Viser resultatene 1 til 6 av 6
  1. #1
    AGR416
    Guest

    Akuttmedisinske tilstander - Sykdommer og andre fysiologiske problemer

    I denne tråden diskuterer vi Akuttmedisinske tilstander, problemer som ikke nødvendigvis er relatert til en synlig fysisk skade. Eksempler er hjerteinfarkt, hjerneslag, epilepsianfall etc.

  2. Peshmerganor - Min kamp mot Kalifatet.



  3. #2
    AGR416
    Guest
    Vil begynne å ta opp noen temaer relatert til hodeskader, og hvordan vi kan avdekke disse ved å se på blant annet oppførselen til pasienten.

    Det som er gjeldende standard i Forsvaret i dag er AVPU og Glasgow Coma Scale:

    A - Alert
    V - Verbal
    P - Pain
    U - Unresponsive

    Alert betyr at personen svarer adekvat. Standard spørsmål er:

    Hva heter du?
    Hvor er du?
    Hvilken dag er det?

    Ved å svare riktig på dette viser pasienten at han vet hvem han selv er og klarer å plassere seg selv i tid og rom.

    Verbal kan bety en av to ting; svarer uadekvat, eller lager for eksempel gryntelyder, eller utfører fysiske handlinger på kommando:

    Åpne øynene.
    Løft venstre arm.

    Pain betyr at pasienten reagerer på smertestimuli. Det er primært 4 reaksjonsmønstre vi ser etter:

    Lokaliserende. Pasienten reagerer ved slå bort hånda som gnir over sternum. Dette er et godt tegn.

    Unnvikende reaksjon. Pasienten reagerer ved å trekke til seg for eksempel armen man klyper i. Fortsatt et godt tegn.

    Fleksjon. Pasienten reagerer på smerte, men kontrollerer ikke utførelsen av reaksjonen. Ved fleksjon trekkes armer inn mot midtlinjen av torso, og hender trekkes inn mot underarmen. Knær og føtter roterer innover. Muskler er i spenn. Se Decorticate rigidity. En slik reaksjon er dårlig stemning.

    Ekstensjon. Pasienten reagerer på smerte, men kontrollerer ikke utførelsen av reaksjonen. Ved ekstensjon strekkes armer ut ved siden av kroppen, hendene trekkes inn mot underarmen. Føttene strekkes ut. Muskler er i spenn. Se Decerebrate rigidity. En slik reaksjon er MEGET dårlig stemning.

    Ingen reaksjon. Sier seg selv, pasienten viser ingen reaksjon ved smertestimuli.



    Unresponsive betyr at pasienten ikke reagerer på tiltale, klarer ikke å utføre handlinger på kommando og har ingen merkbar smertereaksjon. Ikke bra.

    Glasgow Coma Scale går ut på det samme som over, men man gir en poengsum ift de kliniske funnene man gjør på følgende områder:

    Øyerespons
    Verbal respons
    Motorisk respons

    Poeng skalaen går fra 3-15, hvor 15 er best og 3 er dårligst. Hjerneskade vurderes etter følgende skala:

    Alvorlig, med GCS ? 8
    Moderat, GCS 9 - 12
    Lett, GCS ? 13



    Det neste man bør sjekke er øynene. Regelen der er PER eller PERRLA:

    P – Pupiller tilstede
    E – Ens (de er like store og parallelle)
    R – Reagerer på lys (de trekker seg sammen og utvider seg)

    eller

    P – Pupils present
    E – Equal
    R – Round
    RL – Reactive to light
    A – Accommodate (øynene følger bevegelsene til f.eks en penn eller finger)

    Det som er det skumle her er hvis man har en pasient med lysstive pupiller, dvs at de ikke utvider eller trekker seg sammen, eller hvis man har ensidig sammentrekning eller utvidelse. Det siste er rimelig dårlig stemning for en pasient etter et traume, og overlevelsesraten på pasienter med slike funn er dårlig.



    De medisinske navnene for sammentrekning og utvidelse er miose og mydriasis. Dette er naturlige funksjoner, men kan forekomme pga skader på kranienerver som styrer øyet.

    Ved akkomodasjon tester vi øyets evne til å se klart på forskjellige avstander, ved å teste muskulaturen rundt øyet samt øyelinsen. Hvis en pasient ikke klarer å følge fingeren eller pennen, kan dette indikere skade i hjernen som påvirker de tre kranienervene som styrer øyets bevegelser (N. Oculomotorius, N. Trochlearis og N. Abducens).

  4. #3
    AGR416
    Guest
    Påvisningsmetode for hjerneslag - FAST:

    Typisk for hjerneslag er at symptomene kommer meget raskt. 90% av alle slagpasienter har ett eller flere FAST-symptomer:

    •Facialis-parese (F) - ansiktslammelse
    •Armparese (A) - lammelse i en arm
    •Språkforstyrrelse (S) - for eksempel ordletingsproblemer (språkforståelse)
    •Taleforstyrrelse (T) - dysartri, utydelig tale
    ___________________________________ ________________


    Følgende parametere v/ truende cereberal herniering:

    1.Nedsatt våkenhetsgrad: Viktigst!


    2.Patologisk respirasjonsmønster: a) Cheyne-Stokes respirasjon, b) Sentral neurogen hyper-ventilasjon pga. midthjerneaffeksjon (må ikke forveksles med kompensatorisk hyperventilasjon pga. acidose ved vevshypoksi), c) Hjernestammeutløste respirasjonsmønstre: apne i inspiriet eller helt uregelmessig, d) Respirasjonsstans.


    3.Pupillereaktivitet og størrelse: Pupillene reagerer gradvis tregere på lys ved økende herniering. a) Lysstiv, dilatert pupille unilateralt, v/uncal herniering på samme side, b) Lysstive, store pupiller v/sentral herniering, c) Svært små pupiller v/ponsaffeksjon. NB! OBS diff diagnose: Medikamentpåvirkning, (inkl øyendråper): Dilaterer: Antihistamin, efedrin, atropin mm. Konstrigerer: Opiater, barbiturater mm.


    4.Ekstraokulære responser, Doll´s eye response (okulokefal respons): Ved vridning av hodet vil pupillene («synsretningen») normalt henge etter vridningen. Ved herniering står bulbus urørlig og pupillene følger helt hodevridningen (som en dukke). Unilateralt ved uncal herniering, bilateralt ved sentral.


    5.Motoriske posisjonsreflekser: Utløses av smertestimuli hos stuporøse pasienter(sløv/komatøs) .

    a.Dekortikal posisjon: Ekstensjon av u-eks., fleksjon av o-eks., påvirkning over nucl. ruber.

    b.Decerebrert posisjon: Ekstensjon av både u-eks og o-eks og innadrotasjon av armer. pga. påvirkning av hjernestammen.

    Andre funn: Irritabilitet, bradykardi, økt blodtrykk (ikke obligat), hypertermi, senereflekser nedsatt eller økt. Cushing´s triade, med respirasjonsforstyrrelse, bradycardi og hypertensjon ved herniering er ikke obligat.

    Kildehenvisning http://www.legeforeningen.no/id/122432.0

  5. #4
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2009
    Innlegg
    3.556
    Pondusfaktor
    5
    Det kan kanskje legges til litt om hjerneslag:


    Fakta:


    Det er ca. 15.000 tilfeller av hjerneslag i Norge pr. år. 11.000 er førstegangsslag, 4.000 er slag hos personer som har hatt hjerneslag før. Hjerneslag er den 3. hyppigste dødsårsaken i Norge.

    Hjerneslag (apopleksi) er et plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Hjerneslag deles (forenklet sagt) inn i infarkt og blødning.


    Typer hjerneslag:


    Hjerneinfarkt (iskemisk), altså blodpropp i hjernen, utgjør 85-90 % av slagene. Ved hjerneinfarkt vil blodforsyningen til deler av hjernen kuttes av, fordi en blodåre tettes igjen. Hjerneceller som ikke får tilgang på blod (oksygen), dør.

    Infarktet kan oppstå embolisk betinget, noe som betyr at en blodpropp/plakk e.l. flyter i blodbanen i blodbanen og setter seg fast, gjerne inn i mindre arterier. Motsatt vil et trombotisk hjerneslag være som følge av oppbygning av blodpropp i en åre, som da fører til gradvis avlukking av åren.

    Hjerneblødning (hemorragisk) er årsak til 10-15 % av hjerneslagene i Norge. Et blodkar eller en åre vil da sprekke og man blør i hjernen. Cellene rundt blødningen utsettes for trykk og dør. I tillegg finnes hjernehinneblødning, som er en tilsvarende blødning lokalisert mellom hjernehinnen og hjernens overflate.


    Faktorer som øker risiko for hjerneslag:


    - Høyt blodtrykk
    - Tidligere gjennomgått slag eller drypp
    - Hjertesykdom
    - Diabetes (begge typer)
    - Åreforkalkning (aterosklerose)

    I tillegg til disse faktorene, kan hjerneslag inntreffe på grunn av medfødte svakheter i blodkar i hjernen, eller som følge av traume.


    Sykehus:


    Ved mistanke om hjerneslag, vil man som regel utføre en CT-scanning. Dette for å avdekke om det er hjerneslag, og i så tilfelle hvilken type. Det er kritisk viktig å vite, fordi behandlingen er forskjellig. Den ene behandlingen tar sikte på å løse opp i blodproppen (trombolyse), den andre på å stoppe blødningen. Med mindre pasienten har andre skader som krever akutt stabilisering, anbefaler legeforeningen at pasienter med hjerneslag og andre traumer på hjernen fraktes direkte til regionale/større sykehus. Dette hvis helsepersonell føler de har god kontroll på traume/tilstand for øvrig, og er noenlunde sikre på diagnosen.
    Sist endret av Lucas; 16-05-12 kl 10:28
    Insa.

  6. #5
    Visekorporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jun 2007
    Innlegg
    216
    Pondusfaktor
    6
    Legger litt til noen tillegg her også:

    Initialt kan Hjerneslag og Hjerneblødning virke ganske like i tidlig fase. en ting tilstand som også kan ha veldig like symptomer som Hjerneslag eller Hjerneblødning er nemlig Hyperglyckemi/Diabetes når sukkeret er lavt. initialt bør også da Blodsukkermåling bli gjennomført da også nevrologer/medisinske bakvakter inhospitalt krever verdien av disse før videre undersøkelser gjennomføres. Hjerneblødninger som ikke er traumeutløst klager også ofte pasienten på sterk hodepine og kan være veldig lyskye, dette er årsaken av en trykkstiging inne i kranitet. Er heller ikke unormalt med at sterk kvalme ledsages av oppkast. Videre er pupille forandringer et moderat langkommet tegn på blødning.
    Sjekk av blodsukkeret er regime i sykehusinterne prosedyrer såvel som i AMLS som praktiseres kloden rundt.

    A
    B
    C
    D
    E
    +
    DONT EVET FORGET GLUCOSIS.

  7. #6
    Menig
    Ble medlem
    Feb 2016
    Innlegg
    19
    Pondusfaktor
    0

    Sv: Akuttmedisinske tilstander - Sykdommer og andre fysiologiske problemer

    En ting jeg har erfart med tanke på 'slag' er at noen ganger kan den akutte "starten" av slag være vanskelig å vite. Erfart at pasienter har oppleve gradvis økning av symptomer. Da kvalme, hodepine og ustøhet (lammelse i en side).
    Dette kan ha vart i 1 til 2 uker. Pasienten og pårørende husker ikke. Men fellesnevner er at det blir verre og verre. En hodepine som ikke går over.
    Vær også obs på at det er mulig å få infarkt i en mindre blodåre i halsen. Som da vil gi litt uforventet symptomer.






Om Milforum
Milforum ® er det militære debattforumet hvor innholdet styres av brukerne. Siden 2004 har vi holdt deg oppdatert på det som er skjer innen Forsvaret, Heimevernet (HV), NATO, og det geopolitiske spenningsforholdet verden over.



Annonsør
Student 2017

Støttemuligheter