brukes til mat, da noe av det må brukes til å få nye settepoteter.

    Det samme gjelder for sau, hvis man vil øke mengden, må mindre sauer slaktes, slik at det i en overgangsperiode vil være mindre kjøtt på markedet. Med mindre man får kjøpt inn sauer fra utlandet(og her er det jo et spørsmål om hvilke sykdommer som kan komme med).

    Korn blir brukt som eksempel fordi når det er på lager, er mulighetene mange. Bare ta en tur i butikken og se hvor mange produkter som har hvete i seg.
    Sist endret av yamaha; 20-09-12 kl 10:20
    Vi vil ikke ha noen skulpturpark i skauen!

  6. #6
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.436
    Liker (gitt)
    1158
    Liker (mottatt)
    2647
    Nevnt
    271 innlegg
    Sitert
    1315 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    72
    Metadiskusjon: Yamaha - skill ut de uinteressante delene av innleggene (f eks detaljer rundt potetdyrking) fra de du vil vi skal lese, ellers blir tråden din uhåndterlig og uinteressant for de fleste.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  7. #7
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Innlegg
    14.073
    Liker (gitt)
    168
    Liker (mottatt)
    390
    Nevnt
    76 innlegg
    Sitert
    661 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14
    Per yår request.
    Vi vil ikke ha noen skulpturpark i skauen!

  8. #8
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.389
    Liker (gitt)
    701
    Liker (mottatt)
    1626
    Nevnt
    263 innlegg
    Sitert
    759 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    52
    Et par momenter:

    1) En større del av kornet som produseres i Norge i dag er matkorn enn noen gang før de siste 100-150 år. Dette skyldes først og fremst nye hvetesorter som har kortere modningstid, samt mildere klima. Se rundt på åkrene rundt Oslofjorden (vel, nå er det stort sett et par uker for sent): For 30 år siden ville man nesten ikke se noe hvete, stort sett bare bygg, havre og rug, som nesten utelukkende gikk til kraftforproduksjon. I dag er en meget stor del hvete som går direkte til mat. På 70-tallet ble alt matkorn i Norge importert, i dag bare ca. 1/3 (men for trenger selvfølgelig husdyrene).

    2) Mens antallet gårder i Norge har gått drastisk ned, har ikke jordbruksarealet sunket vesentlig. Den enkelte bondegård er blitt større og mer rasjonell (trenden fra 1700-1900 med stadig oppdeling av bondegårder er reversert, nå er vi kanskje tilbake på den vanlige gårdsstørrelse på slutten av 1700-tallet). Mye av jordbruksarealet rundt byene som er tatt ut av produksjon de siste årene er faktisk brukt til golfbaner, som meget enkelt og hurtig kan settes inn i matproduksjon igjen.

    3) Nordmenn lever ikke av hvetemel alene, og matmel utgjør ikke en gang størsteparten av kaloriforbruket. For det første har vi en ganske stor og voksende grønnsakproduksjon. Det som er viktigere er at den totale matproduksjonen i Norge utgjør flere ganger nordmenns kaloribehov. Da er fisk (både fisket i havet og oppdrettsfisk) tatt med, og utgjør hovedparten. I en krise for import av korn vil ikke nordmenn sulte ihjel. Vi vil måtte slutte å spise brød (eller i hvert fall senke forbruket kraftig) og spise fisk i stedet. Kanskje til og med sundt?
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  9. #9
    Sersjant
    Ble medlem
    Dec 2009
    Innlegg
    2.011
    Liker (gitt)
    386
    Liker (mottatt)
    397
    Nevnt
    48 innlegg
    Sitert
    346 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14
    Nå sjekket jeg Reuters i dag og etter hva jeg ser så er hvete på CBOT ned både på spot og future... EU har også gått inn og lagt reguleringer/begrensninger når det gjelder bio drivstoff produksjon av mat råstoff. Alt i alt, er ikke første gang det har hvert meldt "krise" men pleier å blåse over og normalisere seg etter litt.

    Overnevnte argumenter er primært for skremme folk og øke forhandlingsmakten til Bøndene.

    Bønder er foresten de eneste selvstendig næringsdrivende som har statsgaranti på at de skal tjene penger....

  10. #10
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.436
    Liker (gitt)
    1158
    Liker (mottatt)
    2647
    Nevnt
    271 innlegg
    Sitert
    1315 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    72
    Word!
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  11. #11
    Sersjant
    Ble medlem
    Oct 2005
    Innlegg
    4.898
    Liker (gitt)
    299
    Liker (mottatt)
    66
    Nevnt
    10 innlegg
    Sitert
    60 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    7
    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Vi vil måtte slutte å spise brød (eller i hvert fall senke forbruket kraftig) og spise fisk i stedet. Kanskje til og med sundt?
    Ikke umulig. Selv om man tåler gluten er ikke store mengder brødkost nødvendigvis så himla sunt, etter det jeg har forstått.

  12. #12
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Innlegg
    14.073
    Liker (gitt)
    168
    Liker (mottatt)
    390
    Nevnt
    76 innlegg
    Sitert
    661 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14
    I serien rundt matvaresikkerhet og beredskap:
    http://www.nationen.no/landbruk/list...ng-i-utlandet/

    Listhaug vil greie ut beredskapslagring av korn i utlandet

    Utgreiinga av behovet for beredskapslagring for korn skal også sjå på auka tryggleik gjennom handelsavtalar eller kornlagring i utlandet.

    Og videre, politisk dragkamp om emnet, jeg legger spesielt merke til høyres uttalelser i spørsmålet.
    http://www.nationen.no/landbruk/poli...gring-av-korn/

    Salsprosessen rundt beredskapslageret for korn, Stavanger Havnesilo, får striden mellom partia til å blusse opp på ny. Næringspolitisk talsperson Gunnar Gundersen i Høgre sa denne veka til NTB at det ikkje hadde vore bruk for dei norske beredskapslagra for korn sidan krigen.

    – Behovet for eigen kornberedskap blir mindre etter kvart som verda blir stadig meir integrert. Sidan andre verdskrig har vi vore igjennom både koreakrigen og den kalde krigen, utan at vi måtte nytte oss av kornberedskapen, sa Gundersen, og sa at det er mykje anna det er meir fornuftig å bruke statlege pengar på.
    Sist endret av Sofakriger; 13-03-14 kl 11:27 Begrunnelse: innlegg 12-15 flyttet fra interessante nyhetslinker

  13. #13
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Innlegg
    11.078
    Liker (gitt)
    6
    Liker (mottatt)
    20
    Nevnt
    4 innlegg
    Sitert
    9 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    8
    Klart.. Koreakrigen var jo en rimelig nær konflikt..........

    Knotet ned på mobiltelefon.
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  14. #14
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.942
    Liker (gitt)
    220
    Liker (mottatt)
    1320
    Nevnt
    112 innlegg
    Sitert
    258 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    42
    Sitat Opprinnelig skrevet av Safariland Vis post
    Klart.. Koreakrigen var jo en rimelig nær konflikt..........

    Knotet ned på mobiltelefon.
    Vi er jo praktisk talt naboer - det er bare å krysse to landegrenser, så er du der.
    Beidh a lá leo

  15. #15
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.665
    Liker (gitt)
    261
    Liker (mottatt)
    188
    Nevnt
    15 innlegg
    Sitert
    137 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9
    Jeg har enda aldri brukt hverken husforsikringen, livsforsikring eller uføreforsikringen min. Forstemmende av høyre.

    Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

  16. #16
    Korporal
    Ble medlem
    Aug 2011
    Innlegg
    727
    Liker (gitt)
    0
    Liker (mottatt)
    0
    Nevnt
    0 innlegg
    Sitert
    0 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    3
    Ja, men mat- og kornlagre må være fysisk desentraliserte hvis de skal ha beredskapsmessig betydning, mener jeg.

    I disse dagers "just-in-time" logistikk ønsker man jo ikke å bruke penger på å lagre varer, så kanskje man må pålegge eller betale for at dette blir gjort. Jeg har hørt at Sveits pålegger sine matdistributører og butikker å ha visse mengder på lager for beredskap, men dette kan være utdatert informasjon.

  17. #17
    Sersjant
    Ble medlem
    Dec 2009
    Innlegg
    2.011
    Liker (gitt)
    386
    Liker (mottatt)
    397
    Nevnt
    48 innlegg
    Sitert
    346 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14
    Hvordan kan det fungere? Fra Engros til Butikk er det jo holdbarhetsdatoer å forholde seg til. Skal en begynne å kaste en hau av "beredskapsmat"? Hvordan skal en sikre rullering av ett slikt lager.

  18. #18
    Korporal
    Ble medlem
    Aug 2011
    Innlegg
    727
    Liker (gitt)
    0
    Liker (mottatt)
    0
    Nevnt
    0 innlegg
    Sitert
    0 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    3
    Vet om det bare gjaldt mat med lengre holdbarhet (tørrvarer, hermetikk) - prøver å finne kilder på det nå. Når det gjelder frukt og grønt, er det jo noen varer som høstes før de er modne.

  19. #19
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.389
    Liker (gitt)
    701
    Liker (mottatt)
    1626
    Nevnt
    263 innlegg
    Sitert
    759 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    52
    Det man hadde hele tiden under den kalde krigen i Norge var kornlager (matkorn, forkorn og såkorn), som fra 50-tallet var lovpålagt å være 1 års krigsforbruk, fra ca. 1970 som 7 måneder kriseforbruk av matkorn (280.000 tonn) og 8 måneder kriseforbruk av kraftfor (500.000 tonn). Senere ble disse kravene igjen øket til ett års normalforbruk. En meget stor del av den totale lagerkapasiteten var i Stavanger. Ferdig malt mel for noen måneders forbruk ble lagret i Nord-Norge på grunn av at det var liten møllekapasitet der.

    Hvis vi ser på lagerbeholdning av matkorn og kraftfor ved utgangen av 2. kvartal i hvert år (altså før innhøsting), hadde vi i Norge på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet lagret minst 380.000 tonn matkorn og 600.000 tonn kraftfor/forkorn. I dag er lagrene av kraftfor omkring 1. juli tilsvarende ca. 3 måneders forbruk, dvs. de vil vare fram til ca. 1. september, eller når kornhøsten normalt vil vær ferdig, men ikke lenger. Pr. 1. juli hadde Norge i 1989 lagret 13 måneders normalforbruk av matkorn og -mel, i 2000 6 måneders forbruk og i 2011 4 måneders forbruk. Det har ikke vært noen vesentlige lagre av andre matvarer. Grønnsaker og poteter lar seg ikke lagre mer enn et år. Mankan si at lagrene man har av forkorn/kraftfor er de lagrene vi har av kjøtt. Norske havområder er der stadig med en mengde fisk som langt overstiger hva nordmenn er i stand til å spise. Så man kan jo for så vidt si at det ikke er noe problem, vi kan alltids få tilfredsstilt kalori- og proteinbehovet i Norge hvis vi går over til en meny bestående stort sett bare av fisk, poteter og grønnsaker og kutter ut kjøtt og brød.

    Ellers har det jo vært en enorm utvikling i produksjon av matkorn i Norge på grunn av nye hvetesorter som tåler norsk klima. Fram til omkring 1980 ble det omtrent ikke produsert noe hvete av matkvalitet i Norge, praktisk talt alt matkorn ble importert og praktisk talt alt korn dyrket i Norge gikk til for. Slik er det ikke lenger, en stor del av forbruket av matkorn er norskprodusert, selv om prosentdelen har sunket litt de aller siste årene.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  20. #20
    Korporal
    Ble medlem
    Aug 2011
    Innlegg
    727
    Liker (gitt)
    0
    Liker (mottatt)
    0
    Nevnt
    0 innlegg
    Sitert
    0 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    3
    Jeg husket delvis riktig om Sveits. De har noe som heter "Pflichtlager" (pliktlager) der bestemte matvarer (sukker, ris, matolje), kraftfor, kunstgjødsel, medisiner og petroleumsprodukter skal lagres for en viss tid av importør/grossist; flere importører har gått sammen i foreninger som tar seg av denne pliktlagringen. Ifølge Wikipedia ble lagringstiden redusert til kun 4 måneder for mat i 2004, samt at enkelte produkter som kakao og såpe ble fritatt for lagringsplikt. Kostnadene ved ordningen overføres etter som jeg ser til forbruker ved at prisen blir høyere i butikk.

    Alle Sveitsiske hus har også hatt tilfluktsromsplikt, og hvis man ikke har eget tilfluktsom betaler man for å få plass i et offentlig tilfluktsrom. De offentlige tilfluktsrommene har visst matlager som sivilforsvaret roterer. I 2011 bestemte Sveits at i de større byer og kommuner kunne man slippe å bygge tilfluktsrom i nye eneboliger og nybygg med færre enn 38 rom, men i kommuner med færre enn 1000 innbyggere må selv eneboliger fortsatt bygge tilfluktsrom eller betale for offentlig tilfluktsrom. De hadde tenkt å avskaffe tilfluktsromsplikten helt, men så skjedde Fukushima omtrent samme dag.

    Her er en artikkel på tysk om tilfluktsom i Sveits.
    "Tilfluktsrom er like typisk sveitsisk som ost, klokker og sjokolade."
    http://www.welt.de/politik/ausland/a...le-Bunker.html

  21. #21
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Innlegg
    14.073
    Liker (gitt)
    168
    Liker (mottatt)
    390
    Nevnt
    76 innlegg
    Sitert
    661 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14
    Rotering er jo det man gjorde før. Solgte unna det eldste og la nye varer inn på depotet.

  22. #22
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.665
    Liker (gitt)
    261
    Liker (mottatt)
    188
    Nevnt
    15 innlegg
    Sitert
    137 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Dette er en tråd vi bør prøve å få litt mer frem på dagsordenen, dette med sikker tilgang på mat i en global krise burde være et selvfølgelig tema slik ting har utviklet seg de siste par årene.

    http://www.bondebladet.no/nyhet/soyalandet-norge/
    – Foruroligende og kontraproduktivt
    Det gjør oss avhengige av import:

    – Prisen og tilgangen på soya er ikke noe vi kan kontrollere, noe som er foruroligende når så mye av vår matproduksjon er avhengig av en sikker og stabil tilgang på denne råvaren, skriver Spire i rapporten.

    Men importen har også andre etiske og praktiske konsekvenser, mener organisasjonen. En av tingene de peker på, er klimaet:

    – Med tanke på milliardene Norge årlig gir til regnskogbevaring, vil det være både paradoksalt og kontraproduktivt å opprettholde en handel som indirekte bidrar til å legge press på regnskogen, kommenterer Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon.

    https://www.regjeringen.no/no/aktuel...katt/id541966/
    framhevet potetens egenskaper som effektiv produsent av menneskemat. Mens 50 prosent av en hveteplante kan spises, kan hele 85 prosent av potetplanta spises.

  23. #23
    Sersjant
    Ble medlem
    Dec 2009
    Innlegg
    2.011
    Liker (gitt)
    386
    Liker (mottatt)
    397
    Nevnt
    48 innlegg
    Sitert
    346 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Her har nok Bondelaget litt egen agenda: soyamel til det norske landbruket er primært både GMO fritt og sertifiser bærekraftig. I tillegg ser jeg uke helt hvordan vi skal klare å ha kapasitet til lage nok mengde med protein som kan erstatte de tonnene med soya protein.


    Sent from my iPhone using Tapatalk

  24. #24
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Innlegg
    14.073
    Liker (gitt)
    168
    Liker (mottatt)
    390
    Nevnt
    76 innlegg
    Sitert
    661 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Jeg tenker at det innlegget jeg la i nyhetstråden også passer her. For øvrig skal det sies at jeg ikke har fått lest rapporten enda, så man håper jo at journalisten siterer rett.

    http://www.klassekampen.no/article/2...ICLE/160109944

    BEREDSKAP: Norge må ruste seg bedre mot matmangel i klimakrisa, mener Forsvaret. Landbruket allierer seg med Forsvaret for å styrke landets matberedskap.MAT
    Flertallet på Stortinget har pålagt regjeringen å utarbeide en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse, med matproduksjon, matforsyning og beredskap som del av samfunnets sikkerhetsperspektiv.
    Bare regjeringspartiene var mot da næringskomiteen vedtok dette i fjor høst. Nå melder Forsvaret seg på med bekymring over at Norges sårbarhet blir undervurdert.
    – Forsvarets primære oppgave er forsvar av landet mot militære trusler. I en krigstilstand vil forsyning av mat bli utfordret, særlig nord i landet. Statens og samfunnets sikkerhet henger sammen. Vi mener at klimaendringene kan føre til større problemer for norsk matsikkerhet enn det som er erkjent, sier forskningssjef Jan Ivar Botnan ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Klassekampen.
    Etter faglig samarbeid med blant andre Norsk Landbrukssamvirke, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) legger FFI nå fram rapporten «Matsikkerhet i et klimaperspektiv».
    Ferske tall viser at den norske selvforsyningsgraden er svakt synkende, trass i to gode kornår på rad. Når vi regner inn importandelen av soya til fiske- og kraftfôr, er selvforsyningsgraden under 40 prosent.

    OPPDRETT OG KRAFTFÔR
    FFI-rapporten påpeker at «heller ikke Norge kan utelukke knapphet på vesentlige importvarer i perioder», når eksportforbud, subsidier, hamstring og spekulasjoner undergraver det frie matmarkedet som Norge med sin sterke kjøpekraft er vant til å nyte godt av.
    «Spesielt er vi avhengige av soya til fiskeoppdrett og til kraftfôr i landbruket. Kina importerer 60 prosent av det som omsettes på verdensmarkedet, som først og fremst forsynes fra USA og Brasil. Prognosene fra Klimapanelet viser at både USA og Brasil i dette århundret vil bli mer utsatt for tørke», heter det.
    Ved vesentlig avlingssvikt kan det ifølge FFI bli vanskelig og dyrt å opprettholde importen til Norge, fordi det vil være vesentlig sterkere aktører på markedet:
    «Dette vil kunne få svært alvorlige konsekvenser for norsk fiskeoppdrett og landbruk og trolig også for tilgangen på enkelte matvarer. I et samfunnssikkerhetsperspektiv bør dette scenariet gjennomarbeides. Hvis det avdekker uakseptabel sårbarhet, bør tiltak vurderes.»

    MER EKSTREMVÆR
    Ved alvorlige forsyningskriser vil en større del av norsk kornproduksjon gå til menneskelig konsum, med negative konsekvenser for kjøtt- og melkeproduksjonen. Dette vil kreve planlegging for å begrense de langsiktige skadene for landbruket.
    Rappporten framholder at «mer ekstremvær vil føre til større produksjonssvingninger som kan nødvendiggjøre oppbygging av beredskapslagre».
    FFI mener det er mye å lære av Storbritannia, der beredskapsplanlegging for mat har stått langt høyere på dagsordenenen enn her i landet. En av konklusjonene der er at alvorlig avlingssvikt vil komme hyppigere enn før.
    Landbruket og flere partier har tatt til orde for gjenoppbygging av norsk kornlagring, noe regjeringen har avvist som unødvendig.

    MÆLAND OG DALE
    Under næringskomiteens behandling av budsjettet for 2016 kom stortingsflertallets misnøye med regjeringens beredskapssyn til uttrykk. Ap, Sp, KrF og Venstre ba mot Høyres og Frps stemmer om en grundig beredskapsanalyse for matproduksjon og matforsyning.
    Ansvaret for oppfølgingen ligger hos næringsminister Monica Mæland (Høyre) og Frps nye landbruksminister, Jon Georg Dale.
    – Det er lov å håpe at vi har fått en landbruksminister som i større grad enn den forrige retter seg etter det Stortinget ber om, slik at Stortingets ønske blir fulgt opp raskt, sier Senterpartiets Geir Pollestad, som leder næringskomiteen.
    Pollestad mener at regjeringen ser altfor kortsiktig på beredskapssituasjonen for mat, i ei geopolitisk ustabil tid og med klimaendringer som vil påvirke den globale matproduksjonen.
    Vi vil ikke ha noen skulpturpark i skauen!

  25. #25
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Innlegg
    2.201
    Liker (gitt)
    551
    Liker (mottatt)
    266
    Nevnt
    26 innlegg
    Sitert
    257 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Mat er en ting, men medisiner, gummi, kobber, jern osv... Det er mye vi er avhengi av, jeg tror vi må jobbe med svenskene hvis vi skal ha håp om en noe form for tryghet å stabilitet når det gjelder ressurstilgang.
    Trenger bare litt flaks, så går det godt

  26. #26
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.665
    Liker (gitt)
    261
    Liker (mottatt)
    188
    Nevnt
    15 innlegg
    Sitert
    137 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Medisiner sliter vi jo med som det er, så det er et godt poeng forsåvidt. Men det må være helsevesenet og deres myndigheter sitt ansvar.

    Sent fra min E5823 via Tapatalk

  27. #27
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Innlegg
    14.073
    Liker (gitt)
    168
    Liker (mottatt)
    390
    Nevnt
    76 innlegg
    Sitert
    661 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Sitat Opprinnelig skrevet av 4312 Vis post
    Mat er en ting, men medisiner, gummi, kobber, jern osv... Det er mye vi er avhengi av, jeg tror vi må jobbe med svenskene hvis vi skal ha håp om en noe form for tryghet å stabilitet når det gjelder ressurstilgang.
    Man kan si mye rart om mat, men en hær marsjerer tross alt på sin mage, og det er ikke alle som kan spise kake når det er tomt før brød.
    Vi vil ikke ha noen skulpturpark i skauen!

  28. #28
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.389
    Liker (gitt)
    701
    Liker (mottatt)
    1626
    Nevnt
    263 innlegg
    Sitert
    759 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    52

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Sitat Opprinnelig skrevet av Navytimes Vis post
    Medisiner sliter vi jo med som det er, så det er et godt poeng forsåvidt. Men det må være helsevesenet og deres myndigheter sitt ansvar.

    Sent fra min E5823 via Tapatalk
    Under den kalde krigen (jeg vet ikke når det ble avsluttet) hadde norske meierier lagret utstyr for å produsere narkosegass i krig.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  29. #29
    Sersjant
    Ble medlem
    Dec 2009
    Innlegg
    2.011
    Liker (gitt)
    386
    Liker (mottatt)
    397
    Nevnt
    48 innlegg
    Sitert
    346 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Grunnen til jeg sier at dette er en litt spesiell sak er at norsk bondelag i sine undersøkelse ikke anser fiskeri næringen som en del av mat produksjonen; de avgrenser dette til landbruket. Faktisk så har Norge mulighet til å ha en veldig høy grad av selvforsyning men det vil kreve at vi legger over kostholdet til det havet kan levere oss.

    Det importeres over 400 000 MT med soyabønner hvert år til bruk i bla. kraft fôr; i tillegg har soya en høyere proteininnhold den lagret fôr korn. For å ha en selvstendig substitutt løsning til dette vil kreve enorme subsidier og stor satsningen som strengt tatt ikke er bærekraftig.


    Sent from my iPhone using Tapatalk

  30. #30
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.665
    Liker (gitt)
    261
    Liker (mottatt)
    188
    Nevnt
    15 innlegg
    Sitert
    137 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Det ligger vel i kortene at om vi kommer opp i en slik krise vi her snakker om, så kan vi ikke spise biff annenhver dag slik vi gjør nå. Så det vil vel innebære nødslakting av betydelige deler av kjøttproduserende besetninger, slik ar også behovet for soya synker.

    Sent fra min E5823 via Tapatalk

  31. #31
    Visekorporal
    Ble medlem
    Aug 2011
    Innlegg
    126
    Liker (gitt)
    12
    Liker (mottatt)
    9
    Nevnt
    7 innlegg
    Sitert
    14 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    3

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Sammen med alt det som allerede er navnt, så mener jeg det er viktig å huske på alle de arealene som stammer fra nedlagte småbruk og i dag nyttes som fritidseiendom. Dette kan forholdsvis fort dyrkes opp igjen hvis det trengs. Til eksempel eier jeg selv nok areal i form av fritidseiendom til å kunne forsørge en storfamilie på kjøtt og grønsaker. Noen livdyr og litt frø, så er vi igang.

  32. #32
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.665
    Liker (gitt)
    261
    Liker (mottatt)
    188
    Nevnt
    15 innlegg
    Sitert
    137 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    9

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Og hvor lang tid etter at hyllene på kiwi er tomme trenger du for å høste noe av betydning da, gitt at du får tak i alt du trenger?

    Sent fra min E5823 via Tapatalk

  33. #33
    Visekorporal
    Ble medlem
    Aug 2011
    Innlegg
    126
    Liker (gitt)
    12
    Liker (mottatt)
    9
    Nevnt
    7 innlegg
    Sitert
    14 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    3

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Selvfølgelig er det ikke noe til hjelp i et kort perspektiv, men hvis vi ser lengre på det, over flere år, så er det en faktor jeg mener bør taes med i regnestykket. Selv om det tar en sesong å dyrke mat der, så kan det også brukes som beitemark for dyr som man ikke har nok soya/kraftfor til. Poenget mitt er at Norges totale andel matjord og beitemarker kan økes i krig og krise, ift. hva det er i fredstid.

  34. #34
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Innlegg
    14.073
    Liker (gitt)
    168
    Liker (mottatt)
    390
    Nevnt
    76 innlegg
    Sitert
    661 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Sitat Opprinnelig skrevet av Navytimes Vis post
    Det ligger vel i kortene at om vi kommer opp i en slik krise vi her snakker om, så kan vi ikke spise biff annenhver dag slik vi gjør nå. Så det vil vel innebære nødslakting av betydelige deler av kjøttproduserende besetninger, slik ar også behovet for soya synker.

    Sent fra min E5823 via Tapatalk
    Nja, soya blir jo også brukt i kraftfor for oppdrettsanleggene, og det er vel disse enkelte hevder at vi må basere oss på som matkilde hvis det blir krise.

    Edit: Hvor stort poeng vi skal gjøre av fisken, er jeg faktisk svært usikker på. Dagens trålerflåte vil jo nesten kreve eskorte av et eller annet slag ut til fiskefeltene(kanskje særlig i barentshavet), og da blir jo spørsmålet om vi har en marine som har kapasitet til dette. Før i tiden var vel også deler av fiskeriflåten oppsatt i mobforsvaret, og det er vel ikke urimelig å anta at fiskeriflåten utgjør en potensiale som kan bli tidlig mobilisert inn i f.eks marinen, og dermed ikke lengre være tilgjengelig for å fiske.

    Det er faktisk så enkelt i dag som at det vestlige industrilandbruket(og her tar vi jo med oppdrettsnæringa) er avhenging av å bruke enorme mengder kraftfor for og nå avdråttsmålene. Hvis vi ser til f.eks melkeproduksjonen her, så har man jo faktisk vesentlig mindre enheter med bruk(man har fått færre, men større bruk som et resultat av en villet politikk. Lanbrukets svar på sentralisering kan man jo kalle det), hvor man har færre kyr men produserer mer melk per ku. Noe som kun er mulig ved økt bruk av kraftfor.

    Se for eksempel litt om det her: http://www.bondebladet.no/gardsdrift...os-norske-kyr/

    Når det gjelder landbruksareal, så er det riktig at noe av dette i dag står ubrukt. Men store deler er også bygd ned(særlig der det er lettest å drive) fordi landbruksjord ofte er flat og enkelt å bygge på. Det ubrukte kan selvsagt settes i drift igjen, men som Navytimes sier, det vil jo ta tid før man ser en avling, og livdyr er vel bare å glemme før man har skaffet for til de. Jeg sier ikke at det ikke er umulig å få opp produksjonen på fritidseiendommer(her må det vel skytes inn at ofte varierer det jo fra eiendom til eiendom med tanke på hva slags utstyr og lokaler som er tilgjengelig), men etter min mening er det å skulle basere seg på fritidseiendommer til produksjon i krig og krise, uten at det er gjort forberedelser for dette, omtrent som å forvente at dagens forsvar skal kunne forsvare mer enn en bydel i Oslo.
    Sist endret av yamaha; 11-01-16 kl 09:09 Begrunnelse: Se torsken.
    Vi vil ikke ha noen skulpturpark i skauen!

  35. #35
    Visekorporal
    Ble medlem
    Aug 2011
    Innlegg
    126
    Liker (gitt)
    12
    Liker (mottatt)
    9
    Nevnt
    7 innlegg
    Sitert
    14 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    3

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Sitat Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post
    Jeg sier ikke at det ikke er umulig å få opp produksjonen på fritidseiendommer(her må det vel skytes inn at ofte varierer det jo fra eiendom til eiendom med tanke på hva slags utstyr og lokaler som er tilgjengelig), men etter min mening er det å skulle basere seg på fritidseiendommer til produksjon i krig og krise, uten at det er gjort forberedelser for dette, omtrent som å forvente at dagens forsvar skal kunne forsvare mer enn en bydel i Oslo.
    Forstår veldig godt argumentene dine og du har helt rett i at mye matjord er bygd ned. Vil også understreke at jeg ikke har planer om å gå helt doomsday-prepper med forhåndslagring av plog og settepoteter på hytta. Var som sagt mest ment som eksempel på at Norge har ledige areal som kan være med å erstatte noe av den for-importen vi evt. mister.

  36. #36
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Innlegg
    14.073
    Liker (gitt)
    168
    Liker (mottatt)
    390
    Nevnt
    76 innlegg
    Sitert
    661 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Heldigvis er jo faktisk det noen eiendomer som er klargjort for større produksjon. Jeg vet at i hvert fall for noen år siden(rundt 2014) ble det satt potet i slottsparken(jeg tror til og med det finnes filmer av kronprinsen som plukker), noe man jo faktisk gjorde under krigen. Så det jo ikke umulig å få matproduksjon opp på de rareste steder, men det krever jo tid og innsats.
    Vi vil ikke ha noen skulpturpark i skauen!

  37. #37
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.389
    Liker (gitt)
    701
    Liker (mottatt)
    1626
    Nevnt
    263 innlegg
    Sitert
    759 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    52

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Den kanskje største "nedbyggingen" av landbruksjord de senere årene har vært til anlegg av golfbaner omkring de store byene. Disse lar seg meget raskt bli oppdyrket igjen ved behov. Bondelaget og Småbrukarlaget er svært flinke til å skrike opp om nedleggelse av gårder og sette det likt med at jord tas ut av produksjon. Det er jo selvfølgelig bevisst løgn og propaganda. Det er svært lite landbruksareal som tas ut av produksjon. Det som oftest skjer er at gårder som ble splittet i flere gårder for 80-250 år siden på grunn av overbefolkning på landsbygda igjen slås sammen igjen.

    Stort sett alle matrikkelgårder i Norge (dvs. gitt ved ett gårdsnummer) var en enkelt bondegård da de ble matrikulert på 1600-tallet, og er senere blitt splittet opp i en rekke gårder (bruksnummer) etter det, særlig på 1800-tallet, og særlig før den store utvandringen til Amerika. Dette har resultert i et meget stort antall for små gårder. At disse slås sammen igjen nå til mer rasjonelle størrelser betyr ikke noe negativt for matproduksjonen, snarere tvert imot. Det er mye bedre med et antall heltidsbønder som driver stort enn et stort antall "hobbybønder" som har full jobb i kommunen eller i en bedrift og sår til og høster 100-150 da med korn i ferie/kveldstid for å få inn litt statsstøtte som "attåtnæring" (samt overinvesterer i landbruksmaskiner etc. som de kan avskrive mot skatten for det som egentlig er hovedinntekten sin, jeg kjenner flere leger som gjør det). Der jeg kommer fra opprinnelig (Nøtterøy) har to bønder jeg kjenner etter hvert overtatt mye av jordbruksarealer både på Nøtterøy og i resten av Vestfold (og Buskerud med) som tidligere ble dyrket av "små/hobbybønder", ved oppkjøp og leie/forpakting av jord, og driver nå i meget stor stil med grønnsakdyrking. De introduserte hjertesalat i Norge, og har nylig utviklet "morenepotet" som har blitt en storselger. Jeg vil mye heller ha noen få slike enn hauger av tannleger, industriarbeidere og kommuneansatte som hver satt på 100 da jord som de først og fremst brukte til å avskrive skatt og motta subsidier (slik landbruk i bl.a. Vestfold i stor grad hadde blitt).
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  38. #38
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Innlegg
    14.073
    Liker (gitt)
    168
    Liker (mottatt)
    390
    Nevnt
    76 innlegg
    Sitert
    661 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Kanskje litt gamle tall, men jeg vet ikke om fylkesmannen er helt enig med deg:
    https://www.fylkesmannen.no/Document...Jordavgang.pdf

    Se også denne for nyere, nasjonale tall:
    http://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-...stikker/kofola
    Vi vil ikke ha noen skulpturpark i skauen!

  39. #39
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.389
    Liker (gitt)
    701
    Liker (mottatt)
    1626
    Nevnt
    263 innlegg
    Sitert
    759 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    52

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Sitat Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post
    Kanskje litt gamle tall, men jeg vet ikke om fylkesmannen er helt enig med deg:
    https://www.fylkesmannen.no/Document...Jordavgang.pdf
    På 21 år har 3,3% av det dyrkede arealet i Vestfold blitt tatt ut av landbruksproduksjon, ca. halvparten av det har blitt tatt i bruk til enten golfbaner eller til dyrking av juletrær, dvs. er beholdt som arealer som raskt kan dyrkes opp igjen. Er det en dramatisk nedbygging?
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  40. #40
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2010
    Innlegg
    14.073
    Liker (gitt)
    168
    Liker (mottatt)
    390
    Nevnt
    76 innlegg
    Sitert
    661 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    14

    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Uten at vi skal lage for mye drama av det, men bondelaget sitt poeng ligger vel ofte i at den totale mengden landbruksareal i dette landet er såpass lite, og i sær godt landbruksareal(som det du finner i vestfold, østfold, trøndelag og jæren) er det som oftest blir bygd ned.

    Jeg blir forresten stadig like overrasket hver gang noe sier at det er "enkelt" og "raskt" å dyrke opp (nedbygd) jord igjen. Jeg skulle ha likt å sett noen demonstere dette.
    Vi vil ikke ha noen skulpturpark i skauen!




Side 1 av 2 12 SisteSiste


Om Milforum
Milforum ® er det militære debattforumet hvor innholdet styres av brukerne. Siden 2004 har vi holdt deg oppdatert på det som er skjer innen Forsvaret, Heimevernet (HV), NATO, og det geopolitiske spenningsforholdet verden over.
Støtt Milforum
Støttemuligheter
Sosiale Medier