Foto:Forsvaret

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv

 
Side 2 av 5 FørsteFørste 1234 ... SisteSiste
Viser resultatene 41 til 80 av 169

Tråd: NORBATT 40 år

  1. #41
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    Her er førstesiden av VG 7. april 1978, om hendelsene dagen før.

    Navn:		Ole_Eriksen.jpg
Visninger:	611
Størrelse:	1,75 MB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  2. Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv

  3. #42
    Moderator
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.539
    Pondusfaktor
    29

    Sv: NORBATT 40 år

    Nyhetsstrømmen min har vært full av lenker til medaljeparadene i går og til artikler som har vært publisert i forbindelse med jubileumet.

    Forsvarets forum - 2300 Libanon-veteraner hedres
    https://forsvaretsforum.no/2300-medaljer-deles-ut

    Forsvaret.no - Noe annet enn å få medaljen i posten.
    https://forsvaret.no/aktuelt/norgesh...edaljeseremoni

    Sunnmørsposten - Stein Harald Lade fra Ålesund om sin kontigent i Libanon
    http://www.smp.no/nyheter/2018/04/05...i-16421156.ece

    NOF
    https://www.nof.no/arkiv/Gratulerer-...IL-veteranene-

    Harstad tidene
    91 veteraner fra Midtre-Hålogaland får medalje

    Nye-troms
    http://nye-troms.no/nyheter/2300-vet...edalje/19.8114

    Vesterålen avis
    https://www.vol.no/nyheter/sortland/...e-16428217.ece

    Østlendingen
    https://www.ostlendingen.no/forsvare.../s/5-69-562747

    itromsø
    https://www.itromso.no/nyheter/2017/...g-14203014.ece

    Åndalsnes avis
    http://www.andalsnes-avis.no/nyheter...g-16424618.ece

    Desverre er mange av dem plussartikler så de har jeg ikke lagt inn her.
    Svolten og tyst, samband fyst

  4. #43
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    Her er Aftenpostens aftenutgave fra 7. april 1978 som har fått med seg uttrekkingen fra Kaoukaba:

    Navn:		Aften_Aften.jpg
Visninger:	601
Størrelse:	1,20 MB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  5. #44
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    7. april 1978

    UNIFILs ledelse stiller seg svært negative til at NORBATT har trukket seg ut av Kaoukaba. Kl. 07:40 gir bataljonssjefen ordre om at Tr 2/KP 3 og Tr 3/KP 3 skal gå inn igjen i Kaoukaba, besette dem igjen og eventuelt bli i stillingene og forsvare dem hvis de blir angrepet. Kl. 09:00 sendes melding til UNIFIL HQ om at Kaoukaba nå holdes av samme styrke som dagen før.

    Nyheten, noe forvansket at de norske FN-styrkene hadde gitt opp Kaoukaba og overlatt byen til PLO, sprer seg i israelske medier og Israel protesterer kraftig. Saad Haddad og «Free Lebanese Army» tar denne meldingen svært ille opp, kjøretøy fra NORBATT stanses i Marjeyoun og det er demonstrasjoner fra sivilbefolkningen i Marjeyoun (som 5 dager tidligere hadde tatt oss imot med hurrarop og jubel) som har plakater med tekstene «WE WANT KAWKABA BACK!» og «COWARD NORWEGIANS GO HOME»! Dette på tross av at vi hele natten hadde hatt 12 mann i Kaoukaba, at våre to tropper hadde vært ute av landsbyen i ca. 8 timer, og at PLO ikke hadde gjenokkupert landsbyen. Men dette ble starten på at «Free Lebanon Army» ble et nesten like stort problem som PLO.

    Da Tr 2 og Tr. 3 kommer inn igjen i Kaoukaba blir de igjen beskutt med BK fra PLO. Mellom 08:15 og 08:36 treffer 23 BK-granater og 6 artillerigranater Kaoukaba. Ilden var åpenbart direkte rettet mot troppenes stillinger, de nærmeste treffene er 5-6 meter fra norske stillinger. Det ses at PLO ligger klar i stilling ca. 300 meter unna og kan gjøre seg klar til angrep. Like etter beskytes KP 2’s stillinger på nordpynten av åsen Jabal Qalaat Jabour (i senere kontingenter kalt Falkehøyden) som vi kalte Nordkapp, med artilleri fra PLO, hvor 9 granater traff meget nær stillingene, nærmeste treff 15-20 meter fra der et lag lå i en åpen dekningsgrop de hadde gravd.

    Fra 09:50 til 11:20 skjøt PLO-styrkene ved Øvre Kaoukaba med håndvåpen direkte mot Tr 2/KP 3, 12-15 skudd ble avfyrt. Ild ble til nå ikke besvart fra NORBATT (vi løsnet ikke et skudd mot noen part før 9. mai). Det observeres at PLO har meget stor aktivitet nord for Kaoukaba, det kjøres mye kjøretøy fra nord til avdelingene som ligger like nord fra Kaoukaba.

    Libanon var dekket av den norske ambassaden i Kairo. Da NORBATT ble opprettet sendte ambassaden ambassaderåd Hans Wilhelm Longva til Beirut, der han opprettet en enmannsdelegasjon på et hotellrom i den borgerkrigsherjede byen. Han fikk kontakt med de offisielle libanesiske myndighetene og med ledelsen i PLO samt diverse libanesiske fraksjoner. Forsvarets Overkommando hadde i slutten av mars sendt oberst Leif Schanche til Libanon som norsk nasjonal militær representant. Han var i norsk uniform og helt utenfor FN-systemet. I mai forlangte UNIFIL at han skulle hjemsendes, da Force Commander ikke ville ha en «privat» kommandolinje fra Schanche til NORBATT som til dels ga ordrer som motstred FNs ordrer. Hans gjerning er en av flere ting som skjedde i NORBATT I som kan være et diskusjonstema, men dette var noe den vanlige soldat selvfølgelig ikke visste noe om.

    Longva fikk 7. april samtaler med ledelsen i PLO i Beirut som lovte å sende en høytstående representant, oberstløytnant Ahmed, til Kaoukaba-området for å få orden på forholdene der og få de lokale PLO-gruppene til å godta NORBATTs tilstedeværelse i Kaoukaba. Oberst Schanche er også i området og i nær kontakt med PLO.

    Seks km lenger øst, i Habbariye, har vi i Tr. 1/KP 3 også innsett alvoret, og at det nå er store muligheter for at vi og vil bli beskutt med krumbanevåpen og også kan bli angrepet direkte. Fra tidlig om morgenen setter vi i gang graving av dekningsrom og stillinger i haven. Jeg har notert i dagboken at det er godt humør og hele tiden høy stemning.


    Her graver vi stillinger i haven 7. april:

    Navn:		2-7.jpg
Visninger:	565
Størrelse:	546,3 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  6. #45
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    Aftenposten har en stor reportasje om NORBATT I i dag, dessverre full av faktafeil.

    Edit: her på web: Unge norske soldater skulle stå vakt for freden. De ble kastet inn i en heksegryte.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  7. #46
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    Min venn som jeg siterte over (i 1978 ung sersjant som kom til NORBATT fra plikttjenesten etter å ha fullført Befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge [BK-linjen] sommeren 1977) og som var lagfører i Tr. 3/KP 3 (han ble i 2012 tildelt Forsvarets Innsatsmedalje for en hendelse 6. juli 1978) har i dag skrevet det følgende på sin Facebook-side:

    Etter den lange natten til 7. april 1978, som kanskje for alltid kurerte noen av oss for triviell frykt, intet har noen sinne kunnet måle seg mot den...

    Morgenen kom og intet skjedde – det totale antiklimaks, men hektisk virksomhet. Tordenskjolds soldater kom igjen til heder og verdighet: De få vi hadde ble umiddelbart spredd rundt i øvre og nedre del av Kaukaba. Få opp igjen FN-flagg flere steder i byen, og beveg dere mye for pokker! Vi er mange flere enn 12!

    Vi fikk satt ting i bevegelse. Jeg ble sendt opp til Øvre Kaukaba for å lede aktiviteten øverst ved Ørneredet, der den palestinske geriljaen holdt til – inne i vårt ansvarsområde. Da jeg kom opp hadde to av våre soldater allerede blitt kontaktet av PLO. Ovenfor meg stilte PLO et ubetinget krav om at vi skulle trekke oss bort fra posisjonen ved bygningen vi kalte Ørneredet. De hadde behov for den, for å kunne følge med på eventuell israelsk eller falangistisk aktivitet. Jeg forklarte at det nok ikke kunne besluttes av en ung sersjant, men at jeg umiddelbart skulle fremføre deres budskap til mine overordede.

    Så gikk vi hvert til vårt, og bega oss tilbake. Vi kom ikke lenger enn 150 meter ned i lia før PLO åpnet ild – med håndvåpen og en RPG 7. Vi kastet oss i dekning bak et steingjerde. Jeg var umiddelbart klar til å besvare ilden og tok omhyggelig sikte på den jeg oppfattet som leder. Men en av soldatene la en hånd forsiktig på armen min som for å be meg vente. PLO soldatene snudde og forsvant. Det var altså bare en form for markering av at de mente alvor. Selv ikke PLO-soldater er så elendige skyttere at de i det minste ikke hadde truffet en av oss – om de ville.

    Vel nede i Øvre Kaukaba hadde troppen til lt. Petter Kjendlie kommet tilbake, og etter noen tid besluttet bataljonsledelsen at vi skulle trekke oss bort fra Ørneredet, og markere det ved å ta ned FN-flagget.
    Frivillige? Tja, det var ikke mange. For å si det enkelt: ingen. Så da ble det meg igjen da. Kjendlie spurte om jeg var gift, og da han fikk vite jeg også hadde en sønn på tre måneder gikk han umiddelbart på nett, forklarte situasjonen og at sa han selv ville gå opp.
    KP-sjefen var klar i sin ordre: Tr.sjef – bli ved din tropp, sersjanten går! Lagene hadde etter hvert kommet seg i sine stillinger, og jeg gjorde meg klar til å gå opp den bratte bakken igjen, under hvitt flagg. Husker jeg riktig, var BNs S3 MG 1’er i en stilling litt nede i lia. Jeg avtalte at dersom jeg ble tatt under ild, skulle de ikke besvare den før jeg eventuelt ble truffet, eller kastet det hvite flagget demonstrativt. Da skulle de gi alt hva fanden de hadde, for å gi meg en sjanse til å komme meg i sikkerhet.

    Fenrikene Morten Lassen, Øyvind Dammen og Morten Eriksrød dekker meg med sine lag. Morten forteller senere at jeg gikk utrolig fort opp bakken – det merket jeg ikke noe til selv. PLO løsnet noen skudd mot meg, men det var bare for å skremme. En gang snublet jeg litt og da var det visstnok like før det braket løs... Så kom jeg meg opp til Ørneredet, gikk inn i den relativt store bygningen, tok ned FN-flagget, og med det øverst og et hvitt flagg under marsjerte jeg ned til byen igjen.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  8. #47
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    8. april 1978

    Om kvelden 7. april var det blitt holdt et forhandlingsmøte mellom PLO-styrken ved Kaoukaba og kompanisjef KP 3, major Tor Løset. Det ble da oppnådd enighet om: 1) FN-styrkene i Kaoukaba skulle bli stående i de stillingene de nå hadde (som ikke omfattet det store huset på toppen av landsbyen, kalt Ørneredet), 2) alle defensive tiltak for å styrke FN-styrkens evne til selvforsvar og beskyttelse skulle aksepteres, og 3) PLO skulle ikke beskyte FN-styrken i Kaoukaba. Da kommandoforholdene i PLO var høyest uklare, PLO-avdelingene kom fra flere fraksjoner, inklusive «rejectionist front»-fraksjoner, og det var klart dårlig disiplin blant dem med sterkt varierende meninger, var det svært uklar om og hvordan dette ville bli fulgt opp. Hele natten var det kontinuerlig skyting med bombekastere og håndvåpen omkring området.

    Da vi kom inn i AO var KP 3 det første kompaniet som kom inn i AO, og vi sto stadig spredt med en tropp i øvre Kaoukaba, en i nedre Kaoukaba og en tropp i Hebbariye, samt kompanistaben i Ebel es Saqi, mens tropper fra de to andre kompaniene var gruppert rundt omkring KP 3. Nå var tiden kommet til en større omgruppering, der KP 3 skulle konsentreres om det som i øyeblikket var det mest kritiske området, Kaoukaba, KP 1 øst for dette, med landsbyene Hebbariye og Rachaya el Foukhar som hovedområder, og KP 2 i vest og sør, i Ebel es Saqi, Blat og «Nordkapp» (så vidt jeg husker ble Khardala-broen alt da overtatt av et annet lands styrker).

    Tidlig om morgenen kom ordre om at min tropp, Tr 1/KP 3, skulle forflyttes til veikrysset 800 meter sørvest for Kaoukaba («fireveiskrysset») og erstattes av en tropp fra KP 1. På formiddagen ble vi kjørt til dette veikrysset der vi skulle forlegges i telt. Krysset var i en sving på hovedveien, en vei gikk ned mot sydøst (forbi hva som i fredstid hadde vært en markedsplass, Souq al Khane), krysset Hasbani-elven til et veikryss der en vei gikk rett øst til Ferdiss og Hebbariye, mens en vei gikk gikk sydøstover til Rachaya el Foukhar og videre til Kafr Hamem og Kafr Chouba. Mot nordvest gikk en smal grusvei opp dalen mellom Jebel Qalaat Jabbour og Kaoukaba-åsen til et kryss med en annen liten grusvei oppe på «sadelen» der PFLP sto, og videre ned mot Litani-elven og den lille landsbyen Bourhoz. I den vestre «kvadranten» i dette krysset var det blitt laget en voll av jord og stein mot veien og akkurat på hjørnet var det en liten betongbunker. Dette så ut til å hvære mye eldre enn fra Litani-operasjonen, enten tidligere under borgerkrigen eller enda tidligere. Denne vestre kvadranten skulle være 1. tropps stillings- og bivuakkområde (vi ble der til 12. juni). Vi satte i gang å mineklarere området med minesøkere og prodder, og fikk stillinger langs vollen og plasser for telt. Grunnen var ekstremt hard og steinete og det var nesten umulig å komme ned i bakken for å få dekning mot krumbanevåpen, mens vollen ga dekning mot direkteskytende våpen fra rett øst. På grunn av svingen i hovedveien og den store åsen mot Kaoukaba kunne ikke bebyggelsen i Kaoukaba (hverken øvre eller nedre) ses fra stillingen. Det var åpenbart at dette ikke ville være noe morsomt sted å være, sammenlignet med Hebbariye. Som telt fikk vi i første omgang et 14 kvm ko-telt som troppsko og forlegning for troppsstaben og 22 kvm «kjøkkentelt» for forlegning av lagene.

    I løpet av dagen har det blitt observert meget stor aktivitet hos PLO nord for Kaoukaba. Spredt skyting høres hele tiden. På ettermiddagen er det klart at det skjer en større styrkeoppbygging og at en styrke på minst 100-150 mann klargjøres like nord for 2. og 3. tropp, og at de er støttet med krumbanevåpen. Like før det blir mørkt kommer kompanisjefen til oss og gir situasjonsrapport og ordre: Forhandlinger med PLO ser ut til å ha brutt sammen, og det er overveiende sannsynlig at PLO vil gjennomføre et større angrep mot KP 3 i løpet av natten. Vi skal være klare som opptaksstilling hvis tilbaketrekning blir nødvendig. Men majoren mener det mest sannsynlige er at PLO vil omgå Kaoukaba og heller først angripe Tr. 1 for å ta fireveiskrysset og avskjære tr 2 og 3. Det finnes ingen frontlinje, og norske avdelinger er for langt fra hverandre til å kunne støtte hverandre med ild. Inntil nå har vi hatt belyst FN-flagg om natten, nå skal vi ha full lys- og lysdisiplin og ha alarmberedskap fra det blir mørkt. Alt personell som kommer mot krysset fra andre retninger enn bakfra (syd) skal ansees som fiendtlig og skal beskytes uten varsel. Vi fikk endelig kasser med båndet ammunisjon til mitraljøsene og 84 mm granater, som troppsass gjøv jeg løs på stålbåndene på trekassene med 84 mm ammunisjon (siden brukte vi dem til seter på latrina) og MG-ammunisjon og bar ammunisjonen ut i stillingene.

    Det blir bekmørkt og vi ser ikke mer enn få meter foran oss. Hele troppen går i stilling langs vollen mot nordøst. Vi har et problem med en dårlig lineær gruppering uten dybde, og med dårlig flanke- og ryggdekning (det vil ikke være vanskelig for PLO å omgå oss og angripe i flanke eller rygg). Vi har bare fått gravd noen meget grunne groper til å kunne ta dekning ved krumbanebeskytning. Troppssjefen beordrer «bajonett på» og «ild på observasjon». Sammen med sambandsmannen legger jeg meg bak troppssjefen. Alle ligger i klar-stilling, de to mitraljøseskytterne ligger med tomlene på avtrekkerne. Denne natten var det mest dramatiske jeg personlig opplevde i Libanon under hele 1. kontingent. Merkelig nok følte jeg meg helt rolig, litt oppstemt, og ikke redd i det hele tatt. Like ved meg var troppens vognfører som skalv av skrekk og som jeg måtte prøve å trøste. Det er merkelig hvordan man reagerer forskjellig.

    Utover natten fikk vi melding om at situasjonen nå virket mindre dramatisk og at et angrep virket mindre sannsynlig. Ved 2-3 tiden gikk vi ned til rød beredskap og en stund senere til gul beredskap.

    På bildet har vi akkurat ankommet fireveiskrysset om formiddagen 8. april. Kompanisjefen sitter på lasteplanet og gir orientering. I bakgrunnen er Hermonfjellet (Jebel esh Sheik) i øst:

    Navn:		2-13.jpg
Visninger:	521
Størrelse:	304,3 KB
    Sist endret av hvlt; 08-04-18 kl 13:47
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  9. #48
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    Her har jeg blåst opp kartet og vist KP 3s gruppering fra 8. april til 12. juni. TQ er Tell Quesi, en liten høyde på nedsiden av veien dit kompanistaben flytter noen dager senere (kommer tilbake til det). Ekvidistansen på kartet er 50 meter, så det er store høydeforskjeller og bratte bakker. Om dette var en virkelig "tell", dvs. ruinene etter en by eller landsby fra oldtiden vet jeg ikke.

    Navn:		Libanon_kart3.jpg
Visninger:	523
Størrelse:	44,7 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  10. #49
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.890
    Pondusfaktor
    88

    Sv: NORBATT 40 år

    Spennende historie, @hvlt. Keep up!
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  11. #50
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2015
    Bosted
    HV-08 teig
    Innlegg
    714
    Pondusfaktor
    5

    Sv: NORBATT 40 år

    Dette er spennende.

    Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

  12. #51
    Visekorporal
    Ble medlem
    Jul 2016
    Innlegg
    161
    Pondusfaktor
    2

    Sv: NORBATT 40 år

    Dette er helt topp, @hvlt !

  13. #52
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    9. april 1978

    Angrep virker nå mye mindre sannsynlig etter nye forhandlinger med PLO, vi går ned på grønn beredskap og tilbake til å bære halvladd våpen (altså magasin i, men ikke patron i kammeret) som ellers er standard. Det observeres stor aktivitet hos PLO, og spesielt at det bæres mye tung ammunisjon frem i stillingene deres. Vi får ordre om at KP 3 skal holde Kaoukaba under alle omstendigheter, og at vi skal, med støtte fra pionertroppen, forsere feltarbeider. Troppsområdene skal sikres mot angrep og området skal sikres mot infiltrasjon fra nord og øst. Dessverre har pionertroppen kun en gravemaskin (traktor med bakgraver) og en hjullaster, disse er i dårlig stand og er i hele 1. kontingent betydelig mer tid under reparasjon enn i aktivitet. Først og fremst brukes sandsekker til stillinger, det er et sandtak på veien mot Hebbariye med brukbar sand. Bataljonen bruker på de første få ukene over 100.000 sandsekker. Ellers strekkes store mengder piggtråd, bl.a. legges det piggtrådsperring hele veien fra nedre til øvre Kaoukaba på begge sider av veien. I Tr. 1 utbedrer vi stillinger på vollen foran leiren, og vi legger kveilehinder både i skråningen av vollen og på motsatt side av veien. Vi får også lagt ut en mengde snublebluss. Denne dagen, og det meste av tiden i de par-tre følgende ukene blir konstant veksling mellom vakthold og graving, med minimalt med søvn og hvile.

    Det er stadig mye skyting rundt omkring i området. En post holdt av KP 1 ved Ferdiss blir beskutt fra en israelsk OP på åstoppen lenger syd og får kulehull i teltet, israelerne har tydeligvis ikke informert godt nok om hvor FNs stillinger er. i Tr. 3 i nedre Kaoukaba og spesielt i Tr. 2 i øvre Kaoukaba blir de neste ukene svært spente. Ledelsen i PFLP-grupperingen som ligger på toppen av Kaoukaba og holder det store huset vi kaller «ørneredet» skifter stadig, og noen er mer aggressive enn andre. Avstanden til det nærmeste huset holdt av et norsk lag er under hundre meter, og PFLP åpner jevnlig «forstyrrende ild», spesielt mot Tr. 2, dvs. skyter et par tre skudd over taket, eller i dekningene deres. Inntil den 9. mai blir aldri ild besvart. I 2. tropp holder de kontinuerlig høy beredskap, alle sover fullt påkledd og med støvler på, og med GRU og gevær ved siden av seg. Det vil tære på nervene til en del etter hvert. Hos oss i 1. tropp 800 meter lenger syd var det nærmest en annen verden, vi har det rolig når det gjelder beskytning, vi hører bare skudd langt borte og av og til overskyting med BK eller artilleri mellom PLO i nord og israelske eller Haddad-styrker i syd.

    I løpet av dagen får vi ordre om at 1. tropp skal avgi en styrke på 20 mann, inklusive vår troppssjef som skal være patruljefører, som skal ta seg frem til fots fra Hebbariye opp dalen (Wadi Chebaa) 8-9 km til fjellbyen Chebaa som ligger 1250 meter over havet, like ved grensen til israelsk-okkupert (siden 6-dagerskrigen) Syria. Det går vei dit fra Hasbaya, men det er gjennom PLO-kontrollert område, så patruljen skal gå i veiløst lende. Hebbariye ligger i ca. 600 meters høyde. I tillegg til de 20 fra vår tropp, vil en sanitetskorporal fra bataljonens sanitetstropp være med. Den store patruljen skal ha med en MG3 og en 84 mm RFK. De skal kun vise FN-flagget og vise sin tilstedeværelse i Chebaa. Patruljens avmarsj er satt til neste morgen.

    Jeg har notert at vi hadde stor mangel på vann, men at det er godt humør og god moral i troppen.

    Her er veiskiltet som sto i "fireveiskrysset":

    Navn:		3-25.jpg
Visninger:	520
Størrelse:	388,4 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  14. #53
    Visekorporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2007
    Innlegg
    435
    Pondusfaktor
    7

    Sv: NORBATT 40 år

    Nå har du, @hvlt, satt i gang en historiefortelling som du ikke kan stanse.

    Merker jeg gleder meg til neste post

  15. #54
    Sersjant
    Ble medlem
    Apr 2011
    Bosted
    Et gammelt imperie.
    Innlegg
    1.108
    Pondusfaktor
    7

    Sv: NORBATT 40 år

    Det de andre sa. Dette er viktig lesestoff for oss som ikke har spesielt mye kjennskap til Libanon som en del av norsk forsvarshistorie.

  16. #55
    Visekorporal
    Ble medlem
    Nov 2010
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    124
    Pondusfaktor
    5

    Sv: NORBATT 40 år

    Keep it coming. Disse oppdateringene er dagens høydepunkt.

  17. #56
    Korporal
    Ble medlem
    Nov 2016
    Bosted
    Midt-Norge
    Innlegg
    681
    Pondusfaktor
    3

    Sv: NORBATT 40 år

    Enig med de tre over, dette er særs spennende lesning!
    Ad astra per aspera

  18. #57
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    10. april 1978

    Situasjonen i AO er den samme. Det skytes stadig mye både over og omkring NORBATT både med håndvåpen og med krumbanevåpen. Tr 2/KP 3 melder fra Øvre Kaoukaba kl. 16 at ca. 20 skudd er avfyrt med pistol og håndvåpen av PLO ca. 50 meter vest for troppens øverste stilling, det var uvisst hva de skjøt på.

    I fireveiskrysset klargjøres den store patruljen som skal ta seg frem til fots til Chebaa. Den ledes av troppssjefen og en fenrik/lagfører er med som patrulje-NK, og har til sammen 20 mann fra vår tropp pluss en sanitetskorporal fra bataljonens sanitetstropp. De satser på lett oppakning, bare stridssekk, for å kunne bære med ammunisjon i tilfelle de må forsvare seg. De blir kjørt til Hebbarie der de starter marsjen, forsiktig på grunn av minefaren, oppover den gamle stien i Wadi Chebaa mot Chebaa, en temmelig tung tur. Mot kvelden har de kommet nesten fram til Chebaa og de bivuakkerer for natten med skjermtelt. Det blir en kald natt for dem.

    Bortsett fra troppssjefen er vi i troppsstaben igjen med den andre halvparten av troppen i fireveiskrysset der vi fortsetter med stillingsarbeid og vakthold (for meg veksler det mellom sambandsvakt og vaktpost). Med bare halv styrke må vi allikevel opprettholde vaktholdet, og også forsere stillingsarbeidene og det blir svært lite hvile og søvn. Jeg har notert at vi hadde meget stor mangel på vann i troppen.

    KP 3s operasjonsrapport for perioden 1. april til 11. april sier:

    Det har i perioden vært møteaktivitet mellom sjef coy 3 og ledere fra PLO for å få slutt på stridighetene som har vært. PLO har lett for å gi muntlige løfter, men de brytes fortløpende. Alle avtaler er gjort muntlig, og det er tydelig at disse ikke har stor gjennomslagskraft hos PLO da de bytter offiserer ofte. Perioden har vært en hard periode med lite søvn for personellet. Så langt synes det som om coy 3 har løst oppgaven på en tilfredsstillende måte. Ikke i noe tilfelle er ilden blitt besvart av FN-personell.
    På dette bildet ser vi det meste av patruljen i troppsleiren ved fireveiskrysset umiddelbart før avmarsj:

    Navn:		2-15.jpg
Visninger:	488
Størrelse:	485,8 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  19. #58
    Moderator
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.539
    Pondusfaktor
    29

    Sv: NORBATT 40 år

    Ikke glem å gi @hvlt den reputation han fortjener. Bare trykk på knappen i nettleseren (fungerer desverre ikke i Tapatalk) og skriv en kommentar.
    @hvlt
    Takk for at du deler så mye inntrykk og hendelser fra den kontigenten. Det en stor glede å lese. Desverre så får jeg ikke lov å gi mer rep før noen andre har fått først.
    Svolten og tyst, samband fyst

  20. #59
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    7.362
    Pondusfaktor
    49

    Sv: NORBATT 40 år

    Enig.
    Dette burde bli bok!
    Jeg kjøper den usett.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  21. #60
    Moderator
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.539
    Pondusfaktor
    29

    Sv: NORBATT 40 år

    Dokumentar på nrk.no

    Norsk dokumentar fra 2018. Denne våren er det 40 år siden de første norske soldatene ble sendt til FN-tjeneste i Libanon. Den norske FN-styrken havnet midt i blodige krigshandlinger i 1978, og ble stående i Sør-Libanon i 20 år. Dette er ikke hele historien om det norske FN-oppdraget, men en historie om unge norske soldater som helt uforberedt havnet i en heksegryte av en konflikt, og som noen ganger trådte feil i en krevende tjeneste.
    https://tv.nrk.no/program/NNFA58000118/fanget-av-ild
    Svolten og tyst, samband fyst

  22. #61
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    11. april 1978

    Det har gått to uker siden vi som sivilister møtte opp på Trandum og ni dager siden vi kjørte inn i Sør-Libanon. Det er som vanlig spredt skyting i området. Inntil i dag har de israelske styrkene stått like langt nord som våre norske FN-styrker, bortsett fra ved Kaoukaba, og israelske patruljer, normalt med en eller flere M113 og personell til fots som speidere foran, har patruljert veiene i AO. De har til dels drevet oppklaring ved ild, ved å skyte mot områder som kunne skjule PLO, og sett om de fikk ild tilbake. Om formiddagen 11. april gjennomfører de israelske styrkene første del av den avtalte tilbaketrekningen, neste del skal foregå i juni. Da skal Israel trekke seg helt ut av Sør-Libanon og overlate kontrollen av Libanon sør for Litani-elven til FN (som vi skal se i juni kommer ikke dette til å skje). Tilbaketrekningen skjer til en linje like syd for der veien inn til Ebel es Saqi tar av fra hovedveien, og der etablerer den israelske hæren veipost. Vi skal ikke lenger tillate israelske (eller deres allierte, styrkene til major Haddad) styrker å passere nord for dette.

    De første bataljonene som kom til UNIFIL var den franske (det franske marineinfanteriets 3. fallskjermregiment) og NORBATT. Nå har også en bataljon fra Senegal ankommet den vestlige delen av Sør-Libanon og en fra Nepal den østlige delen. NEPBATT, den nepalske bataljonen, blir våre naboer i vest og tar over de vestligste posisjonene som NORBATT har holdt. Bataljons-hovedkvarteret med bataljonsstaben, sambandstroppen, pionertroppen og sanitetstroppen er stadig i hus i Ebel es Saqi, som nå er nord for fremste israelske styrker, mens trenområdet med alle forsyningselementer er i telt på sletten nedenfor Marjeyoun (etter hvert døpt «Dovre»), som er syd for de fremste israelske styrkene.

    Som sagt i går var den store patruljen med mannskaper fra Tr. 1/KP 3 kommet nesten frem til Chebaa og hadde overnattet hutrende i skjermtelt om natten. Om morgenen 11. april gikk de videre mot Chebaa, og fikk en fantastisk mottagelse. Befolkningen var overlykkelige over at FN-styrker kom til byen, og de ble nærmest båret på gullstol inn i byen. Chebaa hadde vært forskånet for noen krigshandlinger, men det var stor nervøsitet for at noe skulle skje også der. De ble innkvartert på byens politistasjon. Israelske styrker hadde ikke gått inn i byen, men det israelske ingeniørvåpenet var i ferd med å anlegge en vei i fjellet gjennom israelskokkupert Syria til grensen og videre inn i Libanon mot Chebaa.

    Dette skrev et av patruljemedlemmene på Facebook-siden sin i går:

    Marsjen gjennom dalen til Cheeba og de få dagene vi fikk være der, var nok et av høydepunktene under hele tjenesten. Som sagt var spenningen stor, og vi visste lite om hva som ventet oss i byen ved foten av Hermonfjellet. Vi søkte etter miner på stien foran oss til vi satte opp knappeteltene i en olivenlund ikke langt utenfor Cheeba, som ligger på 1300 meter over havet. Det ble en kald natt, så vi fyrte med tørrspriten i stridsrasjonene. Uten at det hjalp så mye.
    Da vi nærmet oss byen morgenen etter, sto det folk på hustakene på den andre siden av elven og så ned på oss. En av de første jeg husker vi møtte var den gamle mølleren ved inngangen til byen, Han var svært vennlig og gikk sammen med oss inn på torvet. Der ble vi møtt velkommen av en stor folkemengde med ordføreren i spissen. Folk viftet med libanesiske flagg og tok oss i hendene. Det var satt fram stoler og vi fikk servert sigaretter, saft, lefser med den noe sure, hvite geitosten og libanesiske søtsaker (gele med mye sukker på).
    Deretter ble vi ledet gjennom byen og innkvartert i politistasjonen. Der ble vi noen dager, før vi noe motvillig ble avløst. Vi rakk å prøve den lokale frisørsalongen, blant annet. De modigste prøvde til og med barbering på den gamle måten med kost og såpe og sylskarp kniv (men ikke uten å ha med en kamerat med AG3). Det ble jo også klart for oss at Cheeba måtte være en smuglerlandsby, for butikkene var fulle av elektronikk, og rekker av esler med kløv sto oppstilt i gatene (da jeg var tilbake 10 år senere, var det visst armeringsjern det gikk i).
    Stemningen i byen var temmelig anti-israelsk, og vi skjønte delvis hvorfor da vi var på patrulje sørover mot grensen, som ikke ligger langt fra Cheeba. Der møtte vi på folk fra IDF som holdt på lage en vei. Etter det vi hørte var innbyggerne i Cheeba engstelige for at israelerne skulle bygge veien inn i Libanon og mot byen deres. Det er jo mulig det var derfor velkomsten var så overveldende (men det er det sikkert andre som har mer informasjon om).
    Tilbake i fireveiskrysset fortsatte tjenesten med vakthold og stillingsarbeider. Til stor glede fikk vi endelig vann i større mengder, en full vann-tilhenger ble plassert hos oss, og når vannhenting kom i orden ble vann hentet fra Israel (tror jeg) jevnlig transportert med tankbil rundt til troppene. For første gang fikk vi 11. april også vanlig brød, og vi fikk også egg for første gang. Provianttjenesten var nå kommet skikkelig i gang, middag fikk vi hver dag kjørt i termocontainere fra kompaniets feltkjøkken som foreløpig var i Ebel es Saqi (tror jeg, mulig det fremdeles var i Dovre). Stemningen i troppen var god. Vi var svært glade for brød i stedet for Wasa Husmanns knekkebrød, som vi hadde døpt «panserloff».

    På disse to bildene ser vi en av de siste israelske patruljene passere "fireveiskrysset" 10. eller 11. april.

    På dette bildet ser vi fotpatruljen som kommer gående på hovedveien fra Marjeyoun (alle veier var grusveier) foran PPK'en. Vi ser mot sørøst, ned langs veien mot Hebbarie og Rachaya el Foukhar. Veien er til venstre for steingjerdet og alléen. Høyden helt til høyre i bildet er Tell Quesi:

    Navn:		2-16.jpg
Visninger:	467
Størrelse:	436,7 KB

    Her kommer PPK'en etter. Vi ser her rett sydover hovedveien fra Marjeyoun. Leiren og stillingene til Tr 1/KP 3 var bak den betongbunkeren (eller hva det nå var, jeg aner ikke når den var fra, i hvert fall fra lenge før Litani-operasjonen) vi har satt mitraljøsen i, bak en stor voll av stein og jord. Bak fotografen (meg) er den lille veien som går oppover dalen mellom Jebel Qalaat Jabbour og Dahr Kaoukaba til et lite veikryss ved sadelen på toppen og videre ned til Bourhoz og Litani-dalen.

    Navn:		2-17.jpg
Visninger:	458
Størrelse:	395,8 KB


    Den observante vil se at soldaten ved mitraljøsen ikke har typisk norsk blendahvit farge. Det var Kefi Barry, som hadde vært innvandrer til Norge fra Ghana på 1960-tallet. Han var vognfører for troppens Landrover, men han dimitterte av sosiale grunner etter et par-tre uker. Noen vil kanskje huske ham fra Robinson-ekspedisjonen på TV i 2000.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  23. #62
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.890
    Pondusfaktor
    88

    Sv: NORBATT 40 år

    Sitat Opprinnelig skrevet av @hvlt
    betongbunkeren (eller hva det nå var, jeg aner ikke når den var fra, i hvert fall fra lenge før Litani-operasjonen)
    Kanskje Vichy-fransk? Vi hadde i hvert fall slaget om Litani-elven i juni 1941, hvor den australske 21.brigade var i kamp med franske tropper i området.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  24. #63
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    Sitat Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Kanskje Vichy-fransk? Vi hadde i hvert fall slaget om Litani-elven i juni 1941, hvor den australske 21.brigade var i kamp med franske tropper i området.
    Det er ikke umulig. Hvis man ser på kartet i post #34, ser man syd for Marjeyoun, helt ned mot grensen til Israel, stiplet noe som ser ut som en flyplass. Det var faktisk en alliert flybase under 2. verdenskrig.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  25. #64
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    12. april 1978

    Det er ingen store hendelser. Utover dagen er det mye skyting omkring Kaoukaba. PLO-styrken like nord for Kaoukaba gjorde et forsøk på å sprenge et eller annet, lett synlig fra våre i Kaoukaba. Tydeligvis gikk ikke ladningen av, men da to PLO-soldater gikk fram til ladningen gikk den allikevel av. Den ene av dem ble drept, den andre hardt såret.

    VI har fått en avtale med PLO om at FN-kjøretøy skal kunne kjøre gjennom PLO-holdt område og byen Hasbaya veien til Chebaa. Jeg finner soveposer, klesskift etc. til de som er på patruljen der og får lastet det, samt annet nødvendig utstyr, på en M621 som kjører det til Chebaa. Dette gikk greit.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  26. #65
    Sersjant
    Ble medlem
    Aug 2014
    Innlegg
    745
    Pondusfaktor
    6

    Sv: NORBATT 40 år

    Sitat Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Spennende historie, @hvlt. Keep up!
    Helt enig i det!

    Jeg anbefaler å lese Krigsdagboka til Norbatt 1 (lenke i innlegg # 31) mer eller mindre parallelt.

  27. #66
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    13. april 1978

    For bataljonen som helhet er dagen omtrent som den foregående. Det er stadig mye skyting, natten til 13. april skytes det både med BK og håndvåpen nær norske stillinger. Sivile som har vært flyktninger fra området begynner å vende tilbake, særlig til Hebbariye. Her settes det opp CP for å ha kontroll over alle sivile som kommer tilbake til området.

    Bataljonen får ordre om at den skal avgi personell (befal og korporaler) for å bemanne noen av UNTSOs observasjonsposter i Sør-Libanon. Dette vil vare resten av kontingenten, og går på omgang. Det er OP KHIAM og OP MAR som først og fremst skal bemannes av NORBATT. UNTSO har ubevæpnede observatører som kun skal observere fra de faste OPene.

    I KP 3 flyttes kompani-kommandoplassen og hele kompanistaben, både den operative og den forsyningsmessige (inklusive feltkjøkkenet) fra Ebel es Saqi til høyden Tell Quezi, ca. 500 meter syd for fireveiskrysset. Dette er en ubebygd høyde på nedsiden av hovedveien, med god utsikt i alle retninger og ligger utsatt til for angrep og beskytning, men gir kort vei til geværtroppene som skal støttes og mulighet til å bruke soldatene i staben til OP og vakthold, med litt hjelp fra 1. tropp. Dobbelt kveilehinder og snublebluss legges rundt hele høyden, og mye arbeid vil legges i å grave stillinger og dekningsrom for kompanistaben. I kompaniets operasjonsrapport for 13. til 20. april står det: «Perioden er hektisk uten at noe spesielt skjer. Det skytes døgnet rundt og det er mye lysskyting om natten. Usikkerheten preger situasjonen.»

    I Tr 1/KP 3 er stadig nesten halve troppen i Chebaa, der de hadde ankommet til fots den 11. april. Resten av troppen bruker all tid til vakthold og stillingsarbeider, samt patruljering. En patrulje fra troppen blir sendt til en høyde ca. 1 km øst for fireveiskrysset. Målet er å opprette en OP på denne høyden. Det viste seg da de kom opp at høyden var besatt av PLO. Lederen for PLO-gjengen sa på gebrokkent engelsk: «If you stay here, no problem for me, but problem for you», hvoretter han tok fingeren over strupen. Patruljen vendte tilbake. Det blir etter hvert klart at PLO bygger opp en geriljabase i den lille landsbyen (bare en liten husklynge) Abou Qamma, som utgangspunkt for å infiltrere gjennom FN-sonen for å kunne angripe israelske styrker, og deres allierte ledet av major Haddad.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  28. #67
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    14. april 1978

    Det er nå 14 dager siden vi tok av fra Gardermoen med U.S. Air Force. Situasjonen i området er den samme, stadig mye skyting og en usikker situasjon. Det gjøres en justering av teiggrensen mellom NORBATT og NEPBATT, som nå har blitt fulltallige med utstyr levert fra Tyskland, og NEPBATT overtar «Nordkapp».

    Tr. 1/KP 3 har stadig 20-mannspatruljen i Chebaa, mens resten av troppen arbeider på spreng med å utbygge stillinger, grave sandsekker, og støtte kompanistaben med å etablere seg på Tell Quesi. Samtidig holder vi kontinuerlig vakthold, både ved fireveiskrysset og som støtte til kompanistaben, og sender ut patruljer. Enkelte biler med flyktninger har begynt å komme tilbake, vi har veikontrollpost (CP) i fireveiskrysset som visiterer personell og kjøretøy for våpen. Spenningen og «gung ho»-stemningen fra de første dagene har begynt å gi seg, og soldatene begynner å bli utslitte av kontinuerlig patruljering, vakt og graving, med svært lite hvile og søvn, samt manglende muligheter til hygiene og ubehagelige boforhold i trange norske militærtelt som om dagen blir for varme til å kunne oppholde seg i (det er fremdeles ganske kaldt om natten). Det er tydelig at stemningen i troppen har falt mye.

    De tyve som er i Chebaa har svært fine dager, de tas meget godt vare på av sivilbefolkningen. Deres oppdrag er kun å være i Chebaa og vise FN-flagget. Men i dag kommer ordre om at de neste dag skal erstattes av en hel tropp fra KP 1, som skal opprette vaktposter og OP’er.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  29. #68
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    15. april 1978

    Nå kan det være på sin plass å si litt om de diametralt motsatte syn på UNIFILs mandat som var rådende hos henholdsvis Israel/South Lebanon Army og PLO. I henhold til FNs sikkerhetsråds resolusjon 425 (1978) av 19. mars 1978 var UNIFILs oppdrag å «Bekrefte tilbaketrekningen av israelske styrker, gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet og assistere den libanesiske regjering i å sikre gjenoppbygging av dens effektive autoritet i området». Sør-Libanon hadde, spesielt siden «Svart september» i 1970, og enda mer etter starten av den libanesiske borgerkrigen i 1975, vært «Fatahland», nærmest helt okkupert av PLOs forskjellige fraksjoner, som opererte som en stat i staten, som brukte området som utgangspunkt for terrorangrep inn i Israel. Foruten aksjonen 11. mars 1978 der 37 israelske ble drept, og som utløste Litani-operasjonen, kan man bl.a. nevne Kiryat Shmona-massakren 11. april 1974, der 18 israelere, inkludert 8 barn, ble myrdet, Maalot-massakren 15. mai 1974, der 31 israelere, inklusive 22 barn, ble drept, og angrepet på Savoy hotell i Tel Aviv 6. mars 1975 der 11 israelere ble drept. PLOs forståelse av UNIFILs mandat var at UNIFIL skulle sikre at Israel trakk seg helt ut av Libanon, om nødvendig med makt, men at PLO ikke på noen måte skulle hindres i å iverksette angrep mot Israel eller deres libanesiske marionetter under major Haddad. Hvis vi forsøkte å hindre dem i det, ville de bruke makt mot FN-styrkene for å fortsette sine angrep med mål å «frigjøre Palestina». Israels og major Haddads forståelse var selvfølgelig den motsatte. De mente FN-styrkene måtte effektivt hindre ethvert forsøk fra PLO på å angripe Israel eller sonen holdt av South Lebanon Army. PLO var derfor svært misfornøyd med FN-styrkene da de gikk inn for å hindre PLO i å komme inn i og passere FN-sonen, mens Israel og South Lebanon Army var svært misfornøyd med oss fordi vi ikke effektivt nok hindret PLO i å gjennomføre infiltrasjon, og ikke brukte harde nok virkemidler til det. De ville forbeholde seg retten til å bruke alle midler mot PLO hvis de syntes FN ikke var effektive nok til å stoppe PLO (nå hadde de jo ikke klart den oppgaven helt selv heller), spesielt for SLA også hvis de også kunne treffe FN-styrkene. De fleste i lokalbefolkningen i Sør-Libanon så på PLO og Israel som pest og kolera, uvisst hva som var pest og hva som var kolera…. Og UNIFIL var for en stor grad «between a rock and a hard place». UNIFILs regler sa forresten at vi hadde rett til å bruke våpen i selvforsvar, eller hvis vi ble forsøkt hindret i å utføre oppdraget.

    I NORBATTs område er situasjonen uforandret. I Tr. 1/KP 3 sender vi om morgenen ut en patrulje for å støtte pionertroppen i et oppdrag sydøstover (det er alt jeg har skrevet i dagboken min, jeg husker ikke hva dette var). Denne patruljen vendte tilbake til fireveiskrysset om ettermiddagen. Om kvelden kom 20-mannspatruljen som hadde marsjert mot Chebaa 10. april tilbake til troppen og troppen er igjen fulltallig.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  30. #69
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    16. april 1978

    Denne dagen skjedde den første konfrontasjonen med en PLO-gruppe som hadde infiltrert inn i NORBATTs område. Natt til 16. april ble det skutt med håndvåpen over husene med norske soldater i landsbyen Rachaya el Foukhar. Hele befolkningen i denne landsbyen hadde flyktet fra den for tre år siden, og den hadde blitt holdt av PLO som en geriljabase. Landsbyen, som i århundrer hadde vært kjent for krukkeproduksjon, hadde blitt svært rasert under Litani-operasjonen. Tre av landsbyens innbyggere hadde så langt returnert. Senere på morgenen åpnet PLO ved Kaoukaba ild og skjøt to geværskudd like over taket på huset til det ene laget i den øvre landsbyen. Litt før kl. 10 ble en PLO-patrulje på 9 eller 10 mann observert like ved Rachaya el Foukhar 2-3 km inne i NORBATTs område. De måtte ha infiltrert inn fra nord. De ble omringet, og det kom til sterk diskusjon og trusler. De påsto de lette etter sauer og sto på sin rett til å være der. Seks eller syv av dem løp av sted, mens de siste tre ble tatt hånd om av den norske styrken. De tre ble transportert til Kaoukaba og returnert til PLO-styrkene der. De som stakk av ble senere observert passere nordover over elven i dalen med Ferdiss og Hebberiye, like ved Ferdiss. Mens dette pågikk ble det skutt et par BK-granater fra PLO på måfå inn i området ved Rachaya el Foukhar. Dette var på søndag og feltpresten holdt akkurat feltgudstjeneste i Rachaya el Foukhar da granatene detonerte i området. Han beordret hjelm på.

    Et meget vesentlig velferdstiltak i de første månedene var dagsturer til Tiberias ved Genesaretsjøen i Israel. Til hver tur, etter omgang, ble det tatt ut ca. 9 soldater fra hvert kompani. Den 16. april kom jeg med på en slik tur. Det var en av de første som ble arrangert. Vi kjørte med M621 lastevogner de ca. 70 km ned til Genesaretsjøen. Det var bratte bakker ned til Genesaretsjøen som ligger over 200 meter under havets overflate, og noen av vognførerne skulle tydeligvis vise hvor tøffe de var og ga full gass. Vi måtte holde oss godt fast på lasteplanet. Etter over to uker i felt, med tjeneste 24/7 og minimale muligheter til hygiene var det helt fantastisk å kunne dusje for første gang siden vi reiste fra Norge, være i «sivilisasjonen» blant andre enn soldater, bade i Genesaretsjøen, ligge på stranda, ta en øl eller to eller tre, og spise et godt måltid på en restaurant. Selvfølgelig var det noen som tok det helt ut og drakk seg kanon. Jeg har skrevet i dagboka at to soldater ble akterutseilt i Tiberias da vi kjørte tilbake til Libanon om ettermiddagen.

    Hvorfor i all verden denne fyren som var vognfører i kompanistaben i KP 3 hadde tatt med hjelmen sin på stranda, aner jeg ikke...

    Navn:		Tiberias_0001.jpg
Visninger:	330
Størrelse:	1,50 MB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  31. #70
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.890
    Pondusfaktor
    88

    Sv: NORBATT 40 år

    Hvorfor i all verden denne fyren som var vognfører i kompanistaben i KP 3 hadde tatt med hjelmen sin på stranda, aner jeg ikke...
    Ut fra bildet å dømme kan det jo se ut som det drar damer...
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  32. #71
    Moderator
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.539
    Pondusfaktor
    29

    Sv: NORBATT 40 år

    Forsvaret har samlet endel historier fra Libanon her:
    https://forsvaret.no/aktuelt/samleside-libanon

    Bla:
    Øystein Bache
    Programleder NRK

    Harald Stanghelle
    Redaktør Aftenposten

    Arnór Sigurjónsson
    Sjef for det islandske forsvarsdirektoratet

    Frank Bakke-Jensen
    Forsvarsminister
    Svolten og tyst, samband fyst

  33. #72
    Moderator
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.539
    Pondusfaktor
    29

    Sv: NORBATT 40 år

    På tv i kveld kl 22.20. Evt nå med en gang på nrk nett-tv.

    Fanget av ild

    Norsk dokumentar fra 2018. Denne våren er det 40 år siden de første norske soldatene ble sendt til FN-tjeneste i Libanon. Den norske FN-styrken havnet midt i blodige krigshandlinger i 1978, og ble stående i Sør-Libanon i 20 år. Dette er ikke hele historien om det norske FN-oppdraget, men en historie om unge norske soldater som helt uforberedt havnet i en heksegryte av en konflikt, og som noen ganger trådte feil i en krevende tjeneste.
    https://tv.nrk.no/program/NNFA58000118/fanget-av-ild
    Svolten og tyst, samband fyst

  34. #73
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    17. april 1978

    Bl.a. på bakgrunn av episoden dagen før arbeides det med å få et tettere nett av OP’er og CP’er (VKP’er), spesielt langs linjen mellom «fireveiskrysset» vårt og Hebbariye, for å oppdage og kunne stoppe infiltrasjonsforsøk fra PLO. KP 1 oppretter en veikontrollpost, bemannet med ett lag, i veikrysset mellom fireveiskrysset og Ferdiss, der veien til Rachaya el Foukhar tar av. Da NORBATT I ble sendt til Libanon sørget forsvarssjefen, general Sverre Hamre, for at 8 stk nykjøpte M113A2 som akkurat hadde ankommet Norge fra USA, og enda ikke var fordelt til avdelinger i Norge, ble ettersendt til NORBATT. Disse ankommer Libanon i midten av april. Det kommer ikke ekstra mannskaper til å bemanne disse, men det sendes forespørsel etter befal og soldater i NORBATT som har erfaring med M113 eller annet panser. Det opprettes en mekanisert infanteritropp basert på disse 8 PPKene, kalt PPK-troppen, eller senere mek-troppen. Den blir del av KP 2, men til støtte for hele bataljonen. I Tr. 1/KP 3 overføres en lagfører til PPK-troppen, da han har erfaring som befal i mekanisert geværkompani i Bn 1/Brig N. Jeg husker ikke om noen menige også gikk over i PPK-troppen. Denne troppen betydde en meget stor økning av reaksjonsevne og slagkraft for bataljonen.

    I Tr. 1/KP 3 fortsetter vi med vakthold, stillingsgraving og patruljer. Vi sender flere ganger om dagen patrulje opp langs den smale veien nordvestover 2 km til krysset på toppen av sadelen før veien går ned igjen til Litani-elven. Der har PFLP en leir like ved. Ellers har vi vakthold både for oss selv og ved leiren til kompanistaben på Tell Quezi og driver stillingsarbeider begge steder. Jeg har notert at stemningen i troppen nå er temmelig laber grunnet mangel på hvile og variabel kvalitet på ledelse på tropps- og lagsnivå.

    Vår vakt i veikrysset, vi ser mot NØ, Nedre Kaoukaba er rett rundt svingen/åskanten, øvre Kaoukaba bak bakketoppen helt til venstre i bildet. Veien til Hebbarieye går ut i høyre nedre kant av bildet.

    Navn:		2-20.jpg
Visninger:	277
Størrelse:	429,6 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  35. #74
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    18. april 1978

    Den usikre situasjonen er uendret. Det skytes stadig døgnet rundt. Det meldes et par ganger i løpet av dagen om skyting svært nær norske stillinger. Major Haddad og hans milits skjerper stadig tonen overfor NORBATT og det gjennomføres stadig demonstrasjoner mot NORBATT i Marjeyoun. Bakgrunnen er at de mener NORBATT ikke setter hardt mot hardt overfor PLO, men går i forhandlinger med dem der man godtar noen av PLOs krav.

    Vi omtalte (jeg ser det både i dagboken, krigsdagboken og i aviser fra 1978) Haddads milits som «falangister». Det er neppe helt korrekt. Falangistene, på arabisk Kataeb, var et politisk parti startet i 1936 av dets «partieier» Pierre Gemayel etter at han hadde vært tilskuer ved olympiaden i Berlin og blitt svært imponert. De viktigste inspirasjonskildene til politikken var Mussolini og spesielt Franco (navnet kom fra Franco). En hovedsak for Kataeb var (og er) libanesisk nasjonalisme, at Libanon er noe spesielt, nedarvet fra fønikerne, og ikke en del av et arabisk fellesskap. Dette var i motsetning til pan-arabismen som sto høyt spesielt hos sunni-muslimer. Men Kataeb var og er bygget opp omkring den maronittiske befolkningen, som er «de ekte libanesere». Maronittene er en kristen sekt som i liturgien ligner på den gresk-ortodokse, men de anerkjenner paven som kirkens overhode, og derfor i en mellomstilling mellom romersk-katolske og gresk-ortodokse. Det er den største kristne gruppen i Libanon, og er den dominerende religiøse grupperingen i Øst-Beirut og i områdene nord for Beirut (Libanons president er alltid en maronitt). Men de kristne i Sør-Libanon er for det meste ikke maronitter, de er gresk-ortodokse og gresk-katolske, Haddad selv tilhørte den melkittiske gresk-katolske kirke. Men militsen til Saad Haddad var klart alliert med Kataebs milits (alle politiske partier og religiøse grupperinger hadde sin milits).

    Den store hendelsen denne dagen var besøk fra FNs generalsekretær Kurt Waldheim. Han var på en snartur rundt til alle avdelingene i UNIFIL etter besøk i Jerusalem. Kl. 14.15 landet fire FN-helikoptre ved Ebel es Saqi med Waldheim, UNIFILs Force Commander generalmajor Emmanuel Erskine og øvrig følge. De ble kjørt til Tell Quesi, KP 3s hovedkvarter og leir for kompanistaben der han hadde god utsikt og fikk en kjapp orientering av bataljonssjefen. Vi trommet sammen en æresvakt som han skulle inspisere. Jeg var blant de som sto i æresvakten. Han gikk bare fort forbi og sa «good bye, good luck», og ble kjørt tilbake til Ebel es Saqi, der helikoptrene igjen tok av kl. 14.57, besøket hos NORBATT varte i 42 minutter. «Mye styr med fullt av folk og TV og generaler og aviser», skrev jeg i dagboken min.

    Her er Aftenposten dagen etter:

    Navn:		Waldheim.jpg
Visninger:	236
Størrelse:	1,79 MB

    Navn:		Waldheim2.jpg
Visninger:	233
Størrelse:	1,67 MB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  36. #75
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    19. april 1978

    Vi blir vekket litt etter midnatt med alarm. Dvs., så vidt jeg husker var det jeg som var på sambandsvakt for troppen og iverksatte alarm. Hele troppen gikk i stilling uten at vi visste hva som var årsaken til alarm for hele kompaniet. Etter litt tid fikk vi vite at det igjen var infiltrasjon fra PLO, en mindre gruppe, sannsynligvis fire PLO-soldater, ble oppdaget nær Rachaya el Foukhar. En av dem ble anholdt, mens de øvrige klarte å stikke av. Han som ble anholdt påsto de var på leting etter liket av en død PLO-soldat. Han ble transportert til Kaoukaba etter at ammunisjon var konfiskert, og overlatt til PLO der. Etter at det var skjedd gikk vi over til grønn beredskap igjen.

    På formiddagen får vi ordre om at troppen skal opprette en lytte- og sikringspost nede i dalen hvor veien til Hebbariye og Rachaya el Foukhar krysser Hasbani-elven, ca 1,5 km fra fireveiskrysset. Den skal være bemannet hver natt med ett geværlag. Lagene våre tar dette å omgang. Samtidig bemanner KP 1 på nattid flere poster lenger øst og syd. Det er tydelig at PLO stadig prøver å infiltrere fra Abou Qamma sydover, over Tell Sneiber og videre sydover, sannsynligvis for å angripe israelske styrker og Haddads milits.

    Flere sivile som hadde flyktet fra Sør-Libanon kommer hver dag tilbake og vi sjekker dem i CP'en i fireveiskrysset. Her er fireveiskrysset sett mot nordvest, oppover langs den lille veien over til Litani-elven. Øvre Kaoukaba er bak åstoppen, litt til høyre.

    Navn:		2-21.jpg
Visninger:	203
Størrelse:	518,2 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  37. #76
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    Sv: NORBATT 40 år

    20. april 1978

    Hver morgen fra grålysningen gjennomfører NORBATT mineklarering av alle veier i området. Til å begynne med er dette pionertroppens rolle, etter hvert overtas det av geværkompaniene. Ved mineklareringen denne morgenen oppdager klareringspatruljen to stridsvognminer i den smale veien som går fra Marjeyoun til «Nordkapp», nær «Nordkapp». Minene er russiske TM-46 miner med MV-5 tennere. Norske biler hadde kjørt på denne veien dagen før. Den ene minen bærer tegn av at den er blitt kjørt over, og tenneren har gått av, men den var satt i feil vei så selve minen hadde ikke gått av. Utlegging av disse minene var klart en fiendtlig handling rettet direkte mot FN-styrken. På ettermiddagen blir det skutt nær en norsk posisjon like nord for Ebel es Saqi, uten skader på norsk personell. Det høres også mye skyting nord for Kaoukaba. Dette er muligens et internt oppgjør mellom forskjellige fraksjoner i PLO.

    Som tidligere nevnt har det begynt å komme store mengder flyktninger tilbake, noen hadde flyktet under Litani-operasjonen, mange hadde vært borte i flere år, mens området hadde vært besatt av PLO og det hadde vært stadig strid mellom PLO og Haddads milits. De fleste snakker bare arabisk, og legitimasjonspapirene de har er arabiske, så det er ikke helt lett å få kontroll. Den 20. april får KP 3 kontakt med politisjefen i Hasbaya. På tross av borgerkrigen og at Hasbaya nærmest er okkupert av PLO som har sitt hovedkvarter for området der, viser det seg at det lokale politiet stadig fungerer. Vi blir lovt å få lokale libanesiske politimenn som tolker på sjekkpostene våre. I Tr 1/KP 3 kom det to stykker som var hos oss hver dag for å sjekke papirene til alle som passerte. Den ene het Ibrahim Soudh, den andre husker jeg ikke navnet på. Begge var drusere, i likhet med flertallet av befolkningen i Hasbaya. Druser-religionen er en egen mystisk religion som opprinnelig sprang ut fra Islam på 900-tallet. Den står spesielt sterkt i den sydlige del av Libanon-fjellene, sør for Beirut, spesielt i Chouf-området, men det er også et område med drusere i sørøst-Libanon, med sentrum i Hasbaya der det er en helligdom for religionen. Innenfor NORBATTs område var ca. 1/3 av befolkningen i Ebel es Saqi og hele befolkningen i Ferdiss drusere. Disse to politimennene var svært hyggelige karer, de snakket ganske godt fransk og kunne også en liten smule engelsk. Som drusere flest så de på Kamal Jumblatt som den virkelig store leder. Kamal Jumblatt, som hadde vært drusernes leder, i kraft av sin rolle som Jumblatt-klanens (en opprinnelig kurdisk familie som hadde kommet til Libanon på 1400- eller 1500-tallet, og som hadde blitt den ene av de to ledende høvdingefamiliene blant druserne) overhode, var også en viktig politiker som hadde stiftet det Progressive Sosialistpartiet. Kamal Jumblatt var blitt myrdet året før, sannsynligvis på ordre fra Syria, og hans rolle var tatt over av sønnen Walid Jumblatt (som den dag i dag leder det Progressive Sosialistpartiet og kan regnes som drusernes leder), men for dem var det Kamal som hadde vært den helt store og som de bar bilder av. Selv om Kamal Jumblatt og det Progressive Sosialistpartiet i borgerkrigen hadde alliert seg med PLO, hadde de to politimennene bare forakt til overs for PLO som de så på som okkupanter.

    I dag fikk vi også ordre om at dagen etter skulle vi sende halve troppen som vaktstyrke til UNIFILs hovedkvarter i Naqoura. Vaktavdeling i UNIFIL HQ gikk på omgang mellom bataljonene. Vår troppssjef skulle lede denne vaktstyrken som skulle bestå av to geværlag. Fra troppsstaben skulle sambandsmannen være med. Som troppsass hadde jeg en større jobb med å hjelpe med utrustningen av dem.


    Her troppsstabens område i denne perioden under en hvil. Troppsstaben hadde 14 kvm. "ko-telt" mens geværlagene hadde 22 kvm. "kjøkkentelt". Så vidt jeg husker bodde befalet i det høyre teltet og de menige i troppsstaben i det midterste, mens det til venstre bak var tropps-ko og lager. Mens det var ganske grønt i april, ble all vegetasjon helt brunsvidd fra midten av mai. Dette er like bak stein- og jordvollen til venstre på bildet fra 19. april. FN-flagget er det samme:

    Navn:		2-18.jpg
Visninger:	177
Størrelse:	358,3 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  38. #77
    Moderator
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.539
    Pondusfaktor
    29

    Sv: NORBATT 40 år

    Forsvarets forum har laget en sak ifm utgivelsen av boka «Norske FN-soldater i skuddlinjen, Libanon 1978–1998» Av Frank Magnes

    De som ikke kom hjem.
    Sårene er mange etter norske soldaters libanon-tjeneste. Vi har snakket med pårørende til fem som ikke kom hjem fra oppdraget i livet.
    Dette er historiene til de som ble igjen - til de pårørende. En bror. Ei søster. En mor og en far. Om hvordan livet har vært etterpå. 21 mistet livet i UNIFIL-tjeneste. Se hele oversikten her - og møt pårørende til fem av soldatene.
    https://forsvaretsforum.no/de-som-ikke-kom-hjem
    Svolten og tyst, samband fyst

  39. #78
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.890
    Pondusfaktor
    88

    Sv: NORBATT 40 år

    I 1978 fremsto både Forsvaret og samfunnet for øvrig som lite forberedt på en slik innsats som UNIFIL representerte. Manglende oppfølging av veteraner kan nok for en stor del tilskrives dette. Også i årene etter virket engasjementet forholdsvis perifert i forhold til Forsvarets ´egentlige´ oppgaver. Det kan nok være flere årsaker, men en jeg vil fremheve er karrieremønsteret til en offiser som hadde ambisjoner om å nå helt til topps. De fleste sto ett - i høyden to - år i hver sjefsstilling, og over tropp, kompani og bataljon var det 13 brigader, et antall énstjerners forsvarsdistrikter og landforsvar, tostjerners distriktskommandoer og divisjon(er), samt to trestjerners forsvarskommandoer. Å havne i Libanon for et halvt år eller mer var i beste fall et hvileskjær, i verste fall et karrieremessig blindspor for en offiser som i tillegg til sjefsstillinger på alle disse nivåene også måtte ha relevant tjeneste i staber av forskjellige typer, og skoler i inn- og utland.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  40. #79
    Korporal
    Ble medlem
    Nov 2016
    Bosted
    Midt-Norge
    Innlegg
    681
    Pondusfaktor
    3

    Sv: NORBATT 40 år

    Vil noe mene noe om hvordan det kan ha seg at skarp erfaring ikke ble verdsatt høyere? Erfaringene fra Libanon burde jo ha en overføringsverdi til Det kalde nord..
    Ad astra per aspera

  41. #80
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.320
    Pondusfaktor
    75

    NORBATT 40 år

    Det var ikke kombinerte operasjoner i store forband. Det var kun statiske operasjoner etc.
    Sist endret av hvlt; 20-04-18 kl 22:13
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

Side 2 av 5 FørsteFørste 1234 ... SisteSiste

Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 1 er gjester)

Lignende tråder

  1. Operasjonsrapport fra Norbatt 1
    By rangle in forum Veteranhjørnet
    Svar: 11
    Nyeste innlegg: 03-10-11, 08:32
  2. NORBATT XXV
    By 94VA in forum Veteranhjørnet
    Svar: 14
    Nyeste innlegg: 22-04-08, 08:05
  3. NORBATT I: Redningsaksjon 17. juli 1978
    By hvlt in forum Veteranhjørnet
    Svar: 1
    Nyeste innlegg: 27-03-08, 12:15
  4. 30 år siden oppstart NORBATT
    By Gehenna in forum Veteranhjørnet
    Svar: 1
    Nyeste innlegg: 26-03-08, 14:07

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •