PDA

Vis full versjon : psykisk trening


Forvarets offisielle sider finner du her Forsvaret.no


predator
25-07-12, 18:58
Lurer på om det er en måte å trene seg psykisk til fallskjermjegeropptaket? mental trening? alt av tips er flott

njetnjet
25-07-12, 19:16
Fysisk og psykisk trenng kan ha en del fellestrekk. Når du går en lang tur med storsekk så vil det trene både kroppen og hodet.

MMB
25-07-12, 21:43
Gjør som Mahant Amar Bharti Ji; Bestem deg for en dag, løft armen over hodet og hold den der konstant i 38 år. Hvis ikke det krever motivasjon, viljestyrke og psykisk (ikke minst fysisk) utholdenhet så vet ikke jeg. Men, godt mulig du stryker på medsel og er for gammel den dagen du er ferdigtrent da...

Eventuelt så kan du gå for njetnjet sitt råd. Tror ikke du finner stort bedre enn det - alt sånn stå i isvann, sluke brennende sverd og annet lignende svada er bare uviktige digresjoner ift de forberedelser du trenger å gjøre før et slikt opptak.

Forsvarte
25-07-12, 22:11
Som njetnjet sa, gå en lang tur. Ikke bare opp til nærmeste fjellknaus og ned igjen, men gå i et par dager. Der du ikke gjør annet enn å gå, korte hvilepauser og sove noen få timer. Det er jævlig kjipt, men er mye slikt du kommer borti, antar jeg. Ting som tester om man er seig.

MMB
25-07-12, 23:15
Kortversjonen av dette innlegget: Gym riktig. Gå med kart og kompass. Lær deg å funke ute sammen med en sovepose og liggeunderlag- eventuelt granbar og bjørkeraier. Unngå idiotløsninger.

Kan jo legge til en erfaring jeg har gjort meg opp igjennom årene - både i og utenfor tjenesten i Forsvaret: For min del har ting aldri vært så hardt, gale, vanskelig eventuelt stress når man først har stått oppi det som slik man har gått og trodd og psyket seg opp (eller ned?) til at det skulle være i forkant.
Jeg tror de aller fleste, meg inkludert, gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å stadig gå og bekymre seg og stresse seg selv opp over ting som skal gjøres. Lettere sagt enn gjort å la være, men da får man heller ta det som positiv overraskelse når så det ene og det andre ikke viser seg å være helt forferdelig allikevel...

Nå har jeg aldri vært på noe opptak til spesialstyrkene, men jeg har allikevel hatt min andel svært tungrodde dager selvom med mye jobb, lite søvn og mye oppdukkende skråkryssere som må løses underveis - igjen, både i og utenfor Forsvaret. Og dette har i flere tilfeller vært ting jeg har gått og "forberedt meg på", eller mulig man kan kalle det - ihvertfall enkelte aspekter av det - "psyket meg ned og stresset meg opp over". Så står man der da når ting gjelder, og så går det hele langt enklere, eller heller "mindre utfordrende" enn hva/hvordan man hadde trodd det skulle gå på forhånd.

Jeg kan jo spørre deg sånn litt retorisk; Vet du hva de fysiske opptakskravene til alle disse avdelingene i Forsvaret som opererer med slikt betyr? De betyr at er du innenfor disse er du i utgangspunktet godt nok rustet til å gjennomføre - dem har ikke kastet terning på antall push, situps, løpekrav og etc man må klare for å starte et opptak. Er man innenfor disse så betyr det at man skal klare å bestå, da sålenge man som person enten ikke holder mål og blir luket ut av legen, intervjuerne, følgepersonellet på opptaket/kurset, instruktørene - samlet sett opptaksrådet, eller at man selv velger å trekke seg på grunn av de grunner man måtte ha for det - og her finnes det også mye ymse grunner, alt fra personlige på hjemmebane til at man rett og slett innser at man ikke gidder/ikke er motivert nok.

Om mine erfaringer over hadde vært gjeldende på et SF-opptak? Akkurat det kan jeg ikke svare konkret på, men en god mestringsevne (og -følelse) følger i stor grad den fysiske formen man har, og de mer generelle forberedelsene man har gjort. Er man i best mulig form, og har trent på de riktig - og viktige - tingene i forkant, så er det plutselig ikke så stress å ta 1.000.000.000 straffepushups, drive med våpengymnastikk lenge av gangen, eller å gå langt med sekk på. Har man gått en del med kart og kompass på forhånd er det plutselig ikke verdens ende å få nettopp kart og kompass i neven og en oppgave i forhold til dette. Har man tatt seg tiden til å campe litt ute på egenhånd, og erfart selv hva som funker og ikke - og her trenger man ikke gå målrettet inn for å ha det jævlig underveis altså(!), så er det plutselig ikke så gale å ligge ute under åpen himmel. Og med dette burde man være "greit nok" dekket.

Jeg skal være ærlig å si, eller gjenta heller, at alt sånn der "sove minst mulig med vilje", stå på hender i en dag "for å bygge mestring og psyke", holde pusten til du besvimer, sove om natten med vann i dykkermasken og andre sånne AWESOME!!! triks bare er noe tull som ikke kommer til å gi noe særlig netto effekt i andre enden - det er de mer grunnleggende tingene som gjelder, herunder det å (prøve ihvertfall) å ikke la deg rive med og demotiveres av "alt det der du har hørt andre har sagt om hvor jævlig det er".
Og når det gjelder søvn, så tro meg, når man er pisse trøtt går man på autopilot. Muligens en dårlig autopilot som til tider vil trenge trådstyring, påminnelser, kjeft og kanskje til og med oppvekkelser for å fungere, men allikevel...

thms.andersen
31-07-12, 02:44
Bra svar!

Du gjør deg selv en stor tjeneste ved å være i så god form som mulig. Det er når man er sliten at ting begynner å tære på psyken.

Forvarets offisielle sider finner du her Forsvaret.no