Viser resultatene 1 til 2 av 2

Tråd: Samfunnssikkerheten trues

  1. Post ID# 1028192 #1
    Global moderator
    Ble medlem
    Nov 2006
    Bosted
    Kongeriket Norge
    Innlegg
    5.505

    Samfunnssikkerheten trues

    Henger vi etter i Norge med tanke på systematisk arbeid med samfunnssikkerhet?

    Terje Aven
    Professor, Universitetet i Stavanger
    Ove Njå
    Professor, Universitetet i Stavanger
    Jan Erik Vinnem
    Professor, Universitetet i Stavanger


    De siste ukene har vi sett hvor sårbart vårt samfunn er, og hvor lite som skal til for at samfunnssikkerheten trues. Vi tenker på:
    • Telenors mobiltrøbbel
    • Flommen i Gudbrandsdalen og den påfølgende kritikken av kommunene for ikke å være godt nok forberedt
    • Avdekking av mangler i NSBs/Jernbaneverkets sikkerhetsstyring
    • Problemene i infrastrukturen i helsetjenesten

    Ser vi litt utover de siste ukene kan listen lages veldig lang av slike hendelser, trusler og mangler. Noen stikkord her er terrorhandlinger, pandemier, skogbranner, fjellskred, skipsulykker, E.coli-bakterier, tilløp til storulykke på Gullfaks C og atomulykker (nå sist Fukushima-ulykken i Japan og alvorlige sikkerhetsproblemer ved russiske atomkraftverk).

    Når hendelsene skjer, er politikerne ikke sene med å slå fast at situasjonen er uakseptabel. En svikt som vi har sett hos Telenor skal bare ikke skje, er gjennomgangstemaet. Og i etterkant av hendelsene kommer granskningene og oppfølgingen helt opp på regjeringsnivå. Aktørene posisjonerer seg. Det vil vi regne med kommer også nå i kjølevannet av Telenorsaken og flommen på Østlandet. Kanskje vi også får et nytt sårbarhetsutvalg.

    Alt dette hilser vi velkommen, det kan være nyttig både med granskninger og et nytt sårbarhetsutvalg. Men først og fremst trenger vi, våre ledere av samfunnskritiske virksomheter, våre byråkrater og våre politikere, innsikt, evne og vilje til å gjøre det som er nødvendig for å bedre styringen av risikoen og sårbarheten i vårt samfunn. Vår påstand er at denne styringen i dag har store mangler og svakheter.

    Vi trenger å øke vår innsikt om risiko og sårbarhet. Vi trenger en bevisstgjøring blant våre ledere og politikere av hva risikostyring og samfunnssikkerhet er for noe. Det er fullstendig urealistisk å tro at det ikke kan skje feil og stans i viktige samfunnsfunksjoner, men vi må være forberedt og ha en tilfredsstillende beredskap.

    Ingen infrastruktur er, eller vil komme til å bli, 100 prosent sikker. Vi må leve med en viss risiko. Utvikling og vekst betyr at ting kan komme til å gå galt. Det kjennetegner alt liv. Kunsten er å finne den rette balansen, mellom det å skape og det å verne/beskytte. Det er dette risikostyring og samfunnssikkerhet handler om. Våre politikere tar hver dag beslutninger som gjelder denne balansen. Ulike partier vektlegger de ulike forhold som skal balanseres forskjellig. Noen vektlegger mer vern enn vekst, andre motsatt.

    Det som er viktig er den reelle viljen våre ledere og meningsbærere i samfunnet legger i sikkerhetsarbeidet før vesentlige beslutninger fattes og systemer får sin utforming, enten det er transportsystemer, teletjenester eller helsetjenester.

    Beslutningstakerne må gis mulighet for å ta reflekterte valg, der risiko og usikkerhet er en del av beslutningsgrunnlaget. Likeledes må det være et trykk for at ansvarlige beslutningstakere faktisk føler og har et ansvar for beslutninger som fattes. Det er svært sjelden at kritiske beslutninger evalueres uten at det har hendt alvorlige ulykker, og da er det som kjent for sent.

    Et målrettet arbeid for sikkerheten kan gi meget gode resultater. Men da må vi forstå hva som er viktig og hva som ikke er det. Vi vil påstå at den rådende tenkning i departementer og mange tilsyn er basert på en foreldet metodisk tilnærming til risiko og samfunnssikkerhet. Dette gjelder spesielt hvordan vi kan analysere og beskrive risiko- og sårbarthetsnivået.

    Mange tror fortsatt at risiko primært handler om beregnede sannsynligheter med basis i historiske tall og gjennomsnittsbetraktninger. De har ikke fått med seg at for å studere hva som kan skje i fremtiden må vi tenke overraskelser og usikkerhet mer enn historiske hendelser. Dette er pilaren i den moderne risikotenkningen som vi mener er helt nødvendig å ta innover seg for å kunne oppnå framgang i samfunnssikkerhetsarbeidet.

    Dessverre er den langt fra rådende i dag i departementer og tilsyn. Et eksempel er bruken av risikoanalyser som har til hensikt å kartlegge risikoen. I dag utføres det mange slike analyser, men de er i stor grad preget av denne foreldede tankegangen. Usikkerhetene blir ikke i tilstrekkelig grad avspeilet i disse analysene.

    Som en illustrasjon vil vi trekke fram en gransking av et sjukehus for et par år siden. Det viste seg at risikoanalysene som var utført bare forholdt seg til kjente trusler, uten å se etter ukjente trusler på noen måte.

    Overraskelsen var tilsvarende stor da en ble rammet av en «ukjent trussel» og beredskapen var dårlig. Etter vår mening opprettholder vi en praksis på dette området som er meget alvorlig for samfunnssikkerheten. Faglig kan den ikke forsvares, men lite gjøres fra tilsynene og myndighetene. Vi trenger å gjøre noe nå for å øke kvaliteten av risikoanalysene og de tilhørende analyseprosessene.

    Vi er ikke optimistiske i forhold til at det skal bli et løft i arbeidet med risikostyring og samfunnssikkerhet i vårt samfunn, uten at det gjøres noe på det øverste myndighetsnivået. Vi er enig med tidligere statsminister Kåre Willoch i at vi trenger et eget sikkerhetsdepartement. Willoch har nå igjen argumentert for et slik department over 10 år etter at han la fram Sårbarhetsutvalgets innstilling i 2000, der et slikt department først ble foreslått.

    Vi sier som Willoch, det kan ikke bli nok bredde og kraft i sikkerhetsarbeidet før et slikt departement er på plass, nå er det kaos hvem som har ansvaret for hva og det er umulig å få en helhetlig tilnærming. Willoch sier at man skyter med rette på Telenor, men han spør også hva regjeringen har gjort for å sikre samfunnet mot slike svakheter fra en sentral aktørs side. Man vet ikke engang hvilket departement eller hvilken statsråd som burde ha sørget for tilsyn med at Telenor prioriterte sikkerhet høyt nok, uttalte Willoch til en avis nylig.

    Justisdepartementet har en sentral rolle i dagens sikkerhets- og beredskapsarbeid. Men det er ikke et juridisk miljø vi trenger for å sikre og utvikle samfunnssikkerheten. Vi trenger fokus på risikostyring og samfunnssikkerhet ut fra et helhetlig perspektiv, med forståelse for balansens dilemmaer og utfordringer, og det potensialet som ligger i et målrettet arbeid for å hindre at ulykker, skader og tap skal skje. Det er behov for å gjøre noe for å snu utviklingen. Et eget sikkerhetsdepartement, med basis i et dynamisk og fremoverskuende perspektiv på risiko, mener vi er det viktigste tiltaket vi nå kan gjøre for å lykkes.

    En ny sårbarhetsutredning blir bare en ytterligere utsettelse, den vi har fra år 2000 er fortsatt dekkende, og erfaringene fra de siste årene tilsier at saken er overmoden. Et sikkerhetsdepartement er et konkret tiltak for å bringe samfunsssikkerheten et langt skritt videre, en utredning alene løser ingenting.


  2. Post ID# 1028304 #2
    Global moderator
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    12.916

    Re: Samfunnssikkerheten trues

    Et annet innlegg av interesse:

    Instituttleder Morten Dæhlen og professor Ole Hanseth: Fra løsning til problem?
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 1 er gjester)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •