Side 59 av 59 FørsteFørste ... 949575859
Viser resultatene 2.321 til 2.342 av 2342
  1. #2321
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Første overgivelse

    MILLI-atollet er en del av MARSHALL-øyene langt ute i STILLEHAVET. Etter FØRSTE VERDENSKRIG bygget japanerne opp en militær garnison her, og installerte radiopeileutstyr. I 1942 begynte de å bygge en sjøflybase, deretter tre flystriper og en radarstasjon. På det meste var garnisonen på over 5000 mann.

    Japanerne har vært utsatt for tunge angrep fra amerikanske fly og skip, og bare halvparten av garnisonen har overlevd. Nå blir de historisk i og med at garnisonen på MILLE blir den første som overgir seg formelt til de allierte.



    Overgivelsesseremonien skjer om bord på destroyeren USS LEVY.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Mili_Atoll
    DESA - Destroyer Escort Sailors Association
    https://en.wikipedia.org/wiki/USS_Levy_(DE-162)
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     



  2. #2322
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Krigens forløp

    Krigen er ikke riktig slutt ennå, men de viktigste militære erobringene er nå avsluttet. Videoen under viser krigens forløp dag for dag. Merk at videoen også inneholder linker for å se på krigen i STILLEHAVET og globalt.



    This video shows the changing front lines of the European Theater of World War II every day from the German invasion of Poland to the surrender of Germany.
    DETAILED KEY:
    Maroon: Axis Power members, their dependencies/colonies, and annexed lands.
    Burgundy: Areas militarily occupied by the Axis Powers.
    Red: Axis puppet states.
    Pink: Axis gains during that day.
    Blue: Allied powers and areas occupied by the allies.
    Light blue: Allied gains for that day.
    Purple colors (left to right): Finland, occupied by Finland, and Finnish gains that day.
    Dark Green: The USSR before it joined the allies and annexed lands.
    Green: Areas militarily occupied by the USSR before it joined the allies.
    Light Green: Soviet gains for that day.



    Takk til @Znuddel for å ha postet denne på diskusjonstråden.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  3. #2323
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Adel

    I STORBRITANNIA er det tradisjon for å adle militære og politiske ledere (samt noen andre grupper) som har gjort en spesielt stor fortjeneste for landet. Dette må ikke forveksles med å bli slått til ridder - som er en lavere utmerkelse. Riddere får retten til å sette 'Sir' (eller 'Dame' for kvinner) foran navnet sitt, og blir med i en av de offisielle ridderordenene. Britiske offiserer som oppnår å bli generalløytnant eller viseadmiral blir gjerne også slått til ridder en tid etter dette.

    Adelskap var tradisjonelt bundet til et geografisk område, og var på tiden rundt ANDRE VERDENSKRIG arvelig. I det britiske systemet er det flere nivå av adel, fra den laveste - Baron, via Viscount (norsk: visegreve eller vikomt) og Earl (norsk: greve eller jarl) til Marquess (norsk: marki eller markgreve). Den aller høyeste tittelen Duke (norsk: hertug) er vanligvis reservert for kongelige. Alle disse kan tituleres 'Lord', eller etter sin adelsgrad. Baronet (norsk: baronett) er en lavere arvelig tittel, som gir rett til å bruke 'Sir' som en ridder, men er ikke omfattet av adelssystemet.



    La oss starte med sjefen selv: Winston Leonard SPENCER-CHURCHILL. Han blir riktig nok ridder i 1953, men får aldri noen adelstittel. Dette skyldes ikke at nasjonen ikke var takknemlig - Dronning ELIZABETH tilbød ham tittelen Duke of London i 1955. Hertugtittelen ville vært en enestående ære for en ikke-kongelig, selv om CHURCHILL selv riktig nok avstammet fra Hertugen av MARLBOROUGH. CHURCHILL avslo tittelen, siden den ville ødelagt for den politiske karrieren til hans sønn (og senere sønnesønn) - de ville måttet fratre HOUSE of COMMONS om de arvet en adelstittel.

    Under følger en oversikt over britiske offiserer som har blitt adlet på grunn av sin fortjeneste under krigen. Listen er ikke komplett, men fokuserer på de som har blitt nevnt på denne tråden i forskjellige sammenhenger. Samtlige har også oppnådd fem-stjerners grad. Hensikten er å vise hvem av de britiske militære sjefene som i samtiden ble ansett som de fremste bidragsyterne til suksess under krigen.



    Den høyeste adelstittelen til militære sjefer gikk til Field Marshal Sir Harold ALEXANDER, som ble 1st Earl Alexander of Tunis i 1952. Før dette, i 1946, hadde han blitt adlet som Viscount Alexander of Tunis i 1946, og vært generalguvernør i CANADA. Vi husker ALEXANDER som MONTGOMERYS sjef i NORD-AFRIKA, og som sjef for de allierte styrkene i ITALIA. Noen mente han var en svak militær leder, andre at han hadde gode diplomatiske evner.




    En annen som får samme tittel er Field Marshal Sir Archibald WAVELL, som blir 1st Earl Wavell i 1947. Hans krigsinnsats er nok ikke like fremragende som andre - vi husker ham fra felttoget i NORD-AFRIKA i 1941, da det ikke gikk så bra for britene. Han ble senere øverstkommanderende i INDIA, og etter krigen også generalguvernør og visekonge i landet.




    Field Marshal Sir Bernard Law MONTGOMERY ble gitt tittelen Viscount Montgomery of Alamein, treffende nok. Dette skjer i 1946, mens han er sjef for BRITISH ARMY OF THE RHINE (BAOR). Senere blir han CHIEF OF THE IMPERIAL GENERAL STAFF og deretter NK i NATOs militære styrker.




    Også Field Marshal Sir Alan BROOKE, som under krigen har den høyeste britiske militære stillingen, CHIEF OF THE IMPERIAL GENERAL STAFF, får denne tittelen, som Viscount Alanbrooke.




    Den siste hæroffiseren som tas med i denne oversikten er Field Marshal Sir William SLIM, som blir 1st Viscount Slim. Han husker vi som sjef for styrkene i BURMA. Etter krigen blir han også generalguvernør i AUSTRALIA. Der er han populær - han sloss sammen med ANZAC-styrkene ved GALLIPOLI under FØRSTE VERDENSKRIG. Før dette har også han tjenestegjort som CHIEF OF THE IMPERIAL GENERAL STAFF.




    Den fremste sjøoffiseren er Admiral of the Fleet Sir Andrew CUNNINGHAM, som blir 1st Viscount Cunningham of Hyndhope. Hans tjeneste var omfattende, blant annet som sjef for den britiske flåten i MIDDELHAVET, og deretter som FIRST SEA LORD.




    Fremst i ROYAL AIR FORCE finner vi Marshal of the RAF Sir Charles PORTAL, som i 1946 blir 1st Viscount Portal of Hungerford. Han var pilot under FØRSTE VERDENSKRIG, og i denne krigen først sjef for BOMBER COMMAND, deretter sjef for RAF. Han fulgte også CHURCHILL på alle de store statskonferansene under krigen.




    Marshal of the RAF Sir Arthur TEDDER blir 1st Baron Tedder. Han var også pilot i den forrige krigen, og sjef for flystyrkene i NORD-AFRIKA og MIDDELHAVET i denne. Her utviklet han vellykkede doktriner for taktisk samvirke med bakkestyrker. Under OPERATION OVERLORD er han NK til EISENHOWER.



    Admiral of the Fleet Sir John TOVEY blir 1st Baron Tovey. Han var sjef for HOME FLEET, og insisterte på å seile til sjøs, selv om det var en ulempe å være borte fra staben sin. Han huskes best for jakten på BISMARCK - han var om bord på slagskipet HMS KING GEORGE V, og ledet slaget og senkingen av BISMARCK personlig.




    Sist, men ikke minst, med en 'norsk' tittel, The Lord Fraser of North Cape. Fullt ut - Admiral of the Fleet Sir Bruce FRASER, 1st Baron of North Cape. Han var også med ved GALLIPOLI under den forrige verdenskrigen, og ble sjef for HOME FLEET i 1943, etter TOVEY. Om bord på HMS DUKE OF YORK ledet også han personlig senkingen av SCHARNHORST utenfor NORDKAPP. Vi har den siste tiden hørt om ham som sjef for BRITISH PACIFIC FLEET, og skal om noen dager se ham som den offisielle representanten til STORBRITANNIA når JAPAN offisielt kapitulerer.



    https://en.wikipedia.org/wiki/Field_...Field_Marshals
    https://en.wikipedia.org/wiki/Admira...t_(Royal_Navy)
    https://en.wikipedia.org/wiki/Marsha...oyal_Air_Force
    https://en.wikipedia.org/wiki/Peerag...United_Kingdom
    Sist endret av Rittmester; 25-08-15 kl 14:02
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  4. #2324
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Amerikanske krigsledere

    I mangel av adel, får vi for andre land enn UK se hvilke offiserer som har fått de høyeste gradene, og se dette som en indikasjon på hvilken verdi de har hatt for krigsinnsatsen på strategisk og operasjonelt nivå. Vi har tidligere (http://milforum.net/militaerhistorie...ml#post1174495 og http://milforum.net/militaerhistorie...ml#post1174690) sett at USA utnevnte en rekke fem-stjerners offiserer i DESEMBER 1944. Dette var altså MARSHALL, MACARTHUR og EISENHOWER fra US ARMY, LEAHY, KING og NIMITZ fra US NAVY, og ARNOLD fra det som skal bli US AIR FORCE. Se linkene over for ytterligere detaljer.

    Ytterligere to skal nevnes.



    Omar BRADLEY var først i kamp som korpssjef i NORD-AFRIKA i 1943, og senere ved invasjonen av SICILIA. Under D-DAGEN var han sjef for US FIRST ARMY, og etter dette sjef for 12th ARMY GROUP. På sitt største besto armegruppen av 1,3 millioner soldater fordelt på fire armeer - den største formasjonen som noensinne har blitt ledet av en amerikansk general i felt. I 1949 blir han den første Chairman of the Joint Chiefs of Staff, og i 1950 blir han den foreløpig siste som utnevnes til General of the Army. Samtidig blir han formann i NATOs militærkomite.




    Sistemann ut ble aldri fem-stjerners general, men er kanskje den mest kjente av alle: General George Smith PATTON jr. PATTON var i kamp under FØRSTE VERDENSKRIG - han observerte det britiske angrepet med stridsvogner ved CAMBRAI i 1917, og ble selv dekorert for å lede stridsvogner i kamp i 1918. Han var korpssjef i NORD-AFRIKA i 1942, og sjef for US SEVENTH ARMY ved invasjonen av SICILIA i 1943. Fra AUGUST 1944 ledet han US THIRD ARMY helt frem til slutten av krigen.

    Etter å ha tatt i mot hyllester i USA, returnerte han til TYSKLAND, som militærguvernør i BAYERN. Etter en rekke kontroversielle uttalelser av anti-semittisk art, og etter at han har latt nazister beholde fremtredende stillinger i administrasjonen i BAYERN, mister han både jobben som guvernør og sjef for THIRD ARMY. I den forbindelse sier han: "All good things must come to an end. The best thing that has ever happened to me thus far is the honor and privilege of having commanded the Third Army".

    8 DESEMBER kolliderer PATTONS bil med en lastebil, og han blir livstruende skadet, og lam fra nakken og ned. "This is a hell of a way to die", uttaler han. 21 DESEMBER 1945 dør general PATTON.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Omar_Bradley
    https://en.wikipedia.org/wiki/George_S._Patton
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  5. #2325
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.233
    Liker (gitt)
    631
    Liker (mottatt)
    1529
    Nevnt
    243 innlegg
    Sitert
    715 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    50

    G.I. Bill og amerikanske veteraner

    Den 22. juni 1944 hadde president Franklin D. Roosevelt signert en lov som fikk enorm betydning for hele det amerikanske samfunnet i etterkrigstiden. "The Servicemen's Readjustment Act", eller "G.I. Bill of rights" eller bare "G.I Bill" i populær tale, lovfestet en gigantisk innsats for å føre millioner av hjemvendte soldater tilbake til det sivile samfunnet og gi dem kompetanse til nettopp å bygge opp USA. Omtrent 16 millioner amerikanere hadde i kortere eller lengre tid tjenestegjort i de væpnede styrker, og de aller fleste skulle nå demobiliseres. Etter første verdenskrig hadde de hjemvendte soldatene i stor grad kommet hjem til arbeidsledighet og ble sett på som en byrde for samfunnet. I USA var målet at etter 2. verdenskrig skulle det motsatte skje, at krigsveteranene skulle være selve drivkraften for å "make America great". Det er sagt at med mulig unntak av "Homestead Act" av 1862 som gjorde det mulig å få land gratis på prærien, er det ingen annen amerikansk lov som har hatt like stor betydning.

    Loven ga støtte til veteraner (enhver som hadde tjenestegjort i de væpnede styrker under krigen i minst 120 dager, og ikke hadde blitt avskjediget [dishonarably discharged]) gjennom fem hovedpunkter:

    Undervisningsstøtte i form av meget gunstige stipender til høyere utdannelse, til fullføring av videregående skole og til yrkesutdannelse i form av "on the job training".

    Meget gunstige lån (avdragsfrie og med lav rente) til kjøp av egen bolig, spesielt ved nybygging av bolig.

    Meget gunstige lån (avdragsfrie og med lav rente) til start av egen virksomhet/bedrift.

    Arbeidsledighetsstøtte på $20 i uken i 52 uker mens veteraner søkte arbeid.

    Oppbygging av sykehus, pleiehjem og annen helsestøtte til krigsinvalider og veteraner generelt.

    Omtrent 2,3 millioner veteraner fikk høyere utdannelse støttet av G.I. Bill, 3,5 millioner fikk utdannelse på high school-nivå og 3,4 millioner fikk yrkesutdannelse ved "on the job training". Til sammen ble det brukt 14,5 milliarder dollar til utdanningsstøtte til veteraner, men anslagene er at dette kom mange ganger tilbake i form av økte skatteinntekter på grunn av en bedre kvalifisert arbeidsstokk. Antallet som fullførte bachelor-grad i 1950 var over dobbelt så høyt som det hadde vært i 1940.

    Støtten til nybygging av boliger var en hovedårsak til den store byggingen av forsteder omkring amerikanske storbyer, en stor del av husene der ble i første omgang bygget for veteraner, finansiert av G.I. Bill. Til sammen ble det gitt billige boliglån til 4,3 millioner veteraner, på til sammen 33 milliarder dollar. 20% av alle nye boliger i USA i etterkrigsårene ble kjøpt av veteraner.

    Mindre enn 20% av det om var budsjettert til arbeidsledighetsstøtte til veteraner ble brukt. De aller fleste veteraner kom meget raskt ut i arbeid eller i utdannelse.

    Det er neppe noen tvil om at G.I. Bill ble en enorm suksess, ikke bare for veteranene, men for hele den amerikanske økonomien og utviklingen av det amerikanske samfunnet på 1950- og 1960-tallet. Den store byggevirksomheten for å bygge hus til veteranene satte mange i arbeid, og man unngikk depresjon rett etter krigen, som de fleste andre land opplevde. man sikret et mye høyere utdanningsnivå hos millioner av amerikanske veteraner enn det man hadde i andre land, noe som var en stor hjelp til å omlegge fra en krigsøkonomi til en fredsøkonomi og bygge opp verdens mest konkurransedyktige og sterke næringsliv.

    President Roosevelt signerer G.I. Bill i 1944:
    Navn:		1280px-GI_Bill_signing.jpg
Visninger:	492
Størrelse:	169,3 KB

    Our Documents
    Wikipedia
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
    0
     

  6. #2326
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Tyske krigsledere

    Adolf HITLER utnevner i løpet av krigen 24 offiserer til den høyeste graden, Generalfeldmarschall. Mange av disse er allerede omtalt, men et lite knippe av de mest kjente vises under.

    Sommeren 1940 utnevnes de første tolv - ni fra HEER og tre fra LUFTWAFFE.



    Blant disse kommer vi ikke unna Wilhelm KEITEL. På langt nær blant de dyktigste tyske generalene, men han innehadde under hele krigen den høyeste stillingen, som sjef for OKW (Oberkommando der WEHRMACHT). Formelt sett noe tilsvarende forsvarssjef, bortsett fra at HITLER selv tok mye av makten, samt at overkommandoene for de tre forsvarsgrenene aldri helt lot seg underordne OKW. Han fikk også tilnavnet 'Lakeitel', fordi han ofte snakket HITLER etter munnen, som en lakei. KEITEL blir dømt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i NÜRNBERG, og hengt i 1946.




    Gerd von RUNDSTEDT må også tas med. I motsetning til KEITEL turte han å si imot HITLER, og fikk sparken tre ganger. To av dem ble han tatt til nåde igjen. Han ledet tyske styrker med stor suksess i POLEN, FRANKRIKE og SOVJETUNIONEN, inntil han ba om å foreta en tilbaketrekning. I 1944 og 1945 ledet han forsvaret i VEST, inntil han fikk sparken i MARS for å foreslå fredsforhandlinger.




    Albert KESSELRING fra LUFTWAFFE blir også generalfeltmarskalk. Han ledet flystyrkene både under invasjonen av POLEN, FRANKRIKE og SOVJETUNIONEN. I ITALIA ledet han alle styrkene, og hadde stor suksess med å forsinke den allierte fremrykningen. På slutten av krigen var han sjef på VESTFRONTEN. Han var populær blant soldatene og en dyktig general, både på land og i luften.


    I 1942 utnevnes tre nye generalfeltmarskalker, og to av dem må tas med her.




    Erwin ROMMEL er kjent for de fleste, og gjorde en mesterlig innsats som divisjonssjef i FRANKRIKE i 1940, og som korpssjef og senere armesjef i NORD-AFRIKA i 1941-42. Etter EL ALAMEIN sørget han for en ordnet retrett til TUNISIA. I 1943 blir han sjef for to armegrupper, først HEERESGRUPPE E i HELLAS, så HEERESGRUPPE B, først i ITALIA og så i FRANKRIKE. Han er ansvarlig for å stoppe OPERATION OVERLORD, men mislykkes, i hvert fall delvis fordi HITLER nekter å la ham disponere reservene. I OKTOBER 1944 blir han tvunget til å begå selvmord på grunn av sin rolle i attentatet mot HITLER.




    Erich von MANSTEIN regnes av mange som den beste tyske generalen. Han var sjef for korps og arme på ØSTFRONTEN, før han blir sjef for HEERESGRUPPE SÜD i FEBRUAR 1943. Han leder de tilgjengelige styrkene dyktig, tross HITLERs detaljstyring, men må stadig trekke seg tilbake, noe som fører til at han får sparken i MARS 1944.

    I 1943 utnevnes syv nye fem-stjerners offiserer, hvorav tre tas med her.




    Friedrich PAULUS er mest kjent for at han var sjef for 6 ARMEE, som ble omringet ved STALINGRAD. Dagen før han ble tatt til fange, ble han utnevnt til Generalfeldmarschall. Logikken til HITLER var enkel - ingen generalfeltmarskalk hadde noensinne overgitt seg, derfor ville heller ikke PAULUS gjøre det.




    Walter MODEL har blitt regnet som den beste defensive tyske generalen. Han var sjef for en panserdivisjon ved starten av BARBAROSSA, og ble deretter korpssjef. I 1942 ble han sjef for 9 ARMEE. I 1944 ble han sjef for HEERESGRUPPE NORD, og fikk etter tur også kommandoen over de to andre armegruppene på ØSTFRONTEN, som "HITLERs brannslukker". Også på VESTFRONTEN sloss han effektivt defensivt helt til slutten i APRIL 1945. Han begår selvmord 21 APRIL.




    Karl DÖNITZ får også sin utnevnelse til GROSSADMIRAL. Frem til nå har han vært sjef for hele det tyske ubåtvåpenet, som har hatt stor suksess. Han blir nå sjef for KRIEGSMARINE, og overtaler HITLER til ikke å skrape alle overflatefartøyene. Etter HITLERS selvmord er han en kort tid tysk statssjef.

    Ytterligere to generalfeltmarskalker utnevnes helt på tampen av krigen.




    En mann til skal nevnes: Heinz GUDERIAN. Han forble riktig nok "fire-stjerners" Generaloberst, men hadde stor innflytelse på tysk taktikk og operasjoner. I mellomkrigstiden utviklet han moderne doktriner for manøverkrigføring, og han ledet panserkorps i POLEN og FRANKRIKE. Under BARBAROSSA var han sjef for PANZERGRUPPE 2 (PANZERGRUPPE GUDERIAN, senere 2 PANZERARMEE). Han får sparken for å ha trukket seg tilbake, men blir i 1943 generalinspektør for pansertroppene, og senere stabssjef i Hæren.





    German Field Marshals
    https://en.wikipedia.org/wiki/List_o...field_marshals
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  7. #2327
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Sovjetiske krigsledere

    Et lite knippe sovjetiske marskalker må også med på oversikten over fremragende krigsledere. Som alltid blir det et subjektivt utvalg, men noen er selvskrevne:




    Georgij ZJUKOV var lenge STALINS yndlingsmarskalk. Han ledet sovjetiske styrker både under forsvaret av LENINGRAD, slaget om MOSKVA, beleiringen av STALINGRAD og slaget om KURSK. Han skulle også få æren av å ta BERLIN, men måtte dele denne med sin rival KONEV, som vi har lest om tidligere her. Han var svært populær også etter krigen, men måtte finne seg i å bli forflyttet til perifere områder for ikke å stjele glansen fra STALIN, som ikke ville at generalene hans skulle bli for populære. Han blir senere tatt inn i varmen som forsvarsminister.




    Konstantin ROKOSSOVSKIJ var også med ved MOSKVA og STALINGRAD, og ledet senere OPERASJON BAGRATION, som vi også har hørt om her tidligere. Etter krigen blir han forsvarsminister i POLEN, og senere viseforsvarsminister i SOVJETUNIONEN.




    Aleksandr VASILEVSKIJ har vært sjef for STAVKA, den sovjetiske generalstaben, under hele krigen, og hatt en finger med i planleggingen av alle operasjonene. Nå på slutten er han sjef for offensiven mot JAPAN, og kommer også til å være den sovjetiske representanten under den kommende kapitulasjonsseremonien.




    Ivan KONEV er sistemann ut, og var også en fremtredende marskalk, kanskje bare overskygget av ZJUKOV. Han deltok også i forsvaret av MOSKVA, og under slaget ved KURSK. Mot slutten av krigen ledet han flere offensiver; til slutt angrepet på BERLIN. Etter krigen blir han sjef for okkupasjonsstyrkene i ØST-TYSKLAND, og senere viseforsvarsminister.



    Best marshal of the soviet union during ww2 - Armchair General and HistoryNet >> The Best Forums in History
    https://en.wikipedia.org/wiki/Marsha...e_Soviet_Union
    https://no.wikipedia.org/wiki/Georgij_Zjukov
    https://sv.wikipedia.org/wiki/Konstantin_Rokossovskij
    https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_Vasilevskij
    https://no.wikipedia.org/wiki/Ivan_Konev
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  8. #2328
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Slutt på kamphandlingene

    Etter at kunngjøringen av overgivelse var gjort, sendte Keiser HIROHITO tre prinser ut til krigsteatrene. De formidlet direkte ordre fra Keiseren om å overgi seg, slik at ingen skulle kunne skylde på at de trodde ordrene var falske. Å ikke bøye seg for den Keiserlige autoritet ville være en enda større vanære enn overgivelsen. Som vi har hørt, har det likevel tatt tid før ordrene har nådd frem til alle.

    I BURMA har frontene stått stille siden den siste, desperate japanske offensiven.

    På STILLEHAVSØYENE har frontene stort sett vært frosset siden overgivelsen. Vi har allerede sett at den første garnisonen har overgitt seg, og flere følger.

    I MANDSJURIA hørte vi sist om den sovjetiske fremgangen 18 AUGUST ( http://milforum.net/militaerhistorie...ml#post1192202 ). Dagen etter ble de japanske styrkene i MANDSJURIA beordret til å overgi seg, og 23 AUGUST overga styrkene på SHUMSU seg. Den siste organiserte motstanden på SAKHALIN opphørte 25 AUGUST. Selv om det fortsatt er enkeltsoldater og mindre grupper som nekter å gi opp lang tid etterpå (flere år, som vi har sett), er dette også slutten på alle kamphandlinger av betydning under ANDRE VERDENSKRIG.




    Japanske soldater overgir våpnene sine til sovjetiske soldater.



    https://en.wikipedia.org/wiki/End_of...War_II_in_Asia
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  9. #2329
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Okkupasjon

    I dag lander 150 amerikanske soldater i 24 C-47 på flyplassen ATSUGI nær TOKYO. Soldatene skal sette opp sambandsutstyr for å lede inn større styrker, og utgjør de første okkupasjonsstyrkene. Soldatene fra USAAF er usikre på om de vil bli møtt med fiendtligheter, men de japanske soldatene de møter er både høflige, engelsktalende og samarbeidsvillige. I løpet av to dager er flyplassen fullt operativ, og verdens travleste flyplass med en landing eller avgang annethvert minutt.

    Samtidig begynner slagskipet USS MISSOURI og hennes eskorte å landsette 4th MARINE DIVISION. Marinedykkere sjekker landgangsstrendene, og minesveipere sveiper TOKYO-bukta. Også fartøyer fra ROYAL NAVY og ROYAL AUSTRALIAN NAVY ankommer nå kysten utenfor TOKYO.



    USS MISSOURI.



    https://en.wikipedia.org/wiki/Occupa...nese_surrender
    28 August 1945
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  10. #2330
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Utviklingen i Asia

    Samtidig som okkupasjonen av JAPAN starter, skjer det en rekke andre begivenheter i andre deler av ASIA - noen av disse gir gjenlyd helt opp til vår tid.

    I KINA møtes nå nasjonalistlederen Chiang KAI-SHEK og kommunistlederen Mao TSE-TUNG (ZEDONG) for samtaler. Begge har sloss mot japanerne, men har svært forskjellig syn på hvordan KINA skal utvikle seg etter krigen. KAI-SHEK har blitt svekket i løpet av krigen, og det er nå en reell fare for borgerkrig mellom de to. Samtalene fører ikke frem, og borgerkrigen bryter ut. I 1949 erklærer TSE-TUNG at FOLKEREPUBLIKKEN KINA er opprettet, og KAI-SHEK flykter til TAIWAN.



    Chiang KAI-SHEK og Mao TSE-TUNG.




    Også i dag etablerer den kommunistiske motstandsbevegelsen VIETH MIN en regjering i VIETNAM (FRANSK INDOKINA). Ho Chi MINH blir president. 2 SEPTEMBER kommer landet til å erklære seg selvstendig. Motstanden blir i første omgang slått ned, og kinesiske styrker okkuperer NORD-VIETNAM, mens franske og britiske tar kontroll over SYD-VIETNAM. Året etter starter INDOKINA-krigen mot FRANKRIKE, som senere leder over til VIETNAM-krigen mot USA.



    Ho CHI-MINH. Den største byen i VIETNAM, SAIGON, skiftet navn til HO CHI-MINHBYEN i 1976.




    I KOREA begynner nå også en delvis okkupasjon, hvor SOVJETUNIONEN etablerer administrasjon i den delen som er NORD for 38 breddegrad, og USA tar seg av SØRKOREA. Ideen var å forene de to delene etter hvert, siden de hadde vært ett land i tusen år, men de utvikler seg ganske forskjellig. I 1946 får en major i DEN RØDE HÆR - KIM Il-Sung, makten i NORD, mens Syngman RHEE blir valgt til president i SØR i 1948. Mellom 1950 og 1953 raser KOREA-KRIGEN, hvor NORD støttes av SOVJETUNIONEN og KINA, mens SØR støttes av en USA-ledet FN-styrke. Det ble undertegnet en våpenhvileavtale i 1953, men krigen er formelt ikke slutt.



    KIM Il-Sung i 1946. "Den Store Leder" er president til evig tid (selv om han døde i 1994), og er farfar til dagens leder i NORD-KOREA.




    Og til slutt - i dag kapitulerer de japanske styrkene i BURMA formelt i RANGOON. I går forlot en britisk flåtestyrke, ledet av HMS NELSON, samme by, for å håndtere overgivelsen av japanske styrker i MALAYA (MALAYSIA) og senere SINGAPORE. BURMA blir uavhengig av STORBRITANNIA i 1948, mens MALAYA med SINGAPORE blir en britisk kronkoloni frem til 1948. Fra nå foregår det også en opprørskrig som varierer i intensitet fra geriljakrig til full krig mellom britiske styrker og kommunister. MALAYA blir uavhengig i 1957, og tar navnet MALAYSIA i 1963, mens SINGAPORE blir uavhengig i 1965.



    Den japanske delegasjonen ankommer RANGOON.


    28 August 1945
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  11. #2331
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Juvelen i Kronen

    En beskrivelse av hendelsene i ASIA under og etter krigen er ikke komplett uten selveste juvelen i det britiske imperiets krone: INDIA.

    Under krigen stilte INDIA en av de største allierte kontingentene med soldater - 2,5 millioner mann. Indiske tropper sloss ikke bare i INDIA og BURMA, men også i NORD-AFRIKA, ØST-AFRIKA, MIDTØSTEN og ITALIA. 30 VICTORIA CROSS ble vunnet av indiske soldater i BRITISH INDIAN ARMY. En mye mindre del, anslagsvis 43 000 soldater, deltok på motsatt side, i INDIAN NATIONAL ARMY under japansk kontroll.



    Indiske soldater i BURMA.

    I 1946 blir det uro og mytteri i de væpnede styrkene, og det oppstår kamper mellom hinduer og muslimer i landet. STORBRITANNIA er blakk etter krigen, og dette sammen med press fra USA gjør at de kunngjør at INDIA skal bli selvstendig senest i 1948. Sekterisk vold gjør at dette blir fremskyndet til 1947. Landet blir splittet i en muslimsk og en hinduistisk del etter MOUNTBATTEN-PLANEN, og i AUGUST 1947 oppstår PAKISTAN og INDIA som selvstendig stater. PAKISTAN består nå av en adskilt VESTLIG og ØSTLIG del. I 1971 løsrives ØST-PAKISTAN med indisk hjelp, og blir til BANGLADESH.



    https://en.wikipedia.org/wiki/India_...sh_Indian_Army
    https://en.wikipedia.org/wiki/Partition_of_India
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  12. #2332
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Krigsfanger i Japan

    Når sovjetiske styrker rykket inn i MANDSJURIA befridde de også mange allierte fanger. I dag befris de første allierte soldatene som har vært holdt på japansk jord. Gleden er stor. Forholdene har vært umenneskelige, og 27% av de vestlige fangene har omkommet i fangenskap. Dette er langt høyere enn for vestallierte fanger i tysk eller italiensk fangenskap. For kinesiske fanger har forholdene vært ennå verre.



    Allierte fanger nær YOKOHAMA blir befridd.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Prison...mpire_of_Japan
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  13. #2333
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Hong Kong

    I dag overgis HONG KONG av japanerne til styrker fra ROYAL NAVY. Bystaten blir igjen en britisk koloni med 99 års leieavtale fra kineserne. Riktig nok ville ROOSEVELT at kolonistyret skulle stoppes, og kolonien tilbakeføres til KINA. TRUMAN var ikke så ivrig på dette, og britene sørget for å handle raskt.



    Både UNION JACK og det kinesiske flagget vaier under seremonien.


    https://en.wikipedia.org/wiki/Japane...nese_surrender
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  14. #2334
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    MacArthur ankommer

    I dag lander General of the Army Douglas MacARTHUR på den erobrete flyplassen, og setter opp sitt midlertidige hovedkvarter i YOKOHAMA. Soldater fra 11th AIRBORNE DIVISION ankommer også for å støtte soldatene fra 4th MARINE DIVISION. Alle er svært usikre på hva som vil skje - om noen av de japanske soldatene plutselig vil angripe, men alt går rolig for seg.



    Sjefen kommer.

    Samtidig ankommer også store allierte marinestyrker TOKYO-BUKTA.

    En amerikansk offiser som ankom TOKYO forteller at japanerne hadde blitt instruert om å merke av alle våpenstillinger og fortifikasjoner med hvite flagg. "(...)we were impressed by the number and depth of the defenses. The hills overlooking Tokyo Bay were covered with white flags. An assault would have been costly indeed."



    MacArthur arrives in Japan - Aug 30, 1945 - HISTORY.com
    30 August 1945
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  15. #2335
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Krigsforbryterprosessene

    I NOVEMBER kommer NÜRNBERGPROSESSEN* mot de ledende nazistene til å starte, og i 1946 starter tilsvarende prosesser mot japanske ledere i TOKYO.



    Noen av de tiltalte i NÜRNBERG. På første rad ser vi GÖRING, HESS, DÖNITZ og KEITEL.

    I NÜRNBERG sikter INTERNATIONAL MILITARY TRIBUNAL (IMT) de 23 viktigste politiske og militære tyske lederne. Dommere og aktoratet kommer fra de amerikanske, britiske, sovjetiske og franske okkupasjonsmaktene. De fleste forsvarerne er tyske.

    De tiltalte er følgende:
    Bormann, Martin
    Dönitz, Karl
    Frank, Hans
    Frick, Wilhelm
    Fritzsche, Hans
    Funk, Walther
    Göring, Hermann
    Hess, Rudolf
    Jodl, Alfred
    Kaltenbrunner, Ernst
    Keitel, Wilhelm
    Ley, Robert
    Neurath, Konstantin von
    Papen, Franz von
    Raeder, Erich
    Ribbentrop, Joachim von
    Rosenberg, Alfred
    Sauckel, Fritz
    Schacht, Hjalmar
    Schirach, Baldur von
    Seyss-Inquart, Arthur
    Speer, Albert
    Streicher, Julius


    Rettssaken pågår mellom 20 NOVEMBER 1945 og 1 OKTOBER 1946. 12 av de tiltalte blir dømt til døden. En av disse, Martin BORMANN, ble dømt in absentia, da de allierte ikke var klar over at han hadde blitt drept i BERLIN i krigens sluttdager. En annen, Herman GÖRING, begikk selvmord i fengselet før han skulle henrettes. De øvrige 10 ble hengt.




    De anklagede i TOKYO.

    I TOKYO er det International Military Tribunal for the Far East (IMTFE) som kommer til å administrere rettssakene. Prosessen starter i APRIL 1946 og avsluttes i NOVEMBER 1948. Dommerne og aktoratet er hentet fra USA, STORBRITANNIA, AUSTRALIA, KINA, FRANKRIKE, CANADA, INDIA, NEDERLAND, NEW ZEALAND, FILIPPINENE og SOVJETUNIONEN. Tre fjerdedeler av forsvarerne er japanske, resten amerikanske.

    28 personer er anklaget, de fleste enten generaler eller politiske ledere. Syv av disse blir dømt til døden og hengt 23 DESEMBER 1948. Den mest kjente av disse var tidligere statsminister general Hideko TOJO. Verken Keiser HIROHITO eller noen fra hans familie blir anklaget, da okkupasjonsmakten mener dette vil føre til for store problemer med å gjennomføre de nødvendige reformene.



    *:Man møter også begrepet NÜRNBERGPROSESSENE, i flertall. Dette betegner senere rettssaker mot mer underordnete nazister, under amerikansk administrasjon. De øvrige okkupasjonsmaktene holdt også tilsvarende rettssaker. Også i JAPAN blir det holdt flere rettssaker mot mer underordnete personer.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Nuremberg_trials
    https://en.wikipedia.org/wiki/Intern...r_the_Far_East
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  16. #2336
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Okkupasjonen av Tyskland

    Som avtalt under JALTA-KONFERANSEN har TYSKLAND blitt delt opp i okkupasjonssoner. Kartet under viser de viktigste sonene som holdes av henholdsvis USA, STORBRITANNIA, SOVJETUNIONEN og FRANKRIKE. De fire hovedsonene er opprettet av administrative hensyn, og intensjonen er å forene disse senere.



    Den britiske, amerikanske og franske sonen utgjør det som fra 1949 av skal bli VEST-TYSKLAND. Den sovjetiske sonen blir ØST-TYSKLAND. Inni den britiske sonen ser vi to små amerikanske enklaver rundt BREMEN, for at amerikanerne skal få adgang til sjøen. Helt i SYDVEST ser vi et lite gult område som viser SAAR-PROTEKTORATET, en sone som styres av FRANKRIKE, men kommer til å tilbakeføres til VEST-TYSKLAND i 1957. Vi ser også at BERLIN, som i sin helhet ligger i den sovjetiske sonen, er delt i mindre sektorer som styres av de fire okkupasjonsmaktene.

    Utenfor de områdene som senere skal tilbakeføres til TYSKLAND, ser vi at POLEN og SOVJETUNIONEN overtar de gule områdene som tilhørte TYSKLAND før krigen.

    Det er anslagsvis 20 millioner mennesker på flukt i EUROPA på denne tiden. Det jobbes hardt med å skaffe disse mat og husly, og etter hvert repatriere dem til sine områder. Dette vil ikke lykkes for alle; for eksempel de mange tyskerne som nå er fordrevet fra sine land mot ØST. Fra 1947 skal massiv hjelp fra USA gjennom MARSHALL-PLANEN sørge for å bygge opp de ødelagte områdene. Opprinnelig tenkte man at TYSKLAND skulle holdes nede industrielt og militært, men oppbyggingen skjer gradvis, og fra 1949 oppstår et delt TYSKLAND, som vi har hørt. I 1955 blir VEST-TYSKLAND med i NATO. Først i 1990 blir TYSKLAND igjen forent.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  17. #2337
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Den norske Tysklandsbrigaden

    Nå beveger vi oss litt ut over tidsperspektivet til krigen, men den norske TYSKLANDSBRIGADEN fortjener noen ord.

    Allerede under krigen hadde den norske regjeringen forhandlet med britene om å delta i okkupasjonsstyrkene, og i 1947 ble det realitet. Som et bidrag til freden, og i takknemlighet til STORBRITANNIA, stilte NORGE en hel brigade underlagt BRITISH ARMY OF THE RHINE (BAOR). Fra 1949 var brigaden en del av NATOs styrker i TYSKLAND.

    Brigaden var på 4200 soldater - det største enkeltbidraget NORGE har stilt til internasjonale operasjoner. Gjennom 12 kontingenter av seks måneders varighet gjennomførte over 50 000 nordmenn tjeneste i brigaden. Menige soldater hadde først seks måneders opplæring hjemme før de var seks måneder ute.

    Ved terminering av operasjonen i 1953 ble brigaden kjernen i den nyopprettede BRIGADEN i NORD-NORGE (BRIG N).



    Organiseringen av den første brigaden, BRIG 471.


    Tysklandsbrigaden
    https://en.wikipedia.org/wiki/Indepe...oup_in_Germany
    https://itjenestefornorge.no/operasj...klandsbrigaden
    Tysklandsbrigaden
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  18. #2338
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Atombombene



    Et spørsmål man ikke kan komme unna i en historie om krigen er: Var atombombene virkelig nødvendige? I størrelsesorden 200 000 døde, og mange fler utsatt for ufattelige lidelser, de fleste av dem sivile. Dette har det vært skrevet mange hyllemeter med bøker og artikler om, og uttalige filmer og TV-programmer, og det kan ikke bli snakk om annet enn en liten subjektiv vurdering her. Likevel - noen av de innspillene jeg har sett om temaet bærer tydelig preg av å være produkter av vår tid, med vår virkelighetsforståelse. For å yte beslutningstagerne, med president TRUMAN i spissen, rettferdighet, må man i det minste kunne sette seg inn i situasjonen slik den var før 6 AUGUST 1945, med de kunnskaper man da hadde.

    Aller først, la oss klarlegge spørsmålet: nødvendig for hva? Nødvendig for at JAPAN til slutt skulle gi seg? Ganske sikkert ikke. Landet var på kne økonomisk og militært, og ville ha måttet gi seg før eller siden. Det springende punktet er selvsagt - hva er 'siden'? Hvor mange sivile og militære, japanske og allierte, ville måttet dø før de ga opp?

    Jeg skal forsøke å drøfte spørsmålet ut fra fire synsvinkler: politisk, militært, juridisk og moralsk. Men først, la oss se litt på alternativene som var foreslått:

    1. Utføre OPERATION DOWNFALL - invasjonen av JAPAN, med konvensjonelle midler, og erobre det slik man hadde gjort med TYSKLAND. Den største ulempen med dette alternativet, sett med allierte øyne, var at det ville vært svært kostbart i allierte soldaters liv.
    2. Fortsette blokaden av landet, som hadde vist seg effektiv, og på sikt kunne tvunget dem i kne. En ulempe med dette var at det ville medført store lidelser hos den japanske sivilbefolkningen, og heller ikke vært uten kostnad for de amerikanske flyvere og skipsbesetninger som måtte håndheve blokaden.
    3. Bruke en av atombombene på et øde sted, med japanske observatører invitert, for å demonstrere effekten, og overtale dem til å kaste kortene. En ulempe var at bombene ikke var testet, og kunne funnet på å ikke virke. En annen at observatørene neppe ville ha like stor overtalelsesevne som en reell bombing ville ha.
    4. Bruke bombene mot rent militære mål. Ulempen her er at disse målene var forholdsvis små og spredte, og to bomber ville ikke hatt en avgjørende effekt.
    5. Gjøre det man gjorde. Sivile tap ble store, men det ble også sjokkeffekten hos ledelsen.
    Det er også relevant å merke seg at den sovjetiske invasjonen av MANDSJURIA allerede var avtalt tre måneder tidligere, og ville ha funnet sted uansett hvilket av alternativene over man valgte.

    Politisk: Keiser HIROHITO hadde allerede instruert om at man skulle forsøke å få til en fredsavtale. Som vi har sett, prøvde japanerne å benytte SOVJETUNIONEN, som fortsatt var nøytrale, for å få til dette. Betingelsesløs kapitulasjon var utelukket, som et minimum måtte Keiserens overhøyet bevares. Det var også, inntil bombene ble sluppet, et flertall for å kreve at japanske soldater skulle trekkes ut fra erobrete områder i eget tempo, at selve JAPAN ikke skulle okkuperes, og at ingen utenlandske domstoler skulle kunne stille noen japaner for retten for krigsforbrytelser.

    Keiseren var ingen fredsdue, og at han ikke ble tiltalt og dømt etter krigen skyldes mer pragmatisme fra de amerikanske makthaverne enn rettferdighet. På det politiske plan har det også vært hevdet at angrepet fra SOVJETUNIONEN, som brøt den felles nøytralitetsavtalen, var et større sjokk enn bombene. Krefter i krigskabinettet ønsket også å fortsette krigen etter den andre bomben, og heller tåle den tredje bomben man ganske riktig mente amerikanerne hadde klar. Det altoverskyggende viktige var å få til en ærerik fred. De visste utmerket godt at krigen var tapt, men ønsket å påføre de allierte så store tap, eller trusselen om så store tap at de allierte så det som hensiktsmessig å godta en betinget overgivelse.

    En blokade ville nok hatt politisk effekt på sikt, men det er i hvert fall usikkert hvor mange sivile japanere som ville dødd. På dette tidspunktet kunne man ikke vite om det var flere eller færre enn ved bombing (og det kan man ikke nå heller). Og det ville i hvert fall dødd flere amerikanere mens de opprettholdt blokaden.

    Militært: Det desidert klareste argumentet for å bruke atombomber - Hvis man tar som premiss at den japanske politiske ledelsen ikke ville beordret kapitulasjon i en tidlig fase, ville en rent militær løsning garantert kostet svært mange liv på begge sider. Mest relevant for denne debatten - mange amerikanske soldater. De mest konservative estimatene var på rundt 100 000 døde amerikanere, andre estimater var langt høyere. Dette kunne man si basert på erfaringer fra blant annet OKINAWA og IWO JIMA, med den fanatismen japanerne kjempet med. To millioner japanske soldater var stasjonert på hjemmeøyene, i forberedte stillinger. Mange av dem svært dårlig utrustet og trent, men de ville forsvare hjemlandet sitt til døden. I tillegg flere tusen KAMIKAZE-fly, som man hadde spart nettopp for å angripe den allierte invasjonsflåten.

    En blokade ville sannsynligvis medført færre tap på alliert side, dersom JAPAN da til slutt kapitulerte i ordnete former, noe som slett ikke ville være sikkert i et slikt scenario.

    En annen faktor som er relevant militært - HIROSHIMA huset 40 000 soldater, herunder hovedkvarteret til en av JAPANs to armegrupper, og var definitivt et mål med direkte militær verdi. I NAGASAKI var mesteparten av den voksne befolkningen sysselsatt i rustningsindustri, altså en indirekte militær verdi.

    Juridisk: Her er det altså snakk om Jus in bello - de regler som gjelder om å utkjempe en krig når den først er et faktum. Det første å merke seg er at Geneve-konvensjonene slik vi kjenner dem ikke kom til før i 1949. Det betyr ikke at man ikke hadde regler å forholde seg til i 1945, f eks Haag-konvensjonene fra 1899 og 1907, som blant mye annet gir forbud mot å bombardere byer som ikke er forsvart. Dette hadde ikke hindret de allierte i å bombe byer med overveiende sivil befolkning før - HAMBURG mistet 40 000 sivile til ildstormer på en natt, TOKYO 100 000. Dette var kontroversielt også i samtiden blant de allierte, men ble gjennomført. Haag-konvensjonene forbød ikke slik bombing, simpelthen fordi de var lagd før dette var aktuell problemstilling. Noe veletablert proporsjonalitetsprinsipp fantes heller ikke på denne tiden.

    Jeg skal ikke påberope meg juridisk spisskompetanse, men kan i alle fall konstatere at det ikke fantes noen konsensus i 1945 om at bombing av byer var ulovlig. Og atomvåpen i seg selv verken var eller er ulovlig.

    Moralsk: Det vanskeligste spørsmålet av alle. Var brannbombingen av TOKYO moralsk rett? Forholdsmessig mange flere sivile døde der, siden de bodde i lettantennelige papirhus. På den annen side kan man si at atombomben er et djevelsk våpen, som dreper uten varsel, mens befolkningen får en viss sjanse når flere hundre fly over flere timer slipper brannbomber. På den tredje side: både TOKYO, HIROSHIMA og NAGASAKI hadde mål som bidro til overgivelsen, og hvem vet hvor mange som hadde dødd om et hvilket som helst annet alternativ hadde blitt valgt?

    Kanskje hadde det mest høyverdige moralske alternativet vært å demonstrere en bombe et øde sted. I verste fall hadde det ført til en utsettelse av overgivelsen, og man ville likevel vært nødt til å bombe byer som man gjorde. I beste fall kunne det overtalt Keiseren til å søke fred for enhver pris.

    Jeg skal la resten stå åpent til leseren. Fasitsvaret finnes neppe.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  19. #2339
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Doktriner og materiell



    Ingenting er så bra for rask utvikling av doktriner, stridsteknikker og materiell som en langvarig krig mot en krevende motstander. Et talende eksempel kan være SPITFIRE, som i løpet av en femårsperiode var gjennom rundt 20 nye versjoner, og hvor de siste lå milevis over de første i ytelse. Så raske iterasjoner får man vanskelig til i fredstid. Gjør man noe feil i krig, derimot, får man det brått og brutalt tilbake i fleisen, og blir drevet til å finne bedre løsninger raskt. Vi skal her skrape litt i overflaten av doktrine- og materiellutvikling under ANDRE VERDENSKRIG, med noen trender som også peker frem mot vår tid. I likhet med det forrige innlegget i denne tråden, har dette vært tema for tonnevis med bøker, så forvent ikke mer enn noen subjektive innspill. Materiellet (våpensystemene, fartøyene, flymaskinene, utstyret) er så tett forbundet med måtene det benyttes (i form av stridsteknikk, taktikk, prosedyrer og doktriner) og måten man organiserer virksomheten på, at dette må sees i sammenheng. Samt, ikke minst viktig, utdanning og trening, og hele tankesettet og kulturen som gjennomsyrer offiserer og soldater.

    Det er lite som fremmer kreativitet og innovasjon så mye som å tape en krig, og være drevet av hevngjerrighet til å vinne neste krig. Slik var situasjonen i TYSKLAND etter forrige krig, og det burde derfor ikke overraske noen at disse lå langt fremme på flere områder, spesielt når de kunne bryte avtaler om rustningskontroll uten at dette fikk konsekvenser.

    MANØVERKRIGFØRING: En mann som vi har møtt flere ganger på denne tråden, Heinz GUDERIAN, får stå som den fremste eksponenten for første tema, selv om han var langt fra den eneste som drev med dette. Erwin ROMMEL kan stå som representant for de som med hell brukte disse teoriene, først i FRANKRIKE, så i NORD-AFRIKA. Utviklingen skjedde i mellomkrigstiden, drevet dels av mørke minner fra skyttergravskrigen, dels av tilgjengeligheten av relevant materiell, som blant annet stridsvogner. Nå er det en alminnelig misforståelse at manøverkrig ("blitzkrieg") er ekvivalent med stridsvogner som fyker rundt på slagmarken og skyter vilt rundt seg. Det er det altså ikke.



    Heinz GUDERIAN.

    Jeg vil påstå at manøverkrig starter i hodene på folk, og krever et tankesett hvor det er om å gjøre å se muligheter på et så lavt nivå som mulig, og deretter vise initiativ innenfor rammen av en grov plan eller intensjon. Der lå tyskerne i starten av krigen langt foran alle andre. Offiserer var trent til å se oppdukkende muligheter, og handle raskt, uten at tunge stabsprosesser skulle forsinke operasjonen. Jeg vil også hevde at hovedårsaken til at FRANKRIKE tapte krigen på rekordtid var at de lå i fullstendig andre ytterlighet her, med håpløst tungdrevne beslutningsprosesser. De franske og britiske hærene var til sammen tallmessig større enn den tyske på VESTFRONTEN i 1940, og hadde slett ikke dårligere materiell, herunder stridsvogner. Likevel gikk det så galt, fordi alle planer som var lagt på alliert side var utdaterte før de ble effektuert.

    Dette var ikke den eneste årsaken, og vi kan nå se på andre komponenter som må til for å lykkes med manøver. Formidling av beslutninger krever effektiv kommunikasjon, og tyske avdelinger var utrustet med samband ned til lavt taktisk nivå. Her kan RUSSLANDs armeer stå som motsetning, med mangelfull evne til kommando og kontroll på taktisk nivå, en av årsakene til at de tapte terreng i stor skala i 1941. Har man dette på plass, trenger man avdelinger som kan forflytte seg raskt nok til at fienden ikke får reagert i tide. Stridsvogner er nevnt, men stridsvogner trenger infanteri, som må være motorisert for å komme raskt nok frem. Det samme gjelder artilleri og ingeniørressurser, og øvrige støtteenheter.

    Et annet område tyskerne var langt fremme på, var taktisk flystøtte til hæravdelinger. Dette var igjen muliggjort av radiokommunikasjon, og flyene kunne både gi situasjonsforståelse og yte ildstøtte.

    Materiellet må også være tilpasset doktrinen, og her sviktet det på alliert side i begynnelsen av krigen. US ARMY hadde doktriner for 'combined arms operations', men det viste seg at stridsvognene deres var for svakt bevæpnede og pansrede til at de overlevde på slagmarken. De hadde riktig nok panserjagere ("tank destroyers") som primært skulle ødelegge fiendens stridsvogner, men disse tilhørte artilleriet, og var ikke omfattet av samme doktrine. Det skal sies at amerikanerne lærte raskt, og etter å ha fått en blodig nese i KASSERINE-PASSET, begynte de å ta igjen. Britene hadde på sin side for mange langsomme stridsvogner som var ment å rykke frem bak infanteriet (til fots) for å gi disse ildstøtte. Dette var lite forenlig med manøverkrigføring. Russerne hadde også i starten av krigen sin håpløse bruk av masser av infanteri som kanonføde. Alle de allierte hadde en bratt læringskurve.

    UBÅTKRIGFØRING: Temaet var kjent fra FØRSTE VERDENSKRIG, men nå utviklet tyskerne taktikken til nye høyder (eller dybder). RUDELTAKTIK, egentlig flokk-taktikk, ofte kalte ulvepakk, var en taktikk opprinnelig utviklet av Karl DÖNITZ, som vi også har hørt om mange ganger på denne tråden. Han var sjef for det tyske ubåtvåpenet, og på slutten av 1942 hadde han nok ubåter til disposisjon til at han kunne iverksette taktikken. Tyske ubåter kunne patruljere enkeltvis i mønster, og når en av dem oppdaget en alliert konvoi, ble de øvrige tilkalt på radio. Slik kunne mange ubåter angripe koordinert. I starten hadde KRIEGSMARINE stor suksess med dette.

    Etter hvert utviklet de allierte mottiltak, blant annet med radiopeileutstyr, siden de tyske ubåtene var avhengig av å koordinere over radio. Bedre eskorte og mer langtrekkende fly gjorde også sitt. Og ikke minst hadde de allierte så store ressurser at de kunne tåle tap blant handelsskip lengre enn tyskerne kunne tåle tap blant ubåter.



    Fra 1943 gikk det dårligere med tyske ubåter.

    Man kan selvsagt spekulere i hva som hadde skjedd dersom tyskerne ikke hadde bygget alle de større overflatefartøyene, men konsentrert seg om ubåter i enda større grad. På overflaten ville de aldri kunne konkurrere med ROYAL NAVY. Riktig nok kunne de til en viss grad, spesielt med TIRPITZ, utøve taktikken "Fleet in being", hvor bare trusselen som ett skip utgjorde kunne binde store styrker, i dette tilfellet hele HOME FLEET. Likevel er det på sin plass å spørre om det var verdt det.

    US NAVY hadde også sine ulvepakk - her i form av tre og tre ubåter som opererte koordinert mot japansk skipsfart, med gode resultater.

    HANGARSKIP: Riktig nok fantes det hangarskip så tidlig som under forrige verdenskrig, men det var først nå de kom til sin rett. Moderne fly utrustet med bomber og torpedoer ga hangarskipet en effektiv rekkevidde på våpnene sine som langt oversteg det et slagskip kunne varte opp med. Og historiens dom er klar - slagskipene er borte, men hangarskipene er fortsatt her.



    HMS INDEFATIGABLE.

    STRATEGISKE LUFSTYRKER: LUFTWAFFE bombet nok LONDON og andre britiske byer først, men det var RAF og USAAF som virkelig utviklet taktikken med bruk av strategiske luftstyrker. Ved mange tilfeller hadde de såkalte "1000 bomber raids", hvor mer enn 1000 bombefly og deres eskorte opererte koordinert. Dette fordret nøye planlegging, men kunne overvelde forsvarerne. Som vi har sett, kunne slik bombing få enorme konsekvenser i form av ildstormer som oppslukte hele bydeler.



    Tysk luftvern kunne ofte gjøre det svært utrivelig å være bombeflyver.

    Bombingen var ofte ikke særlig presis, og det har vært diskutert om effekten sto i stil til kostnadene. Både TYSKLAND og STORBRITANNIA hadde teorier om at man kunne knuse moralen til fiendens sivilbefolkning ved slik bombing, men det slo ikke til. Det går også an å stille spørsmål ved det etiske aspektet her. Mest effektiv var nok bombingen mot industri og kommunikasjonsknutepunkt.

    JETFLY: Tyskere og briter var omtrent like langt fremme i sin forskning på jetfly, og Me 262 og Gloster METEOR ble operative med bare få ukers mellomrom sommeren 1944. Begge to for sent til å gjøre en virkelig forskjell under krigen, men arven har vi helt frem til våre dager.



    MESSERSCHMITT Me 262.

    RAKETTER: Her var det tyske vitenskapsmenn og ingeniører kom til sin rett, og V-1 og V-2 var ikke noe de allierte fikk matchet. Riktig nok kunne V-1 skytes ned med konvensjonelle fly, men V-2 hadde man ingen midler mot.

    Arven er veldig tydelig i dag: V-1 har prinsipielt samme bruksområde som kryssermissiler, selv om dagens er langt mer presise og effektive enn denne.


    V-1 anno 1944.


    NSM anno 2014.

    Ennå mer tydelig blir arven om vi ser på V-2 og omtrent alt vi har av ballistiske raketter og missiler i dag, både våpenbærende og f eks NASAs romfartsprogram.

    AMFIBIEKRIGFØRING: Både TYSKLAND og SOVJETUNIONEN ble etter hvert veldig gode på å krysse elver, og å hindre fienden i å gjøre det samme. Det var dog de vestallierte som utviklet sjølandsettinger i større skala, og første gang klarte å landsette flere divisjoner koordinert over større avstander. Der tyskerne 9 APRIL 1940 var nødt til å bruke destroyere og frakteskip, utviklet de allierte flere typer kapable landgangsfartøy.



    Landing Craft Tank (LCT) Mark 6 med plass til en last på 136 tonn.

    KRYPTERING OG DEKRYPTERING: I årene etter krigen var dette noe av det mest underkommuniserte, av hensyn til den kalde krigen mot SOVJETUNIONEN. Faktum er at de alliertes dekryptering av den antatt sikre ENIGMA-kryptoen til tyskerne, som resulterte i ULTRA-etterretninger, kan ha forkortet krigen betydelig. I lange perioder visste man nøyaktig hva tyskerne planla, i hvert fall på strategisk og operasjonelt nivå.



    ENIGMA.

    ATOMVÅPEN: Og til slutt, atomvåpen. Disse skulle være grundig nok belyst i tidligere innlegg, og er fortsatt i høyeste grad med oss. Gjennom hele den kalde krigen var det terrorbalansen mellom USA og SOVJETUNIONEN som dominerte, og doktrinen om gjensidig ødeleggelse (MAD, treffende nok - Mutually Assured Destruction). At alle som er i besittelse av atomvåpen hittil har vist seg rasjonelle, har spart oss for en helt ødeleggende krig.

    Sist endret av Rittmester; 02-09-15 kl 08:27 Begrunnelse: Glemte hangarskipene...
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  20. #2340
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Kapitulasjon

    I TOKYO-BUKTEN samles man i dag på dekket av USS MISSOURI for å underskrive erklæringen om kapitulasjon.



    Den japanske utenriksminsteren Mimoru SHIGEMITSU underskriver kapitulasjonserklæringen på vegne av Keiseren. Deretter underskriver general Yoshijirō UMEZU for generalstaben.



    General of the Army Douglas MacARTHUR aksepterer kapitulasjonen, og skriver under. De to vitnene som står rett bak ham er generralløytnantene Jonathan M WAINWRIGHT og Arthur PERCIVAL fra henholdsvis USA og STORBRITANNIA. Begge har sittet i japansk krigsfangenskap siden henholdsvis FILIPPINENE og SINGAPORE falt.

    Deretter signerer representanter for USA, KINA, SOVJETUNIONEN, STORBRITANNIA, AUSTRALIA, CANADA, FRANKRIKE, NEDERLAND og NEW ZEALAND dokumentet.

    We, acting by command of and in behalf of the Emperor of Japan, the Japanese Government and the Japanese Imperial General Headquarters, hereby accept the provisions set forth in the declaration issued by the heads of the Governments of the United States, China, and Great Britain on 26 July 1945 at Potsdam, and subsequently adhered to by the Union of Soviet Socialist Republics, which four powers are hereafter referred to as the Allied Powers.

    We hereby proclaim the unconditional surrender to the Allied Powers of the Japanese Imperial General Headquarters and of all Japanese Armed Forces and all Armed Forces under Japanese control wherever situated.

    We hereby command all Japanese forces wherever situated and the Japanese people to cease hostilities forthwith, to preserve and save from damage all ships, aircraft, and military and civil property, and to comply with all requirements which may be imposed by the Supreme Commander for the Allied Powers or by agencies of the Japanese Government at his direction.

    We hereby command the Japanese Imperial General Headquarters to issue at once orders to the commanders of all Japanese forces and all forces under Japanese control wherever situated to surrender unconditionally themselves and all forces under their control.

    We hereby command all civil, military, and naval officials to obey and enforce all proclamations, orders, and directives deemed by the Supreme Commander for the Allied Powers to be proper to effectuate this surrender and issued by him or under his authority; and we direct all such officials to remain at their posts and to continue to perform their non-combatant duties unless specifically relieved by him or under his authority.

    We hereby undertake for the Emperor, the Japanese Government, and their successors to carry out the provisions of the Potsdam Declaration in good faith, and to issue whatever orders and take whatever action may be required by the Supreme Commander for the Allied Powers or by any other designated representative of the Allied Powers for the purpose of giving effect to that declaration.

    We hereby command the Japanese Imperial Government and the Japanese Imperial General Headquarters at once to liberate all Allied Prisoners of War and civilian internees now under Japanese control and to provide for their protection, care, maintenance, and immediate transportation to places as directed.

    The authority of the Emperor and the Japanese Government to rule the State shall be subject to the Supreme Commander for the Allied Powers, who will take such steps as he deems proper to effectuate these terms of surrender.

    Signed at TOKYO BAY, JAPAN at 09.04 on the SECOND day of SEPTEMBER, 1945

    Mamoru Shigemitsu (重光 葵)
    By Command and in behalf of the Emperor of Japan and the Japanese Government

    Yoshijirō Umezu (梅津 美治郎)
    By Command and in behalf of the Japanese Imperial General Headquarters

    Accepted at TOKYO BAY, JAPAN at 09.08 on the SECOND day of SEPTEMBER, 1945, for the United States, Republic of China, United Kingdom and the Union of Soviet Socialist Republics, and in the interests of the other United Nations at war with Japan.

    Douglas MacArthur
    Supreme Commander for the Allied Powers

    C. W. Nimitz
    United States Representative

    Hsu Yung-chang
    Republic of China Representative

    Bruce Fraser
    United Kingdom Representative

    Kuzma Derevyanko
    Union of Soviet Socialist Republics Representative

    Thomas Blamey
    Commonwealth of Australia Representative

    Lawrence Moore Cosgrave
    Dominion of Canada Representative

    Philippe Leclerc de Hauteclocque
    Provisional Government of the French Republic Representative

    C. E. L. Helfrich
    Kingdom of the Netherlands Representative

    Leonard M. Isitt
    Dominion of New Zealand Representative
    Nå er MacARTHUR den nye øverstkommanderende over JAPAN, eller "Gaijin Shogun". I 1949 overlater han styret over landet til den japanske regjeringen, men blir der til 1951. Samme år underskrives fredserklæringen i SAN FRANCISCO, og i 1952 blir JAPAN igjen en selvstendig stat.



    Allierte fly over USS MISSOURI og TOKYO i et voldsomt "show of force" etter signeringen. Ingen skal få glemme hvem som er sjef.


    Og med dette er ANDRE VERDENSKRIG slutt.



    https://en.wikipedia.org/wiki/Japane...t_of_Surrender
    https://snl.no/Andre_verdenskrig
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  21. #2341
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    18.127
    Liker (gitt)
    1083
    Liker (mottatt)
    2447
    Nevnt
    258 innlegg
    Sitert
    1216 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    67

    Cool Epilog

    Det føles passende å avslutte tråden om ANDRE VERDENSKRIG på dagen seks år etter at den startet. I løpet av disse årene har vi dag for dag sett på hendelser og fått et lite innblikk i mekanismene bak den blodigste konflikten i verdenshistorien. Mellom 50 og 80 millioner mennesker døde, avhengig av hvordan man regner, av disse mellom 21 og 25 millioner soldater. Flest døde finner vi i SOVJETUNIONEN, KINA og TYSKLAND. I tillegg har utallige andre blitt utsatt for ufattelige lidelser.


    En stor takk til alle bidragsytere på denne tråden! Dere vet selv hvem dere er.



    Til slutt sier jeg som Hamsun - Jeg nedlegger min penn.


    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter
    0
     

  22. #2342
    Administrator
    Ble medlem
    May 2004
    Innlegg
    16.291
    Liker (gitt)
    1854
    Liker (mottatt)
    531
    Nevnt
    163 innlegg
    Sitert
    454 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    22

    Sv: ANDRE VERDENSKRIG 70 ÅR ETTER

    FANTASTISK innsats av deg som Battle Captain i dette prosjektet, @Rittmester. Virkelig stor leveranse siden første innlegg. Og ikke minst, som du nevner, takk til øvrige bidragsytere.

    Militær klapp!
    admin
    Milforum

    Kryptert e-post mottak: milforum@protonmail.com
    0
     




Side 59 av 59 FørsteFørste ... 949575859


Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

7 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 7 er gjester)

Lignende tråder

  1. Andre verdenskrig - innspill og diskusjon
    By Kdo_Under in forum Militærhistorie og tradisjoner
    Svar: 610
    Nyeste innlegg: 08-03-17, 20:40
  2. Andre verdenskrig 70 år etter - diskusjon (DIS)
    By Rittmester in forum Fagdiskusjoner - DIS
    Svar: 310
    Nyeste innlegg: 31-08-15, 23:17
  3. Sivil ulydighet andre verdenskrig?
    By kimsjjang in forum Ordet er fritt - generelle diskusjoner
    Svar: 0
    Nyeste innlegg: 20-11-13, 21:34
  4. Norge og andre verdenskrig
    By BeTe in forum Militærhistorie og tradisjoner
    Svar: 62
    Nyeste innlegg: 21-12-09, 22:56
  5. Andre verdenskrig (spørsmål)
    By anders 1234 in forum Militærhistorie og tradisjoner
    Svar: 7
    Nyeste innlegg: 13-02-08, 00:01
Om Milforum
Milforum ® er det militære debattforumet hvor innholdet styres av brukerne. Siden 2004 har vi holdt deg oppdatert på det som er skjer innen Forsvaret, Heimevernet (HV), NATO, og det geopolitiske spenningsforholdet verden over.
Støtt Milforum
Støttemuligheter
Sosiale Medier