Fædrelandsvennen i har i dag på fvn.no en artikkel om frykt for selvmord blant unge veteraner.

Artikkelen er dessverre bak betalingsmur her: http://www.fvn.no/nyheter/Frykter-fl...r-695930b.html

Her er teksten gjengitt:
Kilde: Anette Os, Fvn.no 09.01.2017

Frykter flere selvmord blant unge veteraner

Aslak Brekke kjenner flere soldatveteraner som har tatt livet sitt det siste året. Han er redd det bare er begynnelsen.

– Bare i mitt miljø har to soldatveteraner tatt livet sitt det siste året. Nå trenger vi mer kunnskap for å forebygge selvmord blant unge veteraner i Norge, sier Aslak Brekke, seniorrådgiver i RVTS Sør (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging).

Det er også årsaken til at den unge veteranen og veteranfamilien blir deres hovedfokus i 2017. Her skal de se på sammenhengen mellom selvmord og veteraner, og finne ut hvordan de tidlig kan hjelpe veteraner som sliter.

LES OGSÅ: Den nye soldaten
Det er på høy tid med fokus på de unge veteranene, mener Brekke. Ifølge undersøkelser kan det ta mellom 12 og 19 år etter endt tjeneste før veteraner tar kontakt med helsevesen for sine problemer, som blant annet post traumatisk stresslidelse (PTSD).


– Bare i mitt miljø har to soldatveteraner tatt livet sitt det siste året. Nå trenger vi mer kunnskap blant helsepersonell for å forebygge selvmord blant unge veteraner, sier Aslak Brekke, seniorrådgiver i RVTS Sør.
Anette Os
– Tenk hvor mye uhelse veteranene må leve med i en så lang periode, sier Brekke.

Soldatene han er mest bekymret for, er de som har vært i Afghanistan. De første norske enhetene var på plass i Afghanistan i 2001. Det vil også si at det er først nå, flere år etter hjemkomst, flere vil kjenne ettervirkningene på kroppen.


– Disse soldatene har vært i tøffe situasjoner, hvor det til tider har handlet om å ta liv. Når Afghanistan-statistikken slår inn, vil vi få se konsekvensene og helseplagene som kan slå ut, sier han.

Tre selvmord i Danmark i fjor

I 2016 tok tre unge danske Afghanistan-veteraner sitt eget liv, noe som skal ha økt frykten for at Danmark kan stå overfor en bølge av selvmord blant de yngre veteranene.

– Sannsynligvis er det også ett, kanskje to selvmordsforsøk hver uke, uttalte Claus Stenberg, talsmann for Veteranalliancen, en organisasjon for veteraner i Danmark, til avisen Politiken.

Jeg har mistet veteraner jeg skulle hjelpe. De tok sitt eget liv.
Aslak Brekke mener det samme kan gjelde for Norge, hvis man tar høyde for mørketallene.

– Vi ser at det kommer nye og tøffe konsekvenser av utenlandsoppdrag, og vi må regne med at en selvmordsbølge kan komme blant norske veteraner. Vi ser flere av faresignalene for selvmord hos flere av dem allerede, sier Brekke.

Han mener Norge har mye erfaring om veteraner, spesielt fra 2. verdenskrig. Men altfor lite om unge veteraner.

– Vi har ikke klart å ta med tidligere veteran-erfaringer inn i en ny tid.


For noen soldater er det vanskeligst å komme hjem fra et utenlandsoppdrag.
NTB Scanpix
FAKTA: NORSKE VETERANERS PSYKISKE HELSE
Stadig tøffere

I mars starter også et pilotprosjekt med kompetanseheving innenfor militærpsykiatri for barnevern og familiekontor, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– Forsvarets internasjonale oppdrag blir stadig tøffere. Dette påvirker veteranen, veteranens familie, arbeidslivet og hjelpeapparatet, sier Brekke.

Han beskriver rusproblemer blant veteraner, ekteskap som går i oppløsning, og hvordan dette igjen påvirker barna.

De unge veteranene er vanskeligst å nå, mener Brekke. Derfor trenger helse- og sosialtjenester bedre kunnskap om veteraner, for å kunne hjelpe dem tidlig, mener han.

– Jo tidligere vi kan komme inn med hjelpetilbud, spesielt for unge veteraner, desto større er sjansen for å hindre langtidssykdom. Men noe av problemet er at veteranen er vant til å måtte tåle mye over tid, og oppsøker gjerne ikke hjelp før det er for seint.

Når veteraner mister familien, taper i jobbsektoren, sliter økonomisk og går mot et uføre, da er selvmordsfaren til stede hele tiden.

– Det føles utrolig meningsløst og sørgelig når kolleger velger å ta sitt liv. Og det finnes nok flere som har det vanskelig enn de jeg vet om også, sier den 32 år gamle veteranen fra Kristiansand.
Os, Anette
Fædrelandsvennen har snakket med en 32 år gammel veteran fra Kristiansand, som har vært offiser i Forsvarets spesialstyrker. Han slet etter opphold i Afghanistan. Da han ba sin nærmeste sjef i Forsvaret om psykologhjelp, ble han frarådet dette med tanke på fremtidig karriere.

– Hva synes du om at det nå blir satt fokus på de unge veteranene og veteranfamilien?

– Det er et steg i riktig retning. Det kan virke som det er den yngre garde som kan bli de største ofrene for eventuelle ettervirkninger. Det er de som er reddest for å si ifra, og mest usikre på fremgangsmåte.

"Hvem skal jeg snakke med, hva er det ok å si, og hvordan vil det påvirke videre tjeneste?" mener han mange veteraner tenker. Det gjorde han selv også.

– Større fokus og bevisstgjøring vil gjøre veteraner oppmerksomme på at det er viktig å ta tak i problemene tidlig. Det har manglet vilje til bevisstgjøring tidligere.

Spesialsoldaten kjenner flere veteraner som sliter etter erfaringer fra utenlandstjeneste. Og han kjenner flere veteraner som har tatt livet sitt den siste tiden.

– Ja, dessverre. Det føles utrolig meningsløst og sørgelig når kolleger velger å ta sitt liv. Og det finnes nok flere som har det vanskelig enn de jeg vet om også. Selv har jeg ikke nådd en så dyp depresjon at selvmordstanker har forekommet.

– Det er mye skam i dette

Også Geir Stamnes i RVTS Øst har mistet flere.

– Jeg har mistet veteraner jeg skulle hjelpe. De tok sitt eget liv, sier Stamnes.


– Jeg har mistet veteraner jeg skulle hjelpe. De tok sitt eget liv, sier Geir Stamnes i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) og i RVTS Øst.
Privat
Han har selv slitt med ettervirkninger etter utenlandstjeneste i Gulfkrigen, Somalia og Bosnia, og jobber nå med å spre kunnskap ved distriktspsykiatrisk senter om skadde veteraners livssituasjon etter hjemkomst.

– Veteranen er ofte den siste som innser at han trenger hjelp. Det er familie, venner og ektefelle som oppdager det først. Det er mye skam i dette. Både fordi det handler om psykisk sykdom, men noen veteraner kan også skamme seg over hva de har gjort i utenlandstjenesten, sier han.

Han mener det er spesielt viktig at fastleger forstår veteraners komplekse problematikk.

– Hjelpen finnes. Derfor blir det viktig at fastleger, som gjerne er den første veteranen møter, har kompetanse innen feltet og kan sende veteranene videre til riktig instans.

– Når veteraner mister familien, taper i jobbsektoren, sliter økonomisk og går mot et uføre, da er selvmordsfaren til stede hele tiden. Hvis ikke veteranen får hjelp da, kan det ende med selvskading, og i ytterste konsekvens selvmord.

– Må ikke hauses opp

Heidi Hovland Bergfald, generalsekretær i Veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner) mener man ikke må hause opp selvmordsfaren blant veteraner.


– Jeg vet at det kan oppfattes slik i de interne og lukkede veteranmiljøene, at mange veteraner tar livet sitt. Men forskning viser ingen forhøyet selvmordsfare blant veteraner, sier Heidi Hovland Bergfald, generalsekretær i Veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner).
Siops
– Jeg vet at det kan oppfattes slik i de interne og lukkede veteranmiljøene, at mange veteraner tar livet sitt. Men forskning viser ingen forhøyet selvmordsfare blant veteraner.

Forsvaret har et tilbud som heter Åpen dør, hvor veteraner kan komme, ringe eller sende e-post. Men det når ikke alle. Bergfald mener det viktigste er å samle helsepersonell som har kompetanse om veteraner.

– Hvem kan jeg ringe, og hvor kan jeg få hjelp, lurer mange veteraner på. Vi må fokusere på tiltak som gir økt kompetanse for helsepersonell, og gjøre denne kompetansen tilgjengelig for veteranen. Rask respons og tilbud om målrettet hjelp når veteranen først tar kontakt om utfordringer er viktig, sier Bergfald.

– Store mørketall

Internasjonale studier viser at mellom 23 og 40 prosent av de som fikk en psykisk lidelse etter å ha tjenestegjort i Irak og Afghanistan, søkte helsehjelp.

4000 norske Afghanistan-veteraner svarte i 2012 på en rekke spørsmål om blant annet traumatiske opplevelser i Afghanistan, søvnmangel, alkoholbruk og stress etter hjemkomst, i regi av Forsvaret.

Resultatene viser at rundt 4,4 prosent av de spurte burde hatt en psykiatrisk diagnose. Fire selvmord ble registrert.

Men psykiske seinvirkninger kan komme lenge etterpå, ifølge Aslak Brekke i RVTS Sør.

– Man må også ta høyde for store mørketall her. Samtidig gjelder dette profesjonelle soldater som skal være psykisk sterkere enn gjennomsnittet. Da er tallet likevel høyt, sier Brekke.