Foto:Forsvaret

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv


Tilpasset søk
 
Side 3 av 6 FørsteFørste 12345 ... SisteSiste
Viser resultatene 81 til 120 av 203

Tråd: NORBATT 40 år

  1. #81
    Sersjant
    Ble medlem
    Feb 2006
    Innlegg
    337
    Pondusfaktor
    8

    Sv: NORBATT 40 år

    Jeg har ikke noen kilder på det, men jeg har en misstanke om at konseptet for Heimevernets overvåkning og kontrolltropper er inspirert av erfaringen fra Libanon.
    Si vis pacem, para bellum

  2. Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv

  3. #82
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    Libanon og Balkan tror jeg, spesielt motorisert kontrollpatrulje.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  4. #83
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    21. april 1978

    Fem uniformerte men ubevæpnede menn i to biler får etter en tids forhandlinger tillatelse til å slippe inn fra veiposten ved nedre Kaoukaba for, under eskorte å lete etter en død PLO-soldat som skal ha vært etterlatt av en infiltrert patrulje nær Rachaya el Foukhar. De har legitimert at de er libanesiske statsborgere, men er på oppdrag fra PLO. De blir fulgt av en patrulje fra troppen vår og finner den døde som de får frakte med seg ut av FN-sonen.

    Operasjonsrapporten fra KP 3 for perioden 21. til 30. april sier: «Mange beskytningsrapporter sendt inn til bataljonen. Situasjonen spent. PLO foretar stadig forbedringer av nåværende stillinger samt at de ofte er opp til veiposten ved tr. 3 for å «slå av en prat». Det skytes fortsatt døgnet rundt og det er mye lysskyting om natten.»

    Halve troppen blir transportert til Naqoura for å være vaktavdeling i UNIFIL HQ. Vi i den andre halvdelen av troppen må den neste uken utføre troppens oppdrag med halv tropp.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  5. #84
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    22. april 1978

    Det har i dag gått tre uker siden vi landet på Ben Gurion-flyplassen. Situasjonen er den samme spente med flere beskytningsrapporter, bl.a. skytes det om morgenen med håndvåpen og tung mitraljøse nær NORBATTs trenområde «Dovre», og om kvelden skytes mange lange byger med tung mitraljøse nær en av NORBATTs stillinger. I «fireveiskrysset» må vi i Tr 1/KP 3 med halve troppen gjøre alle troppens oppgaver med vakthold, stillingsarbeider etc. Jeg veksler mellom sambandsvakt i tropps-ko og vaktpost, både i fireveiskrysset og ved kompani-ko på Tell Quesi. Jeg står vakt ved innkjøringen til kompani-ko mens bataljonspresten avholder andakt der. Et vesttysk TV-team er på besøk og de holder på i lange tider med å filme meg, jeg lurer på hvordan det TV-innslaget ble.
    Sist endret av hvlt; 23-04-18 kl 06:50
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  6. #85
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    23. april 1978

    Tre uker etter ankomst til Sør-Libanon. Det er ingen spesielle hendelser på dagen. I dagboken har jeg skrevet at jeg skaffet et spisebord til troppsstaben, men jeg husker ikke hvordan. Mot kvelden blir bataljonens trenområde (TO), som ligger like nedenfor Marjayoun, overskutt av Haddad-militsen. Først skjøt de en byge med 12,7 mm mitraljøse like over teltene i TO, deretter ble et par lysgranater skutt over TO, og så igjen noen skudd med 12,7 over TO. De skulle vel demonstrere at de ikke likte oss.

    Til natten blir det mer action, litt etter midnatt går det alarm og vi går i stilling. En gruppe på 7 PLO-soldater som har infiltrert er tatt til fange. De ble avvæpnet og ble marsjert med en PPK foran og en bak, og med hundeførere på hver side, til Ebel es Saqi, der de ble avhørt, og så ble de på samme vis ført tilbake til Kaoukaba der de ble overlatt PLO. PLO fikk også, slik det var bestemt i instruksen vår, våpnene deres tilbake, men ammunisjonen beslagla vi.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  7. #86
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.608
    Pondusfaktor
    31

    Sv: NORBATT 40 år

    Denne historien kom opp på facebook feeden min i går. Den ligger på itjenestefornorge.no i lag med masse historier fra de 20 årene med norsk personell i Libanon.
    Fra 1 kont som @hvlt var ute med så har jeg så langt klart å finne x som var i samme kontigent.
    Karl Tindeland - pionertroppen, stabskompaniet. https://itjenestefornorge.no/bidrag/396
    Tove Furuseth - Sykepleier. https://itjenestefornorge.no/bidrag/273
    Lars Reiermark - Løytnant og S-1, Sanitetskompaniet https://itjenestefornorge.no/bidrag/171 https://itjenestefornorge.no/bidrag/164
    Per Morten Bjørnstad - Geværmann. https://itjenestefornorge.no/bidrag/72
    Per Haagen - Geværmann/Nestlagfører https://itjenestefornorge.no/bidrag/4
    Petter Kjendlie - Troppssjef i Norbatt I. https://itjenestefornorge.no/bidrag/17

    Historien under er fra II kont og sendt inn av Tindeland
    Kfar Chouba – oppe på Golan. Artilleriangrep og trussler.

    Kan man bokstavelig se granater komme farende mot seg over himmelen? I alle år har vi ment at det var tilfelle denne flotte desemberdagen i 1978. Vi så noe – muligens et glimt av refleks i solen, som straks etter eksploderte i et drønn vel 70-80 meter i rett linje fra lagets posisjon. Vi var i landsbyen Kfar Chouba i Sør-Libanon, der troppen var blitt utstasjonert da vi avløste Norbatt I. Kfar Chouba ligger oppe i fjellene, 1200 meter havet, oppe på Golan. -

    Tropp 3/kp B, med unntak av et geværlag, var blitt utstasjonert her i september 1978. Det fantes knapt et eneste helt hus i landsbyen, det meste var bombet sønder og sammen av israelske fly og artilleri fordi PLO hadde etablert seg i området. Ingen strøm, ingen hele hus, ingen infrastruktur, ingen butikker og bare noen få mennesker, som holdt ut mer eller mindre fordi de ikke hadde andre muligheter.

    Vi var vanlige nordmenn; studenter, håndverkere, lærere, selgere osv. De fleste med et års militær førstegangstjeneste fra rekruttskole og infanteribataljon i Brig N. Hard fysisk tjeneste, 6 dager i uken og med 50% beredskap i helgene og høytider.

    Vårt geværlag bemannet en kombinert OP/CP døgnet rundt, ved innfarten til Kfar Chouba. Utsikten over Sør-Libanon var fantastisk. Lengst i vest så vi konturene av korsfarerborgen Beaufort, i sør kunne vi se langt inn i Israel, i nord lå B`kaadalen mot Beirut og i øst reiste Golanhøydene seg videre oppover. Om dagen kontrollerte vi de få bilene som kjørte inn/ut av Kfar Chouba. Vi fylte sandsekker og enda flere sandsekker - og temmelig idiotisk nok; drev sluttet orden. Om natten var vi OP og rapporterte uregelmessigheter og beskytning videre til kompaniet. I tillegg gjennomførte vi hver natt patruljer gjennom ruinene, i bekmørke, med påsatte bajonetter! For et lag med 6 mann var den største utfordringen å få seg et par timers søvn pr døgn. Det meste av kamphandlinger foregikk i Beirut denne høsten, mellom falangister og syriske/palestinske styrker, og krevde minst 1500 liv. Etter et par mannskapsforsterkninger senhøstes ble laget flyttet nesten opp til toppen av Golan, rett nedenfor en israelsk militær radarinstallasjon. Øyensynlig skulle vi ikke være der. Israelerne begynte øyeblikkelig med trakassering ved å sende mg-salver rett over eller rett ved vår posisjon. Laget ble derfor trukket ut og ned til den sør-østlige utkanten av Kfar Chouba der vi etablerte en OP oppe på et hustak.

    Ikke langt nok vekk, mente øyensynlig IDF og mobiliserte SLA (South Lebanese Army, eller Haddad-styrken, som vi kalte dem), med den libanesiske majoren Saad Haddad som sjef. SLA mente øyensynlig at løsningen var KANON og startet beskytning av landsbyen med 155 mm feltartilleri. Vi så, som nevnt, den første granaten komme og eksplodere, fikk ropt ”GAUPE” – som var signalet om å søke dekningsrom. Laget vårt hadde et lite problem, vi hadde vært i denne posisjonen såpass kort tid at vi ikke hadde fått opp eget beskyttelsesrom, ergo søkte vi dekning i en åpen kjeller rett ved huset og OPen. Den neste granaten hørte vi ikke komme, bare nedslaget. Den landet rett ved, 10-12 meter fra der vi satt sammenkrøpet. Dritt og steiner haglet inn over oss. Splintene var glovarme og sylskarpe. Ingen anbefalt erfaring! Noen centimeter høyere og granaten hadde eksplodert inne i kjelleren hos oss, eller vi ville fått en kjempesmell fordi ammunisjonslagret vårt ville fått en direktetreff. Antakelig ville Norbatt måtte melde 6 mann drept. De neste 5 granatene landet rundt oss, i vår nærhet. At granater ”plystrer” fikk vi konstatert er korrekt. Vi hadde flaks. Haddad kunne like godt ha lyktes med å ta livet av oss. Etter beskytningen forløp dagen rolig, med vakt på OPen og natt med patrulje/ambush.

    Merkelig mange israelske soldater som holder øye med stillingen vår fra toppen av Golan, kunne troppsjef Rist og jeg konstatere tidlig om morgenen dagen etter fra vår posisjon på OP`en. Etter ytterligere en halv time, nå alene, oppdaget jeg plutselig et libanesisk flagg som beveget seg bak en bakketopp, festet høyt oppe på en tynn radiomast. Dette var nok årsaken til publikumet. Og hva var nå dette? Svaret dukket opp etterhvert, dagen etter at 155mm granater landet i og i nærheten av posisjonen vår. Først kom en Willys påmontert en 106mm rekylfri kanon, så en Sherman tank, et par PPKer, ytterligere et par Willys med kanoner, nok en Sherman tank, et par små lastebiler og et par israelskproduserte jeeper lastet med tungt bevæpnet milits.

    Hva i helsike gjør jeg nå, alene på Op`en mens resten av laget på 5 mann lå i senga etter nattpatruljen?

    Jeg skriker mot huset der laget ligger: ”Det kommer stridsvogner fra Israel – alle i stilling!” Jeg prøver å få kontakt med tropps-ko på radioen, men ingen svarer. Prøver flere ganger før noen svarer. Gjentar at stridsvogner kjører mot stillingen. Haddad må ha hatt med seg oppimot 120 mann, som han hadde transportert gjennom det nordlige Israel fra Maryajoun. En av stridsvognene, en Sherman, – amerikansk modell utviklet under 2. verdenskrig, peiset forbi OP`en mens jeg snakket med troppsstaben og en Willys kjører en annen vei, utenfor vår kontroll, mot sentrum av Chouba, med en rødhårig israelsk offiser om bord. Imens har resten av laget kommet seg ut i stillingene, med en 84 mm Carl Gustav og en MG-3. Resten av Haddads milits stoppet ca 150-200 meter fra vår stilling da de så at vi lå i stilling og siktet på dem. Tankene raser rundt i hodet når adrenalinet bruser. - Her kommer jævelen for å ta livet av oss på nært hold etter å ha forsøkt med kanoner dagen før! Mest påtrengende var tanken på at det lureste var å trekke seg ut så fort som mulig i ly av terrenget for å beholde livet. - 6 av oss mot over 100 mann med kanoner og pansrede kjøretøyer! Fornuftige = kom dere bort! Eller bare idiotiske nok til å bli?

    Vi ble i stillingen.

    Skalleberg og Vaksdal bemannet Carl Gustaven. Sivertsen og Utvik bemannet MGen, med hovedoppgave å holde nede snipers som SLA hadde plassert ut blant steinene ved siden av veien. Yngstemann, Johnsen, fikk med seg tre M72 og ordre om å snike seg mellom steinene, mot Shermanstridsvognen, uten å bli oppdaget, og ta ut den hvis den åpnet ild mot resten av troppen nedenfor i terrenget og landsbyen. Selv lå jeg mellom Carl Gustaven og MGen med radio og 2-3 M-72 tilgjengelig. Å sende av gårde noen varselskudd var sannsynligvis en dårlig løsning siden det etter alle solemerker ville øke spenningen, som allerede var på bristepunktet. Ble det skuddveksling ville vi seks ikke ha store sjanser. Over radio hadde vi fått beskjed om at bataljonens NK, oberstløytnant Sleppen, var på vei mot Chouba fra Saqi. SLA-militsen og vi stirret på hverandre en god stund inntil jeg tok sjansen på å gå ut på veien og vinke for at en av jeepene skulle kjøre nærmere. Våpnene våre var naturligvis skarpladde. En jeep kjørte opp mot våre stillinger og ut steg, hvem andre enn Saad Haddad selv og kurisiøst nok en israelsk oberst med stor mage. Jeg ble bommet for en sigarett av majoren (han døde senere av kreft) og fikk fortalt han at han kunne vente i stillingen til oberstløytnant Sleppen ankom. Haddad var pratsom og fortalte bl.a at vi ikke kunne bli der vi var fordi dette var SLAs område. Uvanlig nok skrøt soldatene hans av oss mens vi ventet; ”Very good sergeant and soldiers!”
    Vi får anta at det gjaldt deres observasjon av hvordan vi reagerte og utgrupperte da de rykket mot oss. Siden jeg hadde på meg Forsvarets grønne genser og splintvest var ingen vinkler synlige så skrikingen min for å få folk i stilling ble nok tolket til å tilhøre en ”kommandersersjant”.

    Da Sleppen ankom ga Haddad avdelingen 24 timer på å trekke seg ut av Kfar Chouba, hvis ikke ville han angripe oss med artilleri og bombekastere.

    Bataljonsjef Hunstad forsterket troppen vår med en PPK og 20 mann og var meget tydelig i en pep-talk til troppen da han ankom Kfar Chouba senere på dagen:

    ”Vi trekker oss ikke en millimeter tilbake!”

    Vi regnet med at mange av oss ville bli drept eller såret under et slikt angrep, men vi hadde ingen tunge krumbanevåpen å svare med så vi måtte bare finne god dekning før ragnarokk og gjøre oss klare til Haddad sendte inn militsen. Folk hadde nok med sine egne tanker i timene og natten som fulgte, enten vi lå i stillingene eller i senga. Vi hadde ingen splinthåndgranater så sjokkgranatene, som vi hadde to-tre stykker av hver, fikk tapet en ring av tunge spiker rundt seg. Om dette var lovlig eller ikke fikk komme i neste omgang.

    Bajonett på! – beordret troppsjef da vi lå i stilling dagen etter. Ordren utført. Er det noe mer skremmende for en infanterist enn tanken på å måtte delta i nærkamp med blanke våpen? Imidlertid ble ordren annullert fordi vi etter litt norsk samråd fant ut at treffsikkerheten ble dårligere med påsatt bajonett på AG`en.

    25 minutter før fristen gikk ut ble vi trukket ut. Ifølge sjefen, oberst Hunstad, som jeg pratet med noen år etter, hadde han selv tatt avgjørelsen om å trekke avdelingen ut av Kfar Chouba. Han hadde orientert sine overordnede om den prekære situasjonen, men ikke hørt noe fra Forsvaret i Norge, fra UNIFIL ledelsen i Naqura eller FN i New York. – Jeg kunne ikke risikere å miste 25-30 av mine menn for å verne om en utbombet ruinby langt borte fra Norge,” fortalte den da pensjonerte obersten.

    Troppssjef Rist mente at et par av gutta hadde gjort seg fortjent til noe mer enn det lille risikotillegget vi fikk av FN etter dette og anbefalte forfremmelse. Anbefalingen gikk greit videre oppover i Norbattsystemet, men som alle husker så var forsvaret hjemme i Norge lite imponert av folk med erfaring fra FN. Hva skulle mobiliseringsforsvaret med folk med slik erfaring? I en senere kontingent ble det utdelt medalje etter en episode ved Saqi der noen andre stanset inntregning av en mindre SLA-styrke i a/o.

    Gjorde vi en forskjell?

    Som en tidligere utenriksminister pleide å uttrykke seg. Det vil vi aldri få svar på. Kunne det utviklet seg til harde kamper inne blant ruinene med mange falne nordmenn hvis Haddad ikke var blitt stanset? Fakta er at vi stanset inntregning i bataljonens a/o av stridsvogner og pansrede personellkjøretøyer. En situasjon som kunne blitt svært vanskelig for kompaniet og bataljonen. Eller kom Haddad i fredelige hensikter der han kun ville invitere på te og vennligst be oss trekke oss ut av Chouba? Lite sannsynlig med bakgrunn i at han hadde beskutt oss med tungt artilleri dagen før.

    Norbatt beholdt CP/OP`en vi hadde i Kfar Choubas nordlige innkjørsel, bemannet med et geværlag, resten av byen overtok Haddad (og IDF). De tre andre geværlagene og troppstab ble flyttet ned til Kfar Hamam, 400 meter lavere på Golan. IDF hadde dermed full kontroll over denne innfartsveien fra Golan og inn i hjertet av Sør-Libanon, som de bl.a benyttet under bakkeangrepet i 1982. En hektisk dag i Kfar Chouba ble etterfulgt av rolige dager, så nye alvorlige episoder. Norbatt fikk sine første falne i denne perioden. Først de fire som ble drept da et helikopter styrtet på oppdrag i februar –79 og så Jarle Warberg som ble drept av artillerigranat i april –79 inne i Saqi.

    Debriefing var et ukjent begrep på den tiden, i alle fall visste ikke oppsettende avdeling noe om hvordan mannskapene skulle debriefes etter tjenesten ute. Stort sett ble mannskapene som kom hjem fra Libanon på dette tidlige stadiet dimittert rett fra flyet.




    https://itjenestefornorge.no/bidrag/19
    Svolten og tyst, samband fyst

  8. #87
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    Petter Kjendlie var troppssjef i Tr 2/KP 3 som var i Kaoukaba fra 2. april til midten av juni, og den troppen kommer jeg tilbake til. Per Morten Bjørnstad var i troppen min, Tr. 1/KP 3. Landsbyen Kfar Chouba vil jeg komme tilbake til mye hvis jeg fortsetter, da jeg var der fra 12. juni til 6. september 1978.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  9. #88
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    24. april 1978

    Da NORBATT ankom Sør-Libanon ble bataljonen gruppert (selv om avstandene mellom avdelingene var større) som man var vant med i felt hjemme, med front mot nord, bataljons-ko litt bak geværkompaniene, i utbombede og ødelagte hus i Ebel es-Saqi, mens man etablerte et trenområde (TO), under kommando av stabskompanisjefen, betydelig lengre bak. TO, med alle bataljonens forsyningsorganer, var etablert i telt på en slette rett nedenfor Marjayoun i forbindelse med en bensinstasjon på hovedveien, som nok ikke hadde vært i drift siden et tidligere stadium av borgerkrigen. Denne sletten, som hadde vært overtatt fra IDF som hadde bulldozet av det øverste jordlaget for å sikre mot miner, var blitt døpt «Dovre». Nå hadde bataljonsledelsen funnet at dette var lite hensiktsmessig, og bataljons-ko med de avdelinger fra stabskompaniet som var der, bortsett fra sanitetstroppen, var under flytting til «Dovre». Dette skulle to måneder senere vise seg å ikke være et smart trekk.

    Været hadde vært litt ustadig de siste dagene med kjølig vær og regnbyger. Men den 24. april åpnet alle himmelens sluser seg. Det var tykk tåke, det tordnet, det haglet og det styrtregnet. I «fireveiskrysset» der vi i 1. tropp, KP 3 var, ble alt til et gjørmehav av tykk, rød klebrig søle. Inne i teltene holdt vi på å flyte bort, og gjørmen klistret seg til støvlene så det ble som å gå på stylter. I «Dovre» hadde selvfølgelig stabskompaniet det på samme vis, kanskje enda verre. Det haglet så mye at et lag med hagl ble liggende på bakken som snø. Natten ble svært kald.

    Langt borte fra NORBATT holdt situasjonen på å spisse seg til i det nordvestligste operasjonsområdet. Den israelske operasjonen i mars var kalt Litani-operasjonen, da Israels mål var å rykke fram til Litani-elven og tilintetgjøre all PLO-aktivitet syd for den. Men helt i vest hadde de ikke lykkes med det. På sydsiden av Litani-elven ved Middelhavet var den libanesiske storbyen Tyr (oldtidens Tyros, på arabisk Sour, صور), og like syd for den var den store palestinske flyktningeleiren Rashidieh. Israelerne klarte aldri å innta Tyr og Rashidieh, PLO hadde klart å holde dem, altså en enklave på sydsiden av Litani-elven, mot det israelske angrepet. Denne enklaven var operasjonsområdet til den franske FN-bataljonen, 3e RPIMa (3e régiment de parachutistes d'infanterie de marine). Bataljonen hadde etablert seg i en gammel libanesisk militærleir nær sentrum av Tyr (Tyre barracks), men forlangte, i forståelse med FN og UNIFILs ledelse, å kontrollere hele byen og resten av denne enklaven. Dette ble nektet dem av PLO, som kun ville tillate at de oppholdt seg passive i Tyre barracks. Sjefen for den franske bataljonen var den enøyde oberst Jean Salvan, en veteran fra Frankrikes kolonikriger som hadde mistet et øye i kamp i Algerie på 1950-tallet. Denne situasjonen vil i nærmeste fremtid tilspisse seg og bli svært kritisk. Det må nevnes at UNIFILs ledelse (Force Commander generalmajor Emmanuel Erskine (fra Ghana) og stabssjef og nestkommanderende brigadegeneral Jean Cuq (fra Frankrike, også en veteran fra franske kolonikriger) støttet FRENCHBATTs temmelig tøffe linje med PLO der man stilte krav og forlangte at de skulle bli oppfylt. De ga samtidig uttrykk for at de sterkt mislikte den norske fremgangsmåten med lokale forhandlinger med de forskjellige PLO-fraksjonene der man inngikk muntlige avtaler som innebar kompromisser og innrømmelse av krav fra PLO. Og spesielt ble det sterkt mislikt at den norske diplomaten i Beirut, Hans Wilhelm Longva og særlig Norges militære representant i Libanon, oberst Leif Schanche, forhandlet direkte med PLO for NORBATT, uten at FN-systemet var involvert, og at de inngikk særavtaler med PLO som kun gjaldt NORBATTs sektor og ikke for hele UNIFIL. Dette vil også bli tilspisset i løpet av de neste ukene.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  10. #89
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    25. april 1978

    Stabskompaniet fullfører sin flytting fra Ebel es Saqi til «Dovre», og bataljons-ko er operativt der. Igjen i Ebel es Saqi fra stabskompaniet er stort sett bare sanitetstroppen. KP 2 har sitt hovedkvarter i landsbyen.

    PLO var delt i en stor rekke fraksjoner. Den klart største fraksjonen var Fatah, som var under direkte ledelse av Yassir Arafat. Han var også lederen av hele PLO. Av spesiell interesse er grupperingene som sammen ble kalt «Rejectionist front», fordi de gikk mot PLOs 10-punkts program som PLO vedtok i 1974. De anså setningen «Den palestinske frigjøringsorganisasjonen vil bruke alle midler, og først og fremst væpnet kamp, til å frigjøre palestinsk territorium og etablere en uavhengig kjempende nasjonal myndighet for folket i enhver del av palestinsk territorium som blir frigjort.» som en innrømmelse til Israel og et første skritt på veien til å godta en tostatsløsning og Israels fortsatte eksistens, siden den ville etablere en myndighet i deler av Palestina uten at hele Palestina var «frigjort». Organisasjonene som til sammen utgjorde «Rejectionist front» var til tider offisielt medlemmer av PLO og til andre tider ikke, men de opptrådde uansett svært uavhengig. De viktigste av disse organisasjonene var alle offisielt marxistiske, noen ganger samarbeidet de, andre ganger sloss de med hverandre. De viktigste av disse var PFLP (Popular Front for the Liberation of Palestine), ledet av George Habash (den har alltid vært den nest største medlemsorganisasjonen i PLO), DFLP (Democratic Front for the Liberation of Palestine) ledet av Nayef Hawatmeh (de var sterkt marxistiske, men sto nærmere Fatah enn PFLP gjorde) og PFLP-GC (Popular Front for the Liberation of Palestine – General Command), ledet av Ahmed Jibril. PFLP-GC var mindre ivrige i marxismen enn PFLP og DFLP, men enda mer militante. I NORBATTs område sto vi overfor alle disse fraksjonene. Hovedgrupperingen som var langs veien nord for Kaoukaba og som Tr 3/KP 3 hadde direkte kontakt med var «mainstrem» Fatah, mens grupperingen som lå rundt Øvre Kaukaba for det meste tilhørte PFLP.

    Den 25. april begynte været som hadde vært helt forferdelig dagen og natten før å lette noe. Like sør for «fireveiskrysset» hadde pionertroppen funnet et skjult ammunisjonsdepot i veikanten, etter all sannsynlighet etterlatt av PLO under den israelske invasjonen. Det inneholdt mange BK-granater. Pionertroppen sprengte det på stedet, og det ble et stort smell!
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  11. #90
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.608
    Pondusfaktor
    31

    Sv: NORBATT 40 år

    Lesebrev fra Libanon. En gruppe veteraner fra 3.tropp/kpB/Norbatt 2 tok turen ned ifm jubileumet.

    https://drive.google.com/file/d/1p4l...XhwmnoawL/view
    Svolten og tyst, samband fyst

  12. #91
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    26. april 1978

    Uværet er over og himmelen er helt blå igjen. På Hermon-fjellet, og ganske langt nedover ligger det snø.

    I løpet av dagen beskytes troppene våre i Kaoukaba flere ganger direkte. Om morgenen blir det skutt to skudd med håndvåpen som traff 50 meter fra 2. tropps OP, senere ble det skutt mot et hustak nær deres tropps-ko.

    I fireveiskrysset 800 meter bak Kaoukaba rydder vi opp etter regnværet, og starter med å lage veier mellom teltene for å være bedre forberedt hvis vi skulle få slike forhold igjen. Vi får sement fra TO for å kunne lage betongveier.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  13. #92
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    27. april

    Som nevnt tidligere var de første styrkene i UNIFIL et iransk geværkompani som ble fradelt fra FN-styrken på Golan-høydene, UNDOF, og et svensk geværkompani midlertidig fradelt FN-styrkene i Sinai, UNEF II. Like etter ankom den franske infanteribataljonen, 3e RPIMa (3e régiment de parachutistes d'infanterie de marine), som var underlagt en eskadron fra RICM (Régiment d'infanterie chars de marine), det franske marineinfanteriets panseravdeling, utstyrt med Panhard AML panserbiler med 90 mm kanon. Delvis overlappende med FRENCHBATT kom NORBATT; og like etter oss den nepalske bataljonen, NEPBATT. Nå i slutten av april ankom også en bataljon fra Senegal og en fra Nigeria, og styrken kom opp i det Sikkerhetsrådet hadde bestemt, 4000 mann. Dette inkluderte også støtteavdelinger: Samtidig som NORBATT ble innkalt ble også en norsk helikopterving, NORAIR, med 4 UH-1B helikoptre innkalt. De ble stående et par uker inaktive i Israel, men kom på plass i Naqoura fra midten av april. Et par uker senere sendte Norge også et sanitetskompani med lett feltsykehus, NORMEDCOY, som ble plassert i Naqoura og et verkstedkompani, NORMAINTCOY, som ble plassert i Tibnin. Disse avdelingene var for hele UNIFIL. Andre støtteavdelinger var et canadisk sambandskompani (et lag fra det var i NORBATT HQ), et fransk ingeniørkompani og etter hvert en fransk trenbataljon.

    I NORBATT er ingen spesielle hendelser notert denne dagen. Natten var mye mildere enn de foregående, og været er bra. I Fireveiskrysset fortsetter vi i Tr 1/KP 3 med å bygge veier mellom teltene for å unngå å måtte tråkke i tykk gjørme hvis et slikt vær skulle komme igjen. Vi er stadig bare halve troppen, og alle må være svært mye på vaktpost. Jeg veksler mellom vakt i mitraljøsestilling og sambandsvakt i tropps-ko.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  14. #93
    Oversersjant
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Førde
    Innlegg
    2.142
    Pondusfaktor
    19

    Sv: NORBATT 40 år

    Arne Solem veteran frå kontigent 1 har skreve i Forsvarets forum. https://forsvaretsforum.no/vi-var-ik...rberedt-i-1978

  15. #94
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    28. april 1978

    Det er igjen direkte beskytning mot troppene våre i Kaoukaba (Tr. 2 og Tr. 3, KP 3). Skudd ble avfyrt mot troppens hus samtidig som offiser fra 3. tropp snakket med en opphisset representant for PFLP som sa at PFLP ikke vil akseptere FN-styrker i Kaoukaba-området, at de fortsatt vi infiltrere gjennom vårt område for å kunne angripe Israel og at de vil bruke alle midler mot oss for å få sin vilje i dette. Ilden besvares ikke av oss.

    I fireveiskrysset vårt 800 meter syd for Kaoukaba blir vi ikke direkte berørt av dette. Det var nå pent og varmt vær og humøret er stigende i troppen. Det kommer melding om at Haddads milits vil prøve å trenge gjennom NORBATT fra syd for å angripe PLO ved Kaoukaba og vi går i stilling en stund, men dette avblåses etter ganske kort tid.

    Om kvelden kommer den halvdelen av troppen som har vært vaktstyrke ved UNIFIL HQ i Naqoura en uke tilbake. De forteller at det har vært ganske spent der, og at de ofte kunne se lysglimt av granateksplosjoner fra Tyr som ligger på et nes ca. 25 nord for Naqoura, synlig fra Naqoura.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  16. #95
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    Sitat Opprinnelig skrevet av magskor Vis post
    Arne Solem veteran frå kontigent 1 har skreve i Forsvarets forum. https://forsvaretsforum.no/vi-var-ik...rberedt-i-1978
    Det er veldig mye i det han sier som er riktig, men bør modereres noe. En stor del av de som tjenestegjorde i NORBATT I ble satt i andre tjenestestillinger enn de hadde hatt i førstegangstjenesten, ikke bare fra infanteriet, men fra alle deler av Hæren. Selv om alle var trenet i stridsteknikk enkeltmann, var det f.eks. svært mange geværmenn som ikke var trenet i geværlagets driller og stridsdriller for annet enn statisk forsvar (nærforsvar som selvfølgelig alle i Hæren hadde trening i). Jeg vil si at en hvilket som helst feltbataljon i mobiliseringsforsvaret ville være mye bedre egnet for strid som infanteribataljon enn vi var. Lagførerne var befal, men med svært forskjellig bakgrunn, i min tropp var en med Befalsskolen for feltartilleriet og plikttjeneste i feltmåletropp, en annen hadde BK USK-kurs og en tredje hadde førstegangstjeneste som menig i Luftvernartilleriet før overføring til HV der han var HV-sersjant etter HVs Tropspssjefskurs I. Jeg ville tro en som hadde gjennomført førstegangstjeneste som lagfører geværlag i en infanteribataljon i Brig N ville ha føring av geværlag i strid mer inne. Nå ble det jo aldri behov for "geværkompaniet i angrep", men det ble gjennomført lagsangrep, og også et troppsangrep med slik tropp.

    Selve mobiliseringen og overføringen av NORBATT I var eksemplarisk. Mobiliseringsordre for en bataljon av reservister onsdag i påsken 22. mars, og hele bataljonen på plass og i stillinger i operasjonsområdet i Sør-Libanon 5. april burde imponere. Dette baserer seg jo på et apparat som skulle ha 5. brigade med soldater fra Oslo, Akershus og Hedmark KTS ute i stillinger rundt Bardufoss 48 timer etter at mobiliseringsordre var gitt, noe som også ble prøvet i praksis.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  17. #96
    Kommandérsersjant

    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    8.118
    Pondusfaktor
    56

    Sv: NORBATT 40 år

    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Til natten blir det mer action, litt etter midnatt går det alarm og vi går i stilling. En gruppe på 7 PLO-soldater som har infiltrert er tatt til fange. De ble avvæpnet og ble marsjert med en PPK foran og en bak, og med hundeførere på hver side, til Ebel es Saqi, der de ble avhørt, og så ble de på samme vis ført tilbake til Kaoukaba der de ble overlatt PLO. PLO fikk også, slik det var bestemt i instruksen vår, våpnene deres tilbake, men ammunisjonen beslagla vi.
    Dette gjorde meg nysgjerrig på hvordan dere gjorde det med språk? Velutdannede libanesere snakket vel fransk, noen sikkert engelsk, men ute på bøgda var det sikkert bare arabisk? I 1978 var det vel heller ikke slik at alle norske geværsoldater (eller befal) kunne gjøre seg forstått på engelsk, og enda mindre fransk. Hyrte dere lokale tolker?
    It is their war, and you are to help them, not to win it for them

  18. #97
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    Vi hadde egentlig ikke lokale tolker. Men som jeg tror jeg skrev tidligere, hadde vi etter hvert lokale libanesiske politimenn med oss på vei-sjekkpostene (CP'ene), og de snakket ganske bra fransk og kunne noen få gloser på engelsk. Nå var jo ikke franskferdighetene til de fleste av oss noe å skryte av, men de som hadde examen artium (og det var et temmelig lite mindretall) hadde i hvert fall hatt to år fransk på gymnaset så en viss forståelse var mulig. Ellers gikk det i bruk av engelsk-arabisk lommeparlør. Palestinerne i PLO kunne for det meste litt rudimentær engelsk. I Tr 3 hadde vi en soldat som snakket bra arabisk, han hadde som styrmann i handelsflåten hatt et lengre oppdrag i et arabisk land. Han ble i stor grad brukt som tolk.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  19. #98
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2005
    Bosted
    Follo
    Innlegg
    10.794
    Pondusfaktor
    9

    Sv: NORBATT 40 år

    Hvem var lokalt libanesisk politi på den tiden, var det representanter for myndighetene i Beirut? I senere kontingenter var det vel noen fra SLA/DFF security som påstod de var politit/sikkerhetsstyrker. IDF hevdet vel også å ha kontroll etter invasjonen i 82. Så var det fungerende politi der i 78?
    "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

  20. #99
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2005
    Bosted
    Follo
    Innlegg
    10.794
    Pondusfaktor
    9

    Sv: NORBATT 40 år

    Spennende tråd dette her. Skal selv reise nedover nå i starten av mai, så det blir veldig spennende å se hvordan ting er blitt der nå.
    "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

  21. #100
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    Sitat Opprinnelig skrevet av isak Vis post
    Hvem var lokalt libanesisk politi på den tiden, var det representanter for myndighetene i Beirut? I senere kontingenter var det vel noen fra SLA/DFF security som påstod de var politit/sikkerhetsstyrker. IDF hevdet vel også å ha kontroll etter invasjonen i 82. Så var det fungerende politi der i 78?
    De vi fikk på våre CP'er fra april 1978 kalte seg gendarmer og representanter for Beirut-myndighetene, men de var forholdsvis lokale, alle var fra Hasbaya og omegn, og alle jeg snakket med var drusere. Nå var drusernes viktigste politiske organisasjon, det progressive sosialistpartiet, allierte med PLO, men selv om gendarmene gjerne hadde på seg bilde av det progressive sosialistpartiets nylig myrdede leder Kamal Jumblatt, hadde de ikke mye sympati med PLO som de anså som okkupanter.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  22. #101
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    29. april 1978

    I UNIFILs vestlige teig forberedes en ny tilbaketrekning av israelske styrker som skal gjennomføres neste dag. Israelerne skal trekke seg tilbake fra områder omkring Tyr-lommen som til en viss grad dominerer den. Deres stillinger skal overlates til den franske FN-bataljonen. Til nå har det stadig vært skyting med tyngre våpen mellom PLO i Tyr-lommen og israelerne, til dels over hodet på franskmennene. Israelerne beskyter også PLO i Tyr-lommen fra patruljebåter. PLO, og spesielt «Rejectionist front» fraksjonene forlanger at de skal overta de israelske stillingene.

    I NORBATTs teig i øst er det forholdsvis rolig. KP 3 starter i dag på vegne av bataljonen «handleturer» til Chtaura i Bekaa-dalen som etter hvert gjennomføres ukentlig. Det går ut på å kjøre med Landrover oppover Bekaa-dalen til Chtaura, og ofte også til Zahle. Oppdraget er egentlig å skaffe etterretninger om området nord for NORBATT, men påskuddet er handletur. De som får være med får et fint avbrekk. Det skaffes etterretning om hvordan PLO er gruppert, og videre nordover i Bekaa-dalen syriske styrker. FN-styrker skal egentlig ikke drive etterretning, og har derfor ikke etterretningsoffiser, altså S-2. Men informasjonsinnhenting kan drives, så ass-S3 har rollen som en S-2 normalt ville hatt, og i hvert geværkompani har vi en informasjonsgruppe bestående av en informasjonsoffiser og et informasjonsbefal, som har til oppgave å planlegge informasjonsinnhenting og systematisering av informasjon. Det viser seg å være større syriske avdelinger nær Chtaura, både stridsvognavdelinger og luftvernbatteri. Det er tydelig at veien er klarlagt for rask utlegging av stridsvognminer.

    I «fireveiskrysset» har vi nå fått flere telt som vi bruker dagen til å sette opp. Boforholdene blir nå en god del bedre. I troppsstabområdet nærmest veikrysset har vi nå tre 14 kvm. ko-telt til forlegning, ett til troppssjef og NK, ett til sambandsmann og vognfører og ett til sanitetsmann og troppsass, dvs. undertegnede. I tillegg har vi ett 14 kvm. telt til tropps-ko og ett til lager for utstyr og ammunisjon. Geværlagene har ett 22 kvm. telt hver til forlegning, så har vi nå fått ett 22 kvm. telt til kjøkken og et dobbelt 22 kvm. telt til messetelt for hele troppen. I kjøkkenteltet har vi fått et M/37 bensindrevet feltkjøkkenkabinett som det stort sett er min oppgave å fyre.

    På ettermiddagen passerer PPK-troppens patrulje med to M113 veikrysset vårt i alt for stor fart, ødelegger veisperringen vår (tilpasset biler, ikke PPK’er), trær i veikanten, piggtråden vi har lagt ut, fyrer av et par snublebluss og river ned bataljonens felttelefonkabel. Vi er ikke spesielt blide.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  23. #102
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    Sitat Opprinnelig skrevet av isak Vis post
    Spennende tråd dette her. Skal selv reise nedover nå i starten av mai, så det blir veldig spennende å se hvordan ting er blitt der nå.
    Jeg var nede i 2013, fantastisk å se stedene igjen etter 35 år. Hvilke(n) kontingent(er) var du i?
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  24. #103
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2005
    Bosted
    Follo
    Innlegg
    10.794
    Pondusfaktor
    9

    Sv: NORBATT 40 år

    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Jeg var nede i 2013, fantastisk å se stedene igjen etter 35 år. Hvilke(n) kontingent(er) var du i?
    Litt senere enn deg ;-) 23 (1989) og 32 (1993-94).
    "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

  25. #104
    Oversersjant
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Førde
    Innlegg
    2.142
    Pondusfaktor
    19

    Sv: NORBATT 40 år

    Nett heimkommen etter besøk hos onkel til kona, han var i Libanon halve kontigent 1 og halve kontigent 2. Han kom ned i juli 1978 som erstatningsmannskap, og var ved Normedcoy. Fekk sjå ein del bilder frå turen.

  26. #105
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    30. april 1978

    I løpet av dagen foretar israelerne den planlagte tilbaketrekningen fra stillinger omkring Tyr-lommen og overlater disse til FRENCHBATT. Natt til 1. mai gjennomfører palestinske og allierte libanesiske styrker en rekke infiltrasjonsforsøk gjennom de franske stillingene for å angripe israelske styrker og Haddad-milits lenger syd. En fransk sjekkpost blir regulært angrepet og de franske soldatene må besvare ilden i selvforsvar. To av angriperne blir drept. De tilhører sannsynligvis en milits tilhørende det libanesiske kommunistpartiet som er alliert med den palestinske «rejectionist front». Dette blir begynnelsen på de blodigste døgnene for UNIFILs første kontingent, som allikevel ikke vil berøre NORBATT i den østligste delen av AO så mye.

    I NORBATTs område fortsetter det å være svært spent mellom spesielt PFLP-grupperingen ved Øvre Kaoukaba og våre styrker der (2. tropp). Samtidig skyter Haddad-militsen i Marjayoun mot området rundt «Dovre», leiren til bataljonens hovedkvarter og stabskompaniet. Bataljonssjefen flytter PPK-troppen fra Ebel es Saqi til et område ved hovedveien, omtrent midtveis mellom Ebel es Saqi og fireveiskrysset (i mye senere kontingenter kjent som «bombesvingen»), der de etablerer troppsleir i telt. Herfra kan de raskt rykke ut både nordover til fireveiskrysset og derfra enten mot Kaoukaba eller mot Hebbariyeh og Rachaya el Foukhar, eller sydover mot Ebel es Saqi og «Dovre». Da veien her er smal uten mulig passasje på sidene kan de også her bruke PPK’ene til å fysisk sperre veien hvis Haddad-militsen skulle forsøke å trenge gjennom våre styrker med panserkjøretøy for å angripe PLO i nord (Haddad-militsen har bl.a. Sherman-stridsvogner de har fått av Israel).

    I fireveiskrysset fortsetter vi forbedringen av troppsleiren, der forlegningsforholdene ble mye bedre med teltene vi fikk i går. Her ser vi sambandsmannen og vognfører/feltvogn etter at de fikk sitt eget 14 kvm. telt.

    Navn:		3-23.jpg
Visninger:	536
Størrelse:	193,9 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  27. #106
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    1. mai 1978

    I området ved Tyr-lommen (en lomme langs Middelhavet på sydsiden av Litani-elven som inneholdt byen Tyr med omegn og den palestinske flyktningeleiren Rashidieh) blir det en dårlig start på dagen for UNIFIL, da en bil med fire senegalesiske FN-soldater, som hadde ankommet Libanon dagen før, kjører på en stridsvognmine, tre av dem blir drept og den fjerde alvorlig såret. Disse bringer antall drepte FN-soldater i UNIFIL opp til fem. Som nevnt tidligere ble en svensk FN-soldat drept og en annen alvorlig såret da de kjørte på en mine ved Khardala-broen 29. mars. Videre hadde en fransk FN-soldat blitt drept av mine nordøst for Tyr 23. april. Om natten blir en fransk patrulje igjen direkte angrepet av en palestinsk eller alliert gruppering utenfor Tyr. Den franske patruljen skyter først varselskudd, og må deretter forsvare seg med rettet ild. Tre av angriperne blir drept. Flere andre forsøk på å infiltrere gjennom FN-linjer ut av Tyr-lommen blir stanset av franske og senegalesiske UNIFIL-soldater.

    I NORBATTs område er det en god del skyting i områdene omkring «Dovre», både med tung mitraljøse og med håndvåpen, sannsynligvis fra Haddads milits. Det er ukjent hva de skyter på. Fra styrken vår i Chebaa rapporteres at det israelske ingeniørvåpenet utbedrer veien de har bygget fra det israelsk-okkuperte syriske området mot Chebaa. Det gis ordre om at væpnede israelske styrker ikke må slippes over grensen til Libanon der.

    Operasjonsrapporten fra KP 3 for perioden 30. april til 8. mai sier: «Fortsatt mange beskytningsrapporter. Enkelte lagsstillinger har blitt direkte beskutt av PLO. Ingen av våre er såret og ilden har ikke blitt besvart». For 1. tropp har jeg ikke notert noe spesielt denne dagen.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  28. #107
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    2. mai 1978

    Dette blir den sannsynligvis mest dramatiske dagen for UNIFIL i første kontingent, selv om den ikke er spesielt dramatisk for NORBATT. Ca kl. 10 på formiddagen blir en fransk patrulje omringet av omkring 60 geriljasoldater. Lederen deres er svært opphisset og roper at de skal slakte alle franske FN-soldater. Den franske bataljonssjefen, oberst Salvan, kommer til stedet og klarer å deeskalere situasjonen etter en time. Han inviterer så PLO, både Fatah og de forskjellige «rejectionist front» fraksjonene til et møte i hans kontor i den franske bataljonens leir i Tyre barracks, slik at de kan forstå FNs oppdrag og unngå unødvendige sammenstøt.

    Da møtet har pågått et kvarter kommer melding om at en fransk forsyningskonvoi var tatt i bakhold, og at en fransk Simca Marmon lastebil nå brant der bakholdet var. Salvan sender straks en patrulje med to jeeper fra bataljonens oppklaringstropp samt en AML panserbil for å komme dem til unnsetning. Denne unnsetningsstyrken blir igjen utsatt for et stort bakhold da de er 400 meter fra den brennende lastebilen, og kommer i et regn av kuler og RPG-granater. De klarer å kjøre gjennom bakholdet og kommer fram til den brennende lastebilen der de finner vognføreren hardt såret. Den franske styrken ligger nå fast ved lastebilen og må besvare ilden.

    Oberst Salvan selv kjører ut av leiren med flere AML panserbiler for å komme styrken til unnsetning. Da de nærmer seg bakholdet blir de også tatt under ild. En AML treffes av en RPG-granat og en fransk løytnant blir såret. De klarer å få med seg alle og kjører via en annen vei tilbake til Tyre barracks. Igjen blir en AML truffet av RPG. Da de kommer tilbake til leiren blir de og selve leiren angrepet av over hundre geriljasoldater som kommer i jeeper. En RPG-granat går like forbi Salvans kjøretøy, men treffer like ved to franske soldater som blir såret.

    Oberst Salvan gir nå ordre om å bruke alle midler for å sikre leiren, og de gir ild fra alle AML’ene. Kampen, til dels inne i den franske leiren, blir voldsom. Sambandsmannen til eskadronsjefen (kaptein Dominque Delort, senere generalløytnant) for den franske pansereskadronen, den 23 år gamle caporal-chef Christian Marie, falt kritisk såret om ved siden av sjefen sin, og flere andre franske soldater blir såret. Flere titalls av angriperne blir drept eller såret og fem jeeper med påmonterte maskingevær blir ødelagt. Etter dette blir situasjonen roligere, men noe skyting fortsetter. Marie blir flydd med den franske bataljonens Alouette II helikopter til det norske feltsykehuset i Naqoura, men han erklæres der død etter kort tid.

    Oberst Salvan får overtalt PLOs offisielle liaisonoffiser Tamraz (fra Fatah) til å bli med ut for å få til en våpenstillstand. Salvan og Tamraz kjører ut av leiren i Tamraz’ jeep, fulgt av en fransk jeep med caporal Meresse og adjudant Jean-André Santini. Ved 19-tiden kjører de ut mot opprørene og står opp i den åpne jeepen og roper «Stans ilden!» på arabisk og fransk. Tre menn væpnet med AK-47 og M-16 kommer opp til dem. Tamraz og Salvan går mot dem, men de sikter så på Salvan og Tamraz ber Salvan gå tilbake til jeepen. Plutselig åpnes ild fra alle kanter mot dem. Adjudant Santini faller død om med et hodeskudd, caporal Meresse blir skutt i brystet og kneet og oberst Salvan blir truffet av hele 18 skudd, de fleste i bena og hoftepartiet, men også i halsen og hodet. Tamraz blir også drept. Angriperne har vært fra en tidligere ukjent libanesisk gruppe som er alliert med den palestinske «rejectionist front». De kalte seg «Popular Resistance Front for the Liberation of the South from Occupation and Fascism» og var i følge israelsk etterretning opprettet av Libya med irakisk støtte.

    Oberst Salvan overlevde merkelig nok. Han ble bragt av Fatahs Røde Halvmåne til det palestinske Gaza-sykehuset i Beirut. Etter to års behandling og opptrening på sykehus og rekonvalesenthjem kom Salvan i tjeneste igjen, og han endte sin tjeneste som generalløytnant i den franske hær. Meresse overlevde også, han var blitt bragt til et libanesisk sykehus i Tyr.

    Samtidig som dette skjedde, var det også en trefning mellom en senegalesisk styrke og «rejectionist front» elementer, der den senegalesiske soldaten Mamadou Lamine Coly ble drept. Dagen ender altså med tre FN-soldater drept og ca. 10 alvorlig såret, inklusive den franske bataljonssjefen.

    I NORBATTs teig ca. 50 km lenger øst er det en rolig dag, det er ikke notert noen spesielle hendelser hverken i bataljonens krigsdagbok eller i min dagbok.

    AML-90 fra FRENCHBATT:

    Navn:		aml90un.jpg
Visninger:	464
Størrelse:	78,0 KB

    Oberst Jean Salvan før han ble skutt (hans høyre øye var glassøye etter at han ble såret i Algerie i 1957):

    Navn:		61peaUucYkL._SL1000_.jpg
Visninger:	459
Størrelse:	69,8 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  29. #108
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    Hvis det er noen som ser likhet mellom kanonen på den lille (bare 5 tonn!) AML-90 og kanonen på NM116, er det ikke tilfeldig. Det er to versjoner av samme kanon.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  30. #109
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    3. mai 1978

    De alvorlige angrepene på UNIFIL i den vestlige delen av UNIFILs operasjonsområde vekker meget stor bekymring i FN og i medlemslandene som har stilt styrker til rådighet. FNs sikkerhetsråd har møte og vedtar å øke UNIFIL fra 4000 mann til opp til 6000 mann. Fiji, Irland og Iran lover hver å stille en infanteribataljon. Det bestemmes at UNIFILs fremskutte hovedkvarter i Zahrani syd for Saida skal nedlegges og at all ledelsesvirksomhet samles i Naqoura like nord for den israelske grensen og syd for de fremste israelske styrkene, der de er bedre beskyttet mot angrep fra «rejectionist front» og andre styrker som er ute av kontroll fra PLOs ledelse. FRENCHBATT innstiller inntil videre all patruljevirksomhet. Det avtales møte mellom UNIFILs Force Commander og PLOs leder Yasser Arafat.

    I NORBATT intensiveres patruljering med PPK-troppen for å vise muskler. De siste to ukene har patrulje fra PPK-troppen med to PPK’er et par ganger i døgnet kjørt patrulje fra Ebel es-Saqi til fireveiskrysset, derfra til Hebberyeh og videre opp til Rachaya el Foukhar. Fra i dag settes to PPK’er i tillegg inn i området ved Rachaya el Foukhar, og kjører patrulje derfra og opp forbi Kafr Hamam mot Kafr Chouba, til de israelske stillingene som inntil videre er før den landsbyen. I NORBATTs hovedkvarter i «Dovre» skjer en vådeskuddulykke, en fenrik skyter seg gjennom en tå. NORBATT får ordre om å stille en halv tropp til rådighet som vaktstyrke for UNIFIL HQ i Naqoura fra 5. mai. Om kvelden får vi ordre om at det er halve tropp 1/KP 3 som skal til Naqoura. Denne gangen skal jeg være med i vaktstyrken.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  31. #110
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    4. mai 1978

    Det fastsettes at Yasser Arafat og generalmajor Emmanuel Erskine skal møtes i morgen 5. mai for å drøfte situasjonen som har oppstått med angrep på UNIFIL. Al Fatah erklærer at deres sikkerhetsstyrker har arrestert en rekke personer som sto bak angrepene på UNIFIL. Oberstløytnant Dominque Viard ankommer fra Frankrike for å overta kommandoen over FRENCHBATT.

    I NORBATTs teig i nordøst er situasjonen som før uten noen spesielle hendelser denne dagen. Jeg jobbet hele dagen med pakking av telt og utstyr for den halvdelen av troppen, to geværlag + NK tropp og meg, som skal til Naqoura i morgen.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  32. #111
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    NORBATT 40 år

    5. mai 1978

    UNIFILs Force Commander generalmajor Emmanuel Erskine og PLOs leder Yasir Arafat møtes for å drøfte den oppståtte situasjonen. Arafat lover at de som sto bak angrepene på UNIFIL 2. mai skal arresteres og straffes, og han gjentok sine forsikringer om at palestinerne vil samarbeide med FN.

    Samtidig er det åpenbart at de mest radikale libanesiske grupperingene i Libanon, som er alliert med de palestinske «rejectionist front» grupperingene, er svært negative til at franske styrker er i UNIFIL. Den kristne, og spesielt den maronittiske, befolkningen i Libanon har i århundrer hatt tett kontakt med Frankrike. I en traktat mellom Frankrike og det ottomanske rike fra 1523 hadde Frankrike en rolle som de kristnes beskytter i det osmanske riket. Under borgerkrigen i Libanon i 1860, der spesielt druserne hadde massakrert mange tusen maronitter og ødelagt over 300 kristne landsbyer og over 500 kirker, hadde Frankrike intervenert militært til støtte for maronittene med henvisning til traktaten fra 1523. Under mandattiden fra slutten av 1. verdenskrig til 1943, da Libanon var et mandatområde under Nasjonenes Forbund styrt av Frankrike, hadde de franske forbindelsene til spesielt den maronittiske befolkningen blitt styrket enda mer. Situasjonen i Tyr og omegn er stadig svært spent, og PLOs ledelse har liten kontroll over «rejectionist front» elementene og de radikale libanesiske elementene som har sluttet seg til dem (ofte med tett forbindelse til det libanesiske kommunistpartiet og deres milits, Popular Guard). Sett i sammenheng med situasjonen 40 år senere, er det interessant at lederne både av de libanesiske radikale grupperingene og av alle de tre viktigste palestinske «rejectionist front» grupperingene alle var erklærte ateister med kristen bakgrunn.

    I NORBATT er situasjonen som før, stadig skyting i området, til dels rettet mot NORBATT. Dette gjelder både skyting fra Haddads milits i og omkring Marjeyoun mot området omkring vår hovedleir «Dovre» med bataljonsstaben og stabskompaniet, og fra PFLP mot spesielt Tr. 2/KP 3 i Kaoukaba der lagene stadig får noen skudd over hodet.

    Halve vår tropp skal til UNIFILs hovedkvarter i Naqoura, der vi skal overta som hovedkvarterets vaktstyrke, foreløpig i en uke. Om morgenen laster vi opp på et par M621 lastevogner, og kjører sørover til Metulla i Israel, deretter gjennom Qiryat Shemona og ned til Rosh Pinna, rett nord for Genesaretsjøen, så vestover gjennom Safed og videre til Nahariya ved Middelhavet. Der kjører vi opp langs kysten til grensen ved Rosh HaNikra, fortsetter inn i Libanon til Naqoura, som ligger ved Middelhavet ca. 4 km nord for grensen. Tre ganske store murbygninger (to etasjer + underetasje) var fra en gammel tollstasjon fra før staten Israel ble opprettet. Her hadde UNTSOs avdeling i Libanon, den såkalte OGL (Observer Group Lebanon) hatt hovedkvarter, og den ene av disse var pusset opp og malt hvit og var UNIFILs kommandoplass, samt bl.a. leilighet for Force Commander (Erskine sov forresten ikke der, men i en hotellsuite i Nahariya i Israel, og ble hver morgen og kveld kjørt over grensen, da vi oppdaget det snek vi oss inn om natten i leiligheten og dusjet i hans private bad, som var svært bra). De to andre bygningene var istykkerskutte, det ene ble brukt av den israelske liaison-avdelingen. Rundt bygningene var brakker og telt til resten av staben. Hovedkvarteret var på vestsiden av hovedveien. Videre nordover var en slette som var tilholdsstedet for den norske helikoptervingen, og nord for denne igjen var det norske sanitetskompaniet med lett feltsykehus. Helt ned mot sjøen, vest for helikopterplassen, var det franske ingeniørkompaniet, og syd for det det canadiske sambandskompaniet. Litt opp fra veien på østsiden fra hovedkvarteret var landsbyen Naqoura, en opprinnelig shia-muslimsk landsby som var dominert av Haddads milits. De fremste israelske styrkene var fremdeles nord for Naqoura, og Haddads milits dominerte hele området omkring UNIFIL HQ. Vi avløste en nepalsk tropp, og etablerte teltleir med to 22 kvm. telt og ett 14 kvm. telt i kanten av helikopterplassen.

    Vi stopper på veien på en israelsk veikro:
    Navn:		2-23.jpg
Visninger:	355
Størrelse:	432,6 KB

    Her er det stadig spor etter jernbanen fra Haifa til Beirut, der det ikke har gått tog siden 1948:
    Navn:		2-24.jpg
Visninger:	353
Størrelse:	350,3 KB

    Utsikten sydover fra grensen:
    Navn:		2-25.jpg
Visninger:	352
Størrelse:	382,1 KB

    Parkeringsplassen ved hovedkvarteret:
    Navn:		2-26.jpg
Visninger:	356
Størrelse:	311,8 KB

    Vi avløser nepaleserne, de til høyre, norske soldater til venstre:
    Navn:		2-28.jpg
Visninger:	357
Størrelse:	429,3 KB
    Sist endret av hvlt; 05-05-18 kl 15:26
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  33. #112
    Kommandérsersjant

    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    8.118
    Pondusfaktor
    56

    Sv: NORBATT 40 år

    Hva slags avtale/status hadde UNIFIL i Israel? Full bevegelsesfrihet i hele landet, eller bare i definerte områder?

    De røde stjernepatchene til nepaleserne så forresten egnet ut til å lage misforståelser både her og der.
    It is their war, and you are to help them, not to win it for them

  34. #113
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    Jeg tror vi fra starten hadde full bevegelsesfrihet i Israel. Etter at det ble avslørt at iranske FN-soldater (dette var et år før den islamske revolusjonen til Khomeini) hadde smuglet våpen fra Libanon til PLO på Vestbredden, ble det forbud mot å ha med våpen inn i Israel. Det var en gang på sommeren. Hvordan man etter det transporterte tropper mellom NORBATT og vestlige AO (som Naqoura) husker jeg ikke.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  35. #114
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    6. mai 1978

    Tilbake i NORBATT skjer en noe merkelig hendelse i den halvdelen av Tr 1/KP 3 som er igjen i fireveiskrysset. 40 år etterpå lurer jeg på om vi (eller de, da jeg da var i Naqoura) var spik spenna gærne. Situasjonen er altså den at for fire dager siden ble tre FN-soldater drept og ca. 10 alvorlig såret ved angrep fra «rejectionist front» elementer, muligens inklusive PFLP. Langs hovedveien nordøstover ligger 3. tropp 800 meter lenger fremme, og nord for dem en stor avdeling av Fatah. Videre har PLO-avdelinger med ukjent tilhørighet etablert seg nede i Hasbani-dalen nedenfor Nedre Kaoukaba og vi har med våre støttepunkter i stor avstand fra hverandre ingen god kontroll på mulig infiltrasjon i vårt område. På hele åsen over og rundt Kaoukaba er det «rejectionist front» avdelinger, stort sett tilhørende PFLP, og de skyter stadig, for å skremme virker det som, over og rundt hodene på 2. tropp, 1500 meter nord for oss. Oppover den smale veien nordvestover som følger dalen opp til sadelen, har vi heller ikke særlig kontroll, nær toppen er et veikryss med en enda smalere vei, den nepalske bataljonen har en stilling vest for denne (NORBATTs tidligere posisjon Nordkapp), men veien og krysset er ikke under full kontroll av FN-styrker. Like nordøst for dette veikrysset har PFLP en teltleir med ca. 20 geriljasoldater. Allikevel ifører to soldater fra troppen min seg i dag idrettsantrekk, legger igjen våpen og tar en løpetur oppover dalen til sadelen og krysset på toppen, der de blir tatt til fange av PFLP. Hvordan det var mulig å finne på noe slikt i den situasjonen man hadde, og hvorfor slikt ikke ble stanset av troppssjef etc. er i dag uforståelig for meg. Vel er nordmenn blåøyde, men dette er jo hinsides blåøydhet over i ren galskap. De fikk i hvert fall oppleve gleden ved å ligge på bakken med en AK-47 stukket inn i ryggen og høre aggressiv prat på arabisk. Etter noen timer ble det, via nepalske soldater, klart hva som hadde skjedd. Kompanisjefen, major Løset, reiste først frem til veiposten til tropp 3 i nedre Kaoukaba og fikk der kontakt med PLO. Med en ledende PLO-offiser med seg kjørte han opp til PFLP-leiren, og etter en del diskusjon ble de to norske FN-soldatene sluppet løs. Etter dette ble det gitt klar ordre om at all bevegelse til fots særlig langt bort fra kompaniets stillinger måtte foregå i minst lags forband, og medbringende våpen.

    I Naqoura er det stor aktivitet grunnet de foregående dagers hendelser og tilbaketrekningen av det fremskutte hovedkvarteret. Vi i vaktstyrken skal passe på selve hovedkvarteret, og dessuten helikopterområdet. Øvrige avdelinger har sitt eget vakthold. Den norske helikopteravdelingen NORAIR med fire helikoptre har minimal bemanning, ca. 20 mann til sammen, og kan ikke drive eget vakthold. Helikoptermannskapene sover på hotell i Nahariya, bortsett fra et helikoptermannskap (pilot og maskinist) som er på vakt om natten for MEDEVAC. Det er til enhver tid 15 minutter beredskap på MEDEVAC-helikopter, som foruten helikoptermannskapet har med en lege og en sykepleier fra NORMEDCOY. Dvs. i realiteten er de nesten alltid i luften 5 minutter etter alarm, i hvert fall på dagtid. Med maksimalt 20 minutters flyvetid til fjerneste sted i NORBATT vil som regel ethvert sted i UNIFIL kunne forvente at helikopter med lege og sykepleier er på stedet innen 20-25 minutter. Det er dårlig med kart, terrenget er vanskelig å navigere i, det finnes ingen elektroniske navigasjonshjelpemidler (radiofyr f.eks., dette er før GPS) og om natten er det helt bekmørkt, det finnes ikke elektrisk strøm i noen del av UNIFILs AO, bortsett fra de generatorene FN-styrkene har. Helikoptrene blir dessuten ofte beskutt, men de norske helikoptermannskapene er kjent for å være modige når det står om liv (det fører dessverre til at helikopter med fire norske går tapt i februar året etter).

    Vi har vaktpost ved inngangsporten til HQ, en vakt på taket til HQ, der vi har 3-4 soldater som eventuelt har godt skuddfelt derfra, en dobbeltvakt ved helikoptrene, samt at vi går streifvakt og har en beredskapsstyrke klar til utrykning. Bespisning får vi HQs messe, der vi blir servert av kelnere, og maten er utmerket!



    Utsikten nordover fra taket på HQ. Midt i bildet kan man såvidt skimte tangen ut i havet med byen Tyr. Til høyre i bildet ser man helikoptrene, og bak dem teltene til det norske feltsykehuset. Like til venstre for helikoptrene ser man tre telt for seg selv, det var der vi i vaktstyrken sov. Rett til venstre for de, over en liten vei ned mot vannet, er leiren til det franske ingeniørkompaniet, med mange hvitmalte lastebiler. Hitenfor dem, helt til venstre i bildet, er leiren til det canadiske sambandskompaniet. Båten nær land er en israelsk patruljebåt.
    Navn:		2-31.jpg
Visninger:	315
Størrelse:	405,2 KB

    Her er utsikten rett øst, opp mot landsbyen Naqoura, holdt av Haddads milits:
    Navn:		2-32.jpg
Visninger:	314
Størrelse:	378,7 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  36. #115
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.016
    Pondusfaktor
    92

    Sv: NORBATT 40 år

    Veldig interessant å lese, @hvlt!

    For øvrig mye stoff om UNIFIL i dette nummeret av Forsvarets Forum: https://forsvaretsforum.no/ForumDocuments/F2%202018.pdf
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  37. #116
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    7. mai 1978

    Flyttingen av det fremskutte UNIFIL HQ i Zahrani tilbake til Naqoura fortsetter og skal være fullført 8. mai. Den franske bataljonen og den senegalesiske bataljonen skal bytte operasjonsområde, dvs. den senegalesiske til Tyr og den franske lenger syd, der den er mindre utsatt for bli angrepet av radikale libanesiske og palestinske elementer. Den senegalesiske bataljonen vil kun holde garnisonen i Tyre Barracks, og vil ikke på samme vis som den franske patruljere og kreve full FN-kontroll i Tyr-lommen. Ombyttingen av AO skal være gjennomført 10. mai.

    I NORBATTs krigsdagbok er intet angitt for dagen, bortsett fra at det kommer melding om at man skal være på vakt mot at PLO kan opptre i stjålne FN-kjøretøy, som kan være utstyrt med FN-flagg.

    I Naqoura er vi kommet i rutine, og fortsetter med vaktholdet. Selv om det blir en ganske stor vaktbelastning og vi bor litt kummerlig i norske militærtelt, har vi det fint, enormt mye finere enn i fireveiskrysset. Vi kan bade i Middelhavet, det er dusj til rådighet, og vi får servert god mat av kelnere (lokale libanesere fra landsbyen Naqoura) i messen. Vi vil også organisere så alle skal kunne på omgang få en eller to turer til Nahariya like syd for grensen i Israel. Vi får ellers god kontakt med canadierne i sambandskompaniet, hyggelige folk. Sanitetskompaniet NORMEDCOY med lett feltsykehus ligger rett nord for helikopterplassen. Selve sykehuset er i telt, og de menige bor temmelig kummerlig og tett i meget store forlegningstelt. Befal bor ikke fullt så tett i mindre telt. Sykehuset er svært godt utstyrt, men det har vært problemer med å skaffe tilstrekkelig antall frivillige leger, særlig kirurger. I følge oppsetningsplanen skulle de ha 7 leger: 2 kirurger, 1 anestesilege, 1 indremedisiner, 1 røntgenlege, 1 allmennpraktiker og en spesialist i medisinsk mikrobiologi, men de hadde lenge bare én kirurg, sykehussjefen, oberstløytnant Arne Weber-Laumann; i det sivile avdelingsoverlege for kirurgisk avdeling på Sandefjord sykehus. Han var erfaren med krigsskader og militærmedisin, hadde vært ved det norske feltsykehuset NORMASH under Koreakrigen og hadde tjenestegjort som lege i ONUC i Kongo. Han hadde også vært meget ung Milorg-soldat under 2. verdenskrig. Av sykehusets sykepleiere var seks kvinner, de eneste kvinnene fra noe land i UNFIL i første kontingent.

    Om kvelden ble MEDEVAC utkalt til Tyr, og de kom tilbake med en fransk soldat som hadde vært utsatt for vådeskudd, han hadde fått en geværkule på langs gjennom en stor del av benet. Han ble fraktet raskt inn til Weber-Laumann på operasjonssalen. Ved svært alvorlige skader som ikke kunne gis endelig behandling på feltsykehuset, ble pasientene flydd videre, eventuelt etter stabiliserende behandling, til Rambam-sykehuset i Haifa som var kjent for å ha noe av verdens fremste ekspertise på behandling av krigsskader.

    Foruten de fire norske helikoptrene, hadde den franske FN-bataljonen et eget helikopter, et bittelite Alouette II. Det var en liten rest igjen av det libanesiske forsvaret etter at det stort sett var gått i oppløsning under borgerkrigen, dvs. det var til en viss grad under gjenoppbygging. Et libanesisk Alouette III militærhelikopter kom stort sett flyvende annen hver dag fra Beirut på liaison-oppdrag.

    Den franske FN-bataljonens helikopter:
    Navn:		3-8.jpg
Visninger:	283
Størrelse:	471,7 KB

    Skadet fransk FN-soldat bæres ut av norsk helikopter:
    Navn:		2-37.jpg
Visninger:	283
Størrelse:	245,4 KB

    Solnedgang i Middelhavet fra UNIFIL HQ:
    Navn:		2-35.jpg
Visninger:	279
Størrelse:	172,9 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  38. #117
    Rekrutt
    Ble medlem
    Mar 2018
    Innlegg
    3
    Pondusfaktor
    0

    Sv: NORBATT 40 år

    Takk for en meget interessant tråd. Forsvaret har nå laget en egen YouTube-kanal med krigshistoriske filmer. Der er det lagt ut fjorten filmer om Libanon. Forsvarets historiske filmarkiv.

  39. #118
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    8. mai 1978

    Om morgenen finner patrulje fra Tr 1/KP 3 (den halvdelen av troppen som er igjen i fireveiskrysset mellom Tell Quezi og Kaoukaba) at det er satt opp en svær veisperring over veien like ved krysset ved toppen av sadelen, nær der PFLP tok til fange to norske soldater for to dager siden. På ettermiddagen tar kompanisjefen for KP 3, major Tor Løset, seg opp til denne veisperringen. Han teller 29 «rejectionist front» geriljasoldater i området.

    Det har siste uke kommet svært mange biler med hjemvendende flyktninger til området, de kommer hovedveien forbi Nedre Kaoukaba og gjennom fireveiskrysset. Enkelte dager har det kommet opp til 250 biler. Det har til nå vært uklare regler om hvem som skal slippes gjennom, bortsett fra at våpen ikke er tillatt. I dag kommer det en klar ordre: «Kun personer som kan identifiseres som legitimerte libanesiske borgere og som har sine bosteder innenfor vårt område har adgang til dette. Alle andre, om de er bevæpnet eller ikke, har IKKE adgang til vårt område.» Denne ordren gjør det mye lettere å utføre oppdraget i sjekkpostene.

    I Naqoura er situasjonen som i går. På dagen dukket Force Commander generalmajor Emmanuel Erskine (fra Ghana) og Chief of Staff/Deputy Force Commander brigadegeneral Jean Cuq (fra Frankrike) opp på helikopterplassen med et TV-team. De skulle nok ha en fin bakgrunn for et intervju. Som vanlig var Erskine ubevæpnet og iført penuniform, mens Cuq hadde på feltuniform og GRU med pistol.

    Midt i bildet er generalmajor Erskine, og til venstre for ham brigadegeneral Cuq. Sivilisten til høyre for Erskine tror jeg kanskje var Timor Göksel, UNIFILs presse- og informasjonssjef, men jeg er ikke sikker. Bak dem er teltene og "campingvognen" til NORAIR, det var temmelig primitive saker i starten.
    Navn:		2-38.jpg
Visninger:	230
Størrelse:	510,0 KB

    På dette bildet ser vi nordøstover fra teltene til vaktstyrken. Rett fram og til venstre er NORMEDCOY, helt til høyre er teltene til NORAIR. Til venstre er helikopter fra det libanesiske luftforsvaret som kom fra Beirut ca. annen hver dag.
    Navn:		2-41.jpg
Visninger:	230
Størrelse:	513,5 KB

    På dette bildet ser vi fra samme sted mot vest eller sydvest, det franske ingeniørkompaniet og bak det leiren til det canadiske sambandskompaniet.
    Navn:		2-40.jpg
Visninger:	230
Størrelse:	484,4 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  40. #119
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    NORBATT 40 år

    9. mai 1978

    Dagen blir ganske dramatisk i NORBATT. Både den franske og den senegalesiske bataljonen har flere ganger besvart ild, og det svenske kompaniet har også avfyrt varselskudd, men fra NORBATT har ikke et skudd vært avfyrt, hverken rettet ild eller varselskudd. I dag vil det endre seg.

    Det starter udramatisk. Tidlig om morgenen går kompanisjefen i KP 3, Tor Løset sammen med kompaniets informasjonsoffiser med mineklareringspatruljen fra fireveiskrysset opp til krysset på sadelen, for å se nærmere på PFLP-leiren og ha et uformelt møte med dem. PFLP tar dem nå godt imot og understreker det gode forholdet PFLP har til FN-personell.

    Dette endrer seg drastisk få timer senere. Tidlig om morgenen kom også fem geriljasoldater ned til den øverste stillingen til Tr 2/KP 3 i Kaoukaba og sa at de vil ha et møte for å snakke med troppssjefen. De kikker mye rundt omkring. Lagføreren, Morten Lassen, avtaler at de og deres sjef skal kommer tilbake kl 10. Klokken 10 dukker PFLP allikevel ikke opp. Litt over kl. 11 observerer Tr. 2/KP 3 at ca. 12 geriljasoldater legger seg i stilling på linje nordøst for huset ovenfor toppen av Øvre Kaoukaba, huset som ble kalt «Ørneredet», væpnet med håndvåpen, MG og RPG-7. De var da ca. 150 meter fra laget til Lassen, som er det øvre høyre laget. Lagfører på et annet lag, Kristoffer Hole, tar seg sammen med en annen soldat (dette laget er det øvre venstre laget, litt lenger nede i skråningen og til venstre for «Ørneredet») for å observere. Plutselig åpnet styrken ild direkte mot 2. tropp, både med gevær og mitraljøse og etter hvert også med RPG-7. Samtidig observeres en annen styrke på ca. 25 mann som angriper fra en annen retning med ild og bevegelse. Kristoffer Hole blir truffet av et skudd, sannsynligvis fra KPV tung mitraljøse (kanskje en rikosjett) i leggen mens han er inne i Ørneredet. Han klare å hinke ut og komme i dekning, men har stor blødning og store smerter. Det er korte avstander mellom hus og annen dekning og laget til Lassen ligger svært utsatt til i bratt helling med PFLP angripende ovenfra. Ildvolumet er stort, men treffsikkerheten heldigvis mindre. Det er åpenbart at de er under direkte angrep og må åpne ild for å forsvare seg, så ild åpnes straks fra de to lagene i 2. tropp. Det nøyaktige forløpet er ikke helt klart, det avhenger litt av hvem som forteller. Det er i hvert fall klart at en 84 mm RFK ble hurtigst mulig bragt opp til Lassens lag fra tropps-ko som var nede ved kirken. Dette tar allikevel en del tid, det er et par hundre meter opp i bratt motbakke, og de blir stadig beskutt. Fra bataljonen blir ambulanse og lege sendt fremover, og det samme blir PPK-troppen. Det kommer etter hvert kontakt med Fatah nord for Nedre Kaoukaba, som sier dette er en ren PFLP-sak som de ikke har noe med, og de vil støtte FN-styrken. Det er stort sett de to øvre lagene i 2. tropp som er i kamp, de nedre er i stilling, men har stort sett ikke observasjons- og skuddfelt til å kunne gripe inn, det samme gjelder 3. tropp. Spesielt Lassens lag, men også Holes lag skyter effektivt med spesielt MG-3, og angrepet stopper litt opp, men er stadig svært farlig. En soldat får skutt av forsiktet på sin AG-3. Etter noen minutter kommer 84 mm RFK opp til Lassens lag, de tar en fremskutt stilling og skyter to sprenggranater med tempering (avstanden var den lavest mulige for å bruke temperte granater) i de to farligste grupperingene av PFLP-soldater. Da stanser PFLP ilden, og man ser at de trekker seg tilbake, men etterlater en del drepte eller sårede. PFLP kommer så med hvitt flagg og ca. 17 mann som bærer bort drepte og sårede. Den norske ildgivningen var svært begrenset, til sammen ca. 50 skudd med AG-3, ca. 200 skudd med MG-3 og to sprenggranater med 84 mm RFK, men den var effektiv og stoppet angrepet. Fra norsk side var den eneste sårede fenrik Kristoffer Hole. Det er oppgitt fra et par opp til åtte drepte fra PFLP (det siste sa PLOs liaisonoffiser i UNIFIL HQ i september 1978), antall sårede er ukjent. Sjefen for PFLP kom visstnok ned til troppssjefen for 2. tropp, Petter Kjendlie, og sa noe slikt som «Thank you for a good fight!». Et ganske annet syn på ting enn vi norske hadde…

    Samme kveld ble det holdt møte med ledende PLO-representanter i området, og de unnskyldte da det inntrufne, og sa at det nå hadde blitt holdt et større møte der man hadde fått klare retningslinjer for samarbeid mellom alle de forskjellige palestinske fraksjonene, at de nå hadde klare kommandoforhold på palestinsk side og at det fra nå skulle være slutt på alle provokasjoner mot FN-styrkene. Vel, vel….

    Kristoffer Hole ble gitt førstehjelp av sanitetssoldater, og ble evakuert ned til troppsko, der han en tid måtte drifte troppens samband inntil han kunne evakueres tilbake mot Ebel es Saqi, der MEDEVAC-helikopteret fra NORAIR kunne hente ham. Han ble samme ettermiddag operert av feltsykehusets sjef oberstløytnant Arne Weber-Laumann. På 17. mai ble han flydd tilbake til Kaoukaba for å treffe laget sitt igjen, og så tilbake til Naqoura. Han ble sendt med C-130 fra Beirut hjem til Norge et par dager senere, og etter en natt på sykestua på Sessvollmoen ble han transportert til Jørstadmoen. Han skulle så overtas av det norske sivile helsevesenet, men på Lillehammer sykehus hadde de ikke fått noen beskjed fra Forsvaret og nektet å ta imot ham. Han var da lei, og siden Sambandsinspektøren da var der og tilbød ham sin bil, ble han kjørt i den hjem til gården sin på Lesja (han var bonde i det sivile). Uten noe mer tilsyn fra lege eller helsevesen fikk han etter vel en uke større smerter i benet. Distriktslegen på Lesja tok av gipsen og fant at såret var kraftig betent, med mulig begynnende koldbrann. Dette ble nå behandlet skikkelig og han var stridsdyktig igjen noen uker senere. I juli kom han tilbake til Libanon og overtok som lagfører laget sitt igjen, og var lagfører resten av kontingenten. Men da han kom tilbake til Norge og skulle levere inn utstyret ble han av FDI 4/IR 4 avkrevd TS og betaling for støvlene som var skåret av ham og uniformsbuksen som var istykkerskutt.

    Denne ganske kraftige episoden har blitt kjent som «Slaget i Kaoukaba», kanskje en overdrivelse, men det var første gang en norsk infanteriavdeling av noen størrelse var i kamp etter 2. verdenskrig. At de norske styrkene gjengjeldte ild og var i stand til å stanse et palestinsk angrep hadde klart en positiv virkning, både på forholdet til PLO og på Israels holdning til UNIFIL.

    I Naqoura kom meldingen om at NORBATT var i kamp som et sjokk, og vi i vaktstyrken samlet oss mest mulig om samband der vi kunne høre hva som skjedde. Helt spesielt var det jo at dette var i vårt eget kompani. Da helikopteret kom tilbake med Kristoffer Hole var vi på helikopterplassen for å ta ham imot. Det samme var Force Commander Erskine, og også et TV-team.

    Her er et kartutsnitt som viser omtrent grupperingene omkring Koukaba. Tr 1, Tr 2, Tr 3 og KO gjelder KP 3. PLO-krysset, krysset der veien til Hasbaya tok av fra hovedveien var området der store PLO-avdelinger var gruppert. "PFLP" viser to forskjellige grupperinger av PFLP, sannsynlgivis deltok begge i angrepet. Den blå streken viser omtrent demarkasjonslinjen mellom UNIFIL og PLO, den ble først skikkelig definert senere. Der jeg bare skriver PLO er jeg usikker på hvilken palestinsk geriljagruppering som holdt til der.
    Navn:		Libanon_kart4.jpg
Visninger:	189
Størrelse:	111,6 KB

    Dette bildet har jeg tatt (en måned etterpå) omtrent fra posisjonen til Lassens lag mot Ørneredet. Angrepet kom fra området til høyre for Ørneredet. På det nærmeste var trefningen på under 30 meters hold.
    Navn:		3-38.jpg
Visninger:	189
Størrelse:	354,2 KB

    Disse bildene tok jeg da MEDEVAC med Kristoffer Hole landet i Naqoura. På første bilde venter ambulansen, så lander helikopteret, han bæres ut og over i ambulansen, der også generalmajor Erskine (brun uniform) og TV tar ham imot, før han kjøres inn på feltsykehuset 50-100 meter unna og blir operert.
    Navn:		2-42.jpg
Visninger:	190
Størrelse:	465,6 KB
    Navn:		3-1.jpg
Visninger:	185
Størrelse:	370,9 KB
    Navn:		3-2.jpg
Visninger:	181
Størrelse:	460,4 KB
    Navn:		3-3.jpg
Visninger:	178
Størrelse:	447,6 KB
    Navn:		3-4.jpg
Visninger:	177
Størrelse:	421,0 KB
    Navn:		3-5.jpg
Visninger:	178
Størrelse:	362,7 KB
    Navn:		3-6.jpg
Visninger:	180
Størrelse:	252,0 KB
    Navn:		3-7.jpg
Visninger:	176
Størrelse:	192,4 KB
    Sist endret av hvlt; 09-05-18 kl 17:34
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  41. #120
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.437
    Pondusfaktor
    82

    Sv: NORBATT 40 år

    10. mai 1978

    Feltprest Knut Einar Rugsland ble hos 2. tropp om natten. Det kan være på plass å si litt om ham, som dessverre døde i en bilulykke i 2008. Han hadde visstnok startet på en militær karriere før han ombestemte seg og studerte teologi. Han var sørlending fra skikkelig bibelbelte, høy i røsten og dyp i troen. Han var sterkt overbevist om at det ikke bare var flaks at vi ikke hadde større tap, men at Gud holdt sin hånd over oss, og at det både skyltes at vi var på et oppdrag fra Gud, og også i ikke liten grad hans egne bønner. Han kom til Kaoukaba midt under trefningen, og lå på knærne på taket av huset som var troppsko for 3. tropp med foldede hender og ropte med sterk røst: «Jeg ber til Gud at alle våre treffer med alle sine kuler!», i følge en som lå i stilling ved siden av. Han hjalp også til med å bære 84 mm granater.

    2. tropp etablerte nå stillinger lenger opp og fram, for å kunne forsvare seg bedre mot fremtidige angrep og med støtte fra andre avdelinger utbedret de stillinger, fikk overdekte ildstillinger, etablerte piggtrådsperringer og snublebluss etc. Hele bataljonen holdt rød beredskap med halve styrken i stilling hele natten, men gikk om morgenen ned til grønn beredskap igjen. Etter denne trefningen ble det et annet forhold til PFLP-avdelingene omkring Kaoukaba. Det ble slutt på den stadige «forstyrrende» skytingen fra dem over og omkring de norske styrkene. men om kvelden ble det skutt noen skudd over 3. tropp fra dalen øst for dem.

    I Naqoura fortsatte vi i halve 1. tropp/KP 3 vaktholdet omkring HQ og omkring helikopterplassen, og livet der kom tilbake til det vante.



    Litt hvile ble det mellom tiden man sto på vakt eller gikk streifpatrulje. Brev ble skrevet hyppig, for det var eneste forbindelse vi hadde med Norge, posten tok normalt ca. 2 uker:
    Navn:		2-39.jpg
Visninger:	150
Størrelse:	316,8 KB

    Som sagt var UNIFIL HQ inne i området holdt av major Haddads milits. Her er en jeep fra militsen rett utenfor porten til HQ:
    Navn:		3-12.jpg
Visninger:	150
Størrelse:	358,6 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

Side 3 av 6 FørsteFørste 12345 ... SisteSiste
Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv


Tilpasset søk

Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 1 er gjester)

Lignende tråder

  1. Operasjonsrapport fra Norbatt 1
    By rangle in forum Veteranhjørnet
    Svar: 11
    Nyeste innlegg: 03-10-11, 08:32
  2. NORBATT XXV
    By 94VA in forum Veteranhjørnet
    Svar: 14
    Nyeste innlegg: 22-04-08, 08:05
  3. NORBATT I: Redningsaksjon 17. juli 1978
    By hvlt in forum Veteranhjørnet
    Svar: 1
    Nyeste innlegg: 27-03-08, 12:15
  4. 30 år siden oppstart NORBATT
    By Gehenna in forum Veteranhjørnet
    Svar: 1
    Nyeste innlegg: 26-03-08, 14:07

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •