Foto:Forsvaret

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv

Side 3 av 16 FørsteFørste 1234513 ... SisteSiste
Viser resultatene 81 til 120 av 637

Tråd: Andre verdenskrig - innspill og diskusjon

  1. #81
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.317
    Pondusfaktor
    75

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Jeg kommer i farten (uten sjekk av litteratur) i hvert fall på to: KNM Sleipner, som deltok i hele krigen ute og kom hjem etter krigen, og ubåten B1. Den var for gammeldags som stridsubåt, men ble brukt til opplæring under hele krigen og returnerte til Norge etter krigen for nesten umiddelbart å bli hogget opp. Men det må ha være en del til.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  2. Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv

  3. #82
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.317
    Pondusfaktor
    75

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Slo opp i Store Norske Leksikon på KNM Draug: "Norsk jager, 540 tonn, 27 knop, bygd 1908, deltok under den annen verdenskrig som verdens eldste jager i eskortetjeneste på den engelske østkyst." Så den kom tydeligvis over.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  4. #83
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Oct 2007
    Innlegg
    6.874
    Pondusfaktor
    7

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Var en fregatt/jager som ble senket i Stillehavet, som eneste allierte skip som ble senket av en flåte på 100'ish...

    Om den var kjøpt for gull, eller var med over, vet jeg ikke.
    DYT-DYYYYYT-DYT

  5. #84
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.317
    Pondusfaktor
    75

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Gamle KNM Heimdal, bygget 1892, som førte Kong Haakon og hans familie inn til Oslo i 1905 og som 1. mai 1940 brakte Kongen og Regjeringen til Tromsø (etter å ha blitt overført i åpen sjø fra HMS Glasgow), seilte faktisk over til Storbritannia. Ble brukt som sjefs- og depot-skip av "Rosyth-avdelingen".Seilte tilbake til Norge i 1945, der det ble solgt og ombygget til latebåt. Som "Rovena" av Trondheim sprang hun lekk og sank med 2800 tønner sild om bord 80 nautiske mil øst for Langnes på Nordøst-Island (kilde).
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  6. #85
    Ledende menig
    Ble medlem
    Oct 2007
    Bosted
    Hordaland
    Innlegg
    50
    Pondusfaktor
    6

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Her er ei litt meir utfyllande liste over marinefartøya våre i 1940, både kva som hende med dei i 1940, og skjebnen vidare under krigen. Kjelde er "90 år under rent norsk orlogsflagg" av Marius Thomassen. Eg tok også byggeåret med, det var nok avgjerande for ein del av skipssjefane når alternativet var tur over Nordsjøen eller til Nordnoreg.
    Som det går fram av lista, så var det ikkje mange att under norsk kommando i juni 40.
    (Eg har ikkje teke med reine vaktbåtar her)



    1. Sjøforsvarsdistrikt

    Odin (torpedojager) 1939 Borda 11/4 ved Kr.sand. PANTHER til 1945
    Gyller (torpedojager) 1938 Borda 11/4 ved Kr.sand. LØWE til 1945
    Jo (torpedobåt) 1905 Senka av eige mannskap 17/4 sør for Lyngør.
    Grib (torpedobåt) 1905 Senka av eige mannskap 17/4 sør for Lyngør
    Ravn (torpedobåt) 1903 Senka av eige mannskap 17/4 sør for Lyngør
    Orn (torpedobåt) 1903 Tatt i Horten 9/4. SCHLANGE til 1945.
    Lom (torpedobåt) 1905 Tatt i Horten 9/4. EIDECHSE til 1945.
    Skarv (torpedobåt) 1906 Tatt i Egersund 9/4. GAZELLE. Sank etter kollisjon 1942.
    Teist (torpedobåt) 1906 Senka av eige mannskap ved Farsund 14/4.
    Kjell (torpedobåt) 1912 Tatt ved Kr.sand 11/4. GRENADIER til 1945.
    Laugen (minelegger) 1918 Overgitt 14/4 i Melsomvik. I tysk teneste heile krigen.
    Glomen (minelegger) 1917 Overgitt 14/4 i Melsomvik. Senka av allierte fly 1944 ved Trondheim.
    Nor (minelegger) 1878 Overgitt 14/4 i Melsomvik. I tysk teneste heile krigen.
    Vidar (minelegger) 1882 Overgitt 14/4 i Melsomvik.I tysk teneste heile krigen.
    Olav Trygvasson (minelegger) 1932 Overga seg i Horten 9/4.
    Hauk (minesveiper) 1902 Tatt i Horten 9/4. KROKODIL til 1945.
    Falk (minesveiper) 1902 Tatt i Tønsberg 10/4. QUALLE til 1945.
    Hvas (minesveiper) 1900 Tatt i Stavern 11/4. SEESTERN til 1945
    Kjæk (minesveiper) 1900 Tatt i Tønsberg 12/4. SCHILDKROTE til 1945.
    A2 (undervannsbåt) 1913 Etterlatt som vrak i Oslofjorden etter kamp 12/4.
    A3 (undervannsbåt) 1913 Senka av eige mennskap ved Tønsberg 15/4.
    A4 (undervannsbåt) 1913 Senka av eige mennskap ved Tønsberg 15/4.
    B2 (undervannsbåt) 1923 Tatt ved Horten 10/4. Ukjent skjebne.
    B4 (undervannsbåt) 1923 Tatt ved Horten 10/4. Ukjent skjebne.
    B5 (undervannsbåt) 1929 Tatt ved Kr.sand 9/4. UC 1 til opphogging i 42.

    2. Sjøforsvarsdistrikt

    Garm (torpedojager) 1913 Senka av tyske fly i Sognefjorden 26/4.
    Troll (torpedojager) 1910 Overgitt i Florø 18/5. Brukt som hjelpeskip til 1945.
    Draug (torpedojager) 1908 Til Storbritannia 9/4. Eskorteteneste til opphogging i 43.
    Æger (torpedojager) 1936 Senka av tyske fly ved Stavanger 9/4.
    Sleipner (torpedojager) 1936 Til Storbritannia 22/4. Eskorteteneste. Utrangert 1959.
    Snøgg (torpedobåt) 1920 Overgitt i Florø 18/5. ZACK til havari i 43 ved Bergen.
    Stegg (torpedobåt) 1921 Sank etter kamp med tyske skip20/4 i Hardangerfjorden.
    Trygg (torpedobåt) 1919 Sank etter tysk bombing i Ålesund 26/4. Heva. ZICK til senking i 44.
    Storm (torpedobåt) 1898 Sank etter grunnstøyting 24/4 ved Bergen.
    Brand (torpedobåt) 1898 Tatt ved kai i Bergen 9/4. TARANTEL til 1945.
    Sæl (torpedobåt) 1901 Senka i kamp med tyske skip i Hardangerfjorden 18/4.
    Skrei (torpedobåt) 1901 Senka av eige mannskap 8/5.
    Sild (torpedobåt) 1900 Senka av eige mannskap 5/5.
    Laks (torpedobåt) 1900 Tatt ved Trondheim 13/4. ADMIRAL DEINHARD til 1945.
    Tyr (minelegger) 1887 Tatt etter kamp i Hardangerfjorden 20/4. Tysk teneste til 1945.
    Uller (minelegger) 1876 Borda 9/4 ved Bergen. I tysk teneste. Senka av norsk fly i Sognefjord.
    Vale (minelegger) 1874 Avvæpna av eige mannskap 5/5. I tysk teneste til 1945.
    Gor (minelegger) 1884 Avvæpna av eige mannskap 5/5. I tysk teneste til 1945.
    Djerv (minesveiper) 1897 Senka av eige mannskap i Sognefjorden 2/5.
    Dristig (minesveiper) 1898 Senka av eige mannskap i Sognefjorden 2/5.
    B6 (undervannsbåt) 1929 Overgitt i Florø 18/5. UC 2 i tysk teneste.


    3. Sjøforsvarsdistrikt

    Norge (panserskip) 1899 Senka ved Narvik 9/4.
    Eidsvoll (panserskip) 1899 Senka ved Narvik 9/4.
    B1 (undervannsbåt) 1922 Til Storbritannia 8/6. Øvingsskip ut krigen.
    B3 (undervannsbåt) 1924 Senka av eige mannskap etter skade 10/6.

    Andre:


    Harald Haarfagre (panserskip) 1897 Tatt i Horten 9/4. THETIS til 45.
    Tordenskjold (panserskip) 1897 Tatt i Horten 9/4. NYMPHE til 45.
    Tor (jager) under bygging Senka av verftet i Fredrikstad. Heva. TIGER til 45.
    Balder (jager) 1939 Tatt i Horten 9/4. LEOPARD til 45.
    Frøya (mineleggjar) 1916 Senka av eige mannskap 13/4 ved Trondheim.
    Heimdal (oppsynsskip) 1892 Til Storbritannia. Depotskip ut krigen.
    Michael Sars (oppsynsskip) 1900 Tatt i Narvik 9/4. Senka. Heva. POLARFUCHS til 45.
    Fridtjof Nansen (oppsynsskip) 1930 Til Storbritannia 13/6. Sank ved Jan Mayen nov 40.
    Nordkapp (oppsynsskip) 1937 Til Storbritannia 8/6. Vaktteneste her og ved Island ut krigen.
    Senja (oppsynsskip) 1937 Tatt ved Narvik 9/4. Senka. Heva. LØWE til 45.

  7. #86
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.317
    Pondusfaktor
    75

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    I følge dette var det altså, så vidt jeg kan lese, Sleipner, Draug og B1 og oppsynsskipene Heimdal, Fridtjof Nansen og Nordkapp som var de eneste norske marinefartøyene som kom seg over til Storbritannia.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  8. #87
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.443
    Pondusfaktor
    11

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Så av en samlet flåte ved krigsutbruddet på to panserskip, sju torpedojagere, sytten torpedobåter, ni mineleggere, seks minesveipere, ni undervannsbåter, og en skokk med vaktbåter, oppsynsfartøyer og øvrige støttefartøyer var det altså bare fem fartøyer som to måneder senere fremdeles var intakte og i stand til å seile til Storbritannia? Visste at Marinen fikk ganske kraftig juling under felttoget, men ikke at det var ille...!

  9. #88
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    7.344
    Pondusfaktor
    7

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Anbefaler å sjekke om serveren bildene man legger ut tillater hotlinking. De siste to bildene i tråden gjør ikke det, og det ser ganske dumt ut.

    Ellers er jo dette med bilder, åndsverkloven, sitatrett og sånn et ganske morsomt spørsmål. Har vi lov til å "stjele" bilder og legge de ut i tråden her? Hva er i så fall kriteriene for at vi skal ha lov til det? I og med at dette forumet ikke har reklame og jeg tviler på at admin tjener noe penger på det vil jeg dog tro at de færreste kommer til å bry seg, de som legger ut slike bilder på nett liker forhåpentligvis ideen bak tråden.
    De fleste bildene er vel også ganske gamle, det betyr kanskje noe?

    For å være på den helt sikre siden bør dere uansett helst linke til bilder som er lagt ut på nett under fri lisens. Alle bilder på wikipedia er f. eks. no prob.
    Who needs 72 virgins? How about 72 slutty women who know what they are doing?

  10. #89
    Sjefssersjant

    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    8.079
    Pondusfaktor
    55

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt

    Et viktig punkt er forholdene i Øst-Finnmark der både tyskere og nordmenn er redde for at sovjeterne skal utnytte situasjonen, slik de gjorde i Polen. Der blir man enige om at de norske styrker i Øst-Finnmark (særlig Varanger bataljon) skal bli stående inntil videre, men omdøpt til "grensepoliti" og under sivil norsk kommando (under fylkesmann Gabrielsen) inntil tyskerne får fraktet større styrker dit.
    Dette var et interessant punkt, og noe jeg ikke visste fra før. Å si at Sovjetunionen "utnyttet situasjonen" i Polen synes jeg likevel er misvisende, da Sovjetunionen gikk inn i østlige Polen (Dagens vestlige Hviterussland og Ukraina) i henhold til avtalen mellom Molotov og Ribbentrop, og i full forståelse med tyskerne. Riktignok spilte sovjetiske styrker bevisst på å skape inntrykk av ta de var kommet for å hjelpe polakkene i startfasen av felttoget. Men der hvor tyske styrker hadde rykket lenger øst enn delelinjen mellom Tyskland og Sovjetunionen koordinerte tyske og sovjetiske styrker forholdsvis friksjonsfritt tysk tilbaketrekning. Flere steder hadde sågar tyske og sovjetiske styrker felles parader og troppemønstringer.

    Dette var vel neppe noe hverken den tyske eller den sovjetiske siden kringkastet så veldig - slik kan jeg forstå at både norske myndigheter og til og med tyske styrker i Norge hadde inntrykk av at det sovjetiske felttoget i Polen var en opportunistisk, spontan aksjon. Tyskerne stolte nok heller ikke videre på sin midlertidige allierte. Det var forsåvidt både med god grunn og gjensidig.
    It is their war, and you are to help them, not to win it for them

  11. #90
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Oct 2007
    Innlegg
    6.874
    Pondusfaktor
    7

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Sitat Opprinnelig skrevet av Lille Arne
    Tyskerne stolte nok heller ikke videre på sin midlertidige allierte. Det var forsåvidt både med god grunn og gjensidig.
    Bare en god skrøne at den Stalin stolte mest på var nettopp Hitler.
    DYT-DYYYYYT-DYT

  12. #91
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.884
    Pondusfaktor
    88

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Sitat Opprinnelig skrevet av Vannglass
    Sitat Opprinnelig skrevet av Lille Arne
    Tyskerne stolte nok heller ikke videre på sin midlertidige allierte. Det var forsåvidt både med god grunn og gjensidig.
    Bare en god skrøne at den Stalin stolte mest på var nettopp Hitler.
    Muligens ikke - Stalin var ganske paranoid, men det er likevel verd å reflektere over hvorfor Sovjet i juni 1941 omtrent ikke hadde et eneste defensivt forsvarsverk mot vest.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  13. #92
    Sjefssersjant

    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    8.079
    Pondusfaktor
    55

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Stalin stolte ikke på noen. Muligens unntatt Andrei Zhdanov. Stalin trodde kanskje Hitler var forutsigbar, nesten det samme, men ikke riktig. ;-)
    It is their war, and you are to help them, not to win it for them

  14. #93
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.317
    Pondusfaktor
    75

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Jeg regner med at det at den sovjetiske invasjon i Øst-Polen var et resultat av tysk-sovjetisk avtale var noe som ble holdt svært hemmelig.

    Ruge skriver i sine opptegnelser (skrevet ned få uker senere):
    Under forhandlingene med tyskerne var det spesielt tre ting som jeg måtte ta mig av. Det ene var forholdene i Øst-Finnmark. Som jeg før har sagt, var jeg engstelig for at Russland kunne ha hensikter der, og med eksempler fra Polen i friskt minne regnet jeg med muligheten for at Russland kunne nytte anledningen nu når vi kapitulerte og Kongen og Regjeringen forlot landet, til å erklære at den norske stat var ophørt å eksistere og dermed rykke inn og besette herreløst område i Finnmark. Da jeg sendte oberstløitnant Roscher Nielsen til Trondheim, instruerte jeg ham derfor om at enten måtte tyskerne straks besette Øst-Finnmark, eller så måtte jeg få anledning til å la de norske tropper der bli stående og under norsk kommando, inntil de eventuelt kunne bli avløst av tyske avdelinger. Efter en del diskusjon frem og tilbake aksepterte den tyske overkommando det siste alternativ, med den tilføielse at de norske avdelinger formelt skulle døpes om til grensepolitiavdelinger og stilles under kommando av fylkesmann Gabrielsen.

    Jeg sendte oberst Faye til Øst-Finnmark for å føre kommandoen over avdelingene der, så fylkesmannen kunne ha en militær sjef å holde sig til. Faye hadde under nøitralitetsvernet vært sjef i Øst-Finnmark og hadde arbeidet godt sammen med fylkesmannen. Den tyske forbindelsesoffiser, major Neef, kom nokså fort med et tilleggsforslag om at de norske avdelinger i Øst-Finnmark skulle stilles under kommando av ham. Først da ville Tyskland kunne meddele Russland at Øst-Finnmark var besatt av tyskerne og altså ikke måtte røres av russerne. Jeg sa ham at denne ordning var umulig: Da Norge og Tyskland var i krig kunne norske avdelinger ikke stå under tysk kommando. Jeg opfattet forslaget slik at den tyske ledelse nettopp ville ha til dette for å kunne reklamere med at norske og tyske militære nu arbeidet sammen.

    Vi kom til slutt til et kompromiss slik at major Neef skulle kunne formidle ordrer gjennom fylkesmann Gabrielsen, men at ingen andre enn vi tre og oberst Faye skulle kjenne noe til dette, og på den basis skulle da den tyske overkommando allikevel kunne meddele Russland at Øst-Finnmark var okkupert. Arrangementet var helt ut en politisk fiksjon; major Neef gav aldri noen ordrer. Jeg var fremdeles engstelig for at den tyske ledelse skulle prøve å få manøvrert frem et slags formelt samarbeide i Øst-Finnmark når jeg var reist. Derfor presset jeg hardt på for å få fastslått en endelig ordning før jeg reiste. Enten at ordningen med norsk grensepoliti i Øst-Finnmark ble den endelige, slik at vi fikk en liten norsk bufferstat mellem de to stormakter, eller slik at tyskerne overtok Øst-Finnmark helt og de norske avdelinger ble sendt hjem. Det lot til at den tyske ledelse hadde vanskelig for å bestemme sig i dette spørsmål, som jo kunne få en viss storpolitisk betydning. Jeg måtte derfor til slutt si fra at hvis det ikke ble noen endelig ordning nu, så måtte jeg demobilisere de norske avdelinger i Øst-Finnmark og heller ta den risiko som dermed fulgte. Efter en del beskjeder og og kontrabeskjeder meddelte den tyske overkommando til slutt at de norske avdelinger ville bli avløst av tyske. Så vidt jeg vet, er dette nu gjennemført.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  15. #94
    Sjefssersjant

    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    8.079
    Pondusfaktor
    55

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt

    Jeg ville bare si at det der er et kongebilde i begge betydninger av ordet!

    Legg merke til spaserstokken som er kjørt ned i bakken så den står...
    It is their war, and you are to help them, not to win it for them

  16. #95
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.317
    Pondusfaktor
    75

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Jeg har bildet i en billedbok om "Utefronten" som ble gitt ut alt i 1945 (har den etter min far som kjøpte den i 1945). Den er full av klassiske bilder fra alle sider av "utefronten" (Handelsflåten, Marinen, Flyvåpenet, Kompani Linge, Hæren forøvrig, sivile i England, Kongehuset, Regjeringen etc. Tenkte jeg skulle scanne noen bilder derfra, men oppdaget at mange av bildene er å finne på nett. Dette er nå et av de beste, men det er flere bra bilder av Kongen og Kronprinsen som følger meget godt med på demonstrasjoner av f.eks. Kp. Linge og prøver litt våpen selv.

    Her ser man Kongen som nr. 2 fra venstre og Kronprinsen som nr. 4 mens en "død tysk vaktpost" ligger på jernbanelinjen:

    Her er Kronprins Olav som interssert studerer en US-karabin (er det vel?) mens Kongen ser intressert på noen andre våpen i bakgrunnen. Løytnanten med det krøllete sorte håret er daværende løytnant i Kompani Linge Jens-Anton Poulsson (nylig avdød):
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  17. #96
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.317
    Pondusfaktor
    75

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Forøvrig er jeg av den mening at stengunsalven stopper enhver diskusjon om monarkiets berettigelse i Norge....
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  18. #97
    Stabssersjant
    Ble medlem
    Mar 2005
    Bosted
    Stavanger
    Innlegg
    19.461
    Pondusfaktor
    18

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt
    Forøvrig er jeg av den mening at stengunsalven stopper enhver diskusjon om monarkiets berettigelse i Norge....
    Enig. Hvor høyoppløselig klarer vi å få fatt i det bildet? Det burde jo henge like ved siden av plakaten - med undertekst "NEI!"
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  19. #98
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Oct 2007
    Innlegg
    6.874
    Pondusfaktor
    7

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Slikt et?

    DYT-DYYYYYT-DYT

  20. #99
    Stabssersjant
    Ble medlem
    Mar 2005
    Bosted
    Stavanger
    Innlegg
    19.461
    Pondusfaktor
    18

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Nei. Haakon VII selvsagt.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  21. #100
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.079
    Pondusfaktor
    20

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Dette blir jo en del år fremover i den store 2VK tråden. Men jeg har lest og studert en del på den sovjetiske tilbakeerobringen 1944\1945, der sovjet raserte store deler av øst europa. Forbrytelser som masse voldtekt, plyndring, massemord og ødeleggelser av private eiendommer til den etniske befolkningen i de forskjellige landene. Forbrytelsene var av samme omfang som Barbarossa om ikke større. Det jeg lurer på er hvorfor gjorde sovjet det motsatte når dem kom inn i nord Norge???

    Hvis det er snakk om lojalitet og prinsippene rundt det så var det jo frivillige nordmenn som vervet seg i den tyske hæren rettere sagt 11. SS Panzergrenader Div og 5. SS Panzer Div Wiking som begge kjempet mot sovjet. I alle østblokk landene tilogmed deler av sovjet som tyskerne hadde erobret, var sovjet nådeløse mot sine egne sivile og tidligere krigsfanger fra sovjet. Er det noen som egentlig har ett svar på hvorfor Norge ikke fikk samme skjebne som resten???

  22. #101
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.443
    Pondusfaktor
    11

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Et veldig godt spørsmål, og jeg har egentlig ikke et godt svar på dette da jeg ikke har satt meg så alt for grundig inn i dette heller, men tror at et nøkkelstikkord her er relasjonene Norge hadde med Sovjetsamveldet før andre verdenskrig kom og banket på. Norge og Russland/Sovjet har lenge hatt fredelige relasjoner med hverandre. For eksempel var Norge var et av de første land som anerkjente Sovjetunionen i 1924, og tsarens Russland var det første landet som anerkjente Norge som selvstendig stat i 1905. Videre var 1930-årene var et høydepunkt for norsk-sovjetisk handel. For eksempel kjøpte Sovjetunionen 60% av all aluminium som ble produsert i Norge i 1932. Samtidig samarbeidet Norge og Sovjetunionen relativt tett etter at Sovjetunionen gikk inn i krigen. Norske handelsskip var vesentlige i ishavskonvoiene til Sovjetunionen.

    En annen faktor som jeg tror kanskje kan være av interesse å merke seg er at Arbeiderpartiet på 1930-tallet beveget seg bort fra den revolusjonære retorikken og mer eller mindre brøt med Moskva, mens det fortsatt Moskva-tro NKP hadde svært lite de skulle sagt i norsk politikk. Dermed eksisterte det ikke en Moskva-tro politisk kraft som kunne være en lydregjering og samtidig (i alle fall i begynnelsen) ha folkets tillitt.

    Til sist, og dette tror jeg er det viktigste momentet, eksisterte ikke behovet for en buffersone i like stor grad mellom Tyskland og Sovjetunionen her oppe i nord like mye som Stalin mente det gjorde i sentral- og øst-Europa. Den aller viktigste grunnen til at øst-Europa ble et sovjetisk lydrike etter annen verdenskrig var Stalins paranoide (og til en viss grad historisk berettigede) frykt for at Tyskland skulle komme seg etter krigen og enda en gang gå til angrep på Russland. Vi må huske på at i 1945 hadde Sovjetunionen klart å slå tilbake datidens mektigste hærmakt, for annen gang på mindre enn 30 år. Under begge disse to felttogene (1914-1917, og 1941-1945) hadde Russland/Sovjet blitt angrepet av Tyskland og lidd enorme tap (rundt 20 millioner sivile i hver krig), med de medfølgende konsekvenser. Stalin hadde ingen ønske om å la historien gjenta seg, og tok derfor steg for at Tyskland først skulle bli totalt pasifisert slik at de ikke skulle kunne gjenoppbygge seg og kunne true Sovjetunionen igjen (oppdelingen av Tyskland i okkupasjonssoner, total stripping av industri o.l. i den sovjetiske okkupasjonssonen, tilfangetatte tyskere fraktet til Sibir som slavekraft etter krigen), og etableringen av en vid buffersone mellom det som var igjen av Tyskland og Sovjetunionen (Russland) på bekostning av Polen, med en betydelig garnison som skulle slå tilbake potensielle tyske angrep.

    Dette behovet for buffersone eksisterte ikke i like stor grad i Norge.

    Et par interessante linker:

    * http://www.forskning.no/artikler/2010/juni/254795
    * http://www.polarhistorie.no/artikler...0Sovjetunionen
    * http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7093094

  23. #102
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.079
    Pondusfaktor
    20

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Interessant, svært interessant Eeo og takk for god utfyllende informasjon. Ganske godt mulig dette forholdet har ligget inni oss på begge sider i flere hundre år og har da blitt gjensidig til tross situasjonene som har oppstått. Vil gjerne legge til at mye av sovjetiske politikere ned til menigmann Ivan sin mentalitet til Norge og øst Europa var svært forskjellige, vil tør å påstå de var unike for Norge sin del (som sagt.) I øst Europa og inn til Tyskland kunne en sovjetisk soldat gjøre hva han ville når han ville uten konsekvens. Sovjetisk FD lagde den røde felt bok før den Røde Arme rykket inn i Tyskland som en slags "vi har prøvd å løse problemet" løsning. Hele boken og direktivet ble bare en farse da forbrytelsene fortsatte som før og tok helt av da den Røde Arme rykket over den tyske grensa. Hele hus ble enten fullstendig rasert av sinne eller fullstendig adskilt og sendt hjem med tog og post til Sovjetunion som "erstatning" for private eiendommer. I nord Norge derimot ble det delt ut tepper og mat til sivil befolkningen (ref TV for en del år siden.)

    På Jalta konferansen møtte Stalin, Roosevelt og Churchill sammen for å drøfte løsningen i Europa. Stalin ville ha Polen innlemmet i Sovjet og Churchill ville ha Polen uavhengig og med i de allierte siden Polen hadde vært det siden dag 1. Churchill ville også ha de andre østeuropeiske uavhengige. Polens skjebne ble mer eller mindre usikker. Men det stoppet ikke Stalin for å annektere så å si hele øst Europa og ha det under militær kontroll. Nå vet jeg ikke Norges rolle på denne konferansen men det jeg prøver å si er at hvis Stalin ville hatt Norge så hadde han en gyllen sjanse for å ta rubbel og bit uten at noen kunne gjort noe med det. Og det er egentlig det jeg har lurt en del på.

  24. #103
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.443
    Pondusfaktor
    11

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    En annen faktor som har litt å si er fremferden til tyskerne i Russland under okkupasjonstiden der, og det brennende sovjetiske ønsket for hevn som eksisterte. Driver for tiden og leser på den engelske historikeren Antony Beevors eminente bok "Berlin. Nederlaget 1945", som tar for seg litt av denne problematikken. Beevor har hatt tilgang til både de "vanlige" vestlige arkiver og kilder, men og frem til nylig graderte russiske arkiver, og dermed blitt i stand til å gi et mer helhetlig bilde av det russiske felttogets siste fase. Beevor hevder i boken sin at dette direktivet du Makaan snakker om ble utstedt av STAVKA (den sovjetiske generalstaben, altså Stalin) så sent som den 20. april 1945 (Hitlers bursdag), altså noen dager etter at slaget om Berlin begynte (Beevor 2009, pp. 208, 431). Fant en engelsk oversettelse av dette direktivet på et annet forum, men hvor nøyaktig oversettelsen er kan jeg ikke stå inne for.

    Directive of High Command Headhunters (Stavka)
    To the commanders and military council members of 1st Byelorussian and 1st Ukrainian fronts
    In regards to attitude toward German POWs and civilian population.

    April 20th 1945.

    Stavka orders:

    1. Enforce the better treatment of civilians as well as POWs . Cruelty towards Germans cases the later to be afraid of us and forcing them to stubbornly resist our advance as well as not surrender. Civil populations, terrified of revenge, is organizing bands. This is not acceptable. Humane treatment of Germans will make fighting for us easier , and will undoubtedly soften their resistance.
    2. In German areas west of line mouth of Order-Fursteburg-Neise German administrations are to be created; the cities are to be rulled by German burgomasters. Small-time members of Nazi party, that are loyal to the Red Army are not be touché. Only big leaders are to be arrested.
    3. Better treatment of Germans are no to grow into fraternizations with the later.

    Signed Stalin, Antonov.
    Direktivet fikk videre svært liten påvirkningskraft, da troppene ikke helt forsto hvorfor de ikke skulle få fortsette å ture frem slik de hadde frem til da. Som Beevor sier, "Endringen av politikken like før den store offensiven kom altfor sent for soldater som i de tre siste årene var blitt gjennomsyret av personlig hat og hatpropaganda." (Beevor 2009, p. 208). Plyndring var et utbredt fenonem blant alle den Røde Armés soldater, som så på det de ville som sin rett som seiersherrer. Det skal likevel i rettferdighetens navn nevnes at fremferden som den Røde Armé ble så beryktet for i det okkuperte Tyskland (massevoldtekter osv) i hovedsak ikke ble utført av frontlinjetropper (såkalte frontoviki), men oppfølgingstropper og baktropper. For å sitere Beevor:

    Mange av de virkelige frontoviki oppførte seg skikkelig. Da en avdeling ingeniørsoldater fra 3. sjokkarmé kom inn i en leilighet, fortalte en "liten babusjka" at datteren hennes lå syk til sengs. Hun forsøkte etter all sannsynlighet å beskytte henne mot voldtekt, men ingeniørsoldatene oppfattet tydeligvis ikke dette. De bare ga dem litt mat, og dro videre.22 Men andre frontoviki kunne være nådeløse. Dette er blitt beskrevet som et resultat av den "upersonlige volden i selve krigen",23 og en trang til å behandle kvinner som "stedfortredere for fiendens nederlag".24 En historiker merket seg at sovjetiske tropper slapp løs en voldsbølge som passerte nokså raskt, men prosessen begynte ofte om igjen så snart en ny enhet rykket inn.25

    (pp 313-314, Beevor, A. (2009) Berlin. Nederlaget 1945. (1. utgave) Capellen Damm.)
    Dette ble en liten, men forhåpentligvis interessant digresjon.

  25. #104
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.079
    Pondusfaktor
    20

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Jeg har boken og har lest den men er dog noen år siden så godt mulig jeg blander datoer, er en bra bok. Jeg mener at felt boken ble utgitt når russerne var i Pommern og Schlesien, men som sagt lenge siden så jeg tar nok feil her. Når det gjelder front soldaters og oppfølgings styrkers fremtreden som du sier så var det voldsomt variert alt ifra frontoviker til staben til diverse fronter (armégrupper) Masse henrettelser av tyske krigsfanger fra MP til NKVD for avhøring (ca 50+ tatt fra frontlinjen og endte med 2 stk i avhør). I Berlin kunne det være hele lag med russiske soldater som kunne finne på å voldta kvinner og barn, plyndring og dreping. I andre grupper kunne det være opptil flere personer som faktisk tok initiativet og vernet de sivile fra resten av gjengen. Ref. boken der store sterke Ivan beskyttet en tysk kvinne i Berlin fra resten av laget sitt som hadde helt andre hensikter.

    Kanskje litt OT men opptreden til russiske soldater stoppet ikke opp i 1945 men fortsatte etter 2VK og igjennom hele den kalde krigen og i Berlin spesielt. Om motivet var hat og gjengjeldelse er jo ett godt spørsmål.

  26. #105
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Oct 2007
    Innlegg
    6.874
    Pondusfaktor
    7

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Selv den dag idag så er jo T. begrenset av kapitulasjonsbetingelsene, og senere avtaler som har sitt utgangspunkt i disse. Det er jo forøvrig også Finland.

    (2+4) Treaty_on_the_Final_Settlement_with _Respect_to_Germany



    Jeg må slutte å lese enkeltinnlegg i tråder jeg ellers ikke leser...
    DYT-DYYYYYT-DYT

  27. #106
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Oct 2007
    Innlegg
    6.874
    Pondusfaktor
    7

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    TTT
    DYT-DYYYYYT-DYT

  28. #107
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.884
    Pondusfaktor
    88

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Det er ikke tilfeldigvis noen som vet mer om SS PIONIER; omtalt på hovedtråden?

    Som forresten har sin ettårsdag i dag.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  29. #108
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.884
    Pondusfaktor
    88

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Min egen, private vurdering, er at beslutningen om å iverksette 'The Blitz' rangerer blant de fem viktigste politisk/strategiske beslutningene som ble gjort under hele Den andre verdenskrigen. Disse beslutningene endret krigens, og dermed historiens gang.
    - Den første var tyskernes invasjon av POLEN 1 september 1939.
    - Den andre var britenes og franskmennenes beslutning om å opprettholde sin allianse med POLEN, og dermed starte en verdenskrig to dager senere.
    - Den tredje var tyskernes beslutning i dag om å lette presset på RAF - med dette mister de enhver sjanse til å få det luftherredømmet som må til for å invadere STORBRITANNIA (Hvilket ikke er det samme som at de garantert ville lyktes - mer om dette senere).
    - Den fjerde var Hitlers beslutning om å invadere SOVJET 9 måneder senere, fremfor å ta en lettere rute gjennom TYRKIA og MIDT-ØSTEN for å få kontroll på oljen før en eventuell invasjon (Også mer om dette senere).
    - Den femte var japanernes angrep på PEARL HARBOR et halvt år etter dette igjen, noe som brakte USA inn i krigen, og avgjorde utfallet.

    Noen vil sikkert savne Vinterkrigen, eller invasjonen av DANMARK og NORGE fra listen. Jeg vil påstå at ingen av disse hadde avgjørende betydning for krigens utfall. Jernmalmen fra SVERIGE kunne HITLER sannsynligvis ha skaffet seg med press mot NORGE og/eller SVERIGE. Fly- og skipsbaser i NORGE var nok verdifulle, men veldig store landstyrker ble bundet i okkupasjonen.

    D-DAGEN eller heller ikke med på listen - krigen var allerede tapt, og om invasjonen hadde kommet på et annet sted, eller et halvt år før eller senere spilte knapt noen rolle i det helt store bildet.

    Andre synspunkter?
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  30. #109
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.884
    Pondusfaktor
    88

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Ulempen med å ha dette som en bigeskjeft, hvor jeg i snitt bruker 15 minutter pr dag på å skrive innlegg, er at det sjelden blir tid til å dobbeltsjekke kilder. For to dager siden snek det seg inn en feil som jeg stusset på, og nok burde fanget opp da.

    Det var ikke slik at man den 15 september hadde planlagt invasjonen av ENGLAND utført to dager senere. Da måtte invasjonstroppene allerede vært lastet opp i fartøyene sine, eller svært nær å være det. Så vidt jeg kan finne ut var den foreløpige plandatoen 21 september, men 26 september nevnes også i enkelte kilder som den siste mulige datoen for en invasjon.

    Setningen er fjernet fra innlegget.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  31. #110
    Ledende menig
    Ble medlem
    Jun 2007
    Bosted
    Bergen
    Innlegg
    79
    Pondusfaktor
    6

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Må bare gi ros for helt fantastisk innsats med "Andre verdenskrig..."-tråden! Jeg er totalt hektet! Er inne og sjekker sikkert fire-fem ganger etter oppdateringer i løpet av arbeidsdagen, og enda flere på ettermiddagene. Utrolig hvor stor kunnskap enkelte har om dette emnet, og formatet det presenteres i gjør det jo utrolig spennende:) Ender også stort sett opp med å ni-lese alle linker som legges ut også, så fortsett gjerne med det.

    Ellers har jeg et håp om å kunne bidra senere i tråden. Har kjøpt og lest "Achtung - panzer", og kjøpt og påbegynt "Panzer Leader", begge av Heinz Guderian. Tenkte å lese meg opp nå, for så å bidra med stoff fra disse bøkene når felttoget i øst starter. Tar gjerne i mot andre tips om relevant litteratur.

    Takknemlig hilsen
    Mobilix

  32. #111
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.317
    Pondusfaktor
    75

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Situasjonen i Norge fra kapitulasjonen av de militære styrker i Norge 10. juni til Riksrådsforhandlingene ble avsluttet den 18. september og Terboven den 25. september forbød politiske partier utenom NS og innførte et rent tysk okkupasjonsstyre ved Reichskommissariat støttet av et norsk komissarisk statsråd ledet av Quisling, der 11 av 14 medlemmer var NS-medlemmer (tre var ikke medlemmer av noe parti), var virkelig "forvirringens tid".

    Blant norske politikere var det stort sett to syn som sto mot hverandre: De som håpet å kunne få en mildest mulig tysk okkupasjon med størst mulig norsk selvstyre (med Danmark som modell) og som var villige til å inngå nær sagt hva som helst av kompromisser med tyskerne for å oppnå dette, og de som støttet Kongen og eksilregjeringen og ville kaste kortene, unngå samarbeid og beholde en "ren kamplinje" der man måtte regne med et direkte tysk styre og mye hardere forhold, men man samtidig oppnådde å binde større tyske ressurser i Norge og til en viss grad dermed bidra til en endelig alliert seier som måtte sees som målet.

    Etter at Stortingspresident Hambro hadde reist med Kongen og Regjeringen til London var det de øvrige medlemmer av Stortingets presidentskap (Stortingets visepresident og president og visepresident i Lagtinget og Odelstinget) som ledet det politiske liv i Norge og som førte Riksrådsforhandlingene. Disse lå meget sterkt på forhandlingslinjen med tyskerene og gikk svært langt i å anbefale å godta omtrent hva som helst. Etter krigen var disse regnet som kompromitterte i norsk politikk, og ingen av dem deltok på noen måte i politikk etter krigen. Det er vanskelig å si hvordan egentlig folkemeningen var, muligens like splittet som politikernes (og der gikk det til dels på tvers av partilinjer, men mens både Høyres, Arbeiderpartiets og Bondepartiets gruppers flertall gikk inn for å gi svært mye etter for de tyske krav, var det stort flertall mot i Venstres gruppe). Blant politikerne var dessuten motstanden mot ettergivenhet mye større hos de nordnorske representanter enn hos de sørnorske. Det kan nok i stor grad ha vært forårsaket av opplevelsene under Felttoget april-juni. Mens tyskerne i Sør-Norge hadde virket uovervinnelige med kapitulasjon etter tre uker, hadde man i Nord-Norge nok et inntrykk av at tyskerne ikke var så uovervinnelige, og at det ikke var så sikkert at 2. verdenskrig ville ende med tysk endelig seier og nazisitisk herredømme over Europa de neste 1000 år. Den siste ukens forhandlinger foregikk parallellt med den viktigste tid i Battle of Britain, nyhetene derfra hadde nok også innvirkning i Norge.

    I ettertid kan det vel sies at politikerne ble moralsk reddet av gongongen den 18. september. Men det er verdt å diskutere de to syn på hvordan man bør oppføre seg under okkupasjon, kamplinje med den store kost det har, eller ettergivenhet i håp om mildest mulig okkupasjon og størst mulig internt selvstyre. I Norge hadde vi en okkupant som tapte etter 5 år, Estland f.eks. hadde en okkupant i 47 år, de som forsøkte motstand der ble nedkjempet innen begynnelsen av 1950-tallet.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  33. #112
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.884
    Pondusfaktor
    88

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Enig med hvlt i at dette kunne vært gjenstand for en større diskusjon. Ett argument for en aktiv motstandslinje er at det gjør noe med den nasjonale selvfølelsen etterpå - man har kjempet for sin egen rett. I vårt tilfelle får vi vel være så edruelige at vi kan si at ingen deler av den aktive motstanden på norsk jord hadde noen betydning for krigens utfall - det var det våre allierte og handelsflåten som sørget for.

    - Skille -

    Ingen skal si at britene ikke er flinke til å ta vare på tradisjonene sine. Nå har de feiret Battle of Britain Day med pomp og prakt:
    http://www.mod.uk/DefenceInternet/Defen ... ersary.htm

    "Could they have dreamt that it would really become our finest hour? Could they have imagined that the work of their hands would become the salvation of our nation? Through their bravery our freedom was won."
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  34. #113
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.884
    Pondusfaktor
    88

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Er det noen sjøfolk der ute? Trenger hjelp til hvordan man mest presist beskriver størrelsen på skip, som kan vises med både vekt og deplasement. Sistnevnte er vekten av det volumet vann skipet fortrenger, og er enklere å beregne, da det kan være vanskelig å finne en stor nok vekt å plassere skipet på for å direkte finne hvor mye det veier...

    Et fartøy vi snart skal stifte bekjentskap med er beskrevet med mange forskjellige størrelser, som:
    - 28.181 grt (brutto registertonn)
    - 11.110 nrt (netto registertonn)
    - Empty ship with equipment, 39,931.2 tonnes
    - Type displacement, 42,343.5 tonnes
    - Construction displacement, 45,950.5 tonnes
    - Full displacement, 49,946.7 tonnes
    - Actual full displacement, 50,955.7 tonnes
    - Total weight, 46,980 tonnes

    Hvilken av disse størrelsene er mest hensiktsmessig å bruke for enkelt å kunne sammenlikne skipet med andre? Hva er vanligst å bruke?
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  35. #114
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    7.362
    Pondusfaktor
    49

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Jeg er ikke sodomitt så jeg har ikke helt kontroll på sjømarine båter.

    Ville holdt meg til tallene wikipedia oppgir, ikke fordi de er de mest nøyaktige men, fordi det ganske enkelt er det stedet på nett man totalt finner info om flest skip fra krigen.
    Da kan folk lettere sammenligne skipet du skal nevne, med en "oljetanker" med spesielle vanntanker og triple tårn.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  36. #115
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Det skipet der mener jeg å huske at normalt blir omtalt som "50.000" tonn.
    Så lenge du holder deg til "full load" for alle skip, er i det minste sammenligningsgrunnlaget på plass.
    Beidh a lá leo

  37. #116
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.317
    Pondusfaktor
    75

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    I følge Store Norske Leksikon er det normalt deplasement man bruker når det dreier seg om krigsskip. Deplasementet er massen av det vann skipet fortrenger, og så lenge skipet ikke er på vei mot bunnen eller mot himmelen, må det i henhold til Arkimedes lov rett og slett være det skipet veier (hvis man hadde kunnet få det opp på badevekta). Men da er det et par ting til som må spesifiseres: Hva slags tonn bruker man, metriske tonn (1000 kg), britiske (imperial) tonn (1016 kg, "long ton") eller amerikanske tonn (910 kg, "short ton"). Og så er det spørsmålet om skipet skal ha noe last (våpen, ammunisjon, drivstoff, vann på dampkjeler etc.) eller ikke. I følge Store Norske Leksikon er den offisielle målemetoden i henhold til Washingtonavtalen fra 1922. Det er det som heter standard deplasement. Da regner man deplasementet i britiske tonn (1016 kg), og skipet skal være fullt utrustet, med våpen, ammunisjon, utstyr, mannskap, proviant og drikkevann, men uten drivstoff og kjelevann. Men ingen av de tallene du oppgir var "standard displacement"!
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  38. #117
    Sjefssersjant

    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    8.079
    Pondusfaktor
    55

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Sitat Opprinnelig skrevet av Rittmester
    RAF-flygeren Roald DAHL tar i dag av med sin Gloster GLADIATOR for å fly til en flystripe i nærheten av MERSA MATRUH, hvor skvadronen hans skal befinne seg. Han har blitt feilinformert, og når han ikke finner stripen må han nødlande, og blir hårdt skadd.
    I den selvbiografiske På egne vinger er denne episoden mer utførlig beskrevet. Dahl fikk omfattende skader i ansiktet, etter å ha slått det gjennom siktet på Gladiatoren.

    Ved krigsutbruddet jobbet han i KENYA, og som britisk borger med en viss utdannelse ble han straks gjort til offiser, selv om han ikke hadde noen militær bakgrunn. Han fikk kommandoen over en tropp infanteri, og ble satt til å ta hånd om tyske statsborgere som skulle interneres.
    Denne historien er også beskrevet i På egne vinger. Da Dahl var på vei for å utføre interneringen ble han møtt av en gruppe tyskere, som hadde tenkt å motsette seg interneringen. En av dem rettet en pistol mot Dahl på kloss hold, bare for å bli skutt i hodet av en av de afrikanske infanteristene. Dahl skriver om hvordan han måtte plukke biter av tyskerens hjerne og hodeskalle av klærne, fra ansiktet og håret.

    Man må lure på om disse hendelsene hadde noen forbindelse med Roald Dahls sans for det morbide og groteske...
    It is their war, and you are to help them, not to win it for them

  39. #118
    Korporal
    Ble medlem
    Jul 2008
    Innlegg
    720
    Pondusfaktor
    5

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter. DAGLIGE oppdateringer

    Du får lite tilbakemeldinger i denne tråden, men jeg setter i hvert fall stor pris på innleggene dine. Jeg trodde jeg var over gjennomsnittlig god på krigshistorie, men dette franske angrepet på Gibraltar var helt nytt for meg.
    Det der må jo bety at han er litt tam - han skrelte i det minste grensejegeren før han spiste ham
    -Lille Arne

  40. #119
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.317
    Pondusfaktor
    75

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter. DAGLIGE oppdateringer

    Angående Lysander som er nevnt i dag: En av de få norske flyvere (eller muligens den eneste?) som fløy Lysander på "pickup missions" til Frankrike var Per Hysing-Dahl (1920-1989), senere politiker (H) og bl.a. leder for Stortingets forsvarskomité 1973-1981 og Stortingspresident 1981-1985. Etter flyverutdanning i Little Norway og litt tid som bombeflyver ble han overført til den hemmelige RAF 161 Special Duty Squadron. Med base i Tempsford fløy denne skvadronen oppdrag for SOE med fallskjermslipp av agenter (bl.a. for Kompani Linge) og utstyr til motstandsbevegelsene i alle okkuperte land i Europa. Med spesielt Lysander, og av og til den større Hudson landet de også om natten på jorder i Frankrike og satte av og spesielt plukket opp agenter som skulle tilbake til Storbritannia. Hysing-Dahl fløy alle typer operasjoner, først fallskjermslipp med Halifax, deretter operasjoner med henting av agenter i Frankrike med Lysander, og til slutt igjen fallskjermslipp med Short Stirling. Han var den første, og kanskje eneste, som nødlandet en Lysander i havet og overlevde. På vei tilbake fra Frankrike med tre franske SOE-agenter ble flyet truffet av luftvernild og var på vei ned over Kanalen. På grunn av det faste understellet regnet man med at nødlanding i vannet var umulig å overleve (flyet ville slå kollbøtte), og derfor var stående ordre at flyveren skulle hoppe ut i fallskjerm og redde seg selv og overlate eventuelle passasjerer til døden (flyverene var jo regnet som svært verdifulle). Hysing-Dahl fant at han kunne bare ikke gjøre det, og forsøkte en nødlanding i vannet som han og en av de tre passasjerene faktisk overlevde.

    Jeg vil meget sterkt anbefale Hysing-Dahls selvbiografi "Vingeslag - fra cockpiten til presidentplassen". Han skrev den mens han var døende av kreft, og den kom ut posthumt, men det merker man ikke mye til. Per Hysing-Dahl ble tildelt Krigskorset m. sverd, St. Olavsmedaljen m. ekegren, Distinguished Flying Cross w. bar, Croix de Guerre, Krigsmedaljen og Deltagermedaljen for kriginnsatsen, og ble senere også kommandør av St. Olavs orden og ridder av den franske æreslegionen.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  41. #120
    Sjefssersjant

    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    8.079
    Pondusfaktor
    55

    Re: Andre verdenskrig 70 år etter - innspill og diskusjon

    Sitat Opprinnelig skrevet av Rittmester
    I dag underskriver også ROMANIA tremaktspakten, og blir dermed en av aksemaktene. Hovedgrunnen deres er at de ønsker beskyttelse mot SOVJETUNIONEN.
    Jeg tror man trygt kan legge til at de ønsket beskyttelse mot Ungarn. Romania hadde sammen med Tsjekkoslovakia og Jugoslavia "fått" de territoriene Ungarn mistet i Trianon, og de var følgelig bekymret for ungarsk revansjisme. Rumenerne var nok nesten like redde for å komme på "feil" side av et Ungarn alliert med et seirende Tyskland som for Sovjetunionen. Men det ble sikkert ikke nevnt i festtalene ved allianseinngåelsen...
    It is their war, and you are to help them, not to win it for them

Side 3 av 16 FørsteFørste 1234513 ... SisteSiste

Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 1 er gjester)

Lignende tråder

  1. Første verdenskrig - innspill og diskusjon
    By Bestefar in forum Militærhistorie og tradisjoner
    Svar: 542
    Nyeste innlegg: 07-06-18, 09:54
  2. Andre verdenskrig 70 år etter - diskusjon (DIS)
    By Rittmester in forum Fagdiskusjoner - DIS
    Svar: 310
    Nyeste innlegg: 31-08-15, 23:17
  3. Norge og andre verdenskrig
    By BeTe in forum Militærhistorie og tradisjoner
    Svar: 62
    Nyeste innlegg: 21-12-09, 22:56
  4. Andre verdenskrig (spørsmål)
    By anders 1234 in forum Militærhistorie og tradisjoner
    Svar: 7
    Nyeste innlegg: 13-02-08, 00:01

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •